Viser innlegg med etiketten Spiritualitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Spiritualitet. Vis alle innlegg

mandag 23. mars 2015

Passelige porsjoner

Hva som er en passelig porsjon vil nok variere fra person til person. Om jeg holder meg til mat har det sammenheng med forbrenning, som igjen har sammenheng aktivitetsnivå, kjønn, alder og kroppsstørrelse. De fleste voksne har nok en klar formening om hvor mye mat de trenger og hva som er sunt å spise. Likevel er det noen som sliter med å holde seg til en passelig porsjon. Mange fordi de ikke har nok mat, noen fordi de har spiseforstyrrelser og igjen mange fordi det er så fort gjort å spise mer enn de trenger.

Også når det gjelder åndelig føde er det viktig med riktig porsjon. Jesus visste det:

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Joh 16:12
Alle vet at det er grenser for hvor mye de kan «ta inn» av åndelig innsikt og erfaring på en gang – men også her er det individuelle faktorer som spiller inn – noen av dem har paralleller til faktorene for inntak av fysisk mat. Det er forskjell på et spedbarn i Kristus* og en som har kommet til modenhet**. I tillegg spiller aktivitetsnivået inn på forbrenningen. En etterfølger som lever Jesus-livet i møte med sine medmennesker har høy «forbrenning» og har behov for og kan ta inn mer åndelig føde enn en passiv troende. Og jo større behov for inntak av næring, dess mer øker kjennskapen til Jesus. Dersom jeg ønsker økt kjennskap til Jesus, ligger nøkkelen i å øke forbrenningen slik at jeg kan «bære mer nå».

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger daglige porsjoner!
---------------------------------------------
* 1 Kor 3:1
** Fil 3:15
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 3. mars 2014

1 + 1 = 2 eller 1?

Du trenger ikke å svare, for svaret er innlysende. Det er heller ikke et forsøk på å fremme en ny Fermats gåte – regnestykket som står under* dukker rett som det er opp i sosiale lag, og min morfar ga det til meg da jeg var rundt 9 år gammel.

Selv om matematikken stort sett er logisk, pleier jeg å bruke regnestykket for å understreke at også matematikken kan lure oss. NB – det er ikke nødvendig å prøve å forklare meg hvorfor eksempelet blir feil. Jeg kjenner forklaringene, men mener likevel at det er et paradoks at vi kan få feil bare fordi regnestykket settes opp på en annen måte.
 

Bakgrunnen for å utfordre tanken med dette lille regnestykket, handler nettopp om at resultatet kan bli annerledes utfra hvor og hvordan regnestykket settes opp. Det er for eksempel lenge siden at fysikerne oppdaget at de lover som gjelder i et makrokosmisk system ved relativt lave hastigheter, ikke nødvendigvis er gyldige i et mikrokosmisk system med relativt høye hastigheter.

Dersom du har fulgt bloggen min de siste dagene forstår du at det også i dag handler om gyldighet og «to» verdener (eller systemer?):

Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.»
Joh 8:16-18
Johannes er veldig opptatt av å få fram at Jesus og Faderen er ett. Torpederer han sin egen agenda ved å ta med dette Jesus-sitatet?

Jeg mener et klart «nei». Det gir meg snarere et glimt av logikken i treenighetens mysterium. Da er jeg fullt klar over at Jesus her bare snakker om 2/3 av den. Da Gud ble menneske ble ikke enheten med Sønnen brutt. Gud var allerede i verden før Jesus ble født. Da han åpenbarte seg i Jesus, var det for å gjøre seg kjent for menneskene slik at vi kunne bli frelst. Og – på samme måte som han er ett med Faderen, kan vi være ett med ham. Det gjør meg ikke til samme person som ham, men i åndelig forstand blir vi ett. Derfor blir treenighetslæren så viktig for å forstå Gud - og - ikke minst hvordan han ønsker at vi skal forholde oss til ham og til hverandre.

Dagens ‘manna’:

Regnestykket går opp uansett!
------------------------------------------
* 3 reisende skulle overnatte 1 natt på et hotell.
Prisen var kr 10,- per stykk. (Lenge siden)

Neste morgen betalte de kr 30,- (3 x kr 10,-) og forlot hotellet.
Rett etter at de hadde gått husket hotelleieren at han hadde glemt å gi dem grupperabatt. Han sendte derfor portieren etter dem med kr 5,- som han skulle gi dem tilbake.

Portieren syntes det var veldig vanskelig å fordele kr 5,- på 3 stk, så han puttet kr 2,- i sin egen lomme og ga dem en krone hver når han innhentet dem.

Da hadde de altså betalt kr 9,- hver.

Regnestykket blir da: (kr 9,- x 3 stk=) kr 27,-
+ kr 2,- som portieren hadde i lommen
= kr 29,- totalt.

HVOR BLE DET AV DEN SISTE KRONA?
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 26. mai 2013

Spiritualistisk arkeologi

Jeg har ikke sett begrepet brukt før, men jeg har en sterk fornemmelse av at det er akkurat det jeg holder på med i dette ”dypdykket” i Johannes. På et utgravingsfelt avdekker arkeologene forsiktig lag for lag med historie. De fortolker funnene sine og danner seg et bilde av historien.

Utfordringen med ”spiritualistisk arkeologi” er fristelsen til å sette likhetstegn mellom spekulasjon og konklusjon. Når jeg skal se på hva vann og vin symboliserer i beretningen om vinunderet*, er det mange muligheter, og den ene kan være like god som den andre. Bildene kan av og til være forvirrende og direkte motstridende, men brukt mot forskjellige baktepper bidrar det symbolske mangfoldet til å belyse flere aspekter ved ”mysteriet Jesus” – og tro om ikke det er noe av intensjonen hos Johannes?

Dersom jeg knytter dem til gårsdagens refleksjon om ”renselseskarene” og bruker dem som bakteppe, kan symbolikken med vannet og vinen være ganske enkel: Vannet blir da et symbol på loven med de gamle renselsesskikkene, mens vinen representerer renselsen i Jesu blod. Med Jesu inntreden på arenaen skjer det noe nytt, noe bedre – en renselse som overflødiggjør ”vasking” som en religiøs rite. Det var neppe et argument mot å vaske hendene før man går til bords, men mot det ”loviske” eller ”religiøse” i det.

Både vann og blod er synonymt med renselse i Bibelen – og i tillegg representerer de ”fødselsvæskene” som er så viktige for Johannes. Alene kunne ikke loven (vannet) føre til ny fødsel. I følge Paulus er loven en ”tuktemester” til Kristus” – det vil si at den viser meg at jeg trenger en renselse og det gjør at jeg søker en løsning, som blir en forløsning og dermed en ny fødsel i Jesus. Det religiøse mennesket forvandles til den nye skapningen. Vannet blir til vin.

Dagens ’manna’:

Jeg er forvandlet – jeg er en ny skapning!
---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 29. januar 2011

Elementenes tale

Det har stormet i tekstene denne uka, og det har ført tankene mine til elementene. I dag er det Job som får møte dem: Tankene går fort til Elia: Jeg er veldig glad for det teologiske grunnlaget i bevegelsen jeg er en del av. Gud knytter seg aldri opp mot et element permanent. Han vet at det vil føre til at elementene fort kan ta hans plass.

At elementer kan brukes som symboler på åndelige sannheter, er helt greit, og personlig liker jeg det veldig godt. Men når elementer tillegges egenskaper utover å tjene som hensiktsmessige symboler eller bilder, må jeg melde pass. Jeg gjør det i ydmykhet for at jeg ser stykkevis og er 100% klar over at andre kan ha sett ting jeg ikke har fått åpenbart og jeg respekterer deres syn fullt og helt.
Jeg har vært en flittig leser av Guds ord i 40 år. Jeg har ikke lest ut fra et ønske om å finne forsvar for bevegelsens ståsted, men snarere gjort det kritisk fordi jeg ikke ønsker å være en minoritet som ikke praktiserer rituelle sakramenter.
Selv om jeg er glad i oppdraget og i menneskene som jeg står skulder til skulder med i oppdraget, ville jeg aldri vært villig til å gå på kompromiss med den åpenbaring og innsikt jeg får gjennom lesingen av Guds ord bare for å være lojal mot en institusjon.

Symboler, ja, gjerne, men for meg er de fortsatt ikke noe annet. Gud talte til Job i ”stormen”, men i ”stormen” som fór forbi Elia var det ingen Gud. Nok et tegn på at Gud kommer til oss akkurat slik det passer ham.

Dersom du ønsker å lese mer, har jeg skrevet om ”Spiritualistisk sakramentforståelse” på Wikipedia.

fredag 6. august 2010

Hellighet og mangfold

For noen år siden (2003) skrev jeg ”Nøkkelen til et dypere åndelig liv”. Det er en gjennomgang av de 12 anbefalingene fra ”The Spiritual Life Commission” som General Paul Rader satte ned i 1996. Mandatet var å se på hva som kunne gjøres for å revitalisere bevegelsens åndelige arv. Resultatet ble 12 opprop som ble offentliggjort i bokform*. Det tok noen år før jeg ble klar over dette viktige dokumentet, men da det skjedde ble jeg begeistret og et hefte på drøye 60 sider var "min reaksjon".

I de siste ukene har bloggen min fokusert på hellighet. Jeg har også vist at det kan være forskjellig forståelse av hva som er det viktigste fokus. Det at det kan være mange syn og forklaringer gjør at noen legger hellighet bort fordi ”det er så vanskelig å få tak i hva det egentlig er”.

Jeg synes det er herlig med mangfoldet. Det viser at Gud er en mangfoldig og raus Gud. Derfor er jeg glad for at opprop 10 erkjenner et slikt mangfold:
    Vi oppfordrer salvasjonister over hele verden til å stadfeste og leve etter vår lære om hellighet slik at den preger personlige, relasjonsmessige, sosiale og politiske holdninger. Innenfor rammen av våre forskjellige kulturer og hverdagslige krav skal vi gi rom for, og verdsette, at helligheten merkes av det mangfold av opplevelser og uttrykksformer som Skriften åpner for.**
…og om du ikke er ”salvasjonist” er du hjertelig velkommen til å ta imot utfordringen du også.

* Robert Street: ”Called to be God’s people” 1999
** Kommentarer til dette oppropet finner du HER

søndag 14. mars 2010

Brødet fra himmelen

I ”oppkjøringen” til denne søndagens tekst har bibelavsnittene vært innom brødundrene: Mannaen i ødemarken, og mettingen av 5000 menn pluss kvinner og barn. Jesus henviste til begge begivenhetene før han sa:
    «Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
    Joh 6:24–36
Hver gang jeg leser Johannes evangeliet er jeg stolt og glad for å stå i en reformert tradisjon. Johannes fortolker Jesushendelsen spiritualistisk, og viser hvordan menneskene er opptatt av det fysiske:
Kvinnen ved brønnen vil drikke det levende vann slik at hun slipper å komme til brønnen å trekke opp mer vann. Menneskene som ble mettet av fem brød i ødemarken vil ha ”Brødet fra himmelen” og skjønner ikke at det allerede er gitt dem i Jesus, livets brød.

Jeg har ingenting imot bruk av symboler når åndelige sannheter skal illustreres – snarere tvert imot kan det hjelpe oss til lettere å gripe det de skal illustrere. Det er først når symbolene, tappet for innhold, blir et mål i seg selv at det er viktig å stille kritiske spørsmål. For noen år siden skrev en artikkel om dette på wikipedia. Dersom du er interessert i å lese mer finner du artikkelen her:

Spiritualistisk sakramentforståelse

Velsignet søndag!