Hvem er jeg?

Til jul fikk jeg en veldig god bok. Forfatteren, Magnus Malm, er fra Sverige, og han har skrevet flere bøker om viktige emner for oss kristne. I mange år har han også forkynt i konferanser for folk i alle aldre. Han forteller at han har bedt for folk i mange år, og når han de siste ti årene har spurt folk hvorfor de kommer frem for å be, har et økende antall mennesker svart:

Fordi jeg ikke vet hvem jeg er!

Et av resultatene av den tredje bevegelsen = Den hellige ånds komme på pinsedagen, var at de troende mottok en ny identitet. Plutselig ble de klar over at de ikke bare ble frelst i Kristus, men at de fra denne dagen hadde Jesu Ånd også tatt sin bolig i dem. De troende var blitt Kristi legeme. Brødet fra himmelen var ikke lenger begrenset til ett brød. På pinsedagen ble dette brødet brutt først 120 ganger og etter noen timer ytterligere 3000.

Paulus fanger dette på en vakker måte:

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange.
1 Kor 12:12-14

Når vi blir klare over denne delen av identiteten vår, vil brødet fra himmelen fortsette å brytes og dermed spre sin identitet gjennom oss som levende sakramenter over hele verden i 2018. Når vi fortsetter å bevege oss på denne måten, vil Guds impuls, Guds momentum eller Guds framdrift bli opprettholdt. I neste blogg kan du lese flere sider ved vår identitet som holder oss i bevegelse – følg med!

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg som Kristi brutte brød

----------------------------------------------

Utenfor ‘boksen’ – en tid for alt *

ENGLISH
Ideen med å kaste ut garnet på den andre siden av båten er ulogisk. Samtidig forteller hendelsen at Guds rike er annerledes og at vi som disipler må være åpne for å tenke ‘utenfor boksen’. 

Religion blir fort en ‘boks’. Jesus kom med liv og livet kan ikke overleve i en boks. Det kan være en av grunnene til at øvelsen med å kaste garnet ut på den ‘andre siden’ var en viktig lærdom for disiplene. Særlig dersom tallet '153' også ga dem nyttige assosiasjoner.

I lys av de siste refleksjonene mine (1), kan dette være et signal om at det er viktig å tenke utenfor ‘boksen’ for å nå alle alle folkeslag med evangeliet, og ikke bare jødene, Guds utvalgte folk. Jeg tillater meg derfor å ta denne tanken enda et skritt videre:

Da Jesus hadde mettet 5000 mennesker, leser jeg at:

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
Mark 6:45

De dro altså fra Galilea (vestsiden av Genesaretsjøen) hvor de stort sett hadde betjent jøder. Den ‘andre siden’ var Dekapolis landet, hvor det primært bodde andre folkeslag. Det er interessant at de også der skulle bli vitne til et «brødunder». Denne gang ble 4000 mennesker mettet, og da oppdraget var utført var klart for retur:

Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
Mark 8:10

Man antar at Dalmanuta lå like ved, eller var identisk med Magdala på den nordvestlige siden av sjøen.

Det interessante er at da Jesus mettet de 5000 som sannsynligvis var jøder, ble det 12 kurver til overs. Altså mer enn nok til Israels 12 stammer. Da han mettet 4000 på den andre siden var det syv kurver til overs – fullkommenhetens tall som er summen av skaperverkets tall = fire og Guds tall = tre. Som kan tyde på at det altså er mer enn nok til alle. Kanskje rekkefølgen av de to brødundrene heller ikke er tilfeldig ettersom evangeliet «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker» (2).

Dagens ‘manna’:

Den andre siden er viktig dersom jeg vil nå alle mennesker

------------------------------------
(1) Se ‘Statistikk med en dypere mening’ og ‘Plassgaranti’
(2) Rom 1:16
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det han gjør! – en tid for alt*

ENGLISH
De kjente ham ikke igjen de to som plutselig fikk ham som reisefølge på veien. De kjente ham ikke da de snakket med ham om Jesus. Det kan være flere grunner til det. Når jeg går målrettet, er ikke nødvendigvis blikket festet på dem jeg går sammen med. 

Dersom det er noen jeg kjenner godt, kjenner jeg dem likevel på stemmen.

Maria kjente ham heller ikke på stemmen før han sa navnet hennes. Det står ikke noe i fortellingen om de to Emmaus-vandrerne at Jesus sa navnene deres og på den måten viste at han kjente dem.

Likevel kjente de ham igjen til slutt:

Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
Lukas 24:30-31 

De kjent ham igjen på det han gjorde. Jeg vet ikke når de hadde sett Jesus be takkebønn og bryte brød. Kanskje det var da han mettet 5000? Eller kanskje det var i en mindre gruppe? 
At Jesus plutselig ble usynlig da ‘øynene deres ble åpnet’, bekrefter teorien jeg presenterte i går om at det var en praktisk gjenkjennelsesøvelse. Dette er det andre eksempelet på gjenkjennelse, og jeg blir i Emmaus-fortellingen en dag til.

Dagens ‘manna’:

Også i dag blir Jesus gjenkjent på det han gjør gjennom etterfølgerne sine.

----------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hva er spesielt med de troende?

ENGLISH
Troende mennesker er helt vanlige mennesker. Den eneste forskjellen fra dem som ikke tror, er at de tror. Troen vil påvirke verdivalg osv, men det er frelsen som er kjerneinnholdet – og «det troverdige ordet».

For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.
1 Tim 4:10b  

Dagens vers som Timoteus blir bedt om å «innskjerpe når han underviser» (1), slår enda en gang fast at Gud er «frelser for alle mennesker». Det må altså ikke såes tvil om at frelsen gjelder alle.

Hvorfor står det da: «særlig for de troende»?

Det er fordi det er troen som gjør frelsen gyldig. Da Jesus talte om ‘brødet fra himmelen’, oppfordret han tilhørerne å arbeide for den mat som består og gir evig liv. Da ble de nysgjerrige og spurte: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesu svar var ganske enkelt:

«Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Joh 6:29

Det er interessant at Jesus gjør troen til en ‘gjerning’. Dette sammenfaller mer og mer med min erfaring med tro. Tro er å handle som om det som står er sant. Når Bibelen sier at jeg er frelst gjennom det Jesus gjorde for alle mennesker, så handler jeg deretter og «innskjerper det når jeg underviser».

Dagens ‘manna’:

Gud er frelser for alle mennesker

----------------------------------
(1) 1 Tim 4:11

Et barn er født i Betlehem

ENGLISH
Refleksjonene nå i jula kommer til å bli relativt korte. Jeg lever i julemysteriet, og i dag gleder jeg meg enda en gang over Betlehem. 

Selvfølgelig måtte Jesus bli født akkurat der og ikke «hjemme» i Nasaret. Det er fordi han er "Brødet fra himmelen" som vi «spiser» for at han skal bli en del av vår kropp slik at vi kan bli en del av hans. Da er det eneste logiske stedet for fødselen hans: «Brødhuset» = Betlehem.

I dag befinner jeg meg på «Brødsjø». Det har dessverre ingenting med brød å gjøre, men henger sammen med det faktum at «bred» på telemarksdialekt er blitt til «brød».

Men «bred» passer også godt med juleevangeliet. Det er er så bredt at det favner hele verden. Det betyr også at uansett hvilket sted jeg befinner meg på, kan bli et Betlehem; altså et brødhus hvor mennesker kan finne næring for veien videre fordi jeg er akkurat der. Julemysterieter er brødhusmysteriet.

Dagens ‘manna’:

Brødhusmysteriet skjer i dag.

-------------------------------

Det handler om jul hele året

Da jeg kjørte til flyplassen for et par kvelder siden, oppdaget jeg at julelysene alt var tent over hovedveien her i Chisinau. Det er mulig at de ble tent så tidlig på grunn av gårsdagens årlige feiring av byen, men det er deilig med ekstra lys på mørke høstkvelder.

Åndelig sett ønsker jeg å feire jul hver eneste dag gjennom hele året.

