Viser innlegg med etiketten Logikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Logikk. Vis alle innlegg

onsdag 13. april 2016

Den frie viljens mulighet

I går tok jeg for meg svarordene «ja» og «nei». Derfra er veien kort til å reflektere litt over adjektivet «fri» knyttet til min vilje, og da beveger jeg meg inn i en ny ordklasse. 

Innenfor luthersk teologi har tanken om den trellbundne viljen stått sterkt. Ifølge den læren er vilje bundet av synd, og som konsekvens er vi aldri helt frie til å velge så lenge vi lever under synd i en fallen verden. 

Jeg forstår poenget, men for meg blir et slik menneskesyn litt for dystert og pessimistisk. Ved å stille mennesker på valg viser Gud at han har tro på menneskers evne til å kunne velge det gode. Så det hender rett som det er at jeg tenker at Gud har større tro på menneskene, enn vi har på ham.

Samtidig ligger muligheten åpen for mennesket til å kunne velge sin egen vei, og som en konsekvens av det, også det onde. Mysteriet er at mennesket Jesus også hadde den muligheten. Så da Gud, av sin egen frie vilje, valgte å ta bolig blant menneskene, risikerte han også å svikte seg selv og den hensikten han hadde med å bli menneske: Nemlig å utføre en evig frelsende handling. I beretningene om fristelsen i ødemarken og bønnekampen i Getsemane, kommer det tydelig fram at Jesus kunne ha valgt annerledes. Ja, i den sistnevnte fortellingen blir det slått fast at Jesus egentlig ønsker noe annet, men konkluderer med: 

«Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Mark 14:36 
Det var kjærligheten til Far og til menneskene som fikk Jesus til å velge Guds vilje framfor menneskets vilje. Når det var mulig for «det sanne mennesket» Jesus, må det også være mulig for mennesker i dag. Hvis ikke, var ikke Jesus et sant menneske, og da rakner mye av troen. I det minste forsvinner mye av troens logikk (1).

Jeg tror altså at jeg er fri til å velge, og dersom jeg er det, må alle mennesker ha den samme muligheten. Det er selvfølgelig en forutsetning at de er klare over de forskjellige mulighetene, og det gjør misjonsoppdraget like aktuelt i vår tid, som da Jesus ga det for 2000 år siden.

Hvilken løsning Herren har for dem som ikke har fått muligheten til å høre, hører til i mysterieskuffen. I Romerbrevet er Paulus tydelig på at vi skal svare for det vi har blitt eksponert for gjennom vitnesbyrdet i naturen og samvittigheten, og mot slutten av brevet skriver han til sine medvandrere i troen:

Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.
Rom 14:12
Det eneste jeg kan og skal svare for, er mine egne valg, og jeg er fri til å velge.

Dagens 'manna':
Den frie viljen kan brukes til det gode!
Mer om den frie viljen i morgen
----------------------------------
(1) Noen bør skrive en bok om troens logikk!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

tirsdag 9. desember 2014

Så nå vet dere!

Når vi mennesker oppfatter noe som logisk (jfr gårsdagens refleksjon), blir det fort akseptert som kunnskap = noe vi vet. Det er veldig interessant at Jesus er bevisst på at han faktisk har henvendt seg til disiplenes evne til å tenke logisk, og slår fast:
«Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.»
Joh 13:17
Jeg oppdager ting i denne fortellingen som jeg ikke har tenkt over tidligere. Den fokus Jesus har på den logiske konsekvensen av det forbildet han har gitt, er veldig spennende. 

Og hvorfor er det spennende?

Fordi Jesus sier at de som «kopierer» hans handling er salige eller velsignet. Det engelske ordet som oftest brukes til oversette det greske «makarios» (norsk: salig) er blessed som vi vanligvis oversetter med velsignet. Det er klart at det også ligger velsignelse i å utforske «dybdene i Gud» eller å knekke «åndelige koder». Men det er en stor trøst at det å gjøre enkle ting som Jesus ber meg om å gjøre, også kan gi meg velsignelse – og enda bedre – ikke bare meg, men også dem som nyter godt av at jeg følger Jesu eksempel fordi jeg vet at det er riktig. Det blir en dobbel velsignelse det. Det er altså mye jeg kan gjøre fordi jeg bestemmer meg for å gjøre det - ikke fordi jeg "må" av frykt for en konsekvens, men fordi jeg "vil" følge Jesu eksempel å være en velsignelse. Når jeg sprer velsignelse blir jeg velsignet selv også.

Dagens ‘manna’:

Salige er dere så sant dere også gjør det!
--------------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 8. desember 2014

Og her er logikken


Jeg har tidligere brukt syllogismer til å understreke logikken i et bibel-vers*. Aristoteles hevdet at vi ved å sammenlikne to premisser, kan trekke en konklusjon.

Jesus har bekreftet at han er mester og herre, og at han ved å vaske disiplenes føtter har gitt dem et forbilde. Dagens vers er:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
Joh 13:16
I dette verset er det en dobbel syllogisme: 



Man trenger ikke en guddommelig åpenbaring for å se denne enkle logikken.

Dagens 'manna':

Jeg tar hintet!
----------------------------------------------
* Logikk 


Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 3. april 2014

Si meg hvem du omgås

…så skal jeg si deg hvem du er. Dette ordtaket kan skrives som en syllogisme. En syllogisme består av to premisser og en konklusjon. Som syllogisme vil ordtaket se slik ut:
  • Premiss: En person omgås dem han har mye til felles med
  • Premiss: Jeg kjenner dem du omgås
  • Konklusjon: Jeg vet hvem du er
Aristoteles levde på det fjerde århundre før Kristus. Mange ser  på ham som «logikkens far», og hans teorier er fortsatt gyldige.

Jesus levde i en verden der innsikt og gresk filosofi var verdier som menneskene strekte seg etter. Johannes hadde oppdaget at Jesus uttrykte seg på en måte som kunne formidles til mennesker som var opptatte av antikkens formidlingsform og gnostiske tenkemåte. Hele evangeliet bærer preg av det. Derfor gir han også plass til syllogismen:
«Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
Joh 8:47
Jesu utsagn skrevet som syllogisme ser slik ut:
  • Premiss: Den som er av Gud, hører Guds ord.
  • Premiss: Dere hører ikke (Guds ord)
  • Konklusjon: Dere er ikke av Gud
Jeg kan bruke den samme overordnede premiss og få noe positivt med meg inn i dagen:
  • Premiss: Den som er av Gud, hører Guds ord.
  • Premiss: Jeg omgås Gud og er av ham
  • Konklusjon: Jeg forventer å høre Guds ord
Dagens ‘manna’:
Jeg forventer å høre Guds ord
------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 25. mars 2014

Gjenkjent eller ikke?

Når det skal skrives historie er det viktig med kildehenvisninger. Når det skal gjøres ansettelser, er det viktig å sjekke referansene slik at vi vet mer om den ukjentes bakgrunn. 

Men dersom jeg er en del av historien og gjenkjenner den når den fortelles – da holder det for meg. Og dersom jeg personlig kjenner den jobbsøkende personen som et pålitelig menneske – da tar jeg sjansen på ham fordi jeg tror jeg kommer til å kjenne igjen kvalitetene hans i måten han vil utføre jobben på. Det handler altså om gjenkjennelse – et tema som stadig dukker opp i Johannes-evangeliet*.

Jeg tror det er et slikt resonnement som ligger til grunn for Jesu argument:

«Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.»
Joh 8:42
Det er logisk at dersom de hadde hatt Gud til far, da hadde de kjent ham. Dermed ville de også gjenkjent ham som var gått ut fra Gud og som Gud hadde sendt. Og dersom de elsket Gud ville de også elsket ham. Når det ikke skjedde – hvem var da deres far? Kan han også gjenkjennes?

