Det handler om noe som alltid er

Ettersom jeg tror på Gud, tror jeg også at han er evig og hellig. Den logiske konsekvensen av denne troen er at hellighet alltid «er» - slik Gud alltid «er». De første menneskene var hellige fordi de var skapt i Guds bilde – så kom fallet. Det eneste «nye» på den guddommelige arena, er at menneskene kan bli «nye» skapninger i Jesus Kristus (1), og forbli «nye».

Derfor er jeg også klar over at det jeg skriver om hellighet ikke er noe nytt, bortsett fra at helligheten alltid er ny. Selv om det fokuset jeg har hatt på den ‘andre’ treenigheten er et begrep jeg selv ikke har brukt før, er alt det jeg forsøker å dekke med begrepet, tidligere blitt belyst av mange andre:

• John Wesley forkynte at det er ingen hellighet som ikke viser et sosial engasjement. Dette hører til en av standard talene hans og står sentralt i hans forståelse av hellighet (2). 
• William Booth snakket om frelse for begge verdener og at vi er kalt til å formidle begge deler (3).
• I oppveksten hørte jeg mange sitere Oberst Ingeborg Bødtker som alltid sa «Lev i vinkelen, kamerater!» - samtidig løftet hun en arm og pekte opp mot Gud og mens den andre pekte rett ut mot menneskene for å illustrere hva hun mente. (4)
• Og jeg tror det var General Burrows som revitaliserte mottoet «Heart to God and hand to man» (5) – som ikke klinger så godt på norsk, men som er en del av ryggraden i forståelsen av Frelsesarmeens oppdrag i Øst-Europa.

Alt dette handler om å leve i den ‘andre’ treenigheten. Jeg tror det er slik Gud har tenkt det. Det er det som gjør hellighet til hellighet og gjør den til noe som mennesker kan gripe med ånd, sjel og kropp.

Dagens ‘manna’:

Hellighet «er», Gud «er», og jeg «er» i ham.

----------------------------
(1) 2 Kor 5:17
(2) ”No Holiness But Social Holiness” knyttet til Wesley’s utleggelse av teksten om lys og salt i verden – Matt 5:13-16 - i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) Frelse for begge verdener
(4) Her er et referat fra en tale av Oberst Bødtker holdt på offiserskolen i 1955. "Vinkelen" er ikke nevnt i talen, men jeg aner perspektivet i notatet.
(5) Mottoet blir her illustrert med en sang

Det handler om jubel

I et par dager har jeg skrevet om byrden av verdens smerte og Guds nærvær. Noen undrer seg kanskje over at jeg forbinder Guds nærvær og herlighet med tyngde, men det er et bibelsk begrep:

De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.
2 Kor 4:17

Paulus skriver bokstavelig talt om en byrde av herlighet (1). Den tyngden kan merkes når vi vandrer sammen med ham også på denne siden av evigheten. Da får vi ikke bare del i hans smerte, men også i hans jubel:

Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
Sef 3:17

Flere internasjonale versjoner velger følgende oversettelse av siste linje «Han jubler over deg med sang». Gud er ikke bare en Gud som lider med oss. Han jubler både over oss og med oss, og vi med ham. Dette er også et bilde av hellighet. Dersom ikke jubelen, gleden og sangen har sin naturlige plass i helligheten, er det ikke lenger hellighet. Det er fordi den har fjernet seg fra både Gud og verden og brutt med den ‘andre’ treenighet. Det som da blir igjen er kun et fromhets ritual.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om jubel!

-----------------------------------
(1) gresk: baros doxes (βάρος δόξης) – det samme ordet for byrde brukes flere steder i NT f. eks. i liknelsen om arbeiderne i vingården som klager: «…vi som har båret dagens byrde…» Matt 20:12

Det handler om åk

Bibelen bruker et bilde som muligens har gått ut på dato ettersom et åk ikke lenger er å se i mange deler av verden. Derfor burde jeg sikkert ha valgt et annet bilde når jeg fortsetter å reflektere over den ‘andre’ treenigheten, men bildet med åket passer veldig godt. Verset er velkjent for bibellesere:

«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Matt 11:29–30

Jeg tenkte på dette bildet da jeg skrev om det å kjenne Guds smerte i går. Da så jeg for meg to varianter av åk:

• Den første er tandem-åket som brukes i tospann, f. eks. på okser. Det passer godt med tanken på å dele byrden med å lindre verdens nød. 
• Den andre varianten, bøtte-åket, er også en flott tanke. I den ene bøtta bærer jeg en bit av verdens nød, mens jeg i den andre kjenner tyngden av Guds nærvær som skaper likevekt og gjør byrden lettere. Det var dette som ble så sterkt for meg for en knapp uke siden i Athen: Igjen så jeg at byrden av Guds nærvær gjør byrden av verdens nød lettere å bære. Det er slik den ‘andre’ treenighet virker. Jo, nærmere en disippel kommer verdens nød, dess nærmere kommer han Guds hjerte. Derfor er dette hellighetens vei, som gir hvile for sjelen.

Dagens ‘manna’:

Hans åk er godt!

-----------------------------------------

Det handler om smerte

De tre første ordene er «standard» i overskriftene for tiden. Det skaper en kontinuitet som er viktig, men det er fort gjort å glemme hva «det» er. «Det»henviser til hovedsaken i dykket jeg har tatt i «hellighetens brønn» - altså til «hellighet».
 
Er det riktig at hellighet også handler om smerte?

Ja, i hvert fall dersom det er riktig at hellighet hører sammen med den ‘andre’ treenigheten (1). En disippel med fokus på oppdraget, vil også kjenne Guds smerte for dem som lider nød. 

For et par dager siden skrev jeg:
Da Moses fikk beskjed om å ta av seg skoene fordi han sto på hellig grunn, var det ikke på grunn av et møte mellom Gud og Moses – det handlet enda mer om den tredje parten: Guds utvalgte folk. (2)
Det gikk i lang tid før han hørte Gud si:

Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.
2 Mos 3:7

Jeg er overbevist om at Moses også kjente smerten. Hvis ikke, var ikke Moses del av den 'andre' treenigheten. Hellighet handler om å identifisere seg med Gud og med dem han elsker.

Jeg har av og til spurt mennesker om de synes moder Teresas ansikt ser hellig ut. Dersom de tenker seg om svarer det fleste «nei», selv om de samme menneskene sannsynligvis ville trukket henne fram som et eksempel på hellighet. Personlig synes jeg ansiktet hennes først og fremst er preget av smerte. Smerten er en naturlig del av å leve med Gud i verden. Vi kan også kjenne den. Her er et eksempel:

I mars 2004 spurte jeg en kjær medarbeider som så helt elendig ut: «Er du syk?» 
«Nei» var svaret, 
«men jeg har våket og grått med Gud hele helgen! Han gråter over masse ødeleggelse, og jeg har sett forferdelige ting skje. Jeg hørte til og med Gud si navnet på ødeleggeren. Jeg tror det må være en diktator i Asia.»
 
Han hadde skrevet ned navnet på en lapp og lurte på om jeg visste om en slik diktator. Jeg leste lappen og måtte innrømme at jeg ikke kjente igjen navnet og at jeg heller ikke visste hva navnet betydde. Ni måneder senere visste hele verden hva navnet betydde. På lappen sto det «Sunami» (3).

Dagens ‘manna’:

Gud bryr seg om mennesker, derfor vil hellighet også handle om smerte! (4)

-------------------------
(1) Den 'andre' treenigheten = Gud + disippel + verden
(2) Se: Det handler om hellig grunn
(3) 'Tsunami' - fonetisk forsvinner ofte t'en
(4) Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. Rom 8:17

Det handler om en elv

...og jeg tror det er mange dybder i den elven. Igjen tar tanken meg tilbake til åpningen av sonekonferansen i Athen i forrige uke. Polis og Maria forteller om drømmen som førte dem tilbake til hjemlandet for å åpne Frelsesarmeen. 

Fortellingene er fulle av bilder. De ser seg selv utelukkende som lenker i en kjede. Likevel blir dagen da Viktoria plassen, et steinkast unna korpset, fyltes opp av tusenvis med flyktninger holdt fram som et vendepunkt.

Maria beskriver flyktningestrømmen som «en elv gjennom Europa», en elv av nød, lengsel og håp. Der nøden er, er også Jesus, og han trenger oss. «Jeg vil ikke bare stikke hånden inn i denne elven, jeg vil svømme i den!» avslutter Maria, og vi aner dybdene.

Jeg ser elven strømme fra Guds trone, en elv som blander seg med elven av flyktninger og formidler kjærlighet og håp. Tankene går til Esekiel 47 og livets elv, elven som blir så stor at man ikke lenger kan vade i den, men er nødt til å svømme. Vannet i elven gjør dødt vann friskt, og ....

Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner.
Esek 47:9

Det renner en elv gjennom Europa. Det er Guds tid for nasjonene. Det er en tid for den ‘andre’ treenigheten å åpenbare seg for å spre et hellig håp (1).

Dagens ‘manna’:

Det renner en elv som jeg vil være en del av

------------------------------
(1) = Gud + disippel + verden = hellighet

Det handler om en trebent krakk

Det er interessant at fordelen med en trebent krakk er at den alltid er stabil. Selv om benene ikke har samme lengde, vil krakken stå støtt. Det kan være en god trøst når vi tenker på den ‘andre’ treenigheten, fordi der er deltakerne langt fra ‘like i makt og ære’ (1).

Likevel – det blir ingen hellighet med mindre de tre kommer sammen (2). 

En av grunnene til at vi valgte å kjøre til den europeiske sonekonferansen, var ønsket om å se om det er behov for Frelsesarmeens oppdrag i Bulgaria. Den første natten etter at vi hadde mottatt ordre til Øst-Europa, drømte jeg at Frelsesarmeen åpnet arbeid i det landet. 

Jeg var overrasket fordi drømmen var så levende, men også fordi jeg knapt hadde ofret den muligheten en tanke. Jeg delte drømmen med Magna og noen venner, men tenkte ikke så mye på det før jeg fikk en uventet telefon med invitasjon til en prat over en kopp kaffe. Dette var i november for snart et år siden og den samtalen førte meg tilbake på sporet. Jeg delte drømmen med mine ledere, og de ble begeistret og ville undersøke mulighetene. Så, for ti dager siden befant vi oss i Sofia i et møte med to representanter fra den evangeliske alliansen.

Vi delte våre historier, og responsen var: «Hvorfor tok det så lang tid? Vi har ventet på dere i tjue år!» Deretter delte de sine tanker, og vi merket at vi var på «hellig grunn». Dette ble stadfestet da de sa: «Vi håper dere vil komme som en kirke og ikke bare som en humanitær organisasjon. Ja, vi trenger det sosiale arbeidet, men det må stå i en sammenheng med det evangeliske arbeidet!»

Det var en sterk bekreftelse. De ønsker omsorg for hele mennesket – kjernen i vårt oppdrag. Vi kan ikke dra noen steder uten Gud, men med ham, ser vi store muligheter for et oppdrag til ‘verden’ i Bulgaria.

Da sa Moses: «Hvis ikke ditt ansikt går med, må du ikke føre oss opp herfra!»
2 Mos 33:15

Det er Guds nærvær som utgjør den store forskjellen. Uten ham, er det ingen stabilitet, ingen hellighet, og 'krakken' vil falle.

Likevel, vi tror at Gud er med oss, men vi trenger mye bønnestøtte. Ikke minst fordi «Det går en elv gjennom Europa!» - mer i morgen.

Dagens ‘manna’:

Den ‘andre’ treenighet gjør oppdraget hellig!

-----------------------------
(1) Frelsesarmeens 3. trosartikkel: Vi tror det er tre personer i guddommen: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. De er ett i vesen og like i makt og ære.
(2) Gud + disippel + verden = den ‘andre’ treenigheten

Det handler om hellig grunn

I natt kom vi tilbake fra en spennende «reise», og flere ganger opplevde vi at vi var på ‘hellig grunn’. Illustrasjonsbilde er ikke tilfeldig, for det er tatt på Areopagos med Akropolis som bakgrunn. Stedet i seg selv er langt fra ‘hellig grunn’, men er et symbol på det fordi det var der Paulus holdt sin kjente tale (1). Det stadfester på en flott måte det jeg delte i går: Hellighet handler også om den 'andre' treenigheten = Gud + disippel + verden.

Der hvor disse tre kommer sammen, oppleves det som å være på hellige grunn. Vi merket det da disiplene Maria og Polis – frelsesoffiserene som leder arbeidet i Hellas, vitnet om det som skjer i landet. Vi merket da vi var sammen med dem på møtet og så flyktningene som kom fra forskjellige land og religioner – de var der fordi de ble inkludert av en Jesus-motivert kjærlighet.

Da den muslimske TV-kanalen Aljazeera intervjuet Maria, var det første spørsmålet hun fikk: «Hvorfor hjelper en kristen organisasjon som dere, muslimer?»
Maria responderte spontant: «Å – er det det de er? Jeg ser bare mennesker som trenger hjelp og kjærlighet!»

Det er slik som gjør Viktoria plassen i Athen til ‘hellig grunn’.

Da Moses fikk beskjed om å ta av seg skoene fordi han sto på hellig grunn, var det ikke på grunn av et møte mellom Gud og Moses – det handlet enda mer om den tredje parten: Guds utvalgte folk (2).

I Jesus har Gud elsket og utvalgt hele verden (3).

Dagens ‘manna’:

Der den ‘andre’ treenighet kommer sammen, blir grunnen hellig

NB – det kommer flere refleksjoner om den ‘andre’ treenighet knyttet til den siste ukas opplevelser.
----------------------------
* Magna og jeg sammen med lederne våre, Rodney og Wendy Walters
(1) Apg 17:16-34
(2) 2 Mos 3
(3) Joh 3:16

Det handler om mer enn én treenighet

Jeg kommer tilbake til bildet med det treenige templet, men minner samtidig om at hellighet aldri må løsrives fra en annen treenighet:

Bønnen som Jesus ber i Johannes 17 handler om min relasjon til Gud og til verden. Der kan jeg for eksempel lese at jeg ikke lenger er av verden, men i verden. Bønnen viser at det er Guds plan at jeg skal være ‘ Jesus’ i verden i dag.

«Vår tro er en Treenighetstro. Den kan bare forstås i sammenheng med vårt forhold til Gud og til den verden som Gud har plassert oss i. Fra 1 Mosebok til Åpenbaringen er det klart at troen verken kan forstås eller uttrykkes i isolasjon fra den verden hvor troen skal leves ut. Dette gir oss et perspektiv som det er viktig å tenke over. Vårt Gudsforhold er derfor knyttet til vårt forhold til de saker og utfordringer som berører samfunnet på denne kloden. I det øyeblikket vi isolerer det ene aspektet fra det andre har vi brutt med den holistiske naturen i troen» skriver Phil Wall (1).

Jeg ønsker hele tiden å ha med meg dette helhetlige perspektivet, for hellighetens funksjon er å påvirke verden. Det er veldig viktig når jeg nå begynner å se på enkeltdelene. Jeg må aldri glemme det store bildet.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om det store bildet

-------------------------------
(1) I “’I’ll Fight…’ Holiness at War” 1998 s. 49