Den pragmatiske Paulus . . .

Da jeg postet min kommentar og begeistring for presentasjonen av forskningsrapporten: «Synlig og usynlig. Kvinner i pastorroller i norske frikirker» på Facebook, hvor jeg også delte at jeg mener det fortsatt er en del som gjenstår før vi i Frelsesarmeen får full likestilling - også for gifte kvinner, fikk jeg dette spørsmålet i kommentar-feltet: 

Hei Jostein, hvordan får du dette til å stemme med Ef 5:22 & 24, og 1Tim 2:12?

I referansene leser vi: 

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus, 

kvinnene under sine ektemenn som under Herren selv.  

Efeserbrevet 5:21-22 (v 21 er tatt med for å få en fullstendig setning) 

Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. 

Efeserbrevet 5:24

Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.

1. Timoteusbrev 2:12

Spørsmålet er legitimt og mitt svar ble som følger: 

Jeg tror disse versene primært handler om sensitivitet i forhold til hva som passet seg i de eksisterende rammer for det som var akseptert i samfunnet generelt. Paulus var en pragmatiker. Her er noen eksempler:  

Paulus var imot at kristne som ikke var jøder skulle omskjæres, likevel lot han Timoteus omskjære for å unngå konflikt med jødene i Lystra (Apostlenes gjerninger 16:3 - heretter Acta). 

I Korint ble Paulus kjent med jødene Akvilas og Priskilla som var diaspora jøder på Claudius' befaling. (Acta 18:1f) Det som er interessant med dem, at det var de som underviste Apollos (Apg. 18:26) og det er Priskilla som nevnes først (egentlig motstridende til tradisjonen) Priskilla er av flere Bibel-forskere presentert som den mulige forfatteren av Hebreerbrevet - nettopp for å presentere evangeliet for jødene basert på GTs profetier. 

Det er også veldig interessant at Paulus i Romerbrevet 16:1-3 kommer med denne hilsenen: 

"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon* fra menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 

Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus". 

Her er Priska nevnt først igjen som en medarbeider av Paulus. Jeg avslutter med denne oppfordringen til Kolosser-menigheten: 

"Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus."

Kolosserbrevet 4:15

- kvinner er skapt i det samme Gudsbilde som menn - så her er ikke mann og kvinne, vi er alle ett.

(Selvfølgelig er det mulig å gå mye dypere inn i dette spørsmålet - men eksemplene jeg har tatt med viser den pragmatiske Paulus som glemmer alt som ligger bak og stormer mot målet (Filipperbrevet 3:12-16)

___________________________________________

* det var ikke uvanlig at diakonene etablerte menigheter. Jfr. Filip som var en av de syv diakonene som ble utvalgt i Acta 6:5. Han dro til Samaria og det ble en stor vekkelse der (Acta 8). 

Se også innlegget: Kvinnesyn eller samfunns-syn?

Det som er viktig - er viktig å gir videre

Under festen i Kragerø i går hadde vi besøk av Øyvind Kristiansen og Anne-Marit og Ove Arnoldsen. Det ble et sterkt møte hvor vi fikk høre om Ove som ble frelst under vekkelses-møter ledet av Levi Fragell i 1958, Levi mistet sin tro, mens Ove ble en brennende evangelist.

 
Den første Ove ba til Gud med var klassekameraten på realskolen, Øyvind. Øyvind fikk sin disippelopplæring i friminuttene på skolen. De to mennene – som nå er i sitt 80 år, er fortsatt brennende i troen med et sterkt ønske om å gi evangeliet videre til kommende generasjoner.

Jeg tror Gud har gitt meg ordet «stafett» som tema denne høsten og jeg har annonsert det tidligere. Jeg tror ikke gårsdagens gjester visste noe om det – men alt som skjedde var en bekreftelse.

Det handler om å gi videre det jeg og alle som tror har mottatt.
Det kritiske i en stafett, er vekslingen. Noen holder for lenge på pinnen før de slipper den, noen starter for tidlig slik at de ikke får med seg pinnen. Gud er generasjonenes Gud. Dette er viktig uansett hvor vi er i livet:

Jeg besøkte et korps for noen år siden, der ‘lydmannen’ var en gutt på 10 år, som var rasende dyktig. Under talen sa jeg til tiåringen: «Når jeg kommer igjen om ti år vil jeg at «lydmannen» fortsatt skal være 10 år – og det er du som må lære ham opp!»

