Viser innlegg med etiketten Frelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Frelse. Vis alle innlegg

lørdag 28. mars 2026

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et steg på veien

Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). 

Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 
- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for Jesus så på dem og sa:
 
«For mennesker er dette umulig, 
men for Gud er alt mulig.»
Matteus 19:25-26 

Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min 'frelsesløsning', men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av at det er umulig for dem som vil frelse seg selv, kan hvem som helst bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt eneste bidrag til min egen frelse var å akseptere at det han gjorde, det gjorde han også for meg, og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort. 

Det er ingen hemmelighet, men et stort mysterium (2). 

Dagens ‘manna’: 

Det Jesus gjorde er nok!
____________________________

(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.
(2) Takk til Bibelselskapet for at de sluttet å oversette det greske mysterion med 'Hemmelighet' og tok i bruk 'Mysteriet' - det er et hav av forskjell i forståelse. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #39 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

lørdag 15. desember 2018

Advent - mer å vente på!

Da jeg forrige uke stilte spørsmålet «Hva venter jeg på?» - var svaret:«La riket ditt komme!».
Selvfølgelig henger dette godt sammen med den nært forestående feiringen av at kongenes Konge kom til jorden.

Men Advent må ikke stoppe ved feiringen av Jesu komme for mer enn 2000 år siden; eller ved at han  kommer i og gjennom kroppen til dem som tror på ham idag. Fram til Jesus kommer tilbake ved tidens ende, blir det jeg venter på og lengter etter, dekket i bønnen:

«La viljen din skje!»
Matteus 6:10
Den gode nyheten om hva Guds vilje er, ble kunngjort av engelen ved Jesu fødsel:
«I dag er det født dere en frelser!»
Lukas 2:11
Hele hensikten med jule-underet var å gi verden en Frelser, «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (1). Da de første kristne bad Herrens bønn, visste de at Guds største ønske er at: «Gud, vår frelser ... vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (2).

Når jeg venter på at Guds vilje skal skje, er det en utfordring når jeg allerede vet hva hans vilje er. Det ville være enklere hvis jeg ikke visste det, for da kunne spørre om det og håpe at han ville bruke lang tid på å svare. Jeg kan ikke be ham om å frelse verden, for det har han allerede gjort. Utfordringen er at det er mange mennesker i verden vet det fordi har fortalt dem den gode nyheten på en troverdig måte. Når jeg kjenner Guds vilje og at han allerede har gjort sin del, er jeg den nærmeste til å gjøre noe med det jeg vet. Når jeg i 'hellig advent-modus' ber: «La viljen din skje!» - er det svært sannsynlig at løsningen finnes i

Dagens 'manna':

Noen ganger bærer jeg nøkkelen til svaret på bønnen min i mitt eget hjerte
-----------------------------------------
(1) Johannes 3:16b
(2) 1 Timoteus 2:4

mandag 6. november 2017

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 5

ENGLISH
I dag vil jeg dele den siste av fem grunner som kan brukes som svar spørsmålet i overskriften:
5) Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste. (1)
Svært ofte kommer folk til meg og sier: "Frelsesarmeen gjør så mye godt!"
 - og ofte forteller de også hvorfor de har kommet til denne konklusjonen. Selv om jeg er inhabil, og selv om jeg ønsker at vi kunne ha gjort enda mer, håper jeg at de har rett. Jeg har vært med i denne bevegelsen siden jeg ble født, og oppdratt til å tenke at dette er en naturlig del av det vi gjør.

Senere i livet har jeg innsett at det er en viktig del av vårt DNA og vårt menneskesyn. Det var en viktig del av oppdraget helt fra begynnelsen, men det ble veldig klart da William Booth mange år senere skrev en artikkel og definerte vår misjon som en «Frelse for begge verdener» (2). En av de første William Booth sitatene jeg lærte som en juniorsoldat var: "Du kan ikke forkynne evangeliet til en person med tom mage!".

Dette er også viktig del av forståelsen av hellighet, og påminnelsen fra Paulus er også inkludert i vår læresetning om hellighet:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1Tess 5:23
Som resten av menneskeheten er jeg skapt med ånd, sjel og kropp. Derfor må omsorg for andre inkludere alle aspekter av mennesket. Da Gud så dette skjedde de FA startet, valgte han å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

Dagens 'Manna':

Frelsen er for begge verdener
------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Se «Frelse for begge verdener»

onsdag 3. mai 2017

Til stede som menneske – en tid for alt *

ENGLISH

«Frels meg!» 

sa jeg under noen av intervjuene vi gjorde med deltakerne på aspiranthelga for en drøy måned siden. Melissa svarte: 

«La oss bli kjent først!»

Jeg likte det svaret, og det var tydelig at aspiranten hadde forstått viktighetene av å bygge relasjoner for å kunne formidle evangeliet på en god og troverdig måte. Kanskje hadde hun lært det av Jesus da han åpenbarte seg etter oppstandelsen:
«Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»
Luk 24:39
For at de skulle tro ham, måtte Jesus være tilstede som menneske. Jeg tror dette er viktig undervisning å ta med seg som en Jesu etterfølger. Det er OK og viktig med bibelkunnskap, men om jeg møter mine medmennesker som en teolog og ikke som mennesket Jostein, mister jeg muligheten til å vise hva evangeliet ‘gjør’.  Det kan drukne mens teologen Jostein underviser om hva evangeliet ‘er’. 

Jeg slet lenge med å forstå Grundvigs aforisme: «Menneske først – kristen så!», men jeg har landet på at spissformuleringen er viktig. Dersom jeg ikke først og fremst er menneske blant mennesker, blir ikke ‘inkarnasjonen’ = Jesu tilstedeværelse i sin kropp i verden gjennom meg, det Gud ønsker at den skulle være.

Så kjære Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1), selv om jeg elsker salmene og sangene dine og er takknemlig for at du hadde visjonen til den fantastiske folkehøgskolebevegelsen, vil de som kjenner meg muligens undres over at jeg i dag velger følgende

Dagens ‘manna’:

Menneske først, kristen så!
... det hadde jeg neppe gjort for noen år siden, men du har et poeng!
------------------------------------------
(1) Portrettet viser ham i en mild versjon
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

onsdag 26. april 2017

Plassgaranti – en tid for alt *

ENGLISH
Dersom fangsten av de 153 fiskene er en profetisk hendelse som inkluderer alle folkeslag, ligger det enda mer viktig lærdom i den praktiske undervisningen som finner sted på og ved Tiberiassjøen. Et eksempel er i den siste delen av det statistiske verset:
Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11
Selv om evangeliet om frelse favner hele verden, ‘revner’ ikke garnet. Det er med andre ord et mulig oppdrag. Om jeg tenker tilbake til starten på ‘reisen opp til Jerusalem’, var det at Peter og disiplene fikk klarhet i hva oppdraget er (2) noe av det første som skjedde. De skulle (etter oppstandelsen) bekjenne Jesus som den levende Guds Sønn, som er «Klippen» for hele oppdraget, og med fulgte et løfte:
«På denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Matt 16:18b
Et garn som revner vil være det samme som at dødsrikets porter får makt. Evangeliet holder uansett. Det er plass til alle.

Siden mange av disiplene kom til å lide martyrdøden, tror jeg at denne lærdommen var viktig. Og det holder også i vår urolige tid 2000 år senere. Dødsrikets porter har ingen makt, garnet vil aldri revne.

Dagens ‘manna’:

Frelsen kommer med plassgaranti
---------------------------------
(1) Jeg tar mer enn gjerne bussen - særlig når det er garantert plass!
(2) Å vite hva oppdraget er – et skritt på veien 
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

lørdag 15. april 2017

Å vite at vi trenger de rike – et skritt på reisen

ENGLISH
Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:
Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.
Matt 27:57-58
Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:
De gav ham en grav blant ugudelige,
hos en rik mann, da han var død

Jes 53:9a
Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!
-----------------------------------------
(1) Se «Hvem kan bli frelst og hvordan»

onsdag 12. april 2017

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et skritt på reisen

ENGLISH
Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 
- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for:
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
Matt 19:25-26 
Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min frelsesløsning, men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av det er umulig for alle, kan hvem som helst kan bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt bidrag til min egen frelse er å akseptere at det han gjorde, det gjorde han for meg og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort.