Om så – da gir Jesus meg her en oppskrift på hvordan en kilde kan avsløres. Dersom jeg kjenner Gud kan jeg gjenkjenne ham. Da er det også mulig å avsløre det som ikke er fra ham.

Dagens ‘manna’:
Det handler om å kjenne Gud!
--------------------------------
* Her er to refleksjoner om temaet: Gjenkjennelse 1 og Gjenkjennelse 2
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 3. mars 2014

1 + 1 = 2 eller 1?

Du trenger ikke å svare, for svaret er innlysende. Det er heller ikke et forsøk på å fremme en ny Fermats gåte – regnestykket som står under* dukker rett som det er opp i sosiale lag, og min morfar ga det til meg da jeg var rundt 9 år gammel.

Selv om matematikken stort sett er logisk, pleier jeg å bruke regnestykket for å understreke at også matematikken kan lure oss. NB – det er ikke nødvendig å prøve å forklare meg hvorfor eksempelet blir feil. Jeg kjenner forklaringene, men mener likevel at det er et paradoks at vi kan få feil bare fordi regnestykket settes opp på en annen måte.
 

Bakgrunnen for å utfordre tanken med dette lille regnestykket, handler nettopp om at resultatet kan bli annerledes utfra hvor og hvordan regnestykket settes opp. Det er for eksempel lenge siden at fysikerne oppdaget at de lover som gjelder i et makrokosmisk system ved relativt lave hastigheter, ikke nødvendigvis er gyldige i et mikrokosmisk system med relativt høye hastigheter.

Dersom du har fulgt bloggen min de siste dagene forstår du at det også i dag handler om gyldighet og «to» verdener (eller systemer?):

Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.»
Joh 8:16-18
Johannes er veldig opptatt av å få fram at Jesus og Faderen er ett. Torpederer han sin egen agenda ved å ta med dette Jesus-sitatet?

Jeg mener et klart «nei». Det gir meg snarere et glimt av logikken i treenighetens mysterium. Da er jeg fullt klar over at Jesus her bare snakker om 2/3 av den. Da Gud ble menneske ble ikke enheten med Sønnen brutt. Gud var allerede i verden før Jesus ble født. Da han åpenbarte seg i Jesus, var det for å gjøre seg kjent for menneskene slik at vi kunne bli frelst. Og – på samme måte som han er ett med Faderen, kan vi være ett med ham. Det gjør meg ikke til samme person som ham, men i åndelig forstand blir vi ett. Derfor blir treenighetslæren så viktig for å forstå Gud - og - ikke minst hvordan han ønsker at vi skal forholde oss til ham og til hverandre.

Dagens ‘manna’:

Regnestykket går opp uansett!
------------------------------------------
* 3 reisende skulle overnatte 1 natt på et hotell.
Prisen var kr 10,- per stykk. (Lenge siden)

Neste morgen betalte de kr 30,- (3 x kr 10,-) og forlot hotellet.
Rett etter at de hadde gått husket hotelleieren at han hadde glemt å gi dem grupperabatt. Han sendte derfor portieren etter dem med kr 5,- som han skulle gi dem tilbake.

Portieren syntes det var veldig vanskelig å fordele kr 5,- på 3 stk, så han puttet kr 2,- i sin egen lomme og ga dem en krone hver når han innhentet dem.

Da hadde de altså betalt kr 9,- hver.

Regnestykket blir da: (kr 9,- x 3 stk=) kr 27,-
+ kr 2,- som portieren hadde i lommen
= kr 29,- totalt.

HVOR BLE DET AV DEN SISTE KRONA?
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 25. januar 2014

Logisk kortslutning?

Er Jesu argumentasjon logisk?

I følge Store norske leksikon er logikk ”læren om de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler”.

Jesu argument: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far» (Joh 8:19) er logisk ut fra menneskelig erfaring som gjenspeiler seg i ordtak som ”Eplet faller ikke langt fra stammen” og ”Som far så sønn”. Argumentet kan også vendes ”Hadde dere kjent min Far, hadde dere kjent meg”.
 