Paulus ga pinnen videre til Timoteus – jeg er overbevist om at Timoteus også ga den videre. Det er kristendommens DNA. Se for øvrig "Gi det videre!" som er en av mange refleksjoner om mentorforholdet Paulus hadde til Timoteus.

Jeg synes Gowans beskriver dette på en nydelig måte i diktet "Gi plass"

40 dager bønn 02. mars - 14. april 2022 - «Bibelbruk»

 

Representanter fra forskjellige sammenheng ble i forkant av bønnekampanjen oppfordret til å presentere dagens bønneemner - fra Frelsesarmeen var det Silje og jeg som ble plukket ut. Jeg presenterte bønneemner den 23. mars. Hanne Eliassen var dagen før og Bjørn Olav Hansen dagen etter.

Link til videoen

Teksten til innlegget:

Guds fred!

I dag er bønneemnet  «Bibelbruk». Jeg bruker veldig ofte Bibelen til å be selve ordet også. Det er veldig mange vers i Bibelen som er fantastiske å bruke som utgangspunkt for bønn. Men for at det skal kunne skje, må vi jo faktisk ha litt kunnskap om hva Bibelen er. Derfor er bønneemnene i dag at:

• Bibelen skal få en større plass blant Guds folk i landet vårt.
• De som leser den, skal få oppleve at Gud taler til dem slik at ordet blir levende og at de blir bærere av Ordet når de går ut i hverdagen.

Det er så viktig at vi ber sammen. Det er viktig at vi ber for det som er hovedfokuset, for den konferansen som skal være og for de som skal delta på den. Så jeg oppfordrer deg til å bruke noen minutter, eller timer, eller døgn i denne fastetiden til å be for det som Gud skal gjøre gjennom sitt Ord i Norge i vår tid. Takk for at du er med – Guds velsigne deg!
_______________________________________

To eksempler på vers som kan brukes som bønn

• Bønn for etterkommere: Jesaja 59:21
• Bønn for alle: 1. Timoteus 2:1-4

Be om at Bibelen må få større plass blant Guds folk:

• Jesaja 55:10-11
• Romerne 10:6-8

Be om at ordet blir levende:

• Apostelgjerningene 4:19-20
• Jeremia 20:9

Advent - mer å vente på!

Da jeg forrige uke stilte spørsmålet «Hva venter jeg på?» - var svaret:«La riket ditt komme!».
Selvfølgelig henger dette godt sammen med den nært forestående feiringen av at kongenes Konge kom til jorden.

Men Advent må ikke stoppe ved feiringen av Jesu komme for mer enn 2000 år siden; eller ved at han  kommer i og gjennom kroppen til dem som tror på ham idag. Fram til Jesus kommer tilbake ved tidens ende, blir det jeg venter på og lengter etter, dekket i bønnen:

«La viljen din skje!»
Matteus 6:10

Den gode nyheten om hva Guds vilje er, ble kunngjort av engelen ved Jesu fødsel:

«I dag er det født dere en frelser!»
Lukas 2:11

Hele hensikten med jule-underet var å gi verden en Frelser, «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (1). Da de første kristne bad Herrens bønn, visste de at Guds største ønske er at: «Gud, vår frelser ... vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (2).

Når jeg venter på at Guds vilje skal skje, er det en utfordring når jeg allerede vet hva hans vilje er. Det ville være enklere hvis jeg ikke visste det, for da kunne spørre om det og håpe at han ville bruke lang tid på å svare. Jeg kan ikke be ham om å frelse verden, for det har han allerede gjort. Utfordringen er at det er mange mennesker i verden vet det fordi har fortalt dem den gode nyheten på en troverdig måte. Når jeg kjenner Guds vilje og at han allerede har gjort sin del, er jeg den nærmeste til å gjøre noe med det jeg vet. Når jeg i 'hellig advent-modus' ber: «La viljen din skje!» - er det svært sannsynlig at løsningen finnes i

Dagens 'manna':

Noen ganger bærer jeg nøkkelen til svaret på bønnen min i mitt eget hjerte

-----------------------------------------
(1) Johannes 3:16b
(2) 1 Timoteus 2:4

Klar for kamp

I de to siste bloggene mine har jeg brukt sjakk som en illustrasjon for åndskamp - og jeg tar sjansen på å bruke den igjen:

Magnus Carlsen er rangert som # 1 blant verdens sjakkspillere, han er regjerende verdensmester og kommer med gode råd som også kan brukes på andre arenaer. Han understreker ofte at han må være i god form for å vinne partiene sine. Derfor trenger han mye mental og fysisk trening for å være opplagt og klar for kamp.

