ÅNDELIGE MANIFESTASJONER

Jeg kommer til å dele noen "helge-sitater" i ukene framover, og det er mye mulig at jeg konsentrerer med om Samuel Logan Brengle (det er mye å velge i). Jeg kjenner meg igjen i dette sitatet:

«Noen ganger kom Åndens innflytelse som i bølger, og det var roping, men aldri forvirring. Møtene virket heller ikke å være ute av guddommelig kontroll… Alle disse opplevelsene tilførte sjelen min umålelige velsignelser inntil et punkt hvor jeg tenkte at dersom jeg kom enda nærmere himmelen, ville gravitasjonen gå motsatt veg slik at jeg aldri kom tilbake til jorden….

Alle disse manifestasjonene av Guds nærvær, så rike i mangfold, og likevel så guddommelige i enhet, fyller meg med håp om vekkelse i alle deler av verden.»

(utsnitt fra et brev til Rev. Dr. John Paul, Chicago Evangelistic Institute (Sept. 18, 1933) – sitert i R.D. Rightmire: “Sanctified Sanity” 2003 s 48)  

postet på 

FACEBOOK

... men Gud ga vekst

Dessverre fikk jeg aldri møte Halldor. Herren hadde hentet ham hjem mange år før Magna og jeg kom til hjembyen hans, Akureyri på Island, for nøyaktig 40 år siden, men bildet jeg deler er av ham.
Jeg har tatt vare på det fordi jeg tror at vi fikk være med på å høste det han sådde. Halldor var salmaker, soldat i Frelsesarmeen og en bønnens mann.

 
Hver deg, i all slags vær (og all slags vær er det mye av på Island!) tok Halldor turen ut i ‘Torp’ for å be ved bønnesteinen sin.

 
Det var flere både soldater og offiserer som hadde vært der før oss som også kunne se resultat av Halldors bønneliv. Da vi var der fikk vi be med mange som kom gjennom til nytt liv i Jesus. «Jeg ble frelst sammen med femti andre!» skrev en 15 åring til en slektning som studerte i Norge.

 
Vi står aldri alene. I Guds rike er det alltid «NÅ» og i det nået samles bønner bedt gjennom århundrer.
Det vi høster i vår samtid kan være et resultat av noe som ble sådd for lenge siden. Paulus sier det på sin måte:

"Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst."

1 Korinterbrev 3:5-7

«Bare Gud er noe» - utsagnet må ikke tolkes slik at et menneske er verdiløst eller ikke er noe. Hadde det vært slik, ville Gud aldri sendt Jesus for å frelse oss. Men selv om vi er frelste av nåde, er det fortsatt bare Gud som gir vekst. Halldor visste, jeg vet det. Derfor fortsetter jeg å be:

– for Gud kan!

____________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

... og så var det dette med pengene da!

ENGLISH
Det er interessant at pengefokuset ikke er av ny dato. Da Jesus underviste om at det ikke er mulig å tjene både Gud og Mammon, har Lukas følgende informasjon med i sin beretning:

Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus.
Lukas 16:14

Det er mye som tyder på at det fort ble fokus på penger også i den første menigheten, og Paulus advarer Timoteus mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’, og fortsetter:

Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim 6:6-8

Det er mulig at Paulus har hentet disse tankene hos Job som etter å ha mistet alt sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (1); uansett hvor han har hentet det fra, behøver jeg ikke miste alt for å leve nøysomt. 

Mange av vekkelsesbevegelsene har framhevet prinsippet om at «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» på en måte som har gjort det til et kjennetegn. I Norge har vi sett det hos haugianerne, og jeg ser det fortsatt i Frelsesarmeen mange steder i verden.

Jeg har en sterk tro på at Gud er vår forsørger og at han gir oss det vi trenger, men jeg finner lite støtte i Guds ord for framgangsteologi og løfter om å bli rik på penger for vår egen vinning. Derimot skriver Paulus om at «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2) - altså for Guds rikes skyld. Det tror jeg på og har opplevd at er sant, men det handler om noe helt annet enn å tilbe Mammon.

Dagens ‘manna’:

Gud er min forsørger!

---------------------------
(1) Job 1:21
(2) 2 Kor 9:8 NB dette løftet er knyttet til givertjenesten – se for øvrig «Gud blir aldri noen noe skyldig»

Hva er viktig å reagere på?

I oppfølgingen av gårsdagens blogg har jeg byttet ut ordet tro med reaksjon. Dersom tro er en reaksjon på noe Gud sier eller gjør, kan det være viktig at jeg har klart for meg hva som er vesentlig og hva som er mindre vesentlig av det han sier og gjør. For meg koker troen ned til det aller viktigste, nemlig hvordan jeg kan ha fellesskap med Skaperen og hvordan dette leves ut i hans skaperverk. Dagens vers fanger opp veldig mye av dette:

Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
1 Joh 5:1

Jeg kan ikke forholde meg «reaksjonsløs» til Jesus. «Alle» er enige om at Jesus var spesiell og et godt menneske og forbilde, men det er en konstatering og ikke en reaksjon. Reaksjon er «å handle tilbake». Det skjer først når jeg innser at Jesus kom for noe langt mer enn å være et godt menneske og forbilde. 

Å reagere er å ta imot han som det han var utsendt som - som Kristus. Kristus er det greske ordet for det hebraiske Messias som betyr Herrens «salvede» - Han som skulle komme med gjenopprettelse og frigjøring. Det er identifiseringen med ham som fører til gjenfødelse. Dette fører til at jeg som reagerer blir bærer av det samme «genet». Det genet er så fullt av kjærlighet at det «tvinger meg» (1) ut igjen i verden som Herrens utsending med oppdrag å forkynne kjærlighetens budskap om gjenopprettelse og frigjøring.

Ikke vær bekymret dersom du synes dette blir for høyttravende – jeg har sett mennesker bli forvandlet ved enkelt å innrømme: «Jesus jeg tror på deg» - det er den reaksjonen som er viktig. Det jeg har forsøkt å forklare er egentlig umulig å forklare, men jeg er ikke alene om å forsøke:

«Det som skjer mellom ham (Jesus) og den enkelte er av en svært personlig karakter. Mystikere, salmediktere og teologer har jaktet på det rette begrepet, de rette ordene i hundrevis av år. De aller fleste faller ned på en enkel formel: Min menneskelige elendighet + Jesu kjærlighet = et forandret liv. Man blir frelst.» 

skriver Peter Svalheim (2). Jeg er helt enig, og det er det som er den viktige reaksjonen.

Dagens ‘manna’:

Jeg tror at Jesus er Kristus!

-----------------------------------------
(1) For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. (2 Kor 5:14)
(2) I boken "Jesusvekkelsen - en fortelling fra 70" Vårt land forlag, Oslo 2015 s 10.
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Fikk nerveproblemer av hanegal

Det kunne vært en beskrivelse av mine nerver på grunn av at naboene i blokka vi bodde mens vi tjenestegjorde i Moldova for ti år siden hadde hane på balkongene. Men det hører tvert imot til kategorien morsomme minner. Etter en søvnløs natt ble det plutselig helt stille og vi kunne se en hodeløs hane springe for livet med sine siste krefter av liv rett foran inngangen til blokka. Hanen hadde også gått eieren på nervene. 

Nei, dagens illustrasjon er fra lokalavisa Hitra-Frøya og er ca et år gammel. Den er en beskrivelse av en klassisk nabokonflikt.

Men det kunne også ha vært en beskrivelse av Peters opplevelse i Jerusalem for snart 2000 siden. Han opplevde en klassisk indre konflikt:

Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
Joh 18:25-27

Jeg er ikke i tvil om at Peter også må ha fått nerveproblemer ved hanegal. Mange troende har kjent seg igjen i Peters situasjon. Til og med Paulus hører til dem når han sukker over at han gjør alt det han ikke vil gjøre og lar være å gjøre det han innerst inne vil gjøre*.

Men det er godt et det finnes en hane som galer, en som vekker oss som forsøker å leve våre liv som Jesu etterfølgere. «Vekkelsen» må bare ikke fungere som en nerveproblem-utløser. Jeg må aldri glemme at jeg tilhører en raus og nådig frelser. Peter skulle få oppleve det. Paulus fikk oppleve det samme da fikk høre at Guds kraft fullendes i skrøpelighet**.

Dagens ‘manna’:

Det ligger et stort potensial i min skrøpelighet!

-------------------------------
* Rom 7:14-25
** 2 Kor 12:9
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Vekkelse, identitet og hensikt

I et familieselskap for et par dager siden, snakket vi litt om den «religiøse temperaturen» i Norge. Er det fravær av vekkelse, eller skjer det en vekkelse som er helt annerledes enn noe vi har opplevd før – og hvor leder eventuelt den?

Den sterke globaliseringen vi er vitne til har utvilsomt ført til et sterkt fokus på, og jakt etter, identitet: Hvem er jeg midt i alt dette? 
Til og med underholdningsindustrien har forstått at dette selger, og vi har fått en rekke programmer der kjendiser eller deltakere i reality-show får avslørt hvor og hvem de kommer fra. Det er spennende også for oss som står utenfor og titter inn. Så «ja» det er definitivt en identitetsvekkelse, men vil det også føre til en jakt etter den eksistensielle identiteten? Det gjenstår å se, men jeg tror at enhver leting etter identitet vil inkludere det religiøse aspektet. I så fall er det dører som åpner seg for evangeliet. For fører ikke en bevisst identitet også til en sterkere bevissthet om hensikt?

Jesus er tydelig på det:

«Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.»
Joh 16:27

Dette er en kort oppsummering av Jesu liv. Dersom alle troende har en tydelig identitet i Kristus, vil det medføre en tydelig bevissthet om hensikt. Vi vet hvor vi kommer fra, vi vet hvor vi skal og vi kjenner oppdraget som rammes inn av identitet og hensikt. Kanskje vekkelsen har trange kår fordi vår religiøsitet har lagt for mange ting inn i rammen slik at den blir for trang? Jeg tror det holder med identitet og hensikt, så vil Den hellige ånd sørge for resten.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Reaksjon og "palmesus"

Det er alltid en utløsende faktor som skaper en reaksjon. En aksjon, handling eller hendelse kan være motivert av en rutine eller en vane, mens en reaksjon alltid er et direkte gjensvar på noe konkret. Influensa er en reaksjon på et virus. Derfor er det mange som i disse dager tar en vaksine. En vaksine er, som kjent, litt «smitte» som injiseres for at kroppen skal reagere og bygge opp et forsvar og bli immune.
 
Da «folkemengden» fikk høre at Jesus var på vei til Jerusalem, kom det en umiddelbar reaksjon på det de hadde hørt:

Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham
Joh 12:13a

Jeg skal ikke påstå at det er liten reaksjon når Jesus kommer på besøk i vår tid, men jeg kan heller ikke påstå at jeg hører mye «palmesus» selv om det suser litt her og der. Det kan ha flere årsaker, og jeg stiller noe enkle spørsmål:

• Oppfatter «folkemengden» det de hører fra meg som ekte? (Hvis ikke, har jeg en troverdighetsutfordring)
• Vet ikke folk hva de skal gjøre med det de hører? (I så fall har jeg en kommunikasjonsutfordring)
• Har «den trofaste skare» hørt så mye at de har blitt immune? (Om så har jeg en «vekkelsesutfordring»)
• Har jeg kommet inn i et mønster som preges av vaner og rutiner slik at jeg ikke reagerer på det jeg hører? (I så fall har jeg en motivasjonsutfordring)

Dagens ‘manna’

Høre skal føre til gjøre

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Kjendiseri»

Da jeg ble offiser i Frelsesarmeen hørte jeg ofte kommentaren: «Det er du som er sønn til Anne Karin og Hans Johnny?» - joda det var slik, og det er slik, og det er helt OK. 
Under Krekar-saken hørte jeg ofte «Det er du som er bror til advokat Meling?» - joda det var slik, og det er slik, og det er helt OK. 
Da vi kom tilbake fra tre år i Øst-Europa hadde Janne markert seg FAbU og da jeg møtte unge i Frelsesarmeen sa de «Det er du som er far til Janne?» - joda det var slik, og det er slik, og det er helt OK.

Kapittel 11 i Johannes-evangeliet forklarer at Betania var landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Med det var før Lasarus ble «kjendis» - det er tydelig på innledningen til kapittel 12:

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
Joh 12:1

Når Johannes velger en slik åpning, tror jeg at «kjendiseriet» er årsaken. Lasarus, Jesus og Betania var simpelt hen blitt et hett samtaletema. Slik er det også i vekkelsestider. Når Gud kommer nær sprer ryktet seg fort og mennesker blir tiltrukket av det. Jeg har vært vitne til det flere ganger, og det er et forunderlig, men forståelig fenomen. Mennesket trekkes mot sitt opphav, sitt rette element og da blir også de «viktige» som Gud har rørt ved.

Dagens ‘manna’:

Mennesker Gud har rørt ved bærer et stort ansvar

…………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Barn og foreldre

Det er mer enn 20 år siden jeg ble overrasket av at Gud talte om at han i vår samtid vil virke gjennom barn i fysisk betydning så vel som åndelig. 

Siden har dette festet seg stadig sterkere i min oppmerksomhet. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Det gamle testamente avslutter med en profeti om at Elia skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene. Jesus så på Johannes døperen som denne Elia.*

Det er ikke tvil om at Døperens forkynnelse førte mennesker til omvendelse. En omvendelse oppdages først av dem som står nærmest.

Dagens vers er interessante fordi Paulus adresserer barna som en del av menigheten ettersom foreldrene ikke bare er ”biologiske”, men også ”foreldre i Herren”:

Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.
Ef 6:1-3

Det følger løfter med det som skjer når barn og foreldre finner hverandre også i et åndelig fellesskap.

Dagens ’manna’:

Gud ønsker å virke både i og gjennom familien!

------------------------------------------------
* Se Mal 4:6 og Matt 11:13-15

Været

… det er umulig å unngå at været får oppmerksomhet. Med så pass mye nedbør som vi har hatt ”sørpå” denne sommeren må bonden være fornøyd. Selv om det finnes ekstremvær det er vanskelig å gardere seg mot, er det mange forhåndsregler en bonde kan ta for å sikre avlingen. Et av dem er å sørge for gode vanningsanlegg, men det står det ingenting om i dagens tekst:

En bonde må vente på jordens dyrebare grøde og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.
Jak 5:7–12

Om jeg tenker på Herrens ”komme” i utvidet betydning - som at det er spesielle tider han kommer spesielt nær (vekkelsesperioder), er jeg glad at det er ”vanningsmuligheter” mens jeg venter på regnet.

I Salme 1 sammenliknes en som har sin glede i Herrens ord med et tre som er plantet ved bekker av rennende vann. Jeg er glad for at ”Ordet” er et stabilt vanningsanlegg når jeg venter på ”jordens dyrebare grøde”.

Se også refleksjonen om Tålmodighet i Moldova!

Salvelse

Det hender at jeg leser noe som fester seg og som jeg aldri kommer til å glemme. For 35 år siden leste jeg boka: ”Why Revival Tarries”* av Leonard Ravenhill. Allerede i det første kapittelet slår han fast hovedårsaken til at vekkelse uteblir: ”Mangel på salvelse”.

Det slo ned i meg som en grunnleggende sannhet selv om jeg den gang bare hadde en vag fornemmelse av hva det egentlig er. I et kort blogginnlegg vil jeg heller ikke gjøre et forsøk på å forklare, men i sin programerklæring sier Jesus:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Luk 4:16–22

At salvelsen var over Jesus allerede mens han kom med denne erklæringen viser responsen i forsamlingen (før tvilen kom snikende):
"Alle i synagogen stirret spent på ham. ….Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn."
Dette er salvelsens effekt: Budskapet trenger gjennom. Selv om vi ikke forstår, er det Liv som møter liv – Ånd som møter ånd. Det er når undringen skal forstås ("Er ikke dette Josefs sønn?") at underet dør.

* Hvorfor vekkelsen uteblir.

Det blomstrer i tørr jord!

Sist søndag var Magna og jeg i Uppsala. Da jeg forberedte meg for å gå til det første møtet talte Gud til meg om at gamle vekkelsesbrønner måtte graves opp på nytt. Jeg forsto at det var profetisk og at han nok ønsket at dette skulle fram, men jeg syntes at det var litt for ”generelt”.

Da møtet startet så jeg et bilde. Jeg trodde først at det var steiner som lå ved siden av hverandre, det liknet på bruddheller, men da bildet ble tydeligere så jeg at steinene forsvant og at mønsteret som jeg trodde kom fra steinheller var sprekker i uttørket jord. Da skjønte jeg at bildene hadde sammenheng med å grave opp de gamle brønnene. Under talen begynte jeg å bære fram profetien.
Mens jeg står der ser jeg at vannet fra vekkelsesbrønnene blir ført ut over det tørre landet. Opp fra sprekkene i den tørre jorden kommer det vakre blomster – veldig eksotiske blomster – mange av dem fremmede i Skandinavia. Jeg merket bekreftelsen i forsamlingen mens jeg formidlet dette.

Etter møtet snakket flere om menighetens satsing i en bydel som heter ”Stenhagen” og om at det hadde vært hardt i oppstarten, men at det nå har begynt å åpne seg. Bydelen er full av ”eksotiske” innvandrere. For ikke lenge siden var det en i menigheten som hadde båret fram en profeti om eksotiske blomster. Ganske sterkt å få være med på sånt. Gud er suveren og jeg tørster etter mer:

Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
mitt legeme stunder etter deg
i det øde, tørre, vannløse land.
Så skuer jeg deg i helligdommen
og ser din makt og herlighet.
For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
Så vil jeg love deg hele livet
Salme 63:1-12

Måtte Han la det spire fram noe nytt i Uppsala og Stenhagen!

En god hungersnød

I helga var jeg i Haugesund og holdt bibelhelg. Ei slik helg gir som regel rom for mange fine samtaler i pauser og rundt måltidene. Under en slik samtale sa jeg: ”Jeg er aldri bekymret når noen kommer til forbønn og sier ’Be for meg for jeg er så sulten på mer av Herren’”
Det er den beste forutsetningen for å få mer av ham. Jeg er mer bekymret når jeg oppfatter at mennesker ikke er sultne. Da håper jeg på en oppfyllelse av denne profetien

Se, dager skal komme,
lyder ordet fra Herren Gud,
da jeg sender hunger i landet,
ikke hunger etter brød eller tørst etter vann,
men etter å høre Herrens ord.
Amos 8:11-12

Jeg tror ikke jeg kan ønske noe bedre for mine medmennesker eller for landet mitt enn at det bryter ut en slik hungersnød. Men dessverre er det så lett å la seg lure av det som ikke er mat. Gud hjelp meg å identifisere narresmokkene i mitt åndelige liv!

Militær karriere

Min militære karriere er ikke mye å skryte av. I utgangspunktet nektet jeg da jeg var på sesjon. Jeg var allerede ”løytnant” i Frelsesarmeen, og ble oppfordret om å søke som presteassistent og organist ved Haakonsvern. Jeg tok rekruttskolen på Madla, trivdes godt i musikktroppen, havnet ikke som presteassistent, men ble forfremmet til ledende menig og opptatt på kvatermesterkurs. Det første inntaket av rekrutter var preste- og legestudenter som skulle avtjene verneplikten i sine profesjoner etter endt utdannelse.

Da jeg hadde morgenrunden for disse rekruttene, gikk jeg inn på kasernene og ropte:

Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg.
Ef 5:8–20

Det var ment som en liten spøk, uten å redusere alvoret i oppfordringen. Den var aktuell for presterekruttene den gang. Den er aktuelle for alle i dag – inkludert meg selv, for Paulus fortsetter: Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.

PS - passifistiske samvittighetskvaler førte til at jeg dimmet i marinen og fullførte verneplikten som sivilarbeider.

Stor glede i byen

Jeg er blitt opptatt av byer fordi jeg har oppdaget at Gud er det. Han oppfordrer f. eks. til å be for byen, til å bli i byen for å motta kraft og det er flott å lese om hva som skjer når det blir vekkelse i byen:

Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det ble stor glede der i byen.
Apg 8:4–8

På sett og vis treffer dette også nerven i salvasjonistisk teologi. William Booth skrev en avgjørende artikkel i ”All the world i 1889” som han kalte: 

”Salvation for both worlds” (Frelse for begge verdener) Professor Roger Green skriver:

”Booth gikk gjennom en slags omvendelsesopplevelse. Språket hans i artikkelen er omvendelsens språk. Det er et språk som har sett lyset. Det er språket til en ny retning.”*

Gud har "omsorg for hele mennesket". Han vil at det skal gjenopprettes både åndelig og sosialt. Dette må også gjenspeiles i hvordan vi vitner og utfører misjon. Det vil få innflytelse ikke bare på menneskers åndelige og sosiale liv, men på byens og nasjonens liv. Ikke så rart at det blir stor glede i byen da!

* i ”An Historical Salvation Army Perspective” – Creed and Deed 1995 s. 63

Det eneste gyldige svaret!

Jeg er veldig fascinert av det faktum at Gud stiller mennesker spørsmål – enten det er i Det gamle testamentet eller som mennesket Jesus. Da Esekiel befant seg i en dal med døde ben og fikk spørsmålet «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» gir han det eneste svaret som et menneske kan gi:

«Herre Gud, det vet bare du.»
Esek 37:1–6

Da Jesus spurte Peter om han elsket ham, skjønte Peter at han måtte ty til det samme svaret. Han hadde lært av tidligere feil. Når Gud likevel spør, er det for at vi skal bekjenne og bekrefte svaret. For Esekiel kom bekjennelsen ved at han var lydig og profeterte, og bekreftelsen kom som et resultat av hans ord. Det er håp til og med for døde ben, men da må vi bekrefte den muligheten når Gud ber oss om det.
The Delta Rhythm Boys synger
"Dry Bones"

What time is it?

Vi ville oversatt det med ”Hva er klokka?” men det norske spørsmålet er litt underlig. Det korrekte svaret ville vært: ”Et instrument som viser tiden!” – Så det norske spørsmålet er litt upresist. Men det engelske ”Hvilken tid er det?” er også det. For selv om vi kan svare med et klokkeslett er spørsmålet veldig åpent. Du kunne svart gjerne ha svart: ”Høsttid”, ”Jakttid”, ”Skumringstid”, ”Bærtid”, ”Frafallstid”, ”Vekkelsestid” osv. Dagens bibelord sier:

Dere vet hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro
Rom 13:11

Det er en slik åpen tolkning Paulus legger opp til når han skriver dette. Han bruker det greske ordet ”kairos” som er et kvalitativt tidsbegrep i motsetning til ”kronos” som beskriver den kronologiske tid – med andre ord det vi vil vite når vi spør ”Hva er klokka?”.

Paulus taler om natten som snart er over og frelsen som kommer nærmere. Det er mye mulig at han tenker på Jesus gjenkomst. Men det har vært tider gjennom historien hvor Guds lys har fordrevet mørket. I Europa er vi inne i et mørke nå, men nå er det tid for å være våkne.

I Herrens Mesta!

Bygg, ja, bygg og rydd en vei! Ta snublesteinene bort fra veien for mitt folk!

Fordi:

Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.
Jes 57:14-15

Dette er noen fantastiske vers. De gir et et meningsfylt bilde av Gud. Min Gud er både høyt hevet over alt og alle, og han er nær hos enhver som har det vanskelig. Hans største ønske er å vekke til liv. Du og jeg som allerede har fått del i livet har fått i oppdrag å sørge for en god infrastruktur for at et slikt prosjekt skal lykkes. Vi er veiryddere i Herrens Mesta!

ZZZZZZZZ

… en flue? …en som sover?
På landstedet vårt har jeg bygd et anneks i den gamle utedoen. Jeg sov der i sommer. Jeg forbinder utedoer med fluer. Men selv om jeg sov på en utedo og hørtes ut som en flue så skjedde det ingen forandring med meg – jeg er fortsatt ikke blitt flue.

Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Matt 7:21–29

De, som Jesus beskriver her, sier det som høres riktig ut og gjør det som tilsynelatende er rett, men de er likevel ikke kjent av Jesus. De er ikke blitt ”kristne” – de bare ”oppfører seg” sånn. De er der de andre kristne er, men forvandlingen har ikke funnet sted.
Veldig alvorlig. Kanskje overskriften "ZZZZZZZZ" beskriver tilstanden? Det må ropes et ”Våkn opp!” – vårt land trenger en vekkelse!

Vekkelsens virkning

Den 4. januar 1953 talte William Sangster en vanlig søndagspreken til forsamlingen i Westminster Central Hall. Neste dag stod hans budskap på forsiden av de fleste av landets nasjonale aviser. Talen ga svar på spørsmålet:

"Hva ville en religiøs vekkelse bety for Storbritannia i dag?":

• Den ville betale gammel gjeld.
• Den ville redusere seksuell umoral
• Den ville rense teateret
• Den ville redusere skilsmisseraten
• Den ville redusere ungdomskriminaliteten
• Den ville redusere antallet fanger i fengslene
• Den ville forbedre kvaliteten og øke effektiviteten i arbeidslivet
• Den ville gjenopprette for nasjonen en følelse av et høyere kall
• Den ville gjøre oss uslåelige i idéverdenen
• Den ville bringe lykke og fred til folket