Å gjøre det som er helt naturlig – en tid for alt *

ENGLISH
Det er et forunderlig paradoks at Jesus før sin død måtte gjøre overnaturlige tegn for at folk skulle tro ham (1), mens han etter oppstandelsen måtte gjøre det som er helt naturlig for at folk skulle tro.

Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på.
Luk 24:41-43 

Å spise er helt naturlig for oss mennesker, og når vi gjør det slapper vi vanligvis av. Jeg kan godt forestille meg at de oppspilte disiplene kjente skuldrene senke seg da de så Jesus spise. Kanskje de tenkte at de også kunne leve helt vanlige og naturlige liv selv om de hadde fått et viktig oppdrag som de skulle forvalte. Derfor ble også måltidsfellesskapet en viktig del av de første disiplenes hverdag. 

Det er godt å være vitne til at det kan skje overnaturlige ting, men det ligger et enda større trospotensial i det å være naturlig tilstede med sin tro i sammen med de menneskene vi omgås hver dag. Og når vi får vi dem med oss til menigheten, må vi sørge for at de får noe å spise både av åndelig, sjelelige og fysisk karakter. Det er det som er naturlig. 

Dagens ‘manna’:

Vi har noe å spise her!

--------------------------------
(1) Se f. eks. Jesu ord: «Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.» Joh 14:11
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

Klart for måltid!

Det handler om mat – og enda viktigere: Det handler om å ta imot mat og å gi mat. Dette er en av de sentrale tankene i det siste kapittelet i Johannes-evangeliet, og det er som vanlig spekket med annen symbolikk også:

Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.
Joh 21:9

De syv disiplene er kommet vel fram. De møter varme. De ser ferdig mat. Slik er det der Jesus er.

Det er lett å trekke en parallell til mirakelet hvor fem brød og to fisker blir til mat for 5000 menn + kvinner og barn. Det handler om mat, det handler om brød og det handler om fisk. Det handler om brødet fra himmelen, livets brød som står sentralt i Jesu undervisning etter at folket hadde opplevd matunderet. Det handler om fisk, om oppdraget som disiplene har fått som menneskefiskere.

For Jesu etterfølgere handler det om å gi seg selv som «mat» for verden, slik han selv gjorde. Det "brødet" er som "agn" for "fisken". Et lite vers som er så stappfullt av symbolikk, gir meg mye å «tygge» på denne dagen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er klar for måltid!

-----------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ved bordet er alle «likeverdige»

Jovisst finnes det «rangordninger» og «etikette» knyttet til en bordsetting. I en liknelse advarte Jesus mot å «sette seg selv høyere enn andre» og brukte nettopp bordsettingen til å illustrere det*. 

Når jeg er gjest i et bryllup, tar jeg ikke en plass nær brudeparet som er forbeholdt familien, men jeg er gjest og gleder meg sammen med de glade. Når det serveres, får alle den samme maten. Det gjøres ikke forskjell. Alle er på samme plan - likeverdige. Det er derfor måltidsfellesskapet er så unikt.

Det er interessant hva som skjer når Jesus er ferdig med å vaske disiplenes føtter:

Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen.
Joh 13:12a

Etter utført oppdrag tar Jesus på seg kappen igjen og så er han tilbake på plass. Jeg har allerede annonsert at «kappen» er viktig i Johannes-fortellingen og at jeg vil vente med det virkelige dypdykket til selve korsfestelsen. 

Men det at Johannes her første nevner at han tar den av før han gjør en typisk tjenende handling – som handler om ha del i ham, og nå skriver at han tar den på igjen før han tar plass ved bordet, er veldig viktig. Det peker tydelig fram mot det å «avkle seg» livet for å utføre handlingen som gjør at alle kan få del i ham – for deretter å reise seg, «ikle» seg livet på nytt og dele «bordfellesskap» med sine etterfølgere. 

Han inviterer fortsatt til bordfellesskap**, og dem som tar imot innbydelsen, gjør han verdige til å sitte ved bordet - «likeverdige».

Dagens ‘manna’:

De verdige er likeverdige

---------------------------------------------
* Luk 14:7-11
** Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. (Åp 3:20)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Besatt av en tanke

I utgangspunktet kan det være bra å være «besatt» av en tanke, men da må den være god. Jeg har f. eks. tidligere skrevet at en av mine helter, John Gowans, var en fantastisk forkynner, og at han hadde bare ett budskap som han alltid kom tilbake til: «Å bli lik Jesus!».  
Jeg tror han var besatt av denne fantastiske tanken. Den preget det han forkynte og skrev. Jeg tror verden hadde blitt et bedre sted dersom alle troende var «besatt» av en slik tanke.

Men det finnes også destruktive tanker, og Johannes er tydelig på hvem som er kilden til slike tanker:

De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
Joh 13:2

I Bibelen er hjertet ofte brukt synonymt med menneskets ånd. Det er når en tanke fester seg i hjertet at det blir en besettelse. Hva eller hvem er kilden til de tankene jeg slipper til i mitt liv? Det virker ofte umulig å hindre at destruktive tanker dukker opp i hodet, men jeg tror jeg kan få kraft til å hindre dem i få feste i hjertet. Temaet er helt sentralt i brevene til Paulus. Her er noen eksempler:

• Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2 Kor 10:4b-5)
• Når Paulus oppfordrer til å ta på Guds fulle rustning, er det «frelsens hjem» han ber meg sette på hodet (Ef 6:17): Hjelmen er vissheten om frelsen = det faktum at jeg er «i Ham», og det holder mange destruktive tanker borte.
• Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4:7)

Den Guds fred trenger jeg hver eneste dag for at tanken skal kunne hvile i Kristus Jesus.

Dagens ‘manna’:

Bevar min tanke og mitt hjerte!

----------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mat er mer enn mat

Jeg forsøker å få med meg trender. Derfor har det ikke gått hus forbi at nordmenn blir stadig mer opptatt av mat. Kokebøker, matprogrammer både TV og radio har allerede vært sikre satsingsprosjekter i mange år. Mat er ikke lenger ”bare mat”. Det er en variasjon og en eksperimentering i stadig nye smaker og råvarer. 

I tillegg er rammen rundt maten en del av selve matopplevelsen. Mat er altså mer enn mat som næring kun for å overleve. Derfor skulle jeg tro at det vil være letter for nordmenn å forstå ”dobbeltheten” i Jesu svar på disiplenes invitasjon ”Kom og spis!”:

«Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han.Joh 4:32

Disiplene forsto det ikke. Sannsynligvis tok de det som et ”nei takk!”, mens Jesus inviterte dem inn i et fellesskapet der mat er mer enn mat: Det aspektet som gjør at et måltidsfellesskap også har en åndelig dimensjon som gjør matopplevelsen til en fellesskapsopplevelse som også inkluderer noe større. Det er det Jesus formidler, det er det Johannes har forstått, og som han forsøker å videreformidle til meg. Evangeliet handler ikke bare om det som ligger utenfor hverdagen, utenfor denne verden, men er en vital del av virkeligheten her og nå. Det må bare sees og gripes i tro – gjerne over et måltid mat eller en kopp kaffe – det blir måltid av sånt.

Dagens ’manna’:

Mat er manna og manna er mat. 

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Bordbønn

Barneombudets utspill mot blant annet bruk av bordbønn i skolen, har forståelig nok skapt debatt. Nøytrale tekster som ”Kua mi jeg takker deg!” representerer også en verdi (eller en verdiløshet). 

Dersom barna selv skal ha et ord med i laget om hva som skal velges, må det være tillatt også å komme med forslag om religiøse bordvers.

For troende er måltidsfellesskapet en viktig samling og for kristne er det en påminnelse om at Jesus er gjest. Da disiplene kom fra byen etter å kjøpt mat, inviteres Jesus til ”bordfellesskap”:

«Rabbi, kom og spis!»
Joh 4:31

…så enkel kan en bordbønn være.

I helga har jeg vært på korps-weekend med Trondheim korps på Hallandsgården i Åre. Fellesskapet rundt bordene ved måltidene er en viktig del av hensikten med slike helger. Jesus var veldig opptatt av måltidet. Det har jeg skrevet om flere ganger tidligere*, og jeg tror at det var det helt vanlige, daglige måltidet han ønsket å gjøre til et minne om ham selv. Måltidet er et avbrekk, en pause for påfyll både fysisk og åndelig, for fellesskap både med hverandre og med Gud.

Dagens ’manna’:

«Rabbi, kom og spis!»

---------------------------
* Se f. eks. ”Åndelighetens arena”
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gjensidighet - nøkkelen til frigjøring av Guds nærvær i verden.

For mer enn 20 år siden skrev jeg en hovedfagsoppgave om «menighetsvekst». Jeg er fremdeles opptatt av emnet, og jeg tror prinsippene vil fungere dersom de drives av kjærlighet til Gud og medmennesker. Det er vanskelig å finne ei bok om menighetsvekst som ikke siterer følgende vers:

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
Apg 2:42

Ved å velge å leve ut det nye livet i Kristus på en slik måte, hadde de første troende funnet en oppskrift for vekst – en kjerne av troende som kommer sammen og gjensidig deler livet i fellesskap med hverandre og Den hellige ånd.

Det skjedde i hjemmene, og de fire ingrediensene de trofast holdt seg til var:

1) Apostlenes lære (evangeliet)
2) Fellesskapet (støtten)
3) Brødsbrytelsen (måltidsfellesskapet)
4) Bønn (styrken)

I dette fellesskapet er alle både givere og mottakere – inkludert Vårherre. Far elsker å se sine barn som gir seg selv til ham, og som Han allerede ga seg selv til oss i Jesus Kristus, fortsetter han å gi seg selv til oss ved Den hellige ånd. På denne måten oppstår det et overskudd av liv som flyter til andre. Jeg er så begeistret for Eugene Petersons definisjon av disippelskap i et flyktig samfunn som: «En lang lydighet i samme retning» - det startet med det de holdt seg trofast til for 2000 år siden.

Dagens ‘manna’:

«En lang lydighet i samme retning»

-----------------------------------------
NB - refleksjonen er skrevet til 25. mai 2016, men lagt inn i "serien" - En reise gjennom Apostlenes gjeringer, og er derfor tilbakedatert på bloggen.

Agape

I går delte jeg ”Tankesmuler om brød”, og tekstene denne uka fortsetter å fokusere på ”minnemåltidet”. Som jeg skrev i går, tror jeg at Jesus ønsket at jeg skal minnes ham hver gang jeg spiser. Det er mulig å gjøre når jeg er alene, men fellesskapet rundt et måltid er også en bærebjelke og veldig sentral trosoppbyggelsen. Det er tydelig at det var fellesskapet rundt måltidet som hadde fokus hos de første kristne.

At ”maten” ble fokus, og ikke det å dele ”Kristus-livet” i fellesskapet rundt måltidet kan være en av årsakene til at ”måltidet” utviklet seg til et nattverdsritual slik det gjennomføres i mange sammenheng. Det Paulus skriver til Korintermenigheten kan ha gitt belegg for en slik utvikling, men jeg tror fortsatt at det er oppfordringen både fra Jesus og Paulus som er gyldig:

”…hver gang dere spiser dette brødet…”
1 Kor 11:23–26

Dersom det skjer "hver gang" blir Jesus en del av hverdagen, en del av fellesskapet, en del av meg og til stede i verden.

Fokus på mat

De siste dagene har tekstene hatt fokus på måltid – og reaksjoner på det:
På mandag ble det stor ”matfest” da den fortapte sønnen kom hjem.
I går murret fariseerne over at Jesus spiste sammen med syndere, og
i dag blir vi minnet om å passe oss for å spise det som andre kan ta anstøt av.

Anstøtsproblematikken er vanskelig, men kanskje det går an å være jøde for jødene og greker for grekerne?
Det er viktig at vi blir mer bevisste på hva vi spiser. Jeg tror Gud ønsker at vi skal være sunne, og da må vi spise sunt og riktig – og økologisk bærekraftig. Den enkelte må finne ut hva det betyr i deres hverdag.

Når alt dette er sagt og skrevet, er hovedanliggendet i dag:

For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.
Rom 14:10-18

Selv om måltidsfellesskapet er viktig – også i en religiøs sammenheng, er det vi faktisk spiser og drikker verken kvalifiserende eller diskvalifiserende for vårt borgerskap i Guds rike. Guds rikes mat er rettferdighet og fred, drikken er gleden i Den hellig ånd. Hva vi ellers putter i oss hører med til adiafora.

Mat i rette tid

Det er viktig med gode matvaner, og det er en utfordring å finne en god balanse mellom rett inntak av kalorier og forbrenning. Da Jesus kalte Peter på nytt etter hans fornektelse, var oppdraget å sørge for mat til ”lam og sauer”. Peter hadde tidligere spurt ham om å utlegge en liknelse om å være våkne når menneskesønnen kommer tilbake. Da svarte Jesus:

Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
Luk 12:42-48

Den tro forvalter er altså den som sørger for at Herrens tjenestefolk får mat i rett tid. Mat i rett tid er ikke mat hele tiden. Jeg har tidligere publisert noen tanker om ”åndelig overvekt”.
Er det mulig? Ja, dersom vi hele tiden tar imot uten å gi ut, kan det bli resultatet. Som evangelist og lærer merker en fort hvem som er de mest sultne. Det er de som allerede er i arbeid for Herren – de virkelige tjenestefolkene. De forbrenner mye og derfor er det viktig at det er noen som gir dem mat i rett tid. Lykkelig er den tjeneren som holder på med det når Jesus kommer igjen.

Et måltid i Minneapolis

For noen år siden var jeg i Minneapolis og lette etter et sted å spise. Jeg dumpet inn på en bokkafé drevet av en katolsk kirke. Det var overfylt og ingen ledige bord, men en hyggelig dame sa jeg kunne kikke på bøkene så skulle hun hente meg når det ble ledig. Etter et kvarter kom hun og sa: ”Nå har vi en ledig plass ved ”the sharing table” (delebordet), men da må du være med i samtalen”. Jeg lot meg ikke be to ganger og fikk et måltid jeg aldri kommer til å glemme. Maten husker jeg ikke, men jeg husker dem jeg pratet med mer enn ti år etter.

Fellesskapet rundt et måltid har en stor verdi. Da Jesus var på jorden satt han stor pris på bordfellesskapet. Det er interessant at et festmåltid var starten på hans virke (Bryllupet i Kana). Flere andre viktige hendelser har også måltidet som ramme. Han fikk til og med et rykte som storeter og vindrikker, men fellesskapet ble brukt til å bygge relasjoner med mennesker som kanskje ikke passet inn overalt. Hans tjeneste kulminerte med et siste kveldsmåltid som han feiret sammen med disiplene. Samtidig som hvert måltid hadde og har en egen verdi, peker det fram mot et ”himmelsk måltid” – slik er det også i dagens tekst:
Matt. 26:17-29.
Veldig ofte kan vi se at det som er verdifullt og byggende vil stå under angrep. Satans strategi er å rive ned og ødelegge, ”splitte og herske”. Derfor står måltidet også under angrep. I dag er det ”fast food” som gjelder, og vi spiser ofte hver for oss selv om fokuset på mat og matlaging kanskje aldri har vært større. Det er ikke noe galt i god mat, men det er fellesskapet under et måltid som er viktig og som har verdier som når like inn i himmelen. Vi trenger det i familien, i menighet, blant kolleger og for å bryte ned grensene til de ”fremmede”.