Viser innlegg med etiketten Inkarnasjonen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Inkarnasjonen. Vis alle innlegg

lørdag 8. oktober 2016

Det handler om jul hele året

Da jeg kjørte til flyplassen for et par kvelder siden, oppdaget jeg at julelysene alt var tent over hovedveien her i Chisinau. Det er mulig at de ble tent så tidlig på grunn av gårsdagens årlige feiring av byen, men det er deilig med ekstra lys på mørke høstkvelder.

Åndelig sett ønsker jeg å feire jul hver eneste dag gjennom hele året.

Da jeg i går slo fast at ‘Hellighet handler om samvær’ – hadde den engelske versjonen et ord som har en dypere mening enn det vi forbinder med samvær – nemlig kommunion. Ordet brukes også på norsk, men stort sett innenfor det religiøse språket. Kommunion defineres som: ‘deling eller utveksling av personlige tanker og følelser, særlig når dette skjer på et mentalt eller åndelig plan’, og de som kjenner ordet på norsk forbinder det gjerne med nattverd.

Dersom hellighet er en del av denne verden, forutsetter det at jeg er i «kommunion med Kristus» i verden. Dette forutsetter igjen en inkarnasjon, som betyr at Jesus kommer til verden ved meg og enhver gjenfødt etterfølger.

Når dette skjer, blir hele verden til et «Betlehem» = et «Brødhus». 

Jesus refererte til seg selv som livets brød (1). Når jeg deler mitt liv i kommunion med denne verden gjennom ‘utveksling av personlige tanker og følelser’, er det livets brød jeg deler. Det skjedde på en restaurant i Sofia sist tirsdag sammen med to nye venner fra Norge. Det vil skje når jeg lever livet mitt her i «Betlehem» i dag, for «Betlehem» er der hvor Jesus kommer til verden. Det er mysteriet og underet med den pågående inkarnasjonen, og det er selve kjernen i alt hellighet handler om.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om daglig å la Betlehem-mysteriet bli virkelighet
---------------------------------
(1) Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Joh 6:35

tirsdag 22. mars 2016

Mirakelet som ingen ende har!

Nøkkelen «i Kristus» er så viktig at jeg ofte gjentar sannheten for meg selv flere ganger daglig. Du kan gjerne si at den sitter i ryggmargen, hodet eller hjertet. Eller er det ikke slik at sannheten er integrert i hele meg når jeg holder fast på min identitet i Ham? Det hender til og med at jeg tenker «i» på innpust og «Ham» på utpust. For i Ham, og bare i Ham, har jeg min frimodighet(1). Det er både en lærings- og erfaringsbasert kunnskap.

Men mirakelet stopper ikke der, for vissheten om at jeg er i ham, gir meg frimodighet til å tro og få visshet om den grensesprengende sannheten som Paulus gir uttrykk for:

«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever ‘i’ meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg ‘i’ troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»
Gal 2:20
Paulus kunne si dette fordi han visste at han var korsfestet med Kristus. Den dagen jeg at det virkelig seg inn som en del av min overbevisning, var et av de viktige åndelige gjennombruddene i livet mitt. Etter hvert har jeg sett at det har store konsekvenser:
Da Gud ble menneske i Jesus Kristus skjedde den første inkarnasjonen, og da Den hellige ånd falt på disiplene på den første pinsedagen, skjedde den andre som fortsatt pågår(2). Det er et mirakel uten ende. Konsekvensen av at Kristus lever i meg er at jeg er den Jesus verden ser.

Jeg vil komme tilbake til den «dekkende rettferdigheten» som er en konsekvens av at jeg er «i Ham», og den «iboende rettferdigheten» som kommer av han er «i meg» når jeg tar for meg adjektiv i denne serien om troens grammatikk. I dag gleder jeg meg over at han er i meg!

Dagens ‘manna’:

Han lever i meg!
-----------------------------
(1) Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
1 Joh 2:28
(2) Se innlegget «Hva gjør meg til det jeg er?» under kapittelet om språk.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

tirsdag 8. desember 2015

Nøkkelen til guddommelig fellesskap - o, jul med din glede!

Det er mulig å tro på Gud uten å ha fellesskap med ham. Fellesskap forutsetter et møtepunkt. Gud ga menneskene dette møtepunktet ved selv å bli menneske. Derfor skriver Johannes:
Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen.
1 Joh 2:23
Det nærmer seg jul. Julen er høytiden der himmel og jord møtes i et lite barn.
  • Først grep jeg «pinsen» - i den forstand at jeg tok imot Den hellige ånds kraft.
  • Så grep jeg «påsken» - det skjedde gjennom den frigjørende oppdagelsen av å se meg selv død med Kristus og oppreist med ham.
  • Jeg er så uendelig glad for at jeg til slutt grep «julen» mens jeg fortsatt lever her på jorden. Det skjedde gjennom oppdagelsen av at slik Gud ble menneske i Jesus, blir Jesus tilstede i verden gjennom dem som tror når de fylles av Den hellige ånd. Jo visst hadde jeg hørt det før og sikkert forkynt det også, men det var den grenseløse konsekvensen av denne guddommelige strategien som gradvis gikk opp for meg.
Johannes visste det: Dette mysteriet kan bare virkeliggjøres i verden gjennom bekjennelsen av Sønnen. Da har jeg fellesskap med Faderen og Guds rike kommer nær nettopp der jeg er. Og slik kommer Guds rike nær der hvor enhver troende oppdager denne sannheten. 
Det er det som egentlig er jul – jul hele året!

Dagens ‘manna’:

Jul er guddommelig fellesskap!
Fortsatt god advent!
---------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

mandag 13. juli 2015

Hellighet og verden – Guds metode


Hva er den guddommelig formidlingsmetode for å nå ut til verden?

Inkarnasjon
(”sekularisering” = "hverdagsliggjøring")

Ordet får ”kjøtt og blod” (1) ved at jeg med mitt nærvær i verden ”hverdagsliggjør” hellighet. Det ”hellige” får et ansikt: Mitt ansikt - og ditt ansikt?

Det hender jeg lytter til forkynnelse. Innholdet kan være OK, men det mangler "ansikt". Jeg får lyst til å rope til taleren: 

Hva betyr dette for deg? Hva har det gjort med deg? Hvilke praktiske konsekvenser har det hatt i ditt liv?

Dersom det hellige bare blir retorikk, uteblir inkarnasjonens under og da er det ikke relevant. Det blir kun religion.

Hvordan blir jeg en del av dette underet? Hvordan kommer jeg hit:

”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.”
Gal 2:20 
Svaret er enkelt – og det har blitt berørt flere ganger i løpet av denne serien: 
Ved å fornekte seg selv og død med Kristus, og oppstå med ham og representere ham og det hellige i denne verden. For å gjøre det trenges ikke eiendom eller institusjon (selv om begge deler kan være nyttige så lenge det styres av Ånden), det trenges kun en kropp og et ansikt. 

…underet som har skjedd, og som verden kanskje ikke forstår, men merker, er at det mennesket som
er død og oppstått med Kristus, er forvandlet. Forvandlet fra et «"meg - meg"- menneske»  til et «"MEG - DEG" - MENNESKE».

"Når det hellige blir en del av verden, har du startet en misjon. Det er Jesus som kommer til Betlehem" (2)
Dagens 'manna':
Hellighet er Guds tilstedeværelse i verden gjennom sin kropp 
---------------------------
* Jfr Joh 1:14
** Min oversettelse av: “When the sacred becomes secular, you’ve a mission going. It’s Jesus Christ coming to Bethlehem”
Robert H. Schuller in ”Your Church has a Fantastic Future”
Regal books 1986 p. 94

torsdag 25. desember 2014

Ventetiden er over

Ja, er den nå egentlig det?

Jeg så det i en Volvo-annonse i VG i går. Det er jul og de spiller på at adventstiden eller «ventetiden» er over. 


Men er egentlig ventetiden over? At «advent» som en høytid i kirkeåret er over, er definitivt korrekt, men for meg som tror er det alltid ventetid. Her tror jeg det er en gjensidighet mellom Skaperen og skapningen. Den som tror «speiler» Skaperen. 

Når vi leter, leter han også, når vi finner ham, finner han oss. Når vi banker på, banker også han på, og når vi åpner opp, åpner også han opp. Når vi ber, ber også han, og når vi får, får han også.
Det ville være helt feil å tro at nå er ventetiden over fordi julen er her, og vi nå feirer inkarnasjonen – at Gud ble et menneske av kjøtt og blod som «telter» blant oss*. For det ville bety at oppdraget er fullført. Jeg må våge å spørre om det faktisk er sant at Gud fortsatt er tilstede i kjøtt og blod i verden i dag. 


Svaret er et ubetinget «ja». Gud er definitivt tilstede der det er disipler som våger å tro det ufattelige mysteriet at de er den «Jesus» menneskene ser i verden i dag. Da Gud valgte å bli menneske og formidle sitt budskap gjennom et menneske, la han grunnlaget for strategien for evangeliseringen av hele verden. Han er tilstede i de troende gjennom den andre inkarnasjonen: Det vil si mennesker fylt av Den hellige ånd som kjenner sin identitet i Kristus og handler på at det er sant. Fordi det ikke er slik at alle som tror ser dette, venter Gud fortsatt, og så lenge Gud venter er ikke ventetiden over.

Kjære medvandrere: Velsignet julehøytid og fortsatt god advent!

Dagens ‘manna’:

Det er alltid ventetid fordi inkarnasjonen pågår hele tiden!
--------------------------------
* Også i dag er jeg tilbake i nøkkelverset i prologen:
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.

Joh 1:14

søndag 19. mai 2013

Pinse = jul

Og det skjedde i de dager…

  • Hva var det egentlig som skjedde i pinsen?
Jeg har sett spørsmålet bli stilt til «fem på gaten» i flere aviser de senere årene. Dersom svarene er representative for oppfatningen i den norske befolkningen, står det relativt dårlig til med kunnskapen om en av kirkens tre store høytider. Slik sett er overskriften totalt misvisende. De fleste nordmenn er fremdeles klar over hva som skjedde i julen. Men hva skjedde i pinsen?

Dersom spørsmålet ble stilt til en gruppe kristne, ville du også få mange forskjellige svar, men forhåpentlig ville alle svarene ha noe med Den hellig ånd å gjøre.

Noen ville si at pinsen handler om at Den hellige ånd kom. Det er helt riktig dersom det ikke fører til en konklusjon om at Den hellige ånd ikke hadde vært der tidligere. Det unike med pinsen var at Den hellige ånd ble tilgjengelig for alle mennesker.

Noen vil si at pinsen er dagen da kirken ble født. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kirken som en institusjon. Det unike med pinsen er at dersom vi forstår den rett, vil vi også få en riktig forståelse av hva kirke er.

Noen vil si at pinsen handler om å bli utrustet med kraft. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kraften som et mål i seg selv. Det unike med pinsen er at den formidler en kraft som forvandler liv.

Alt dette er riktig, men hva var det egentlig som skjedde i pinsen?

Jeg vil i løpet av de neste tre minuttene ta deg med på en spennende reise fra Betlehem til Jerusalem. De tre kristne høytidene kan kun forstås dersom vi ser sammenhengen mellom dem. De fleste nordmenn vet at vi feirer jul fordi Jesus ble født. De som er oppdratt i kristen tro, vet at det innebar noe annet enn fødselen til alle andre historiske skikkelser. Det var Gud som ble menneske. Johannes-evangeliets begynnelse sier at det var «Ordet» som ble kjøtt (= menneske). «Ordet» er den norske oversettelsen av «Logos» som også kan bety begrep. Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud. Gjennom inkarnasjonen (= Jesu fødsel) ble Gud noe mer enn et begrep. Jesus fylte begrepet Gud med innhold. Mennesker kunne nå kjenne Gud. Jesus åpenbarte til og med Guds navn som fram til da bare hadde vært et ufullstendig verb.

Gjennom Jesus kunne mennesker bli kjent med Gud Far som elsker forbi døden og inn i evigheten. Da har reisen tatt oss til Golgata og påsken. Det hele kunne stoppet der. Men Den hellig ånd reiste Jesus opp fra de døde. Levende viste han seg for mange – ja, en gang for mer enn 500 samtidig, og for disiplene begynte det som Jesus hadde lært dem å gi mening. Vi nærmer oss Jerusalem og pinsen:
  • Hva er det egentlig som skjer?
Mens alle var samlet og ventet på det som Jesus hadde lovet, kom det plutselig tunger av ild. Ilden er et viktig symbol, og i Frelsesarmeen elsker vi ild – men hva om tungen er et like viktig symbol? På originalspråket er tunge det samme som språk. Slik er det for øvrig i mange språk. Når en engelskmann spør meg om mitt morsmål sier han: «What’s your mother-tongue?». Språk er et veldig sterkt uttrykk for identitet. Gud er «logos» - ordet eller begrepet som ble menneske, som fyltes med innhold gjennom Jesu liv og gjerning. I pinsen kommer Guds ånd som tungen eller språket. Han trenger én kropp for å formidle det innholdet som Jesus fylte Ordet med. Den kroppen skal gi innhold til hele budskapet. Den kroppen er én fordi alle de menneskene som utgjør kroppen har én identitet preget av ett språk som forener: Guds ild.

Pinsen = jul fordi det som egentlig skjer i pinsen, er en ny inkarnasjon av Gud i en ny kropp. Og fordi Gud er et språk som brenner i den kroppen, må kroppen fortelle om det! Det må forkynnes!

«Vi klarer ikke å la være å tale om det» sa Peter (Apg 4:20). Gjennom hele den boka som kalles Apostlenes gjerninger, kan jeg lese at hver gang Den hellige ånd fyller de troende, begynner de å fortelle. Dersom kroppen ikke forteller, mister den sitt språk og sin identitet og blir usynlig.

I Det gamle testamentet var det kun noen få utvalgte mennesker som Gud brukte til å formidle sitt budskap. Han ga dem sin Ånd, sitt «språk» og Jeremia er et klart vitnesbyrd om at heller ikke profetene klarte å la være å tale:

Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne hans ord eller lenger tale i hans navn», da er hans ord som en ild i mitt hjerte, en ild som stenges inne i mine bein. Jeg blir utslitt av å holde det tilbake; jeg klarer det faktisk ikke. (Jer 20:9 – oversatt fra NIV).

Slik opplever jeg pinsen i mitt liv. Jeg blir en del av én kropp som bare må fortelle om Jesus. Slik gjenkjenner jeg andre lemmer på den samme kroppen. De bare må fortelle det!

God jul og velsignet pinse – Kristus er sannelig oppstanden!
------------------
Publisert i Krigsropet # 20-21 2013

søndag 21. april 2013

Niste for et helt liv


Det påstås at ”nistepakka” er et særnorsk fenomen. Vi behøver ikke skamme oss over det - det er fornuftig å sørge for å ha næring tilgjengelig når vi er på farten. På grunn av en litt sær diett, har jeg nå ofte niste tilgjengelig også når jeg vet at det skal serveres mat – ganske enkelt fordi det er ikke all mat som er bra for meg.

Dersom bildet overføres til ”åndelig mat”, er det definitivt mye som ikke er bra for verken meg eller andre. Da er det godt at det finnes åndelige nistepakker.

Johannes-prologen er en solid porsjon som rekker til et helt liv. Enkelte av versene er så fulle av næring, at de er som åndelige kaloribomber. Det gjelder dagens vers:

Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Joh 1:14
På grunn av alt «næringsinnholdet» velger jeg å dele det over fire dager:

1. Ordet ble menneske

- er en fortolkning av at Ordet ble kjøtt = Inkarnasjon. Johannes kunne ha valgt å begynne prologen med dette verset. Risikoen er at han da ville ha mistet mange av sine lesere før han hadde fått dem interesserte. Han er nå kommet til det som han ser som en forutsetning for ”sann tro”: På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud (1 Joh 4:2). Dersom Gud måtte bli menneske for å vise hvordan hans rike skulle komme til verden, er inkarnasjonen også et bilde på hvordan hans rike kommer til jorden gjennom hans kropp i dag. Når jeg ber ”komme ditt rike”, er det viktig å være bevisst på at det skjer gjennom hans kropp. Da kan jeg ikke be bønnen dersom jeg ikke også er beredt til å være hans kropp i verden.

Dagens ’manna’:

Ordet blir menneske også i 2013
----------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes 

Under merkelappen Inkarnasjonen finnes det flere refleksjoner knyttet til emnet

torsdag 11. april 2013

I hus med

I går var jeg hos… - jeg skal ikke holde det hemmelig, men i denne refleksjonen handler alt om preposisjonen «hos». Hos er avledet av hus – derfor overskriften. Det er et ord som forteller noe om tilhørighet, fellesskap og faktisk også indre liv, for jeg blir veldig glad når jeg møter forståelse hos et annet menneske. Det lille ordet kan også være et signal om intime relasjoner.

Etter å ha slått fast at «Ordet» alltid har vært, og at det var Gud, fortsetter Johannes:

Han var i begynnelsen hos Gud.
Joh 1:2
Dermed har Johannes gitt et signal om noe av det han ønsker å formidle gjennom sin fremstilling av Jesus-hendelsen: Det unike forholdet mellom Far og Sønn. Sønnen er Gud, men han er også «hos» Gud. Det er også et signal om at Gud er «fellesskap»; og som han er «ett» skal også hans kropp være «ett». Det som preger Gud: Farens kjærlighet, Sønnens nåde og Åndens samfunn, skal prege hans kropp i verden i dag.

Det gir ytterligere et signal om hva Ordet ga avkall på gjennom inkarnasjonen (jfr Fil 2:6-11).

…og i går var jeg hos dem som utgjør fellesskapet jeg tilhører på Sagene. Vi var «ett». I kveld er jeg «i hus med» deltakerne på Nordisk Lederutviklingsinstitutt i Danmark. Når jeg er hos dem blir vi «ett». Vi er jo Kristi kropp.

Dagens ‘manna’:

Det er godt å være hos Gud og i hans kropp.

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes

søndag 13. januar 2013

Tunger av ild

What is your mother-tongue? Spør engelsktalende når de vil vite hva som er morsmålet mitt. I mange land er tunge synonymt med språk – blant annet i russisk. En person som taler flere språk kalles for en polyglott. Det kommer fra gresk og er sammensatt av poly= mange og glossa = tunger. Også ”glossa” har vi på norsk, for hvem kan vel noen gang glemme barneskolens mareritt: ”gloseprøvene”

Fra pinsedagen leser vi:

Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Apg 2:3
Vanligvis er det ”ilden” som får mest fokus, og jeg kommer tilbake til det i morgen, men jeg synes det er veldig spennende at den kommer i form av ”tunger”. Assosiasjonen til Johannesprologen kommer umiddelbart: Ordet ble menneske. Den hellige ånd kommer og blir ”menneske” gjennom oss som tror.

Det er også spennende å legge merke til delingen. Opprinnelig var det én tunge, men den delte seg og satte seg på hver enkelt. Det er likevel den samme Ånd. Dette åpner for flere tolkninger: 

  1. Den hellige ånd gir en individuell opplevelse 
  2. Det individuelle understrekes ved apostlene talte forskjellige tungemål 
  3. At den ene tungen kan dele seg og bli til mange tungemål, kan også være et signal om at den kan samles igjen i én tunge, i ett språk som alle forstår – med andre ord at Den hellige ånd hever Babels forbannelse. Åndens språk er noe som kan forstås uavhengig av jordisk språklig bakgrunn. Jeg har opplevd det selv i møte med mennesker. Selv om vi ikke felles menneskelig språk, så er det likevel en noe som deles gjennom Åndens enhet. Det skapes ”fred” av sånn. Kanskje det er derfor ”duen” er symbol både for Den hellige ånd og fred?
Dagens ’manna’:
Den hellige ånd hjelper meg å forstå andre ved hjelp av Åndens språk.
________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

fredag 24. august 2012

Et teologisk innlegg?

De første kristne var jøder. 

At Jesus kunne være en del av guddommen utfordret grunnvollen i deres monoteistiske tro. 

Hvordan kunne det være mulig at Gud var én dersom Jesus også var Gud? 

Det er dette Paulus forsøker å argumentere for ved å sitere Salme 68:19, og i forlengelsen skriver han:

At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden.
Ef 4:9
En jøde betvilte ikke at denne salmen var en beskrivelse av Guds handling, men de trengte hjelp av forkynnelsen for å kunne linke den til Jesus. Dersom Gud kunne stige ned til det aller laveste ville det ikke være utenkelig at han til og med gjorde det som menneske. Jeg tror med andre ord at dette handler om inkarnasjonen. Og dersom det var mulig, er det også mulig at det skapes enhet mellom dem som stiller sine lemmer som redskaper for det som er godt. Paulus sluttfører argumentet slik: Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.

Altså er den høyt opphøyde den samme som den dypt nedbøyde!

Dagens ’manna’:
Han er den høyeste over hele jorden og han er hos meg og i meg.

fredag 30. juli 2010

”The JCB-track”

Før jeg begynte på denne serien om hellighet skrev jeg at en av grunnene til fokuset er at jeg om en uke reiser til Kenya for å lede et ”Brengle-institute”.

Jeg har vært på jakt etter en overskrift på det jeg vil presentere for offiserene i det ukelange kurset, og jeg har landet på ”The JCB-track” – på norsk blir det ”JGB-sporet” – det er hellighetens vei.

Mens Gud formidlet sin hellighet til verden gjennom inkarnasjon, kors og Åndsutgytelse – går hellighetens vei for mennesket i speilvendt retning: Sporet begynner i ”Jerusalem” ved at Ånden åpenbarer evangeliet. Ferden går videre til Golgata til død og oppstandelse med Kristus. Destinasjonen er Betlehem. Det hellige formidles igjen i verden fordi det har fått kjøtt og blod - et ansikt. Og når vi kommer til Betlehem via JGB-sporet synger englene igjen:
    «Ære være Gud i det høyeste,
    og fred på jorden
    blant mennesker som Gud har glede i!»

    Luk 2:14
For Gud gleder seg i lysets barn som bærer Åndens frukt. *
Etter en måned med sterkt fokus på hellighet hadde jeg ikke noe valg - det måtte bli "The JCB-track - the Way of Holiness"!

* Jfr. ”Hellighet og høsttakkefest”

tirsdag 27. juli 2010

Hellighet og verden – Guds metode

Hva er den guddommelig formidlingsmetode for å nå ut til verden?

Inkarnasjon
(”sekularisering” - "hverdagsliggjøring")

Ordet får ”kjøtt og blod” * ved at jeg med mitt nærvær i verden ”hverdagsliggjør” hellighet. Det ”hellige” får et ansikt: Mitt ansikt - og ditt ansikt?

Det hender jeg lytter til forkynnelse. Innholdet kan være OK, men det mangler "ansikt". Jeg får lyst til å rope til taleren: Hva betyr dette for deg? Hva har det gjort med deg? Hvilke praktiske konsekvenser har det hatt i ditt liv?

Dersom det hellige bare blir retorikk, uteblir inkarnasjonens under og da er det ikke relevant. Det blir kun religion.

Hvordan blir jeg en del av dette underet? Hvordan kommer jeg hit:
    ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.”
    Gal 2:20
Svaret er enkelt – og det har blitt berørt flere ganger i løpet av denne serien: Ved å fornekte seg selv og død med Kristus, og oppstå med ham og representere ham og det hellige i denne verden. For å gjøre det trenges ikke eiendom eller institusjon (selv om begge deler kan være nyttige så lenge det styres av Ånden), det trenges kun en kropp og et ansikt.
…underet som har skjedd, og som verden kanskje ikke forstår, men merker, er at det mennesket som er død og oppstått med Kristus er forvandlet. Forvandlet fra et "meg-meg"-menneske til et "MEG-DEG"-MENNESKE.
"Når det hellige blir en del av verden, har du startet en misjon. Det er Jesus som kommer til Betlehem" **

* Jfr Joh 1:14
** Min oversettelse av: “When the sacred becomes secular, you’ve a mission going. It’s Jesus Christ coming to Bethlehem” Robert H. Schuller in ”Your Church has a Fantastic Future” Regal books 1986 p. 94

onsdag 3. februar 2010

Teltkampanje

Jeg tror det er 15 år siden jeg sist teltet. Det var i Rondane. Men telt har vært viktige i livet mitt. Jeg tok et endelig standpunkt for Jesus i Vestre divisjons evangelietelt i Furulunden i Mandal sommeren 1970 – jeg jubilerer til sommeren. Siden har jeg alltid hatt sans for teltmøter og har fått holde mange kampanjer opp gjennom årene.

Gud har også hatt teltkampanjer. Det begynte med Tabernaklet – forløperen til Templet. Det var Guds bolig der menneskene kunne oppleve hans herlighet.
Johannes skriver:
    Og Ordet ble menneske
    og tok bolig iblant oss,
    og vi så hans herlighet,
    en herlighet som den enbårne Sønn
    har fra sin Far,
    full av nåde og sannhet.

    Joh 1:14-18
Han skriver egentlig ikke ”tok bolig iblant oss” – men ”tabernaklet iblant oss”. Det var begynnelsen til en ny teltkampanje. Dette nye ”teltet” var forløperen for det nye ”templet”. Paulus forteller hva det nye templet er: ” Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1 Kor 3:16).
Hvor mye opplever mennesker av Guds herlighet når de oppsøker dette templet i dag? Jeg kan bare svare for meg selv og ber om Guds nåde slik at noe av den kan oppleves ved meg.

fredag 25. desember 2009

Prolog om julens under

Prolog kommer fra det greske prologos som betyr ”fortale”. Til daglig er det bare i én av Bibelens bøker at vi snakker om ”Prologen” og det er i Johannesevangeliet. Den gir en introduksjon til en fantastisk bok og setter tonen fra første skrifttegn:
    I begynnelsen var Ordet.
    Ordet var hos Gud,
    og Ordet var Gud.

    Joh 1:1–14
Da jeg som ganske ung gutt begynte å interessere meg for Bibelen, var tanken om Jesus som ”Ordet” et mysterium. Det er det fortsatt, men mens jeg som tenåring følte at jeg stod på utsiden av mysteriet og ”tittet inn”, er opplevelsen i dag at jeg lever i mysteriet og ”titter ut”.

Tanken om
at Ordet er Gud,
at uten Ordet ble ingenting skapt,
at Ordet ble menneske,
at Ordet opprettholder livet,
at Ordet er i Guds ord – og
at dersom Hans ord blir i meg – da blir er inkarnasjonen som fant sted en julenatt for mer enn 2000 år siden, ikke bare noe som skjedde da. Det skjer hvert sekund, hver dag, hele året.
Det er fordi at alle som er Guds barn på grunn av tro ikke er født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud (v 12 og 13). Det er et mysterium, men jeg er en del av det, og det gjør julen til et stort under!