Dagens ‘manna’:

Det Jesus gjorde er nok!
-------------------------------------
(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.

søndag 9. april 2017

Å vite hva Jesu oppdrag var og er - et skritt på reisen

ENGLISH
Da jeg for et par uker siden hadde følgende manna for dagen: ‘Å bli kjent med oppdraget tar mer enn ett skritt’, var jeg ikke klar over at jeg ville skrive mer om temaet i denne relativt korte serien ‘Opp til Jerusalem’.

Dagens vers er definitivt et nytt skritt i forståelsen av oppdraget:

Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne
Matt 18:11
«Du og jeg, Jesus, du og jeg!» skrev jeg for et par dager siden. Det er også en fullstendig indentifisering med hans oppdrag. For soldater i Frelsesarmeen burde det være noe som sitter i ryggmargen som en del av vårt DNA. Vi bærer to ‘F’er på uniformen for å minne oss selv om at vi er «Frelst for å frelse».

Det er ikke alltid like lett. I Øst-Europa opplever vi rett som det er at mennesker forsøker å gjøre livet vanskelig for oss Det skjedde igjen sist fredag. Ved en grensepassering forlangte kontrollørene at jeg skulle gi fra meg bilen fordi reisedokumentet i bilen (som fylles ut av sekretæren hver måned) manglet en ‘u’en i Hyundai. 


Jeg ble truet med det ene og det andre fordi jeg ikke ville gi fra meg bilen. I sånne situasjoner er det godt å kunne ta det med ro og be litt, og det ordnet seg til slutt. Også blant dem som representerer regimer og systemer fins det bortkomne som trenger å elskes inn i Guds rike. Jesus leter etter dem som en gjeter leter etter en bortkomment sau. Det er nettopp derfor jeg er her også, og det trenger jeg å bli minnet om.

Dagens ‘manna’:

Jeg deler Jesu oppdrag
--------------------------

torsdag 16. mars 2017

Jeg er født av Gud!

ENGLISH
Det er et sterkt utsagn, men det er bibelsk belegg for påstanden. På meg virker det som om det for mange troende er enklere å bekjenne at «jeg er skapt i Guds bilde», enn å si «jeg er født av Gud». 

I prologen til Johannesevangeliet er det ofte det 12. verset som mange lærer seg utenat:
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Joh 1:12
Jeg bruker dette verset veldig ofte. Sist for noen få dager siden, og da som det bibelske grunnlaget for å kunne be frelsesbønnen. Når jeg har bedt en slik bønn er jeg et Guds barn, og konsekvensen beskriver Johannes på denne måten:
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

Joh 1:13
Det å være Guds barn innebærer altså at jeg er født av Gud. Det sprenger grensen for det som kan gripes med min menneskelig fornuft, og det er mulig at det er derfor at enkelte troende finner et slikt mysterium truende. 

Det er greit å si: «Jeg tror», «jeg er en kristen» – ja, til og med at «jeg er Guds barn», men mange sliter med å si «jeg er født på ny» - i hvert fall i Norge. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige norske varianten «personlig kristen»? 

Johannes er, som skrevet, veldig tydelig: Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor en slik beskrivelse - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror. Mer om reisen til fødebyen i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud! 
--------------------------------

lørdag 11. mars 2017

BØNN OM FRELSE

Sist torsdag hadde jeg en skype-prat med Marit Dehli som er journalist i Krigsropet. Bakgrunnen for samtalen var en opplevelse jeg hadde da jeg snakket om «Frelsesbønnen» på et pinsestevne i Tana i 2013. Magna og jeg var der som hovedtalere, og i minuttene før en av samlingene skulle begynne, benyttet jeg anledningen til å reklamere for Krigsropet (1) som et evangeliserings-redskap.

«Jeg har faktisk hørt om flere som har lest bladet og har blitt frelst ved å be frelsesbønnen!» sa jeg. En godt voksen kvinne avbrøt meg og sa: 
«Ja, det skjedde med meg!»
«Så du kom til tro, ba bønnen som står i Krigsropet, og derfor er du frelst og er sammen med oss for å feire pinse?» repliserte jeg.
«Ja!» svarte hun med et smil og strålte av glede.

Jeg har hørt flere slike historier når jeg har vært på reiser, og det kan være godt å få hjelp til å finne ord til å forme en bønn, men det viktigste er at bønnen kommer fra hjertet. 

Her er bønnen som har stått i alle utgaver av Krigsropet i mange år:
Jesus, du har sagt at alle er velkommen til deg, og nå vil jeg komme.
Jeg vet at du ga livet ditt for å sone menneskenes synd, og jeg tror at du også døde for meg. Jeg ber om tilgivelse for det jeg har gjort galt.
Jeg vet at du kom for å åpne veien for meg helt inn i Guds nærhet, og jeg forstår at jeg trenger deg.
Takk for at du elsker meg, både på grunn av og på tross av.
Takk for at du vil komme inn i livet mitt og hjelpe meg til å tro og til å leve.
Takk for at du frelser meg nå og gir meg din velsignelse.
Takk, Jesus!
Amen.
Og her har du den Bibelske garantien for at du er bønnhørt:
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.

Joh 1:12
Dagens ‘manna’:
Takk, Gud, for din frelse!
PS – Den lille beretningen kommer som en del av en artikkel i Krigsropet i nær framtid. Abonner gjerne på bladet, gi det til naboen eller legg det på et venteværelse når du har lest det. Det kan bidra til at noen leser det, kommer til tro og leser frelsesbønnen som står i hver eneste utgave (1).
-------------------------------
(1) Jeg reklamerer gjerne for Krigsropet til enhver tid – og i 2013 var det også en del av ansvarsområdet mitt. Jeg var stolt av å være del av utgivelsen av et så bra produkt.

torsdag 9. mars 2017

En bønn om frelse

Jesus er allid klar til å ta imot alle som kommer til ham:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
Matt 11:28
Han ser den bønnen du bærer i ditt hjerte, og her finner du en bønn om frelse:
Jesus, du har sagt at alle er velkommen til deg, og nå vil jeg komme.
Jeg vet at du ga livet ditt for å sone menneskenes synd, og jeg tror at du også døde for meg. Jeg ber om tilgivelse for det jeg har gjort galt.
Jeg vet at du kom for å åpne veien for meg helt inn i Guds nærhet, og jeg forstår at jeg trenger deg.
Takk for at du elsker meg, både på grunn av og på tross av.
Takk for at du vil komme inn i livet mitt og hjelpe meg til å tro og til å leve.
Takk for at du frelser meg nå og gir meg din velsignelse.
Takk, Jesus!
Amen.
Denne bønnen har allerede hjulpet mange til å få visshet om at de frelst. Den vissheten er den beste hvilen Jesus kan tilby dem som kommer til ham. 

Se også Bønn om frelse 

 

onsdag 8. mars 2017

Jeg er frelst tre ganger

ENGLISH
I det aller siste kapittelet i brevene til Timoteus er det tydelig at Paulus forbereder seg til en ny rettsak, og at han regner med at denne gang er det slutt. Likevel virker det som om han levde et relativt normalt liv i denne fasen, og at han også må ha tenkt at det kunne trekke ut i tid. Han så heller ikke det å bli reddet her i tiden (1) som den egentlige frelsen. Det uttrykte han på denne måten:
Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike.
2 Tim 4:18
Som de fleste «teologer» så Paulus frelsen i tre stadier.
  1. Jesu offer var en «rettferdige gjerning» som førte til «frifinnelse og liv for alle» (2). Ergo jeg ble frelst på Golgata sammen med alle mennesker. 
  2. Dette er evangeliet. Men på grunn av den frie viljen må frelsen gjøres gyldig for hvert menneske ved at de i tro regner dette som sant for sitt eget liv (3). Ergo jeg er frelst i dag.
  3. Det siste stadiet er «å bryte opp og være sammen med Kristus» (4) - og det er det Paulus sikter til i dagens hilsen til Timoteus. Ergo jeg blir frelst når jeg en dag ‘bryter opp’ for å være sammen med Kristus i evigheten.
Dagens ‘manna’
Jeg er så glad for at jeg ble, er og blir frelst.
--------------------------------------
(1) Som i den forrige rettssaken da han ble «reddet ut av løvens gap» v 17b – en beskrivelse som sannsynligvis var bokstavelig ettersom mange kristne ble til mat for løvene i sirkus.
(2) Rom 5:18
(3) Rom 1:16-17
(4) Fil 1:21-23

torsdag 2. februar 2017

En viktig påminnelse om kallet!

ENGLISH
Med en oppvekst i Frelsesarmeen var jeg aldri i tvil om at alle mennesker er kalt til frelse, og deretter til en eller annen form for tjeneste. William Booth mente at alle som hadde opplevd frelse automatisk var kalt til å få andre frelst. Spørsmålet: «Hvordan kan du si at du ikke er kalt dersom du vet at det er mennesker som går fortapt?» var med i flere av talene hans (1).

For mentoren Paulus var det viktig å minne Timoteus om kallet:

Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av

2 Tim 1:9
De tankene Paulus har om kallet kunne vært emne for refleksjoner i mange dager. Det er ikke tvil om at han betraktet kallet som hellig. 

Hans eget kall ble åpenbart i synet han fikk på veien til Damskus. Da han vitnet om dette for kong Agrippa, ble den sterke kallsbevisstheten til uttrykt på denne måten: Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. (2) 

I brevet til efeserne kommer påminnelsen om kallet som en formaning: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått» (3)

I Paulus sin forståelse av evangeliet er tanken om at man kan være frelst uten å være kalt et «ikke-tema». Kallet er like hellig som han som har kalt meg.

Dagens ‘manna’:

Selvfølgelig er jeg kalt, og det kallet er hellig!
-------------------------------------
(1) Se "Synet av de fortapte"
(2) Apg 26:19-20
(3) Ef 4:1

onsdag 18. januar 2017

Pass på deg selv!

ENGLISH
En viktig del av en kristen mentors oppgave er å bygge selvstendighet og ikke avhengighet av andre enn Jesus Kristus. Paulus er bevisst på det også:
Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
1 Tim 4:16
Det hender jeg får meldinger fra mennesker som føler seg sviktet av andre, og noen ganger av hele menigheten. Det er trist og ofte sant, men det er enda tristere at flere som havner i en slik situasjon ender opp med å svikte sine egne verdier, sin tro og dermed også seg selv. Paulus visste av erfaring at den unge Timoteus ville oppleve svik. Derfor måtte han minnes om å «gi akt på» seg selv og sørge for at han sto stødig både i frelsen og læren.

Det er viktig for alle troende, og særlig dersom jeg er bevisst på min rolle som forbilde. Hvordan jeg lærer og lever er da ikke lenger bare en «privatsak» mellom meg og Vårherre, men noe som kan føre til at mennesker enten blir tiltrukket eller tar anstøt. Egenomsorg blir da noe helt annet enn en egotrip.

Dagens ‘manna’:

Herre, hjelp meg til å ta vare på meg selv! 
---------------------------------------

søndag 8. januar 2017

Hva er spesielt med de troende?

ENGLISH
Troende mennesker er helt vanlige mennesker. Den eneste forskjellen fra dem som ikke tror, er at de tror. Troen vil påvirke verdivalg osv, men det er frelsen som er kjerneinnholdet – og «det troverdige ordet».
For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.
1 Tim 4:10b  
Dagens vers som Timoteus blir bedt om å «innskjerpe når han underviser» (1), slår enda en gang fast at Gud er «frelser for alle mennesker». Det må altså ikke såes tvil om at frelsen gjelder alle.

Hvorfor står det da: «særlig for de troende»?

Det er fordi det er troen som gjør frelsen gyldig. Da Jesus talte om ‘brødet fra himmelen’, oppfordret han tilhørerne å arbeide for den mat som består og gir evig liv. Da ble de nysgjerrige og spurte: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesu svar var ganske enkelt:

«Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Joh 6:29
Det er interessant at Jesus gjør troen til en ‘gjerning’. Dette sammenfaller mer og mer med min erfaring med tro. Tro er å handle som om det som står er sant. Når Bibelen sier at jeg er frelst gjennom det Jesus gjorde for alle mennesker, så handler jeg deretter og «innskjerper det når jeg underviser».

Dagens ‘manna’:

Gud er frelser for alle mennesker
----------------------------------
(1) 1 Tim 4:11

fredag 16. oktober 2015

Det holder det … !

Aage Samuelsen talte engang om hvordan de forskjellige menigheten kom seilende over Jordan og inn på den himmelske strand. Først skulle Maran Ata komme seilende som et cruiseskip, deretter fulgte pinsemenigheten på et litt mer beskjedent fartøy. 

Aage tok for seg hele menighetsfloraen, og avsluttet: «Til sist kommer Frelsesarmeen drivende på en planke». En soldat fra Drammen korps befant seg i salen og ropte høyt: «Halleluja! Planken holder!»(1)

Jeg gjentar verset fra i går:

Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11
Det er et viktig poeng i dette verset som jeg valgte å gjemme til i dag. «Garnet» har plass til alle og det tåler mengden – det revner ikke. Det er tydelig at Johannes og de andre må ha tenkt: «Det kommer til å revne. Det klarer ikke så mange!» 
Men «Garnet» holder. «Planken» holder. «Frelsen» holder. Det er så enkelt at det nesten er banalt, men så utrolig godt å tenke på likevel. 
For:
«… nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.»
Hebr 12:26-28
Dagens ‘manna’:
Garnet revner ikke - det holder!
------------------------------------------------
(1) Jeg hørte denne historien første gang som ganske fersk soldat, men var usikker på om det bare var en god vandrehistorie helt til jeg kom som korpsleder til Drammen i 2007 og møtte noen av dem som hadde vært til stede på møtet hvor episoden utspant seg.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 3. oktober 2015

Han ga alt...

I dag skulle jeg gjerne vært i Stavanger kl 07:30. Da hadde jeg helt sikkert spilt baryton sammen med andre etterkommere av Jens Olsen på gravlunden. 

Om alle brassblåsende familiemedlemmer hadde vært i nærheten, tror jeg det hadde blitt et ganske stort orkester, og i tillegg hadde det vært et stort sangkor som kunne synge «Alltid freidig når du går», «Jesus har en bok i himlen» og flere av de sangene som vi forbinder med min morfar. I dag er det 100 år siden han ble født.

I går avsluttet jeg kapittel 20 i Johannesevangeliet med denne strofen: 

Men disse (tegnene) er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Joh 20:31
Når jeg velger å skrive et minneord etter morfar, er det av samme grunn. Da han ble frelst i slutten av tenårene, fikk livet hans en helt ny retning. Han ble soldat i Frelsesarmeen ikke lenge etter. Vitnesbyrdet som han avla under innvielsen, ble funnet igjen i papirene etter ham og ble lest under begravelsen for drøye ni år siden. Der fortalte han at hans kall til tjeneste primært var til barn og unge, og dem som har falt utenfor samfunnet. Det ble programerklæringen han levde etter, og det preget livet hans helt til Herren hentet ham hjem et par uker før han flyte 91 år. Han var trofast mot sitt kall – det visste også alle de som kom i begravelsen. Derfor var det ingen overraskelse at det også var noen som ble frelst i forbindelse med begravelsen. De hadde sett "tegnene".

Da jeg sist arbeidsår fikk være i Vestre divisjon, bød det på mange kommentarer i flere av korpsene.  Jeg har ikke tall på hvor mange som sa: «Da jeg var ung og flyttet til Stavanger, hadde jeg et reservehjem hos dine besteforeldre!», og jeg visste at det var sant for jeg hadde sett det fra jeg var liten gutt.

Selvfølgelig hadde morfar sine feil, men han var trofast mot sitt kall fra Gud og mot det løftet han hadde gitt Gud om å tjene Ham som soldat i Frelsesarmeen.

Når jeg om noen timer skal undervise de nye kadettene på offisersskolen i Øst-Europa, skal jeg presentere meg selv. Min Frelsesarme-historie begynner med morfar. Bildet er fra et avisoppslag da han var 82 år. «Han ga alt for Herrens hær» gjaldt som fanebærer i 17. mai-toget, men det stemmer også i overført betydning. 


Da jeg besøkte ham siste gang sommeren 2006, snakket jeg med ham lenge uten at han kjente meg igjen. Da tok jeg ham med meg ut i dagligstua hvor det sto et piano. Så spilte jeg noen av sangene han kjente. Plutselig kjente han meg igjen. Han avbrøt spillingen min og forkynte for de andre på sykehjemmet: «Dette e’ det eldste barnebarnet mitt, han tjene’ Jesus i et land langt vekke!» Jeg tror han var litt stolt. 

Nå er jeg i «landet langt vekke» igjen, og jeg er stolt fordi jeg hadde en morfar som var så trofast mot kallet. Det gir meg mot til å holde ut, og jeg skriver dette for at du skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at du ved troen skal ha liv i hans navn. Jeg tror ikke det er andre enn Jesus som gjennom et menneske som morfar kan skape ringvirkninger som kan nå så langt.

Dagens ‘manna’:

Trofasthet er et sterkt tegn!
--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 1. september 2015

Ett kors eller tre?

Rett før helgen ba redaktøren av Вестник Спасения (1) meg om å skrive noen oppmuntringsord til neste utgave. Deadline var i går. 

Siden refleksjonen «Så lenge det fins en røver…» hadde summet i bakhodet i flere dager, bestemte jeg meg for å bruke hovedinnholdet i innlegget.

Jeg beholdt overskriften og det meste av innholdet, men mens jeg jobbet med teksten begynte jeg å tenke på bildet av de tre korsene. Jeg har alltid vært opptatt av det ene korset som et viktig symbol (2), og aldri reflektert særlig over de tre. Men det er jo selve poenget i den refleksjonen. Det førte til følgende setning, som jeg i dag velger å dele med dere:

Jeg liker bildet av det ene korset fordi det forteller historien om min frelse, men bildet av de tre korsene er like viktig fordi det forteller historien om mitt kall og mitt oppdrag!
La det synke inn, og da tror jeg at du er enig i dagens manna også.

Dagens ‘manna’:

Jesus trenger oss mest der mennesker trenger oss mest!
----------------------------------------
(1) Vestnik Spasenia (egentlig «Frelsens herold») den russiske utgaven av Krigsropet.
(2) Se sangteksten i "Selvbærende bærekraft"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 17. august 2015

Hvordan presentere Jesus?

Spørsmålet kunne vært en innledning til et kurs i evangelisering eller et foredrag om homiletikk(1), men det dukket opp da jeg leste dagens vers:
Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»
Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem «Se det mennesket!»
Joh 19:4-5
Hvorfor hadde ikke Pilatus suksess med sin presentasjon?

Jeg tror det var fordi han i likhet med de fleste mennesker i verden oppfattet Jesus som et OK menneske som representerte noen gode verdier. I tillegg framstilte han ham på en måte som skulle vekke medfølelse hos anklagerne.

Jeg tror denne formen for formidling også preger mye av dagens forkynnelse. Det blir en sterk kontrast til den samaritanske kvinnens vitnesbyrd:
«Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
Joh 4:29
Pilatus presenterte sin mening om Jesus: «Jeg finner ingen skyld hos ham». Kvinnen et livsforvandlende møte med Jesus: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort». Pilatus spurte: «Hva er sannhet?» - Kvinnen fikk åpenbart en sannhet som ble en nøkkel til å gå dypere inn i mysteriet.

Pilatus nådde ikke fram med sitt budskap. Kvinnens vitnesbyrd skapte nysgjerrighet og det forvandlet mange mennesker i hjembyen hennes. Pilatus presenterte et godt menneske. Kvinnen presenterte en Frelser.

Dagens ‘manna’:
Jeg vil presentere en Frelser
------------------------------------
(1) Prekenlære

lørdag 30. mai 2015

Et oppgjør med korrupte systemer

Selv om det forekommer «justismord» i landet vårt, har jeg fortsatt tillit til det norske rettsvesenet. Jeg tror det er få som havner i rettssystemet som lider noen form for fysisk overlast, men det er klart at bruken av varetektsfengsling over for lang tid også er en form for overlast. Den rettergang Jesus ble utsatt for bærer tydelig preg av forfall:
En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?»
Joh 18:22-23
Jeg regner med at det hadde blitt store overskrifter dersom en rettsbetjent hadde slått en person under forhør i en norsk rett. Det er interessant at Jesus ikke vender det andre kinnet til – men kommer med kritikk. Jeg tror det er fordi dette er et oppgjør med rettsvesenet og ikke med den konkrete vakten. Dersom rettergangen mot Jesus hadde vært rettferdig, skulle det vært «dommeren» som slo ned på den «forakt for retten» som vakten viste. Det skjedde ikke. Igjen blir det tydelig at det var mye i det samfunnet Jesus befant seg som ikke fungert. Israel trengte en frelser. Verden trengte en frelser. Også i sin gjengivelse av rettsprosessen får Johannes fram hovedbudskapet sitt. 

Og – om vi ser på situasjonen i verden i dag, trenger vi det fortsatt mer enn noensinne.

Dagens ‘manna’

Veden anno 2015 trenger en frelser
----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes