It is about something that always is

NORSK
Since I believe in God, I also believe that he is eternal and holy. The logical conclusion of this belief is that holiness always “is” – like God always is. The first human beings were holy because they were created in the image of God, but then came the fall. The only “new” thing on the divine arena, is that men can be “new” creatures in Jesus Christ (1) – and stay “new”.

For this reason I also realize that what I write about holiness is nothing new, apart from the fact that holiness is always new. Even though the focus I have had on the ‘other’ trinity is a concept I have never used before, everything I have tried to cover with the concept has been the focus of many others:

• John Wesley proclaimed that: There is no holiness, but social holiness. This truth is covered in one of his standard sermons which in many ways define his and the Methodist movement’s understanding of holiness (2).
• William Booth wrote about “salvation for both worlds” and that we are called to communicate and make both things real (3).
• When I was growing up, I very often heard officers quote Colonel Ingeborg Bödtker who always challenged with this exhortation: “Live in the angle, comrades!” at the same time as she raised one arm up to God and the other one towards her neighbour as an illustration.
• I do not know how old the motto is, but it was definitely revitalized by General Eva Burrows: “Heart to God and hand to man” (4). It does not work well in all languages, but it is part of the foundation in the understanding of the Salvation Army’s mission in Eastern Europe.

All this is about living as a one of the three in the ‘other’ trinity. I think that is how God also sees it. It is this that makes holiness holiness, and makes it into something that human beings can grasp with spirit, soul and body.

‘Manna’ for today:

Holiness “is”, God “is”, and I “am” in him.

---------------------------------
(1) 2 Cor 5:17
(2) ”No Holiness But Social Holiness” is linked to the exposition of – Matt 5:13-16 - in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons”Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) The third aspect of Booth's redemptive theology was what he called, in an 1889 article, “Salvation for Both Worlds.” The Booths always preached personal salvation by faith in Christ; that commitment never dimmed. Nevertheless, by 1889 William especially was convinced that salvation also had social dimensions.
(4) The motto illustrated in a song

Det handler om noe som alltid er

Ettersom jeg tror på Gud, tror jeg også at han er evig og hellig. Den logiske konsekvensen av denne troen er at hellighet alltid «er» - slik Gud alltid «er». De første menneskene var hellige fordi de var skapt i Guds bilde – så kom fallet. Det eneste «nye» på den guddommelige arena, er at menneskene kan bli «nye» skapninger i Jesus Kristus (1), og forbli «nye».

Derfor er jeg også klar over at det jeg skriver om hellighet ikke er noe nytt, bortsett fra at helligheten alltid er ny. Selv om det fokuset jeg har hatt på den ‘andre’ treenigheten er et begrep jeg selv ikke har brukt før, er alt det jeg forsøker å dekke med begrepet, tidligere blitt belyst av mange andre:

• John Wesley forkynte at det er ingen hellighet som ikke viser et sosial engasjement. Dette hører til en av standard talene hans og står sentralt i hans forståelse av hellighet (2). 
• William Booth snakket om frelse for begge verdener og at vi er kalt til å formidle begge deler (3).
• I oppveksten hørte jeg mange sitere Oberst Ingeborg Bødtker som alltid sa «Lev i vinkelen, kamerater!» - samtidig løftet hun en arm og pekte opp mot Gud og mens den andre pekte rett ut mot menneskene for å illustrere hva hun mente. (4)
• Og jeg tror det var General Burrows som revitaliserte mottoet «Heart to God and hand to man» (5) – som ikke klinger så godt på norsk, men som er en del av ryggraden i forståelsen av Frelsesarmeens oppdrag i Øst-Europa.

Alt dette handler om å leve i den ‘andre’ treenigheten. Jeg tror det er slik Gud har tenkt det. Det er det som gjør hellighet til hellighet og gjør den til noe som mennesker kan gripe med ånd, sjel og kropp.

Dagens ‘manna’:

Hellighet «er», Gud «er», og jeg «er» i ham.

----------------------------
(1) 2 Kor 5:17
(2) ”No Holiness But Social Holiness” knyttet til Wesley’s utleggelse av teksten om lys og salt i verden – Matt 5:13-16 - i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) Frelse for begge verdener
(4) Her er et referat fra en tale av Oberst Bødtker holdt på offiserskolen i 1955. "Vinkelen" er ikke nevnt i talen, men jeg aner perspektivet i notatet.
(5) Mottoet blir her illustrert med en sang

Fram og tilbake er ikke alltid like langt!!!

Et ordtak behøver ikke være like relevant i alle situasjoner. Av og til sukker vi oppgitt når ting går trått og vi må tilbake til utgangspunktet. Da kan det være passende å si at «Fram og tilbake er like langt». 

Men det behøver ikke være slik. Å komme tilbake til utgangspunktet kan være nødvendig for å få en ny start:

Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Joh 21:13

De siste dagene har jeg reflektert over både brød og fisk, og i dag stanser jeg ved siste del av verset: «det samme gjorde han med fisken». Dersom dette var den fisken disiplene selv hadde kommet med, kan tanken «fram og tilbake» fort dukke opp. Men – det er ikke «like langt». Fisken har nemlig blitt overlatt til Jesus, som så gir den tilbake igjen.

Dersom hele denne fortellingen handler om «menneskefiske», er dette et veldig viktig vers. Menneskefiskerne fisker ikke mennesker til seg selv, men til Jesus. Jesus tar imot og gir fangsten tilbake for at «fangsten» skal forvaltes slik at det blir til nye disipler. Det er en stor fare at enkelte disipler har en tendens til å samle egne etterfølgere som blir avhengige av dem. En ekte «menneskefisker» har som mål: At de som kommer med blir avhengige av Jesus og disipler av ham alene.

Men handlet ikke dette om å «komme og få mat»?

Jo, nettopp det!

I kapittel 4 i Johannesevangeliet sendte Jesus disiplene til den nærmeste byen for å kjøpe mat. Da de kom tilbake, sa de: «Rabbi, kom og spis!» Jesu respons var: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om». Disiplene ble forundret over dette, og Jesus forklarte: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk» (1). Det Jesus hadde gjort var å «fiske» en samaritansk kvinne. Det er også «mat» for dem han har sendt 2000 år senere (2). 

Dagens bilde er General Eva Burrows. Nå er hun hjemme hos Herren, men da hun var General holdt hun et enormt tempo og et høyt engasjement. En journalist spurte henne: «Hvordan makter du dette kjøret?» Responsen kom umiddelbart: «I feed of the people!»(3) Så enkelt og så bibelsk!

Dagens ‘manna’:

Det som kommer tilbake fra Jesus, er alltid et skritt i riktig retning!

-------------------------------
(1) Joh 4:31-34
(2) «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21
(3) Jeg næres av folket. Se refleksjonen: "I feed of the people!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kun én igjen

«Six down, five to go!» sa General Eva Burrows da jeg var hennes privatsjåfør under kongressen i 1991. Hun refererte til antallet prekeoppdrag i løpet av fem hektiske sommerdager. Jeg har aldri tvilt på at Eva Burrows elsket det hun holdt på med, men jeg tipper likevel at det var en god følelse når det kom så langt at hun kunne si: «Kun én igjen!»

Jeg fikk ikke sagt det til henne, men jeg har sagt det til flere som har vært gjennom en maraton av forkynnelse: «Vel gjort – du gode og tro tjener!». Jeg tror det hadde vært godt for henne å høre det!

En fallen kvinne hadde sikkert også tellet ned til det var kun én igjen:

Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Joh 8:9b

Hvilke tanker for gjennom hodet hennes?

Jeg regner med at det gikk et rykte om at Jesus hadde påberopt seg enhet med Gud og at kvinnen visste dette. Dersom det var sant, var han uten synd, og da kunne han kaste den steinen som ingen av de skriftlærde vågde å kaste.

Skulle han gjøre det helt alene?

Ja, det var akkurat det Jesus skulle gjøre. Han skulle gjøre det helt alene. Det ingen andre kunne gjøre, det gjorde han også i møtet med den falne kvinne. Han tok hennes plass, slik han tok Eva Burrows plass og min – mer om det i morgen!

Dagens ‘manna’:

Jesus alene er nok!

--------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

I feed of the people!

…svarte Eva Burrows på spørmålet om hvordan hun kunne takle det enorme tempoet og programmet hun skulle gjennomføre da hun var general og Frelsesarmeens øverste leder. Det kan fort misforstås.

Misforståelser kan forårsake mye konflikt – særlig dersom det ikke tas initiativ til å oppklare dem. 

Johannes-evangeliet beskriver den ene misforståelsen etter den andre, men heldigvis kommuniseres det på en måte som i det minste forhindrer konflikt. For det er ikke alltid at misforståelsene fører til full forståelse og innsikt. Jesu uttalelse om at han hadde mat å spise som disiplene ikke visste om, førte til følgende respons:

«Har kanskje noen kommet med mat til ham?»Joh 4:33

Jeg skulle gjerne vært inne i hodene til disiplene. Hva tenkte de med det spørsmålet? Hvem ”noen” så de for seg? Hvilken ”mat” tenkte de på?

Kanskje det var så enkelt at de så for seg at noen mennesker hadde passert brønnen og de hadde hatt med seg mat som Jesus hadde fått. Men det kan jo være at de også så for seg ”manna” eller at engler hadde vært der. Jesus måtte forklare:

«Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk»Joh 4:34

Det tror jeg Eva Burrows hadde forstått. Å fullføre et gudgitt oppdrag gir mer energi enn det tar. Når han kaller til å betjene mennesker, er det ”mat” når etterfølgeren får anledning til det. Da næres han eller hun av folket.

Gjennom samtalen med kvinnen hadde opplevd å bli bekreftet som Messias, han hadde nådd ut med det han var sendt for å fullføre – det er den mest næringsrike maten av alt.

Dagens ’manna’:

Det er mat å fullføre Guds vilje. 

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes