Satt på vent

Fasten er en tid i spenningsfeltet mellom lidelse og håp. De er en form for ytterpunkter. For oss som tror, er troen, håpet og kjærligheten noe som aldri dør – de er guddommelige egenskaper som er en del av det bildet vi er skapt i. Gud tror på oss, gir oss håp og viser oss sin kjærlighet gjennom Jesus.

Likevel gjør smerten og lidelsen vondt.

«Nå gir jeg min klage fritt løp, vil tale med bittert sinn.»
- Det var den hardt prøvede og lidende Job som sa dette (Job 10:1b)

Mange andre, både i Det gamle og Det nye testamentet, var vel kjent med lidelse. De visste at Gud både kunne frelse og lege, og de så også fysiske undre skje. Paulus var et redskap som både opplevde å bli brukt til frigjøring og legedom, men som slet både med fysisk sykdom, tunge tanker og forfølgelse. Tre ganger ba han om å bli spart for det, men fant trøst i beskjeden:

«Min nåde er nok for deg, 

for kraften fullendes i svakhet.»
2 Korinterbrev 12:9

I går postet jeg et Gowans-vers der han sto overfor meningsløs lidelse, og i dag kommer han til Gud med sine spørsmål. Noen svar settes «på vent».

• Here you will find the ENGLISH VERSION
• Postet på FACEBOOK

Jeg vet!

Da jeg i morges leste dagens tekst i Bibelleseplanen, dukket det opp et 45 år gammelt minne fra offisersskolen: 

Major Leslie Condon var på besøk og holdt et innlegg om hvordan musikken skulle styrke og framheve budskapet. Plutselig brøt han ut i første strofe av Händels ‘I know that my Redeemer liveth!’* – og jeg er overbevist om at han sang i den originale tonearten. Så fortsatte han: 

«Hadde Händel valgt noe annet enn spranget mellom de to første tonene, hadde budskapet mistet noe av sin kraft!» 

«Jeg vet!» må synges med kraft og overbevisning og «vet» må få henge lenger enn «jeg», for det er vissheten som skal poengteres. 

Den unge kadetten fikk med seg hva Condon mente, og som gammel offiser forstår jeg det kanskje enda bedre. I dag fryder jeg meg over at jeg kan si det samme som den sterkt plagede Job:

Jeg vet at min gjenløser lever.

Job 19:25a

… og jeg ønsker å formidle det med overbevisning, slik som Händel og Condon maktet å gjøre det. Mennesker trenger å høre det i 2020!

Ønsker deg en velsignet helg.

* "Jeg vet at min gjenløser lever" fra Georg Friedrich Händels ‘Messias’

... og så var det dette med pengene da!

ENGLISH
Det er interessant at pengefokuset ikke er av ny dato. Da Jesus underviste om at det ikke er mulig å tjene både Gud og Mammon, har Lukas følgende informasjon med i sin beretning:

Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus.
Lukas 16:14

Det er mye som tyder på at det fort ble fokus på penger også i den første menigheten, og Paulus advarer Timoteus mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’, og fortsetter:

Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim 6:6-8

Det er mulig at Paulus har hentet disse tankene hos Job som etter å ha mistet alt sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (1); uansett hvor han har hentet det fra, behøver jeg ikke miste alt for å leve nøysomt. 

Mange av vekkelsesbevegelsene har framhevet prinsippet om at «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» på en måte som har gjort det til et kjennetegn. I Norge har vi sett det hos haugianerne, og jeg ser det fortsatt i Frelsesarmeen mange steder i verden.

Jeg har en sterk tro på at Gud er vår forsørger og at han gir oss det vi trenger, men jeg finner lite støtte i Guds ord for framgangsteologi og løfter om å bli rik på penger for vår egen vinning. Derimot skriver Paulus om at «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2) - altså for Guds rikes skyld. Det tror jeg på og har opplevd at er sant, men det handler om noe helt annet enn å tilbe Mammon.

Dagens ‘manna’:

Gud er min forsørger!

---------------------------
(1) Job 1:21
(2) 2 Kor 9:8 NB dette løftet er knyttet til givertjenesten – se for øvrig «Gud blir aldri noen noe skyldig»

... and along comes the money issue…

NORSK
It is interesting that the focus on money is not a modern issue. When Jesus taught that it is impossible to serve both God and Mammon, Luke continued his narrative with an interesting piece of information:

The Pharisees, who loved money, heard all this and were sneering at Jesus.
Luke 16:14

It seems to be very human to love money, and there is much to suggest that the focus on money rapidly became an issue also in the early church. Paul warned Timothy against those ‘who think that godliness is a means to financial gain’, and continued:

But godliness with contentment is great gain. For we brought nothing into the world, and we can take nothing out of it. But if we have food and clothing, we will be content with that.
1 Timothy 6:6-8 

It is possible that Paul has taken these thoughts from the book of Job, a man who after having lost everything said: “Naked I came from my mother’s womb, and naked I will depart. The Lord gave and the Lord has taken away; may the name of the Lord be praised.” (1); however, I do not have to lose everything in order to have the great gain of contentment. 

Many of the revival movements have emphasized the principle that "godliness with contentment is great gain" in a way that has become a hallmark for the movement. We saw it in the revivals in the 19th century in Norway, and I still see it in the Salvation Army in many parts of the world.

I strongly believe that God is our provider and that he gives us what we need, but I find little support in God's word for a theology built on prosperity and promises of financial riches for personal gain. On the other hand, Paul wrote that “God is able to bless you abundantly, so that in all things at all times, having all that you need, you will abound in every good work.” (2) The purpose is for the benefit of His kingdom. I believe it and I have experienced that it is true, but that has nothing to do with worshiping Mammon.

Today 'manna':

God is my provider!

------------------------------
(1) Job 1:21
(2) 2 Cor 9:8

Tid for å pakke opp

Jeg er spesiell. Mitt DNA er helt unikt.                Din hånd formet og laget meg (Job 10:8). 

Livet mitt består av tre 'sekker'. Den første inneholder det jeg er flink til og som gjør meg i stand til å bidra med noe overfor andre. Sekk nummer to har merkelappen: Ferdigheter som gjør at jeg klarer meg uten assistanse. På den tredje står det: Dette trenger jeg andres hjelp for å takle! 

Jeg ser for meg at alle mennesker har tre slike sekker. Derfor trenger vi hverandres gaver og utrustning:

Gud virker på forskjellige måter gjennom forskjellige mennesker, men det er den samme Gud som når sitt mål gjennom dem alle. (Phillips) 1 Kor 12:6

Gud kaster ikke bort noe. Han kan bruke mine naturlige gaver. I tillegg utruster han meg med Åndens gaver. Gud er Skaperen og å tjene ham er å fortsette skapelsesprosessen ved å bruke alt han stiller til disposisjon. Warren har laget en ”SKAPE-profil” for tjeneste:

S – Spiritualitet og nådegaver
K - Kjerneverdier
A - Anlegg
P – Personlighet
E – Erfaringer

Jeg skal gjennom alle, men i dag tar jeg med de to første. Å tjene Gud er å:

• SKAPE gjennom spiritualitet og nådegaver

For å tjene Gud best mulig, er det viktig at jeg trenger inn i det han har å gi meg av åndelige gaver. Jeg har skrevet en del om dette temaet allerede*. Om et par dager er det jul. Å se barnas forventning og spenning er noe jeg ønsker å ta med meg når jeg pakker opp nådegaver.

• SKAPE gjennom kjerneverdier

Hvilke verdier har Gud lagt på mitt hjerte? Det er viktig å lytte til hjertet. Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre, skrev Salomo (Ordsp 27:19). Og Jesus har minnet meg om å elske Gud av hele mitt hjerte. Når jeg holder på med det jeg elsker å gjøre, er det ingen som trenger å motivere meg!

Dagens ’manna’:

Det handler om å pakke opp, ikke inn, gaver og verdier!

NB - de tre siste elementene i ”SKAPE-profilen” kommer i morgen.  

-------------------------------------------------  
* Se f. eks: Nådegave og Gave og tjeneste

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 30 av 40 (10 dager igjen av 2012)

Når Gud synes langt borte

Den vanligste feilen jeg kan gjøre i min tilbedelse, er å søke opplevelsen i stedet for å søke Gud. Fokus endres da fra ham til meg og følelsene kan bli en parameter for min vurdering av om Gud er nær eller ikke. Dersom han ikke ”oppleves nær”, kan det igjen påvirke troen min. Tro handler ikke om følelser, men om lydighet til hans ord. Han har lovet å være nær. Da må det være utgangpunktet for min tilbedelse av ham. Akkurat nå mens jeg skriver dette, akkurat nå mens du leser dette, er han nær!

Dette kan fort misforstås slik at jeg fornekte det jeg føler, men:

• Ekte tilbedelse er å fortelle hvordan jeg har det:

David opplevde ofte at Gud var langt borte, men samtidig som han innrømte det, fortsatte han med å søke Gud og tilbe ham.*
Jesaja gjorde det samme: Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud og frelser. (Jes 45:15)

• Ekte tilbedelse er å fokusere på Gud og han er uforanderlig

Job var kanskje bibelens ”mest forlatte menneske”, men han fokuserte på at:

Gud er god og kjærlig – 10:12
Gud er allmektig – 42:2
Gud ser detaljene i livet mitt – 23:10
Gud har kontroll – 34:13
Gud har en plan for livet mitt – 23:14
Gud vil frelse meg – 19:25

• Ekte tilbedelse er å stole på at Gud holder sine løfter

I tilbedelse er det alltid godt å minne ham om det han har lovet. Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. (Hebr 13:5)

• Ekte tilbedelse er å huske hva Gud allerede har gjort

Han har gitt sin Sønn. Sønnen har gitt sitt liv. Den hellige ånd har gitt meg liv og kraft!

Dagens ’manna’:

Gud er Gud uansett hva jeg føler

-----------------------------------------------------

Postet på FACEBOOK 19. mars 2025

* Se f. eks. Salme 10:1; 22:2 & 43:2
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 14 av 40 (26 dager igjen av 2012)

Jobs bønn

Boka om Jabes bønn* ble en bestselger – og jeg tror den kommer til å bli en klassiker i kristen litteratur. På tross av at det presiseres at Gud lot Jabes få det han hadde bedt om, var bønnen relativt anonym til Bruce Wilkinson ga den oppmerksomhet med boka si.

Job ba også en bønn som har fått lite oppmerksomhet:

Å, om mine ord kunne skrives,
opptegnes i en innskrift,
ja, risses inn i fjellet for alltid
med jerngriffel og med bly!
Job 19:21–27

… og det er ganske rart for Job har fått et fantastisk bønnesvar. Jobs ord er blitt ”risset” inn for alltid. Hans bekjennelse er i likhet med Peters (klippen) en del av ”grunnfjellet” i den kristne tro. Slik vil det være for alltid. Spennende er det at også hans bønn om at det skal skje med jerngriffel og bly – er en interessant ”profeti” om trykkekunstens framvekst – og hva var bekjennelsen?

Men jeg vet at min gjenløser lever;
og som den siste skal han stå fram på jorden.

Formidlingen av bekjennelsen er ytterligere forsterket av Georg Friedrich Händel:


* 1 Krøn 4:9-10

Elementenes tale

Det har stormet i tekstene denne uka, og det har ført tankene mine til elementene. I dag er det Job som får møte dem:

”Da svarte Herren Job ut av stormen”
Job 38:1–11

Tankene går fort til Elia:

”…men Herren var ikke i stormen”
1 Kong 19:9-13

Jeg er veldig glad for det teologiske grunnlaget i bevegelsen jeg er en del av. Gud knytter seg aldri opp mot et element permanent. Han vet at det vil føre til at elementene fort kan ta hans plass.

At elementer kan brukes som symboler på åndelige sannheter, er helt greit, og personlig liker jeg det veldig godt. Men når elementer tillegges egenskaper utover å tjene som hensiktsmessige symboler eller bilder, må jeg melde pass. Jeg gjør det i ydmykhet for at jeg ser stykkevis og er 100% klar over at andre kan ha sett ting jeg ikke har fått åpenbart og jeg respekterer deres syn fullt og helt.
Jeg har vært en flittig leser av Guds ord i 40 år. Jeg har ikke lest ut fra et ønske om å finne forsvar for bevegelsens ståsted, men snarere gjort det kritisk fordi jeg ikke ønsker å være en minoritet som ikke praktiserer rituelle sakramenter.
Selv om jeg er glad i oppdraget og i menneskene som jeg står skulder til skulder med i oppdraget, ville jeg aldri vært villig til å gå på kompromiss med den åpenbaring og innsikt jeg får gjennom lesingen av Guds ord bare for å være lojal mot en institusjon.

Symboler, ja, gjerne, men for meg er de fortsatt ikke noe annet. Gud talte til Job i ”stormen”, men i ”stormen” som fór forbi Elia var det ingen Gud. Nok et tegn på at Gud kommer til oss akkurat slik det passer ham.

Dersom du ønsker å lese mer, har jeg skrevet om ”Spiritualistisk sakramentforståelse” på Wikipedia.

Han sa: ”Nam, nam!”

Selv om mamma hadde vært til stede ved frokosten og hørt det selv, måtte bare treåringen få sagt det en gang til. Hun hadde lagd eplesyltetøy i barnehagen. Morfar hadde forsynt seg rikelig på skiva og sagt: ”Nam, nam – dette var godt syltetøy”. Det var hennes syltetøy, hennes stolthet, og morfar hadde lagt merke til det. Øynene strålte av stolthet og glede.

Satan hadde ”streifet omkring på jorden”. Gud visste om én der som han var stolt av: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden.»(1)

Jo da, Satan hadde merket seg Job – men han hadde en innvending: ”Alt ligger til rette for Job, ta fra ham det gode i livet, så blir det nok en annen lyd!”

Logikken sier meg at Satan har rett. Erfaringen har likevel vist meg at velstand, medgang og god helse ikke automatisk fører til at et menneske vender seg til Gud og ærer ham – det skjer oftere at det er nettopp da de klarer seg uten ham.
Job vendte ikke Gud ryggen selv om han mistet alt. Det holdt hardt, men heller ikke da ”hjelpsomme venner” kom med sine løsninger på lidelsens problem mistet Job sin tro. I mangel på ydmykhet og med behov for en enkel forklaring på det uforklarlige har jeg sikkert oppført meg som en ”hjelpsom venn” for noen jeg også. Det er jeg ikke stolt av.

Job hadde mange spørsmål, men jeg tror Gud var enda mer stolt av ham på grunn av dem. En treåring er sann og fordi Gud også er sann, skjuler heller ikke han hva som er til glede. Paulus oppdaget det og oppfordrer: ”Prøv hva som er til glede for Herren!” (2). Han antyder at det er ”all godhet, rettferd og sannhet”.

Slik jeg ble glad over å ha vært til glede for treåringen, drømmer jeg om å være til glede for Vårherre. Tenk å få se stolthet og glede i øynene hans når vi møtes!
----------------------
(1) Job 2:3
(2) Efeserbrevet 5:10
Publisert i Krigsropet #8 - 2010 - PDF