Når jeg fortsetter å bruke sjakk i forbindelse med åndskamp, er prinsippene Carlsen følger absolutt gyldige som forberedelse til kamp mot ondskapens makter. I flere av sine brev sammenlikner Paulus misjonsoppdraget med å være i en kamp eller i et løp på en idrettsarena:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
2 Tim 4:7

I denne kampen bruker vi det gode som våpen for å beseire det onde:

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Rom 12:21

Videre understreker Paulus at vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. For å kunne gå inn i denne kampen må vi bli sterke i Herren og i hans veldige kraft (1). Svært ofte vil prinsipper som er gyldige i en fysisk sammenheng også gjelde i den åndelige sfære, også dette er noe Paulus har kommentert:

Fysisk trening er bra på sin måte; men å trene seg i å være lydig mot Gud, er nyttig på alle måter.
1 Tim 4:8 (En levende bok)

Hvis jeg vil trene meg i form til en halvmaraton, kan jeg bruke en ‘app’ som vil lage et treningsprogram jeg kan følge fram til jeg starter i løpet. I de kommende ukene vil jeg dele noen tanker om hva «trening i være lydig mot Gud» vil si i praksis. Programmet starter med å vite hvem jeg er i Jesus Kristus, og ender med å vite at han bor i meg.

Dagens ‘manna’:

Å være klar for oppdrag forutsetter trening i å være lydig mot Gud (2).

--------------------------------------
(1) Ef 6:10-12
(2) en engelsk oversettelse sier ‘training in holy living’ = øvelse i hellighet

«Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!»

ENGLISH
En del av det å pakke opp nådegavene er å bekrefte at du har gjort det. Dette er i tråd med det bibelske prinsippet om å tro med hjerte og bekrefte med munnen (1). Det er imidlertid svært viktig at vi også bekrefter hverandre.

Da jeg forrige uke skrev at jeg ble gitt anledning til å vitne om dåpen i Den hellig ånd på den årlige kongressen i 1973, kom flere mennesker og bekreftet det jeg hadde delt. En av dem var hovedtaleren på kongressen, General Clarence Wiseman. Han kom ned til meg og noen andre unge og sa: "Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!"

Svært ofte mister vi framdriften fordi vi venter på at alle skal være med i den samme bevegelsen  samtidig. Det kommer aldri til å skje at "alle" er en del av den samme bevegelsen. Når et betydelig antall mennesker er 'beveges' samtidig, kalles det 'vekkelse'. Men selv i vekelsestider vil det være mennesker som holde seg borte fra 'bevegelsen'. General Wiseman visste det, og han oppmuntret og bekreftet de unge som allerede var i brann for Herren.

For noen måneder siden skrev jeg en serie om det spesielle mentorforholdet mellom Paulus og Timoteus (2). Flere av de mer enn 90 bloggene berørte betydningen av stadfestelse og bekreftelse som kommer så tydelig fram i brevene Paulus skrev til lærlingen sin. Det er for eksempel oppmuntrende å se hvordan Paulus bekreftet Timoteus som

"mitt ektefødte barn i troen"
1. Timoteus 1:2a (3)

og hvordan han bekreftet den nådegaven Timoteus hadde tatt imot:

Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2. Timoteus 1:6-7 (4)

Det viser hvor viktig det er å bekrefte de som beveger seg i riktig retning.

Dagens 'manna':

Jeg vil bekrefte mennesker som er på rett spor

---------------------------------
(1) Romerne 10:9-10
(2) HER finner du serien (NB - det siste publiserte innlegget kommer først og så ligger de i fallende rekkefølge)
(3) 'Bekreftelse og ansvarliggjøring'
(4) 'Mentoren er tydelig!'

Hvem sin gave er det?

ENGLISH
Når jeg underviser om nådegavene, har jeg ved noen få anledninger brukt spørreskjemaer som er laget for å hjelpe folk til å finne sin gave. Grunnen til at jeg ikke har brukt dem ofte, er at jeg tror at de har en begrenset nytteverdi.

Spørreskjemaene er gode fordi de avmystifiserer emnet; og de er gode fordi de bidrar til å holde fokus på en viktig ressurs som er tilgjengelig for alle kristne.

Men jeg er redd for at de kan begrense Åndens arbeid både i oss og gjennom oss ved å fokusere på "Hva er din nådegave?" For er det riktig å si at en ‘nådegave’ er min gave?

Jeg vet at Peter sa til den lamme mannen:

«Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»
Apg 3:6

Selv om Peter sa ‘det jeg har’ er jeg overbevist om at han ikke mente at det var hans gave. Peter var 100% avhengig av Den hellige ånd.

Når folk spør meg om jeg har en nådegave, foretrekker jeg å svare ‘Nei’. Selv om folk har blitt helbredet som følge av bønn, har det ingenting med meg å gjøre. Hadde det stått opp til meg, ville det ha skjedd hver gang jeg ba om helbredelse. Nådegavene er Åndens gaver.

Paulus så flere mennesker helbredet da han ba for dem, men jeg er overbevist om at til og med Paulus mange ganger ikke så de resultatene han ønsket. Paulus betraktet Timoteus som en ekte sønn i troen og det ville vært rart om han ikke hadde bedt for mageproblemene hans, men han måtte ty til andre råd (1). Paulus hadde også helseproblemer selv (2) - og selv om jeg mener at ‘tornen i kjødet’ som han skriver om refererer til forfølgelse, ble hans bønner besvart med: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» (3)

Paulus profeterte, men likevel var han klar over begrensningene:

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
1 Kor 13:9-10

Det fullkomne er enda kommet, men det stoppet ikke Paulus, og det skulle heller ikke stoppe oss å søke etter gaver, fordi:

'Manna' for i dag:

Ånden er fullkommen og det er i ham beveger vi oss.

---------------------------------------
(1) 1 Timoteus 5:23
(2) Galaterne 4:13-15
(3) 2 Kor 12:9

Å vite hvem jeg er – et skritt på reisen

ENGLISH
For vandringen sammen med Jesus, er det viktig at jeg er klar over hvem jeg er og hva som er min status. Etter at Peter hadde avgitt ‘den gode bekjennelsen’ (1), fikk han følgende stadfestelse fra Jesus:

«Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter...»
Matt 16:17-18a

Hva visste Peter om seg selv etter denne bekreftelsen?

1. Gud har vist noe til meg

Dette er ikke unikt for Peter, for Gud taler og kaller på alle (2) gjennom mange kanaler (3)

2. Jeg har tatt imot det Gud har vist meg

Dette er mulig for alle mennesker (4)

3. Bekjennelsen jeg har gitt er viktig for meg

Uten bekjennelsen hadde ikke Peter blitt bekreftet (5)

4. Bekjennelsen er viktig også for andre

Fordi det er bekjennelse som er ‘klippen’ = Peter.

Punkt fire danner utgangpunktet for refleksjonen i morgen. Peter var unik, men det gjelder alle mennesker, også meg.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg er i Kristus.

----------------------------------
(1) Jfr 1 Tim 6:12
(2) Gud over guder taler, Herren roper til jorden der sol går opp og der sol går ned.  Salme 50:1
(3) Primært taler Gud gjennom sitt ord, men du finner mange refleksjoner rundt det å høre Guds stemme under etiketten «Guds stemme»
(4) Joh 1:12
(5) Som sitert igår Rom 10:10

Lønn for stevet

ENGLISH
Dagens instruksjon har flere tolkningsmuligheter:

Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen.
2 Tim 2:6

Paulus har tidligere berørt spørsmålet om «lønn» i brevene til Timoteus (1), og da ha skrev til menigheten i Korint brukte han et helt kapittel på emnet (2). Det er svært sannsynlig at verset om bonden også handler om det lønn eller belønning, men jeg ser også en beskjed i den korte setningen:
Det ligger hardt arbeid til grunn for muligheten til å høste. 

Paulus har også berørt den tematikken i tidligere brev:

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.
2 Kor 9:6 

Dette verset står riktignok i en sammenheng der Paulus skriver om det å gi, men det å ofre tid og arbeid til Guds rike har absolutt en stor verdi, og raushet på alle områder gir muligheter for å høste med velsignelse. Det er ikke så dumt å bruke bondeyrket som et bilde på tjenesten i Guds rike. Paulus har gjort det også før, f.eks. da han kalte korinterne for «Guds åkerland» (3).

Dagens ‘manna’:

Hardt arbeid gir avling!

------------------------------------------
(1) Arbeideren er verd sin lønn. 1 Tim 5:18
(2) 1 Kor 9
(3) 1 Kor 3:6-9

Kjærlighet, penger og nytelse

ENGLISH
Om jeg skal skje på forskjellige kombinasjoner av ordene i overskriften, vil «Kjærlighet til penger» gi en dårlig magefølelse. I følge Paulus er det nemlig «roten til alt ondt» (1), og han kommer med følgende oppfordring til Timoteus:

Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.
1 Tim 6:17

Jeg er veldig glad i dette verset fordi det viser at det er lov til å nyte. Forsakelse og selvfornektelse er en del av en disippels hverdag, og det kommer mer av det i undervisningen Paulus gir Timoteus. Dette kan virke som en motsetning til det å nyte alt det som Gud gir oss rikelig av, men det hører med i samme pakken. I og med at Gud har gitt meg noe å forvalte, vil gleden over å kunne dele bli en del av nytelsen.

En god venn, som nå er hjemme hos Herren, hadde lite å rutte med. Men en dag fikk han uventet et større beløp. Jeg tror ikke han brukte et øre på seg selv, men han nøt å kunne dele med dem han hadde ønsket å dele med hele livet. Samtidig hadde det vært helt greit om han han hadde brukt pengene på seg selv, men han hadde friheten til å velge det han ønsket mest.

Poenget er at det er lov til å nyte av det Herren gir, men det viktig spørsmålet blir hvem eller hva som styrer livet mitt. Både penger og nytelse kan brukes til noe byggende og godt, men løsrevet fra Guds kjærlighet kan det føre til mye ondt.

Dagens ‘manna’:

Alt kan testes med kjærlighet

--------------------------------------
(1) 1 Tim 6:10

... og så var det dette med pengene da!

ENGLISH
Det er interessant at pengefokuset ikke er av ny dato. Da Jesus underviste om at det ikke er mulig å tjene både Gud og Mammon, har Lukas følgende informasjon med i sin beretning:

Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus.
Lukas 16:14

Det er mye som tyder på at det fort ble fokus på penger også i den første menigheten, og Paulus advarer Timoteus mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’, og fortsetter:

Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim 6:6-8

Det er mulig at Paulus har hentet disse tankene hos Job som etter å ha mistet alt sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (1); uansett hvor han har hentet det fra, behøver jeg ikke miste alt for å leve nøysomt. 

Mange av vekkelsesbevegelsene har framhevet prinsippet om at «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» på en måte som har gjort det til et kjennetegn. I Norge har vi sett det hos haugianerne, og jeg ser det fortsatt i Frelsesarmeen mange steder i verden.

Jeg har en sterk tro på at Gud er vår forsørger og at han gir oss det vi trenger, men jeg finner lite støtte i Guds ord for framgangsteologi og løfter om å bli rik på penger for vår egen vinning. Derimot skriver Paulus om at «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2) - altså for Guds rikes skyld. Det tror jeg på og har opplevd at er sant, men det handler om noe helt annet enn å tilbe Mammon.

Dagens ‘manna’:

Gud er min forsørger!

---------------------------
(1) Job 1:21
(2) 2 Kor 9:8 NB dette løftet er knyttet til givertjenesten – se for øvrig «Gud blir aldri noen noe skyldig»

Misbruk av bibelvers

For noen dager siden skrev jeg om «Detaljerte instruksjoner» og at noen av dem er utgått på dato. Jeg er overbevist om at enkelte da konkluderte med at «Jostein er ikke lenger tro mot Bibelen» på grunn av det utsagnet. Dersom jeg leser alt Paulus skriver, kan det fort bli misbruk å trekke konklusjoner fra enkeltstående vers som kommer inn under kategorien utgått på dato (1).

Dette er et typisk eksempel:

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Og de slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.
1 Tim 6:1-2

Det ville vært helt feil av meg å ta denne formaningen som et uttrykk for at Paulus var tilhenger av slaveriet. I hans bevissthet er slaveriet utenkelig i Guds rike. Det samme gjelder menneskers likeverd uavhengig av kjønn (2). Det naturlige spørsmålet blir da:  

«Hvorfor ba han Timoteus om å undervise og formane underordning?»

Jeg tror svaret er veldig enkelt. Paulus trodde ikke på omveltninger utenfra. Han var overbevist om «en bedre vei» (3) og at kjærligheten innenfra ville forvandle ikke bare enkeltmenneskene, men relasjonene mellom dem og til slutt hele samfunnet. Det handlet ikke om en ytre revolusjon styrt av makt og vold, men en indre revolusjon styrt av en kjærlighet som aldri forgår.

Dessverre har makt, separert fra kjærlighet, korrumpert kirken ned gjennom historien. Dette har blant annet ført til forsvar av slaveri og undertrykkelse av kvinner. Dette er ikke troskap mot Guds ord, men forakt av det Gud gjennom sitt ord vil skape: Enhet og likeverd i Jesus Kristus. Det skjer også i 2017. Derfor må jeg passe på meg selv slik at jeg ikke misbruker Guds ord.

Dagens ‘manna’:

Guds ord kan misbrukes

-----------------------------
(1) Dersom du leser Detaljerte instruksjoner, vil du se at jeg skriver: Detaljene er på mange måter utdaterte, men intensjonene og omsorgen som ligger bak, er evig gyldige
(2) Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3:28
(3) Og jeg vil vise dere en enda bedre vei: 1 Kor 12:31b, og deretter følger Kjærlighetskapittelet

Å leve åpent

ENGLISH
Jeg likte ikke den nye bygningen som huser Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter inntil jeg for fem år siden fikk høre hvorfor det var bygget slik. General John Gowans hadde en klar hensikt da han besluttet at det nye IHQ skulle bygges i glass: Det skulle være et signal om at Frelsesarmeen ønsker å være helt gjennomsiktig. 

Det er litt av et mål, og det er det som ligger bak den «Fornyelsesreisen» som pågår nå, og som også går som en rød tråd når jeg leser om hvordan Paulus ansvarliggjør Timoteus i forhold til oppdraget.

I dag leser jeg:

”Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.
1 Tim 5:24–25

«Det skal komme for en dag», sa min mormor alltid. Som barn var jeg usikker på om det var en trøst eller en trussel, eller tenkte vel at det var begge deler. 
For et par dager siden benådet Obama Chelsea Manning som i 2010 ble arrestert for å ha lekket masse hemmelig informasjon til wikileaks. Manning skulle egentlig sittet i fengsel fram til 2045. Jeg vet ikke om benådningen utelukkende er på humanitært grunnlag, eller om det er en erkjennelse av at i vår tid får vi mer enn noen gang bekreftet at «alt kommer for en dag».

Jeg tror Paulus skrev til Timoteus om dette av minst to grunner.

1. Timoteus skulle være klar over at blant de han ledet ville det være mennesker som både levde åpent med synd og gode gjerninger, og mennesker som gjorde ting i det skjulte – men ble minnet om at alt skulle komme for dagen!
2. Det var en klar oppfordring til Timoteus om å leve åpent selv.

Paulus skrev om dette ved flere anledninger, som her: Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset (1) Jeg tror at vi mennesker har det best når vi våger å leve i lyset – det vil si åpent, transparent og gjennomsiktig. Den som ikke har hemmeligeter, behøver heller ikke frykte for å bli avslørt. Det er det frigjørende evangeliet som vi får lov til å forkynne.

Dagens ‘manna’:

Våg å leve åpent i verdens lys!

-------------------------
(1) Ef 5:13

Tenk på magen din også!

«Omsorg for hele mennesket» kunne vært en overskrift på hele det femte kapitellet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, men jeg har valgt ett vers som er et uttrykk for omsorgen Paulus har for «hele» Timoteus. Han bryr seg ikke bare Timoteus som forbilde eller hans åndelige helse, men også hans fysiske helse:

Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
1 Tim 5:23

Det er ikke bare i sin omsorg for Timoteus at Paulus tilkjennegir sitt holistiske menneskesyn. Jeg finner det igjen i flere av brevene hans, blant annet her:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1 Tess 5:23

Mer enn 45 år med bibellesning har gjort det stadig mer vanskelig for meg å forstå hvordan gnostisk tankegang kunne få innpass i kristen lære. Gnostisismen ser på mennesket som «to-delt» eller dualistisk, der sjelen representerer noe høyverdig, mens kroppen representer noe mindreverdig. Gjennom kirkehistorien har slike tanker dukket opp med jevne mellomrom. Til og med i vår tid møter jeg mennesker som kommer med uttalser som røper en slik forståelse. Det er trist, for vi er skapt i Guds bilde som hele mennesker. Nettopp fordi han selv er kropp, sjel og Ånd og forblir én, elsker han oss som hele mennesker og sier:

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Joh 13:34b

Da er omsorg for hele mennesket en naturlig respons.

Dagens ‘manna’

Omsorg for hele menneske

--------------------------------------

Detaljerte instruksjoner

ENGLISH
Hele det femte kapittelet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, er fullt av detaljerte instruksjoner om menighetens indre liv. Detaljene er på mange måter utdaterte, men intensjonene og omsorgen som ligger bak, er evig gyldige: Som mennesker har vi ansvar for hverandre generelt, og i særdeleshet når vi tilhører det samme trosfellesskapet (1).

I dag vil behovene for assistanse som Paulus beskriver, bli fanget opp av nasjonale trygdeordninger i mange land. Disse sosiale ordningene er i bunn og grunn tuftet på kristne prinsipper for omsorg. Selv de fleste humanister innrømmer at disse grunnverdiene har sitt utspring i religiøse tradisjoner. De vet at utsagn som:

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.
Matt 7:12
 
og
 
‘Du skal elske din neste som deg selv.’
Mark 12:31

er en del av den filosofiske arven de humanistiske filosofene bygget videre på.

Flere av instruksjonene Paulus presentert hadde vært interessante å studere nærmere, men siden fokuset i dette studiet primært handler om relasjonen mellom mentoren Paulus og "arvtakeren" Timoteus, velger jeg kun ut et par eksempler de neste dagene.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å se omsorgsmotivet bak detaljene!

----------------------------------------------------------
(1) Gal 6:10

Pass på deg selv!

ENGLISH
En viktig del av en kristen mentors oppgave er å bygge selvstendighet og ikke avhengighet av andre enn Jesus Kristus. Paulus er bevisst på det også:

Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
1 Tim 4:16

Det hender jeg får meldinger fra mennesker som føler seg sviktet av andre, og noen ganger av hele menigheten. Det er trist og ofte sant, men det er enda tristere at flere som havner i en slik situasjon ender opp med å svikte sine egne verdier, sin tro og dermed også seg selv. Paulus visste av erfaring at den unge Timoteus ville oppleve svik. Derfor måtte han minnes om å «gi akt på» seg selv og sørge for at han sto stødig både i frelsen og læren.

Det er viktig for alle troende, og særlig dersom jeg er bevisst på min rolle som forbilde. Hvordan jeg lærer og lever er da ikke lenger bare en «privatsak» mellom meg og Vårherre, men noe som kan føre til at mennesker enten blir tiltrukket eller tar anstøt. Egenomsorg blir da noe helt annet enn en egotrip.

Dagens ‘manna’:

Herre, hjelp meg til å ta vare på meg selv! 

---------------------------------------

Kan et forbilde gjøre fremskritt?

ENGLISH
Dersom jeg tar dagens oppfordring til Timoteus på alvor, må svaret på spørsmålet være et ubetinget «Ja!»:

Legg vekt på dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.
1 Tim 4:15

Selv om jeg er i Jesus Kristus, og derfor er «god nok», er det alltid rom for mer av Jesus i meg. Derfor kan jeg slappe av i nåden, men samtidig ha noe å strekke meg etter. Det skjer gjennom å vektlegge de fokusområdene som Paulus har identifisert for Timoteus. 

Likevel er vektlegging bare en bevisstgjøring. Når jeg er bevisstgjort må jeg begynne å «leve i det». Igjen understreket Paulus at det er livet det handler om. Det kan egentlig ikke skrives eller sies for ofte, for det er når det blir en del av livet at det blir synlig for andre, selv om vi ikke merker det selv.

Dagens ‘manna’:

Hvor det er liv, er det naturlig med fremskritt.

------------------------------------------------

Glødende pasjon og inderlighet

ENGLISH
Helt siden jeg var gutt har jeg visst om Martin Luther Kings berømte tale: ‘I have a dream’. I forbindelse med at han i går ville blitt 88 år, sendte radioen en liten hyllest, og talen var i fokus. Da fikk jeg følgende informasjon: Den berømte talen begynte med at King delte viktige tanker fra et manus. Etter en stund var det en i fremste rekkene blant de 200.000 tilhørerne som plutselig ropte: ‘Fortell om drømmen din, Martin!’

Da forlot Luther King manus og så kom det som er blant historiens mest kjente taler. Den ble berømt fordi den var drevet ikke bare av en drøm, men av en inderlig pasjon. Det som kommer fra hjertet, vil nå sitt mål. Da Paulus skrev om nådegavene, var det Åndens gaver han hadde i tankene. Den hellige ånd bor i menneskets ånd, og i Bibelen er menneskets hjerte ofte synonym for menneskets ånd.

Da Paulus instruerte Timoteus om å fokusere på skriftlesning, forkynnelse og undervisning, var han klar over at alle disse aktivitetene kunne gjennomføres uten at den inderlige pasjonen som ligger i å «slippe Den hellige ånd løs» var tilstede. Derfor forsatte han som følger:

Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg.
1 Tim 4:14

Paulus minnet Timoteus om dette allerede i innledningen i dette brevet (1), og han gjorde det samme i innledningen i det andre brevet (2). Det bekrefter hvor viktig det er å ha med denne dimensjonen i utøvelsen av disippelskapet.

Dagens ‘manna’:

Gløden fra Den hellige ånd er avgjørende for at oppdraget skal lykkes

------------------------------------------
(1) Se: «Gi det videre»
(2) Se: «Mentoren er tydelig»

Viktige støttefunksjoner i styrketrening

ENGLISH
Paulus ga tydelig beskjed om hvilke områder Timoteus skulle fokusere på mens han hadde hovedansvaret for å styrke menigheten i Efesos:

Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer.
1 Tim 4:13

Det er tydelig at funksjonen til Timoteus var å støtte dem som allerede hadde kommet til tro, med andre ord en pastorfunksjon. Det er mye som tyder på at den primære tjenestegaven til Timoteus var å være evangelist (1), og sannsynligvis evangelist også det Paulus så som sin primærfunksjon. Likevel var både han og Timoteus opptatt av å styrke menighetene med alle de byrdene det førte med seg (2), og i den fuksjonen er disse elementene viktige:

• Skriflesning
• Formaning –> Forkynnelse (3)
• Undervisning

Det er elementer som er viktige også i min åndelige «styrketrening». Skriftlesning og undervisning er selvforklarende. Men jeg vil dele noen tanker om formaning. Roten i det greske ordet som Paulus bruker er identisk med i det navnet Jesus ga Den hellige ånd = Parakleten. Vanligvis blir ordet oversatt med Talsmann på norsk, men det har mange oversettelser på andre språk: Trøsteren, Advokaten, Stadefesteren, Oppmuntreren, Forbederen, Hjelperen osv. 

Disse «egenskapene» hører altså med til det å formane eller forkynne. Derfor er pastoren i sin utøvelse av rollen fullstendig avhengig av at Ånden gjør levende (4) det han leser, forkynner og underviser. Det samme gjelder meg i min personlige «styrketrening».

Dagens ‘manna’:

Ånden gjør levende

---------------------------------------------------
(1) 2 Tim 4:5
(2) 2 Kor 11:28
(3) Flere engelske oversettelser velger «forkynne».
(4) 2 Kor 3:6

På renhetens arena

ENGLISH
I dag er jeg kommet til den siste forbilde-arenaen:

«...vær et forbilde ... i renhet...» 1 Tim 4:12

Dersom du har vært fast leser av bloggen min over tid, husker du kanskje at jeg for noen måneder siden skrev at hellighet handler om renhet (1). 

For William Booth var hellighet synonymt med renhet. 
«Et rent hjerte vil medføre et hellig liv!» skrev han i det fjerde kapittelet i boka: «Hjertets renhet» (2) – bokas tittel stadfester fokuset hans.

At renhetens arena kommer til slutt, bekrefter for meg at det ligger en tanke om en progresjon i rekkefølgen av de fem arenaene Paulus ramser opp. 

Siden omvendelsen hadde han selv jaget mot målet om å bli lik Jesus, og da han skrev om dette temaet til filipperne, er det denne jakten han vil at leserne skal ha som forbilde:

Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.
Fil 3:17

Dagens ‘manna’:

Forbilder jager etter renhet!

--------------------------------------
(1) «Det handler om renhet»
(2) William Booth in “The Founder Speaks again” SP&S 1960 s 20