Viser innlegg med etiketten Fisk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fisk. Vis alle innlegg

onsdag 26. april 2017

Plassgaranti – en tid for alt *

ENGLISH
Dersom fangsten av de 153 fiskene er en profetisk hendelse som inkluderer alle folkeslag, ligger det enda mer viktig lærdom i den praktiske undervisningen som finner sted på og ved Tiberiassjøen. Et eksempel er i den siste delen av det statistiske verset:
Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11
Selv om evangeliet om frelse favner hele verden, ‘revner’ ikke garnet. Det er med andre ord et mulig oppdrag. Om jeg tenker tilbake til starten på ‘reisen opp til Jerusalem’, var det at Peter og disiplene fikk klarhet i hva oppdraget er (2) noe av det første som skjedde. De skulle (etter oppstandelsen) bekjenne Jesus som den levende Guds Sønn, som er «Klippen» for hele oppdraget, og med fulgte et løfte:
«På denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Matt 16:18b
Et garn som revner vil være det samme som at dødsrikets porter får makt. Evangeliet holder uansett. Det er plass til alle.

Siden mange av disiplene kom til å lide martyrdøden, tror jeg at denne lærdommen var viktig. Og det holder også i vår urolige tid 2000 år senere. Dødsrikets porter har ingen makt, garnet vil aldri revne.

Dagens ‘manna’:

Frelsen kommer med plassgaranti
---------------------------------
(1) Jeg tar mer enn gjerne bussen - særlig når det er garantert plass!
(2) Å vite hva oppdraget er – et skritt på veien 
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

tirsdag 25. april 2017

Statistikk med en dypere mening – en tid for alt.

ENGLISH
Dersom jeg ser en dypere mening i en bibeltekst enn det som umiddelbart står der, er jeg veldig tydelig på at min refleksjon er kun en ‘interessant observasjon’, og at den ikke må leses som en teologi eller en lære. Det gjelder også emnet ‘tall-mystikk’. 

Jeg tror disiplene så noen rare sammenhenger mellom tall og den verden som de forholdt seg til, og at det er grunnen til at vi finner nøyaktig statistikk i beretningen om fiskefangsten etter Jesu oppstandelse:
Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Joh 21:11
Normalt har vi en tendens til å runde opp eller ned, og om jeg hadde vært med, hadde jeg sannsynligvis sagt: «Vi fanget mer enn 150 fisk!». Men det er dersom jeg ikke så noe oppsiktsvekkende med tallet «153». Det må i hvert fall Johannes ha sett siden han tok det med, og det må ha vært viktig for ham å formidle det.

I dag kan vi bare gjette, og det har vært mange teorier. De fleste av dem kan virke ganske søkte. 

Den mest interessante teorien for meg, er at en gresk zoolog fra den tiden fastslo at tallet på alle kjente fiskearter var 153(1). 

Dersom Peters fiskefangst også er en profetisk hendelse og en bekreftelse på at han og disiplene var kalt til å bli menneskefiskere, er det en fascinerende tanke at alle kjente «arter» skal sankes inn. Da kan disiplene ha sett noe profetisk i tallet. Oppdraget de hadde fått gjaldt alle folkeslag og nasjoner. Dette var viktig undervisning i ‘repetisjonsperioden’ mellom påske og pinse. Det blir mer om dette emnet i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alle som vil, kan ‘sankes’ inn
--------------------------------------
(1) A. Skaaheim: «Johannesevangeliet» Lunde 1990 s. 353
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

søndag 18. oktober 2015

Fram og tilbake er ikke alltid like langt!!!

Et ordtak behøver ikke være like relevant i alle situasjoner. Av og til sukker vi oppgitt når ting går trått og vi må tilbake til utgangspunktet. Da kan det være passende å si at «Fram og tilbake er like langt». 

Men det behøver ikke være slik. Å komme tilbake til utgangspunktet kan være nødvendig for å få en ny start:
Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Joh 21:13
De siste dagene har jeg reflektert over både brød og fisk, og i dag stanser jeg ved siste del av verset: «det samme gjorde han med fisken». Dersom dette var den fisken disiplene selv hadde kommet med, kan tanken «fram og tilbake» fort dukke opp. Men – det er ikke «like langt». Fisken har nemlig blitt overlatt til Jesus, som så gir den tilbake igjen.

Dersom hele denne fortellingen handler om «menneskefiske», er dette et veldig viktig vers. Menneskefiskerne fisker ikke mennesker til seg selv, men til Jesus. Jesus tar imot og gir fangsten tilbake for at «fangsten» skal forvaltes slik at det blir til nye disipler. Det er en stor fare at enkelte disipler har en tendens til å samle egne etterfølgere som blir avhengige av dem. En ekte «menneskefisker» har som mål: At de som kommer med blir avhengige av Jesus og disipler av ham alene.

Men handlet ikke dette om å «komme og få mat»?

Jo, nettopp det!

I kapittel 4 i Johannesevangeliet sendte Jesus disiplene til den nærmeste byen for å kjøpe mat. Da de kom tilbake, sa de: «Rabbi, kom og spis!» Jesu respons var: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om». Disiplene ble forundret over dette, og Jesus forklarte: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk» (1). Det Jesus hadde gjort var å «fiske» en samaritansk kvinne. Det er også «mat» for dem han har sendt 2000 år senere (2). 


Dagens bilde er General Eva Burrows. Nå er hun hjemme hos Herren, men da hun var General holdt hun et enormt tempo og et høyt engasjement. En journalist spurte henne: «Hvordan makter du dette kjøret?» Responsen kom umiddelbart: «I feed of the people!»(3) Så enkelt og så bibelsk!

Dagens ‘manna’:

Det som kommer tilbake fra Jesus, er alltid et skritt i riktig retning!
-------------------------------
(1) Joh 4:31-34
(2) «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21
(3) Jeg næres av folket. Se refleksjonen: "I feed of the people!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 16. oktober 2015

Det holder det … !

Aage Samuelsen talte engang om hvordan de forskjellige menigheten kom seilende over Jordan og inn på den himmelske strand. Først skulle Maran Ata komme seilende som et cruiseskip, deretter fulgte pinsemenigheten på et litt mer beskjedent fartøy. 

Aage tok for seg hele menighetsfloraen, og avsluttet: «Til sist kommer Frelsesarmeen drivende på en planke». En soldat fra Drammen korps befant seg i salen og ropte høyt: «Halleluja! Planken holder!»(1)

Jeg gjentar verset fra i går:

Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11
Det er et viktig poeng i dette verset som jeg valgte å gjemme til i dag. «Garnet» har plass til alle og det tåler mengden – det revner ikke. Det er tydelig at Johannes og de andre må ha tenkt: «Det kommer til å revne. Det klarer ikke så mange!» 
Men «Garnet» holder. «Planken» holder. «Frelsen» holder. Det er så enkelt at det nesten er banalt, men så utrolig godt å tenke på likevel. 
For:
«… nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.»
Hebr 12:26-28
Dagens ‘manna’:
Garnet revner ikke - det holder!
------------------------------------------------
(1) Jeg hørte denne historien første gang som ganske fersk soldat, men var usikker på om det bare var en god vandrehistorie helt til jeg kom som korpsleder til Drammen i 2007 og møtte noen av dem som hadde vært til stede på møtet hvor episoden utspant seg.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 15. oktober 2015

Hvorfor valgte de å telle? – mer tall!

Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11
Det kan være flere grunner til at de syv disiplene valgte å telle fiskene i den store fangsten. Kanskje det var fordi de aldri hadde fanget så mye fisk på en gang og ville sjekke hvor mye garnet faktisk kunne tåle? Det er jo morsomt å registrere rekorder.

Men uansett hva som var bakgrunnen for opptellingen, er det interessant at det ble registrert et nøyaktig antall, og at Johannes tar det med. Normalt har vi en tendens til å runde opp eller ned, og om jeg hadde vært med, hadde jeg sannsynligvis sagt: «Vi fanget mer enn 150 fisk!». Men det er dersom jeg ikke så noe oppsiktsvekkende med tallet «153». Det må Johannes ha sett siden han tar det med, og det må ha vært viktig for ham å formidle det.

I dag kan vi bare gjette, for det har vært mange teorier. De fleste av dem kan virke ganske søkte. Den mest interessante teorien for meg, er at en gresk zoolog fra den tiden fastslo at tallet på alle kjente fiskearter var 153(1). Dersom Peters fiskefangst etter oppstandelsen også er en profetisk handling og en bekreftelse på at han og disiplene var kalt til å bli menneskefiskere, er det en fascinerende tanke at alle kjente «arter» skal sankes inn.

Derfor blir det også interessant at tallet på disipler som deltok i oppdraget var «7». Fullkommenhetens tall – summen av Guds tall «3» og skaperverkets tall «4». Det kan symbolisere at oppdraget er fellesskapsprosjekt mellom Gud og mennesker for å nå alle etniske grupper. Evangeliet er for alle!

Dagens 'manna':

Alle er regnet med!
------------------------------------------
(1) A. Skaaheim: «Johannesevangeliet» Lunde 1990 s. 353
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 14. oktober 2015

Å bli regnet med


Selv om det er sannsynlig at pensjonsalderen er 70 når jeg når «grensen», nærmer den seg med rask fart. Jeg blir stadig minnet om det fordi mennesker jeg opplever som jevnaldrende går over i pensjonistenes rekker. Uavhengig av det, har jeg som «pastor» gjort mange hjemmebesøk til eldre, og det ligger ofte en sorg i følelsen av ikke lenger å bli regnet med.

I boken «Veivisere» skriver Magnus Malm at Gud 
egentlig ikke trenger oss, men at han velger å virke gjennom oss. I sin kontekst bruker Malm dette som en frigjørende argument for slitne disipler. Dagens vers er et eksempel på «å bli regnet med» selv om det man har å bidra med i prinsippet ikke er nødvendig:
«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.
Joh 21:10
For en som metter mange tusen mennesker med fem brød og to fisker, vil det være uproblematisk å bespise syv slitne fiskere. Men det å anerkjenne dem for det de har gjort, og motta fangsten de kommer med, inkluderer dem i fellesskapet med ham. De blir sett og verdsatt. Det er viktig for pensjonister, det er viktig for barn, ja, for mennesker i alle aldre. I Guds rike har vi alle noe å bidra med! Vi er Guds medarbeidere – det ansvaret er både en glede og en smerte. Jeg må aldri glemme at det også er å få sitte ned og hvile i fellesskapet.

Dagens ‘manna’:
I Guds rike har vi alle noe å bidra med slik at alle også kan hvile.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 13. oktober 2015

Klart for måltid!

Det handler om mat – og enda viktigere: Det handler om å ta imot mat og å gi mat. Dette er en av de sentrale tankene i det siste kapittelet i Johannes-evangeliet, og det er som vanlig spekket med annen symbolikk også:
Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.
Joh 21:9
De syv disiplene er kommet vel fram. De møter varme. De ser ferdig mat. Slik er det der Jesus er.

Det er lett å trekke en parallell til mirakelet hvor fem brød og to fisker blir til mat for 5000 menn + kvinner og barn. Det handler om mat, det handler om brød og det handler om fisk. Det handler om brødet fra himmelen, livets brød som står sentralt i Jesu undervisning etter at folket hadde opplevd matunderet. Det handler om fisk, om oppdraget som disiplene har fått som menneskefiskere.

For Jesu etterfølgere handler det om å gi seg selv som «mat» for verden, slik han selv gjorde. Det "brødet" er som "agn" for "fisken". Et lite vers som er så stappfullt av symbolikk, gir meg mye å «tygge» på denne dagen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er klar for måltid!
-----------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes