Viser innlegg med etiketten 1 Krønikerbok. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 1 Krønikerbok. Vis alle innlegg

mandag 28. januar 2019

En leder og en kvinne

I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon. Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1]. Debora-kvadet[2] anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så godt at "landet hadde fred førti år"[3].

I Det nye testamente vet vi at kvinner hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosserne:

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.
Kolosserne 4:15

Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4], da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5] - NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6]. Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse, skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.

Når jeg i denne utgaven inkluderer Ester, er det av to grunner:

1.  Det er ‘for en tid som denne’

I historien om Ester sier Mordekai til henne: «…hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»[7] Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet har samme rett til å gjøre tjeneste.
Denne oppfatningen er nært knyttet til hva hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår status i Jesus Kristus på denne måten:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Galaterne 3:28

Når vi leser Kirkens historie, er en generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8]. Derfor, ‘for en tid som dette’ vil det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.

2 Ester hadde mange gode lederkvaliteter

Flere av disse har hun til felles med de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:

1. Ester var godt informert om landets lover 

Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?

Jeg er klar til å svare med et veldig tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene i Bibelen er:
 «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37
 ‘Forstanden’, eller med et annet ord ‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de ‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[9]

I de siste par årene har vi sett på muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.

Esther visste de juridiske begrensninger av sin egen stilling:

«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»
Ester 4:11

• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du bor i for å være en effektiv leder?

Selv med en slik innsikt i loven, og risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende beslutning:

2. Ester valgte å stå på sitt folks side 

Selv om hun var dronning var hennes stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun sendte denne meldingen til Mordekai:

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»
Ester 4:16

Dette er et godt eksempel på forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre grensebrytende åndelige lederne[10].

Gjennom kirkens historie har mange tatt slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt, slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod på som verst[11].

• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for deg?

 3. Ester hadde en god rådgiver

 Mange lederes fall er forårsaket av at de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann, og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:

«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.»
Ester 2:20b

Prinsippet om ikke å gå alene og arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12]. De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].
Det er selvsagt unntak fra denne ‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og støtte[14].

Ester var fysisk skilt fra sin mentor, men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15] . Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.

• Har du en mentor eller rådgiver?



[1] Dommerne 4:4
[2] Dommerne 5:1-31
[3] Dommerne 5:31b
[4] Romerne 16:1
[5] Apostelgjerningene 18:18
[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads, New York, 1992
[7] Dommerne 4:14b
[8] Silvoso, Ed: “Women, God’s Secret Weapon” - Baker Pub Group; Revised edition 2001
[9] 1 Krønikerbok 12:32
[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser
[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.
[12] Se for eksempel Lukas 10:1
[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted … gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40
[14] Apostelgjerningene 8
[15] Dommerne 4:11

torsdag 16. juli 2015

Kjent og lest av alle mennesker

Overskriften er hentet fra en påminnelse Paulus skrev til menigheten i Korint:
«…dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.» 2 Kor 3:2-3
Jeg fortsetter å reflektere over «sosial hellighet» – om at det vi er og gjør i møte med medmennesker blir lagt merke til. En kollega som gikk ut av en bil «uniformert» med Frelsesarme-skjold for ei uke siden, ble møtt med kommentaren: «Det er kjeltringer i Frelsesarmeen også!». Det var en hentydning til presseoppslag om en offisers økonomiske utroskap for en måneds tid siden.

Nylig har det også vært rettsak om underslag og orgiefester i et annet kirkesamfunn. Slikt blir lagt merke til. 


Da jeg skrev om dette temaet for fem år siden, falt det sammen med et
presseoppslag der jeg var en av dem som uttalte meg om Benny Hinns besøk til Skandinavia. Jeg hadde en hyggelig prat med journalist Alf Jøsund, men det er alltid en utfordring å være så tydelig at det som kommer på trykk, faktisk er det jeg mener.

Jeg har respekt for Benny Hinn. Jeg tror han er Guds redskap. Jeg angrer ikke på at jeg var med på kampanjen i Bergen i 1995. Også den gang var det mye jeg var uenig i, både i forhold til økonomiske disposisjoner og verbale angrep på andre profilerte predikanter.

Overskriften: «Ville ikke invitert ham i dag» er også korrekt, men det er fordi Benny Hinn for fem år siden sto i en ekteskapskrise. Jeg mener at profilerte åndelige ledere bør ta en karantene i slike situasjoner. Etter en lengre separasjon har han og kona nå funnet tilbake til hverandre. Om jeg fikk spørsmålet igjen i 2015, måtte jeg likevel satt meg inn i hva han står for i dag, og veid de negative sidene opp mot de positive før jeg tok en beslutning om jeg ville stå bak en ny invitasjon.

Den profilerte Salomo er mer kjent og lest av flere mennesker enn det Jørgen Hattemaker blir… men det grønne graset – nåden – er lik for alle. Men avslutningsleddet i Jabes bønn er viktig for brevet som skal leses i dag:

Dagens ‘manna’:

«Gud – hold meg borte fra ondt slik at jeg ikke blir årsak til smerte!»*
--------------------------------
* Ordlyden er hentet King James (1 Krøn 4:10)

onsdag 17. desember 2014

Hvem er denne mannen?

Jeg liker godt å bli bedre kjent med gode mennesker enten det skjer ved å treffe dem og dele fellesskap med dem, eller ved å lese deres biografier. Men - det er også interessant å prøve å forstå mennesker som har forårsaket mye vondt. Derfor var det med interesse jeg i 2006 kastet meg over biografien til Josef Stalin. Hvem var denne mannen?

Da vi reiste fra Chisinau til St. Petersburg med tog sammen med en stor gruppe offiserer fra Moldova i slutten av august samme år, måtte vi krysse grensene både til Ukraina, Hviterussland og Russland. Ved den Ukrainske grensen kom en høytstående toll-offiser inn. Jeg hørte han spurte noen av offiserskollegene våre hvem som var sjefen, og at han ble dirigert til vår kupé. Da han skjønte at jeg var sjefen spurte han: «Fører dere litteratur?» Jeg visste at det var bøker eller blader med mer enn fem av hvert eksemplarer han var ute etter, og svarte som sant var: «Nei!»

«Hva er den boka der da?» spurte han og pekte på boka på hylla over køya mi. «Min private lektyre» svarte jeg. «Få se!» sa han. Jeg tok ned boka og ga den til ham. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da jeg så det måpende fjeset på toll-offiseren da han stod med den kjempestore biografien til Stalin i hendene. Han ble helt satt ut og fikk stotret fram: «Og den andre boka der da?». «Det er Bibelen min». - «Det var da enda godt!» svarte han og rakte meg biografien og forsvant.

Men også i Bibelen undret disiplene seg over hvem den mannen var som kunne forråde Jesus, og det var Johannes som hadde fått i oppgave å stille spørsmålet:

Han lente seg da mot Jesus og sa: «Herre, hvem er det?»
Joh 13:25
Tanken på at en av dem skulle kunne være en forræder var absurd, hvem i all verden kunne finne på noe sånn? Men en av deres egne skulle altså bli årsak til mye smerte. 
Siste ledd i Jabes bønn ser slik ut King James’ oversettelse: «og hold meg borte fra ondt slik at jeg ikke blir årsak til smerte!»*. Det ligger mye selvinnsikt og erfaring i en slik bønn. Muligheten for å kunne forårsake både ondt og godt, ligger der for alle. Det er mitt valg hva jeg gjør med det, og jeg velger å invitere Herren inn i min kamp mot det onde uavhengig av hvem eller hva som er kilden.

Dagens ‘manna’:

Herre, gjør det slik at jeg ikke blir årsak til smerte!
…………………………………
* 1 Krøn 4:10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 8. januar 2014

Hva er ”rett tid”?

For en drøy uke siden sto jeg på plassen foran Ressurssenteret på Jeløy sammen med 200 andre. Plutselig begynte de å telle ned til 2014 nesten samtidig. Det var neppe avtalt, og klokkene var ikke blitt synkroniserte manuelt. I dagens ”androide” verden oppdaterer mobiltelefonene seg selv. Tiden er alltid ”rett” – eller var ”riktig” det ordet jeg skulle ha brukt i denne sammenheng?
Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid».
Joh 7:6
Bildet fra nyttårsaften er tatt med for å fram en viktig nyanse. Det er forvirrende at Bibelen har flere ord for ”tid”. De viktigste er ”kronos” og ”kairos”. Nedtellingen til det nye året handlet om kronos som er den tiden som kan måles med et ur. Jesu respons til brødrene sine handler om ”den åndelige tiden”, og det er sannsynlig at Jesus tenker på at hans ”rette tid” er øyeblikket når han kan si «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30)*.

Hva mener Jesus med å si at for brødrene er det alltid rett tid?

Etter å ha tenkt meg litt om tror jeg svaret er enkelt. For den som ikke tror er det ”alltid rett tid” i den forstand at det å komme til tro ikke er avhengig av kronos. Tro er avhengig av menneskets respons på det mål av tro det har fått. Den responsen kan komme når som helst og hvor som helst.

Når jeg er kommet til tro, skal jeg «stå klar i tide og utide» (2 Tim 4:2), men jeg skal også øve opp min sensitivitet for Guds tid. Underet er alltid koblet til Guds kairos.

Dagens ’manna’:

Viktig å kjenne Guds kairos**
-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
* Det er veldig interessant at dette sitatet fra korsfestelsen bare er tatt med i Johannes.
** Jfr 1 Krøn 12:32 «Jissakars sønner… forstod seg på tidene, så de visste hva Israel burde gjøre»

torsdag 17. mai 2012

Kjære lille land!


Det er interessant å legge merke til den profetiske funksjon overfor nasjonene. Da jeg bestemte meg for å ta opp temaet "profetier" mellom to ”bokstudier”, tenkte jeg ikke at det også ville være i fokus på nasjonaldagen, men det passer bra. På en dag hvor det fremdeles er steder hvor det børstes støv av fedrelandssalmene, er det passende å trekke fram den profetiske oppfordringen:
Land, land, land, hør Herrens ord!
I en krise var det viktig for Jeremia å få fram dette. I Israel lettes det etter mennesker som kunne tyde tidene og høre Guds stemme. Om 200 førere fra Jissakars stamme heter det at ”de hadde innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre” (1 Krøn 12:32)

Er kjære lille Norge i krise?

Ja – ærefrykten for livet står under stadig sterkere angrep. Når leger som er for abort, stusser over at tidsgrensene for når et foster kan reddes og drepes har krysset hverandre, høster vi frukten av vår egen sviktende dømmekraft. Vi har hatt profetene blant oss. Nessa og Knutsen har ikke vært populære, men de har representert stemmen til Livets fyrste. Når en samlet nasjon viser så liten respekt for liv, er det da å undres at et enkeltindivid også bruker sin sviktende dømmekraft og tror at han frelser Europa ved å drepe en flokk ungdommer?
Det er profetisk når Jan stiller spørsmålet om det nye barneombudet også er ombud for de ufødte barn.

Jeg ber ofte for deg, kjære lille land, men i dag går det en ekstra bønn!
 

fredag 11. mai 2012

Stort ansvar

Ledelse er et stort ansvar rent generelt, men kristent lederskap har en ekstra dimensjon:
For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Hebr 13:17
Var det byrden av dette ansvaret som fikk hebreerforkynneren til å skrive sitt budskap?
I så fall var han ikke alene om å kjenne på en slik byrde:

Etter å ha beskrevet sine lidelser som apostel, kommer Paulus med noe som nesten lyder som et sukk:
 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene. 
2 Kor 11:28

Hele mitt voksne liv har jeg forsøkt å finne fram til kjernen i kristent lederskap. Det er mange som har skrevet om temaet, og et av kjennetegnene som de enes om er begrepet ”tjenende lederskap”. Dersom det blir kjennetegnet på en kristen leder tror jeg oppfordringen fra hebreerforkynneren blir overflødig: Sørg for at de kan avlegge regnskap med glede, uten å sukke!

Dagens ’manna’ kommer fra Jabes bønn:
Gud hold meg borte fra ondt slik at jeg ikke blir årsak til smerte.

fredag 20. januar 2012

Ondskapens gåte

…er et av de vanskeligste temaene innenfor filosofien – eller kanskje jeg skal utvide det til ’i verden’. Dersom alt kommer fra Gud – en tanke som for øvrig er sterkt nærværende i Hebreerbrevet, må også det onde komme fra ham. Dette utfordrer tanken om at Gud er bare god.

I tenårene var dette et av mine problem, men jeg husker at jeg leste om en prest som var invitert til et forum for å svare på spørsmål ved utelukkende å svare ’ja’ eller ’nei’. Første runde forgikk slik:
    Kommer alt fra Gud? - Ja

    Logisk sett inkluderer det også det onde? - Ja

    Ergo må Gud være ond? - Nei
Presten spurte om han fikk lov til å stille motspørsmål hvor hans samtalepartner også bare kunne svare ’ja’ eller ’nei’. Neste runde foregikk slik:
    På en stor slette finnes det kun ett tre – la oss si det er et epletre. Er det greit å anta at alt som kommer fra et epletre kommer fra det ene treet? – Ja

    Treet bærer mye søt, deilig frukt – er det da godt? – Ja

    En natt kommer det en sterk storm, og allerede dagen etter ligger det ødelagte epler og visne, avrevne greiner på bakken som allerede er døde – er da treet dødt?
Ateisten ble svar skyldig.
    Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.
    Hebr 3:12
Ondskapens mulighet ligger i menneskets trang til å løsrive seg fra Gud. Jeg tror det er ”uavhengigheten” og ikke ”ondskapen” som lokker. At et menneske tror at det kan være uavhengig av Gud er vantroens kjerne. Det skjer mye ondt også i Guds navn. Dette er fjernt fra evangeliets kjerne, men har sammenheng med vantro også hos dem som bekjenner tro, men som mener at de må hjelpe Vårherre med å ordne opp.
Dagen ’manna’ er hentet fra Jabes’ bønn*:
    Gud hold meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!
_________________________________
* 1 Krøn 4:10

lørdag 14. mai 2011

Jobs bønn

Boka om Jabes bønn* ble en bestselger – og jeg tror den kommer til å bli en klassiker i kristen litteratur. På tross av at det presiseres at Gud lot Jabes få det han hadde bedt om, var bønnen relativt anonym til Bruce Wilkinson ga den oppmerksomhet med boka si.

Job ba også en bønn som har fått lite oppmerksomhet:
    Å, om mine ord kunne skrives,
    opptegnes i en innskrift,
    ja, risses inn i fjellet for alltid
    med jerngriffel og med bly!

    Job 19:21–27
… og det er ganske rart for Job har fått et fantastisk bønnesvar. Jobs ord er blitt ”risset” inn for alltid. Hans bekjennelse er i likhet med Peters (klippen) en del av ”grunnfjellet” i den kristne tro. Slik vil det være for alltid. Spennende er det at også hans bønn om at det skal skje med jerngriffel og bly – er en interessant ”profeti” om trykkekunstens framvekst – og hva var bekjennelsen?
    Men jeg vet at min gjenløser lever;
    og som den siste skal han stå fram på jorden.
Formidlingen av bekjennelsen er ytterligere forsterket av Georg Friedrich Händel:


* 1 Krøn 4:9-10

lørdag 23. oktober 2010

Å leve opp til sitt navn

Jeg har tidligere gjort poeng av at navnet mitt betyr hest. Hvordan lever jeg opp til et slikt navn?

For noen år siden ble den lille boka ”Jabes bønn”1 en bestselger over store deler av verden. Jabes betyr ”Smertens sønn” og hans mor kalte ham det fordi hun fødte ham i smerte. I ettertid vil jeg tro at hun sikkert skulle ønske at hun hadde gitt ham et annet navn for hans liv blir forbundet med velsignelse.

Josef er en annen mann i bibelens persongalleri. Hans navn betyr «Herren skal forøke». I seg selv et flott navn som han så definitivt levde opp til gjennom sin tjeneste som Jesu etterfølger. Likevel valgte apostlene å gi ham et annet navn:
    Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn.
    Apg 4:32–37
Jeg kan godt tenke meg at foreldre som lenge hadde ventet på et barn ville gi sin sønn et slikt navn, men i dette tilfellet er det vennene hans som gir ham det navnet vi kjenner ham ved. Jeg tror det beskriver hans karakter på en utmerket måte.

Jeg kan tenke meg at Johannes Markus hadde en lav selvfølelse etter å ha forlatt Paulus og Barnabas på deres første misjonsreise: ”Jeg har sviktet, Gud kan ikke bruke meg mer!”

Paulus ville ikke gi ham en ny sjanse 2, mens ”Trøstens sønn” tok ham med seg på en ny reise. 2000 år senere kan vi glede oss over et evangelium etter Markus. Var det fordi han i en vanskelig fase i livet ble hjulpet av en trøster?

I dag vil jeg tenke på ”kristennavnet” – det er noe å leve opp til – og kanskje det krever en arbeidshests tålmodighet?

11 Krøn 4:9-10
2Apg 15:36-41

lørdag 4. september 2010

XYZ og farskjærlighet

Jeg ser ikke mye TV, men noe av det jeg har sett kommer jeg aldri til å glemme. Egil Svartdal hadde i sin tid et intervju med Fredrik og Arne Grønningsæter – far og sønn. Selv med helt ulikt syn på å leve ut en homofil legning, kom det så tydelig fram hvor glad far og sønn var i hverandre.

Et annet øyeblikk var i programmet ”XYZ” fra 1997 hvor Petter Nome foran publikum fikk en ukjent gjest inn på scenen som han så skulle intervjue. Et av programmene gjorde tydeligvis inntrykk også på Dagbladets journalist:

«...fredag kom Børre Knutsen uventet inn. Da var det først Nome som ble utlevert i det grelle tv-lyset: I et hundredels sekund jaget det en anelse av et drag av ubehag over ansiktet hans, men han beholdt fatningen. I det neste hundredels sekund ante man hvordan han bestemte seg for å gjøre det vi alle ventet - eller håpet. Det er ikke mange programledere som ville gått så klart ut. De fleste ville jattet rundt grøten og kviet seg for de riktige spørsmålene. Nome gikk rett på og gjennomførte et intervju det står stor respekt av.»
Et av de første spørsmålene Nome stilte var: ”Hva har ditt engasjement gjort med dine barn?” Å være vitne til den smerte et slikt spørsmål påførte en far som tydelig elsket sine barn kommer jeg aldri til å glemme.

David elsket sine barn. Han gråt over Absalom som ble drept da han gjorde opprør mot sin far, og han hadde en spesiell bønn for sønnen Salomo: David blir ofte sett på som det profetiske forbilde på Kristus. Når Kristus går i forbønn for meg, tror jeg det er det han ber om for meg også, og hva bedre kan jeg ønske for barna jeg elsker enn at de får leve helhjertet?

søndag 28. mars 2010

Vil du at Kongen skal komme til byen?

Om noen timer kommer jeg til å stille dette spørsmålet på gudstjenesten i Ålborg. Temaet for helga har vært Jabes’ bønn* – og jeg kommer til å knytte dette sammen med det faktum at Jabes fikk bønnesvar.

I en annen sammenheng sier Jakob: ”Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt.” (Jak 4:3).
Det går jo an å trekke en konklusjon at Jabes fikk fordi han ba rett. Derfor tror jeg at hans bønn kan brukes som et mønster for hvordan vi skal be om at Jesus skal komme til den byen hvor jeg bor:

* "Å, om du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine! Må din hånd være med meg, og må du holde meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!" Så gav Gud ham det han ba om.
Kilde: 1 Krøn 4:10 fra Bibelen Guds Ord - Bibelforlaget 1997

Palmesøndagens tekst: Joh 12:12-24