Det kan virke som en logisk kortslutning når jeg i kapittelet før leser:
«Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra! Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er sann, men dere kjenner ham ikke. Jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.»
Joh 7:28-29
Dersom argumentasjonen om at å kjenne Sønnen er analogt med å kjenne Faren, blir Jesu bekreftelse ”Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra!” vanskelig dersom det ikke ligger en satirisk snert i utsagnet. Dette er enda et eksempel Johanneisk ironi. Er det for å fram det aspektet at Johannes la vekt på at Jesus ropte? 

I Oslo støter jeg ofte på en kjendis på gata. Umiddelbart tenker jeg at jeg kjenner vedkommende. Men egentlig vet jeg kanskje kun hvem han er, hva han gjør og hvor han kommer fra. Det er utelukkende objektive fakta og det  har lite med kjennskap å gjøre. Jeg vet for eksempel ingenting om hans personlighet, tanker eller sinnelag.

Det var denne typen kjennskapen folkemengden hadde til Jesus. Den begrenset seg til ryktene om snekkersønnen fra Nasaret som utførte mirakler og utfordret den religiøse eliten.

Jesu argument er at dersom de hadde kjent ham som hadde sendt Jesus, ville de også virkelig og sant kjent og visst hvem Jesus var. Det er logisk holdbart.

Dagens ’manna’:

Det jeg vet om Far, vet jeg på grunn av Jesus!
--------------------------------------------------


Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 6. november 2013

Den vanskelige stoltheten

Å innrømme feil er tungt for stoltheten. Da jeg for mange år siden leste til ”Ex.phil” ble jeg fascinert av legen Ignaz Philipp Semmelweis. Han påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber i 1848. 

Fascinasjonen skyldtes ikke primært påvisningen av det som for de fleste i vår samtid fortoner seg som en absolutt selvfølgelighet, men at han beviste det gjennom vitenskapelig metode. I seg selv er det heller ikke spesielt oppsiktsvekkende, men det var derimot den massive motstanden som hans oppdagelse fikk i den ”etablerte legestand”. Jeg bet meg særlig merke i en setning i læreboka og den kommer jeg til å huske så lenge jeg lever: ”En hel generasjon fødselsleger måtte enten pensjoneres eller dø før Semmelweiz funn ble allment akseptert”.

Det er klart at det må ha vært vanskelig for en lege som hadde sett kvinner dø i barselfeber, å innrømme at han hadde gjort feil da han lot være å vaske hendene før han behandlet henne. Da var det bedre å motarbeide den ”nye læren” om den var aldri så godt dokumentert.

Hadde de skriftlærde mistanke om at det var Jesus Skriftene vitnet om? Var de for stolte til å innrømme at de kunne ha tatt feil? Dagens vers antyder at det kan være tilfelle:


Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.
Joh 5:40
Det er trist dersom min stolthet blir en hindring for at jeg kan ha liv – det verste er selvfølgelig å gå glipp av det evige liv, men jeg tror også det er mennesker som har grepet det evige liv, men hvor stoltheten gjør at de ikke lever et godt liv her på jorden fordi de lever med uoppgjorte saker. Da er det på tide å gjøre det som er rett slik at det kan bli liv.

Dagens ’manna’:

Det er viktig med rene hender!
-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 29. oktober 2013

Et spørsmål om gyldighet

I en rettssak er det viktig å presentere gyldige bevis. Etter underet ved Betesda kommer Jesus i en forsvarsposisjon i forhold til beskyldninger som kan føre til dødsdom. 

Selv om det enda ikke er snakk om en rettssak, gjengir Johannes en enetale (Joh 5:19-47) som Jesus holder for ”jødene” – i dette tilfellet er det sannsynligvis synonymt med de skriftlærde. Talen er en blanding av å være apologetisk (forsvarende) og polemisk (angripende).

Det er mulig at de problemstillingene Jesus tar tak i ble framført i en åpen diskusjon, og at Johannes har valgt å framføre innholdet i Jesu argumentasjon. Samtidig er det like sannsynlig at Jesus, som visste hva menneskene tenkte, faktisk fører en diskusjon med tilhørernes tanker. Det ville i så fall understreke et poeng som stadig dukker opp i evangeliet.

I dag begynner del to av denne talen* med følgende stadfestelse:

Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.
Joh 5:31
Jesus ønsker at det han sier skal oppfattes som gyldig. Med andre ord sender han et viktig signal om at formidling av evangeliet ikke bare henvender seg til ”hjerte”, men også til ”hjerne”. Dette er et veldig interessant aspekt av denne talen: Han argumenterer med at dersom utgangspunktet hadde vært tro på det Skriften sier, ville det vært logisk at Jesus er den han sier seg å være. Tro og logikk skal gå hånd i hånd.

Dagens ’manna’:

Troen har også logisk holdbare argumenter
----------------------------
* Bibelskapet har gitt del 1 (v 16-30) overskriften Sønnens fullmakt, og del 2 (v 31-47) Vitneutsagn om Jesus
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 26. oktober 2013

Livslogikk

Det finnes livsfilosofi, livssyn, livsvisdom osv – men stavekontrollen markerer feil på ordet livslogikk. 

Betyr det at en slik logikk ikke finnes? Om så, betyr det at livet ikke er logisk – eller er det fordi liv er så uløselig knyttet til Gud at det er vanskelig å forklare livet uten å koble ham inn? Jeg lar den filosoferingen ligge for øyeblikket, men håper å vende tilbake til den senere. Nå ønsker jeg å bruke ordet i forbindelse med dagens vers:
For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv
Joh 5:26
Verset er helt logisk for Johannes. Dersom Far og Sønn er ett, må de også ha det samme liv i seg. Med sitat etter sitat av Jesus, bygger Johannes fundamentet for den kristne tro på evig i liv Kristus. Dersom jeg aksepterer utsagnene som sannhet, dannes det til slutt en livslogikk. 

Jeg aksepterer at Sønnen har liv i seg. Jeg aksepterer at jeg er ett med alle troende slik Far og Sønn er ett. Jeg aksepterer at det skjer ved at han er i meg og jeg i ham* - og da blir den logiske konklusjon at det liv som Far og Sønn har i seg, også er gitt til meg – ergo er det nye livet som er i meg et evig liv. Helt logisk livslogikk!

Dagens ’manna’:

Jeg har evig liv i meg!
------------------------
* Joh 17:22b-23a: de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 19. juni 2012

Deduktiv metode

Jeg vet at jeg har et sterkt fokus på mysteriet og at det aldri kan gripes 100% med fornuften. Samtidig har jeg en sterk fascinasjon for logikk. Det var Sherlock Holmes’ bruk av logikk, eller deduktiv metode som han selv ville kalt det, som gjorde meg interessert i løsning av krimgåter.

Jeg har tidligere vært inne på troens logikk og mener at det til en viss grad er mulig å kombinere mysterium og logikk uten at det ene ødelegger for det andre. Spørsmålet: Hvordan kan jeg ’vite’ at jeg er i Ham? er et godt eksempel på en slik kombinasjon.
 
Det vet jeg fra det faktum at jeg er kommet til tro. Dersom Guds ord er sant, er det den eneste logiske konklusjon på dagens vers:
I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse.
Ef 1:13
Det står helt klar at det er i Ham at jeg kom til tro da jeg hørte evangeliet. Siden jeg tror at jeg er frelst, må jeg altså være i Ham for å ha kommet til den troen. Jo mer jeg leser Paulus, dess tydeligere blir det at troen dør dersom vi fjerner oss fra Jesus.

Dagens ’manna’: 
Jeg tror - derfor er jeg i Ham