Da jeg i går slo fast at ‘Hellighet handler om samvær’ – hadde den engelske versjonen et ord som har en dypere mening enn det vi forbinder med samvær – nemlig kommunion. Ordet brukes også på norsk, men stort sett innenfor det religiøse språket. Kommunion defineres som: ‘deling eller utveksling av personlige tanker og følelser, særlig når dette skjer på et mentalt eller åndelig plan’, og de som kjenner ordet på norsk forbinder det gjerne med nattverd.

Dersom hellighet er en del av denne verden, forutsetter det at jeg er i «kommunion med Kristus» i verden. Dette forutsetter igjen en inkarnasjon, som betyr at Jesus kommer til verden ved meg og enhver gjenfødt etterfølger.

Når dette skjer, blir hele verden til et «Betlehem» = et «Brødhus». 
Jesus refererte til seg selv som livets brød (1). Når jeg deler mitt liv i kommunion med denne verden gjennom ‘utveksling av personlige tanker og følelser’, er det livets brød jeg deler. Det skjedde på en restaurant i Sofia sist tirsdag sammen med to nye venner fra Norge. Det vil skje når jeg lever livet mitt her i «Betlehem» i dag, for «Betlehem» er der hvor Jesus kommer til verden. Det er mysteriet og underet med den pågående inkarnasjonen, og det er selve kjernen i alt hellighet handler om.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om daglig å la Betlehem-mysteriet bli virkelighet

---------------------------------
(1) Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Joh 6:35

Det handler om samvær

Jeg har tidligere nevnt at det sannsynligvis vil være mulig å fortsette i ukesvis ved bare å plukke perler fra den skattkista vi har av hellighetssanger i vår bevegelse, men før jeg tar en pause fra å sitere sanger, kjenner det riktig å ta med en til av Albert Orsborns sanger. 

Den er knyttet til gårsdagens refleksjon rundt det å være Jesus i verden, og sangen favner på en flott måte vår forståelse av hva som er det egentlige innholdet i nattverden eller agapemåltidet. Det handler om den daglige inkarnasjonen ved å bli Jesus i denne verden.

Å oversette Albert Orsborns sanger til norsk slik at den norske versjonen favner alt i den engelske, er tilnærmet umulig. Men vi har noen gjendiktninger som blir svært gode på norsk, det gjelder også denne versjonen som er oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann. (1)

Slik som Wesley uttalte: «Ingen hellighet, uten sosial hellighet», vil jeg foreslå «Intet sakrament, uten sosialt sakrament». Alt som knyttes til å leve Kristuslivet, handler om samvær. Samvær med ham og menneskene i verden (2). Mer i morgen.

Dagens 'manna':

Hellighet handler om samvær

-------------------------------------
(1) Sang # 434 i FAs sangbok 2010
(2) Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21

Fram og tilbake er ikke alltid like langt!!!

Et ordtak behøver ikke være like relevant i alle situasjoner. Av og til sukker vi oppgitt når ting går trått og vi må tilbake til utgangspunktet. Da kan det være passende å si at «Fram og tilbake er like langt». 

Men det behøver ikke være slik. Å komme tilbake til utgangspunktet kan være nødvendig for å få en ny start:

Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Joh 21:13

De siste dagene har jeg reflektert over både brød og fisk, og i dag stanser jeg ved siste del av verset: «det samme gjorde han med fisken». Dersom dette var den fisken disiplene selv hadde kommet med, kan tanken «fram og tilbake» fort dukke opp. Men – det er ikke «like langt». Fisken har nemlig blitt overlatt til Jesus, som så gir den tilbake igjen.

Dersom hele denne fortellingen handler om «menneskefiske», er dette et veldig viktig vers. Menneskefiskerne fisker ikke mennesker til seg selv, men til Jesus. Jesus tar imot og gir fangsten tilbake for at «fangsten» skal forvaltes slik at det blir til nye disipler. Det er en stor fare at enkelte disipler har en tendens til å samle egne etterfølgere som blir avhengige av dem. En ekte «menneskefisker» har som mål: At de som kommer med blir avhengige av Jesus og disipler av ham alene.

Men handlet ikke dette om å «komme og få mat»?

Jo, nettopp det!

I kapittel 4 i Johannesevangeliet sendte Jesus disiplene til den nærmeste byen for å kjøpe mat. Da de kom tilbake, sa de: «Rabbi, kom og spis!» Jesu respons var: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om». Disiplene ble forundret over dette, og Jesus forklarte: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk» (1). Det Jesus hadde gjort var å «fiske» en samaritansk kvinne. Det er også «mat» for dem han har sendt 2000 år senere (2). 

Dagens bilde er General Eva Burrows. Nå er hun hjemme hos Herren, men da hun var General holdt hun et enormt tempo og et høyt engasjement. En journalist spurte henne: «Hvordan makter du dette kjøret?» Responsen kom umiddelbart: «I feed of the people!»(3) Så enkelt og så bibelsk!

Dagens ‘manna’:

Det som kommer tilbake fra Jesus, er alltid et skritt i riktig retning!

-------------------------------
(1) Joh 4:31-34
(2) «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21
(3) Jeg næres av folket. Se refleksjonen: "I feed of the people!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Klart for måltid!

Det handler om mat – og enda viktigere: Det handler om å ta imot mat og å gi mat. Dette er en av de sentrale tankene i det siste kapittelet i Johannes-evangeliet, og det er som vanlig spekket med annen symbolikk også:

Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.
Joh 21:9

De syv disiplene er kommet vel fram. De møter varme. De ser ferdig mat. Slik er det der Jesus er.

Det er lett å trekke en parallell til mirakelet hvor fem brød og to fisker blir til mat for 5000 menn + kvinner og barn. Det handler om mat, det handler om brød og det handler om fisk. Det handler om brødet fra himmelen, livets brød som står sentralt i Jesu undervisning etter at folket hadde opplevd matunderet. Det handler om fisk, om oppdraget som disiplene har fått som menneskefiskere.

For Jesu etterfølgere handler det om å gi seg selv som «mat» for verden, slik han selv gjorde. Det "brødet" er som "agn" for "fisken". Et lite vers som er så stappfullt av symbolikk, gir meg mye å «tygge» på denne dagen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er klar for måltid!

-----------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Fortellingens ramme

Rett etter bespisningsunderet måtte Jesus trekke seg unna fordi folket ville gjøre ham til konge. Da han møtte dem igjen måtte han undervise om Brødet fra himmelen. Resultatet av den undervisningen var at denne gang var det folket som trakk seg unna. Unnatrekning blir derfor den paradoksale rammen rundt denne fortellingen:

Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.Joh 6:66

Jesus trakk seg unna fordi de ikke forsto, mens mange i disippelflokken trakk seg unna fordi de skjønte at de ikke forsto. Det står ikke at de ikke lenger var disipler. Spørsmålet er da om det er mulig å være disippel uten å «vandre sammen med ham». Jeg ser «medvandring» som en viktig del av disippellivet, men innser også at det er mange troende som eier frelsesvissheten som ikke nødvendigvis «går omkring sammen med ham». 

Johannes berører denne problemstillingen flere ganger – f. eks. i fortellingen om fotvasken. Disiplene var allerede rene (på grunn av de ord han hadde talt til dem), men for å ha del med ham, måtte de la ham vaske føttene deres = redskapene for medvandringen. Selv om det ikke er et spørsmål om frelse eller ikke, er etterfølgelse og medvandring den optimale løsningen for en som vil være helhjertet – også om han ikke forstår alt.

Dagens ‘manna’:

Jeg har vandre med Jesus i mørke og lys under skiftende dager og kår i 2013, og vil gjøre det også i 2014.

------------------------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det eneste som duger!

Jeg var veldig glad da vi fikk barnekor som formidlet barnets verdi. ”Du er du og du duger, og du passer perfekt i Guds plan!” er godt eksempel og en viktig sannhet. Samtidig er det også en sannhet at ”min dugelighet” i Guds plan ikke avhenger av mine kvalifikasjoner, men at jeg blir kvalifisert ved å ta imot Jesu ord (Brødet fra himmelen) slik at Ånden kan gjøre meg levende. Det er det eneste som duger, og det kan bare skje ved tro:

«Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.»
Joh 6:62-64a

Jesus kobler avvisningen av undervisningen om brødet fra himmelen. Tilhørerne har forsøkt å forstå budskapet med  sin menneskelige forstand uten å være åpene for at Ånden kan gjøre det levende. På mange måter ser jeg igjen bruken av ironi i framstillingen: Det er som om Jesus sier: «Om det er slik at det er min ”fysiske kropp” som skal spises, hva så når jeg har steget opp til himmelen igjen? Fatter dere ikke at det handler om ånd og liv?»

Det kommer altså hele tiden tilbake til tro – vissheten om den virkeligheten jeg ikke ser. Det eneste som duger!

Dagens ’manna’:

Det handler om ånd og liv

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvor lite skal til?

Jeg var 16 år og veldig engasjert – jeg var ”mot” eller retter sagt ”nei”, men jeg hadde ikke stemmerett. De fleste jeg kjente var ”ja”. Valgsendingen fra EF-avstemmingen i 1972 var ulidelig spennende. Pila vippet fram og tilbake mellom ”ja” i det ene øyeblikket til ”nei” i det neste. Lenge lurte vi på hvor lite som skulle til før det bikket i den ene eller andre retningen. Det skulle vise seg å bli relativt solid nei-flertall på 53,5% til slutt, men jeg kommer ikke til å glemme den valgvaken.

Jeg vet ikke om Jesus mistet ”nattesøvnen” da folket reagerte på undervisningen om Brødet fra himmelen. Kanskje hadde han forutsett det? Uansett virker det som om han undret seg:

Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?»
Joh 6:61

Det kan virke som om ”dette” (undervisningen om brødet) i Jesu bevissthet var bagatellmessig mot mye av det som hans etterfølgere skulle komme til å møte – inkludert det å måtte klare seg uten hans fysiske nærvær. Hvor lite er det egentlig som skal til? 

Det skal ofte lite til før ting kommer ut av perspektiv, og da blir det alltid spørsmål om hvor stor plass jeg velger å gi troens gave i livet mitt. Blir den ”nedgradert”, så skal det kanskje ikke så mye til. Mer om det de neste dagene.

Dagens ’manna’:

Troen avgjør hvor mye som skal til.

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Østens tre vise aper

De tre apene som ikke vil si noe ondt, se noe ondt eller høre noe ondt står som symboler for gode dyder. Men det kan også bli en lei vane, slik at jeg lar være å si noe fordi det er vanskelig, eller lar være å se og høre noe som jeg synes er ubehagelig. 

Jeg hadde en fjern slektning som de siste 30 år av sitt liv nektet å høre nyheter på radio og fjernsyn fordi det bare var ubehageligheter. Sikkert greit for henne, men hva skjer dersom vi alle ”melder oss ut”?

Jesus hadde akkurat avsluttet en veldig sterk undervisning om "Brødet fra himmelen". Han hadde tydelig sagt at brødet er hans egen kropp og at dette brødet må ”spises” for å få evig liv. Reaksjonen lot ikke vente på seg:

Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
Joh 6:10

Det er interessant at det er ”disipler” som reagerer – og de velger metoden til Kikazaru = apen som holder seg for ørene og ikke vil høre mer.

Da jeg begynte min vandring sammen med Jesus, kunne det nok hende at jeg også lukket ørene til det som ble for vanskelig eller som jeg ikke forsto. Men etter hvert har jeg lært å ”gjemme det jeg hører i hjertet” – så vil Den hellige ånd plutselig åpne det for meg slik at jeg forstår det jeg har hørt eller lest. 

Når det skjer, klarer jeg ikke å la være å snakke om det. I hjertet er det fortsatt ting som jeg gjemmer på, og jeg lagrer stadig nye ting jeg ser eller hører der, for jeg vet at en dag, enten her i tiden eller i evigheten vil også de bitene falle på plass.

Dagens ’manna’:

Også de ”harde ordene” er mat!

---------------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Brødhuset

For fire år siden hadde jeg en refleksjon på julaften om at det var en selvfølge at Brødet fra himmelen skulle fødes i Brødhuset = Betlehem. Når jeg skal forkynne, er det alltid deilig å kunne gå inn i de tankene som opptar meg for øyeblikket. Derfor er det nesten en selvfølge at jeg tar utgangspunkt i dette temaet når jeg om noen timer står på talerstolen i Sion på Neslandsvatn. Det er akkurat der jeg er i ”Dypdykket” i dag:

«Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.
Joh 6:58-59

Dette er Jesu oppsummering av en lang undervisning der han har presentert seg selv som Livets brød. Undervisningen fant sted i synagogen. Mye tyder på at han var en godt likt lærer, for Lukas skriver: «Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle» (Luk 4:15). Men denne undervisningen ble for mye for tilhørerne. De hører ikke bare ”interessante tanker”, men de blir stilt på valg. Egentlig bekrefter Jesus igjen og igjen hva det vil si å være en profet som Moses. Moses stilte også folket på valg: «I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve» 5 Mos 30:19.

Spenningen, nysgjerrigheten og usikkerheten rundt ”er han den lovede profeten?” – ble vendt til ubehag ved at de ble stilt på det samme valg som Moses ga deres forfedre. Forskjellen var likevel stor. Forfedrene skulle forholde seg til noe helt konkret – loven. Jesu tilhørere måtte forholde seg til noe var konkret og abstrakt på samme tid: Jesus som sant menneske og sann Gud. En troende må forholde seg både til en fysisk og en åndelig verden.

Dagens ’manna’:

I en fysisk verden spiser jeg brød fra en åndelig verden.

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Videreføring av liv

Alt liv handler om videreføring av liv. Derfor er det lagt ned i oss en sterk selvoppholdelsesdrift og en sterk reproduksjonsdrift. Disse driftene tjener menneskene på en utmerket måte. I hvert fall så lenge menneskene kontrollerer driftene og ikke motsatt.

Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

Joh 6:57

Jesus er ett med Faderen og lever ved ham. Når jeg «spiser» Brødet fra himmelen, blir jeg ett med Jesus og lever ved ham.

Med dette livet følger det også «drifter» - en lengsel etter å leve det «nye livet» og å videreføre det. Jeg tror også det er slik Jesus ønsker at det skal tolkes, men her skulle jeg gjerne sett at «reproduksjonsdriften» kontrollerte meg og ikke motsatt. Da ville det vært slik som Peter uttrykker det: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4:20).

Dagens ‘manna’:

Det handler om liv. Jeg kan ikke la være!

NB - Refleksjonene de neste tre dagene vil knyttes til julehøytiden. Tilbake til "Dypdykk i Johannes" på 2. juledag.
--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tidlig innsats gir bedre ferdigheter og mindre frafall...

Overskriften er ikke «min», men hører med til siste ukes oppslag om NHOs satsing på «Læringslivet». Det kan godt være at det er fornuftig at fem-åringer skal ha obligatorisk barnehage med fokus på læring gjennom lek. NHOs motiv er å skaffe Norge økt kompetanse for at «kroppen Norge» skal fungere best mulig i framtiden. 

«Dannelse» handler om å bli tilført kunnskap, innsikt og verdier som gjør at disse blir en del av mennesket og mennesket blir en del av kunnskapen, innsikten og verdiene – kort sagt: Samfunnet. Derfor «mates» vi av dem som har makt til å mate oss - enten de vil samfunnets beste, eller sitt eget. Og derfor må jeg også være våken for hva jeg «spiser».

Hvor viktig det er å «mates» med åndelig mat er fokus i Jesu undervisning om Brødet fra himmelen: Å mates med ham, er en forutsetning for at jeg skal bli en del av ham og han en del av meg.

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.Joh 6:56

Jo tidligere jeg griper dette mysteriet, dess bedre. NHO treffer spikeren på hodet med setningen: «Tidlig innsats gir bedre ferdigheter og mindre frafall…» Det står skrøpelig til med åndelige ferdigheter mange steder. Når jeg i tillegg vet at et stort flertall av norske menigheter ikke lenger har barnearbeid, er det grunn for oss som tror til å gå i oss selv og spørre: Hvor kan jeg best gi videre det jeg er blitt matet med? 

«Jo tidligere vi setter inn tiltakene, jo mer effektive er de!» er enda et sitat fra NHOs satsing. For meg handler det om videreføring av liv. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli!

-----------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sunn og sann

I Norge er det et sterkt fokus på å leve sunt – og det inkluderer å spise sunt. Sunnhet og helse er blitt ”big business”. Vi trimmer, er på lav-karbo, spiser fem om dagen og jakter på det fullkomne liv. Det er ikke noe galt i det. Men er vi like opptatte av jakte på sannhet?
 
I de siste ukene har vi hyllet Nelson Mandela. Et av de mange viktige og riktige grepene han tok, var etableringen av ”sannhetskommisjonen”. Filosofien var enkel: Kun dersom sannheten kom fram, vil det være mulig med forsoning. Det er ikke bare god filosofi – det er også god teologi. Sannheten frigjør. Mandela kommer alltid til å bli husket for sin sunne jakt på sannhet. Han var et sunt og sant menneske.

Johannes har en veldig bevisst oppbygning av evangeliet sitt. I prologen beskriver han Jesus som det sanne lys og om hans herlighet som er full av nåde og sannhet. Sannhet er altså en del av Guds karakter og vesen som Jesus åpenbarer. Litt senere i evangeliet, står det mer om hva sannheten gjør med oss, men faktorenes orden er ikke likegyldig. Derfor kommer undervisningen om Brødet fra himmelen før undervisningen om hva sannheten gjør:

For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
Joh 6:55

Jeg må altså tro på ham som Gud har sendt, ved det tar jeg imot ham, og jeg blir ett med ham på samme måte som jeg blir ett med den maten jeg spiser. At Jesus presiserer at det er ”sann mat og drikk”, sender et signal om at sannheten dermed også blir en del av meg. Er sannheten på ”innsiden” oppfylles også profetien om at Gud skriver sin lov i våre hjerter*.

Dagens ’manna’:

Min åndelige mat er sunn og sann

---------------------------------------
* Jer 31:33-34
Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer,
sier Herren:
Jeg legger min lov i deres sinn
og skriver den i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
Da skal ingen lenger
undervise sin neste og sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store, sier Herren.
For jeg vil tilgi skylden deres
og ikke lenger huske synden.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Blodsukkernivået

I yngre år kunne jeg hoppe over flere måltider uten at det gjorde noe verken på trivsel eller humør. Derfor kunne jeg stå på med oppgaver som skulle gjennomføres og det var kun klokka som informerte meg om at det var lenge siden jeg hadde spist. Det har endret seg med årene. 

Dessverre er jeg fremdeles ikke den første som merker det. Hun som kjenner meg best, skjønner at blodsukkeret er lavt når jeg blir irritabel og frustrert. Da får jeg beskjed om å spise slik at livslysten og livsgleden kommer tilbake.

Også dagens vers har jeg lest flere varianter av allerede, men i her presiserer Jesus:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Joh 6:53-54

Jeg tror det merkes om det er lenge siden jeg har hatt fortrolig samfunn med Jesus – det vil si spist hans kropp og drukket hans blod og latt ham bli ett med meg og jeg med ham. Dersom det ”åndelige blodsukkeret” blir lavt, blir jeg fort irritabel og frustrert. For det er hans liv i meg det siktes til. Her tar Bibelselskapets to siste oversettelser en tolkningsfrihet ved å bruke bestemt form ved å skrive om ”livet i dere”. Jeg tror dette samstemmer med grunntekstens intensjon – det handler om livets fylde - det nye livet – ikke mitt menneskelige liv*.

Når det livet lever i meg får det konsekvenser for livet mitt. Konsekvenser som gjør livet til et sakrament.

Dagens ’manna’:

Mitt liv er Jesu brutte brød

--------------------------------------
* det greske ordet for liv som brukes her er ”zoe” – mens ordet som ofte brukes om menneskelig liv er ”psyke”. Bibelselskapet tar høyde for denne forskjellen ved å bruke bestemt form.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Lærestrid?

 
Det skal ikke mye til før det blir strid om hvordan utsagn i Bibelen skal tolkes. Dagens vers er et typisk eksempel på det:

Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
Joh 6:52

Dette var folkets reaksjon på Jesu utsagn om at ”Brødet fra himmelen” er hans egen kropp og at den som spiser dette brødet skal leve til evig tid. Det er få ting som har skapt så mye debatt og lærestrid som akkurat denne delen av den kristne tro. Fortsatt er det slik at f. eks. katolikker ikke kan dele nattverdsfellesskap med kristne utenfor sitt eget trossamfunn. Dette handler om forskjellig forståelse av hva som skjer i nattverden.

Katolikkene tror på det som kalles transsubstansiasjon – det vil si at brødet og vinen som brukes i nattverden forvandles slik at det faktisk er Jesu kropp og blod. På motsatt side står de reformerte som tror at brødet og vinen kun er symboler på det Jesus beskriver. Midt i mellom står lutheranerne som mener at brødet og vinen ikke endrer substans, men brødet og vinen ved ordet blir Jesu kropp og blod i det vi tar imot det i tro.

Når jeg leser Johannes-evangeliet blir jeg veldig styrket i mitt reformerte syn – altså at Jesu undervisning om sin kropp og blod er å forstå i overført (spiritualistisk) betydning. Jeg inntar fysisk mat og drikke fordi kroppen min trenger næring for å fungere. Maten jeg spiser omdannes til energi som blir en del av meg og bygger meg opp. 

Slik forstår jeg også Jesu allegori: Jeg ”spiser hans kropp og drikker hans blod” – dette omdannes til energi som blir en del av meg og bygger meg opp åndelig. Dette kan jeg gjøre uten elementer i det hele tatt, og jeg kan symbolisere at jeg er en del av dette ved å delta i et nattverdsfellesskap. Det første er nødvendig, det siste er et fint bilde på det som har skjedd. Men for meg er det ikke et stridsspørsmål – jeg deltar med andre troende på deres premisser – og det er helt greit, for jeg vet hvor jeg står selv.

Dagens ’manna’:

Jeg vet hvor jeg står og hva jeg tror.

---------------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

God pedagogikk

Pedagogiske teknikker kan læres, men det er noen som er ”født” pedagoger. 

Var mennesket Jesus god på alt? 

Det vet jeg faktisk ikke, men av det jeg vet om ham, er det mer enn nok til å trekke konklusjonen at han var en fantastisk pedagog. For noen år siden holdt jeg et foredrag med tittelen ”Finnes det en ’kristen’ pedagogikk?” – der beskriver jeg Jesus som pedagog. 

De pedagogiske egenskapene til Jesus kommer veldig godt fram i Johannesevangeliet. I undervisningen om ”Brødet fra himmelen” bruker han f. eks. repetisjon flittig. Avsnittet jeg tar med i dag, kan ved første øyeblikk se ut som ren gjentakelse, men er det bare det?

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
Joh 6:47-51

Det aller meste kjenner jeg igjen fra tidligere i kapittelet. Det er likevel en viktig presisering som er ny:

Det er første gang at undervisningen gjør en direkte kobling mellom brødet og kroppen: «…det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden».

Jeg har valgt ”brytebrød” som illustrasjon i dag. Tradisjonen med å bryte brødet var nok utbredt i antikken. Det er interessant at det å komme med brød og bryte det sammen med de sørgende etter en avdød, hørte med til jødisk skikk*. Det at det er Jesu kropp som brytes for å gi liv, må jo være den ultimate trøst for oss som vet at vi skal dø, men det er bare så vanskelig å fatte det.

Dagens ’manna’:

Jesu kropp brutt for meg = den ultimate trøst: Jeg har evig liv!

-------------------------------
* Se f. eks. ”Ingen skal bryte brød for å trøste den som sørger over en død, eller skjenke ham et trøstens beger for far eller mor” Jer 16:7 – se også Esek 24:17

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes