Viser innlegg med etiketten Guds hus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Guds hus. Vis alle innlegg

fredag 16. desember 2016

Hva er en den levende Guds menighet?

I går siterte jeg grunnen som Paulus ga for de sterke forventningene til menighetens ledere:
«jeg vil du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.» 1 Tim 3:15
Her gir Paulus flere bilder som illustrerer hva en menighet er
  • Guds hus
Det er underlig hvor fort «Guds hus» blir et gudshus i betydningen en fysisk bygning. Jeg kan se nytten av å ha et sted for å samle menigheten, men grunntanken i den nye pakt er at Guds hus, Herrens tabernakel eller Åndens tempel, er overalt hvor det finnes en Jesu etterfølger. Derfor ferdes jeg alltid i Guds hus uansett hvor på denne planeten jeg måtte befinne meg.
  • Sannhetens grunnvoll
Paulus brukte bildet om byggverk og tempel i brevet til korinterne. Der henviser han også til grunnvollen slik han gjorde i brevet til Timoteus:
I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.
1 Kor 3:10-11 
Det er interessant at han til korinterne skriver at grunnvollen er Kristus, mens det er den levende Guds menighet som grunnvollen i bildet han gir til Timoteus. Jeg ser egentlig ingen motsetning i dette. Dersom menigheten er Jesus i verden i dag, er det menigheten som skal formidle sannheten i vår tid. Men menigheten er ikke bare grunnvoll for sannheten, den er også:
  • Sannhetens søyle
I de to tidligere oversettelsene til bibelselskapet valgte de å bruke støtte i stedet for søyle. Ordene er definitivt synonymer, men jeg liker støtte bedre fordi det umiddelbart forteller om funksjon. Det fine med søylen er at den er synlig, og derfor gjøres de gjerne vakre. Det var tilfellet Paulus' samtid. Menigheten skal bidra til å gjøre sannheten vakker. Utfordringen menigheten har i dag, er at den i økende grad gjør sannhet utydelig eller usynlig. Dersom sannheten usynliggjøres av menigheten, må det være legitimt å spørre om den da fortsatt er den levende Guds menighet.

Dagens ‘manna’:

Den levende Guds menighet er intet mindre enn et under!
----------------

fredag 2. januar 2015

«Stedet»

Før vi dro fra Oslo for et halvt år siden, var vi vitne til at «Stedet» ble etablert som et tilbud i Frelsesarmeen på Sagene. Det er et brukerstyrt tilbud for mennesker som har eller har hatt et rusproblem som de aktivt jobber for å komme ut av. Tilbudet skal være 100% rusfritt, og aktivitetene de holder på med er positivt byggende. Alle trenger et trygt og godt værested. Når Jesus tar tak i disiplenes angst, er «medisinen» et trygt sted:
I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?
Joh 14:2
Det vanligste er å tolke dette verset eskatologisk – det vi si at Jesus snakker om himmelen. I lys av evangeliets «den tid kommer, ja, den er allerede nå» og den påfølgende undervisningen om at det er til gang at Jesus går bort for da kan han sende Talsmannen, Den hellige ånd, til disiplene, er det like sannsynlig at Jesus også ser for seg «stedet» allerede her i tiden.

Hva slags sted er det snakk om?

Bruken av ordet «hus» må forstås som husholdning. Da jeg som gutt leste at Paulus sa til fangevokteren: «Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!»* - skjønte jeg at det handlet om menneskene, fellesskapet og samlivet som tilhørte «huset» - altså husholdningen.

At det er «Fars hus» forteller hvem som er byggherre og eier. At det er mange rom der, må ikke tolkes som et himmelsk statushierarki. En slik tanke er fremmed i Johannesevangeliet. 


Ordet som Jesus brukte for rom, er det greske «monai». På moderne gresk betyr det «kloster», og vi kjenner det greske ordet igjen i det engelske ‘monastery’, og i de latinske og slaviske språkene. De germanske språkene har valgt å følge den latinske oversettelsen og har derfor endt opp med «kloster». Kloster er gjennom kirkehistorien blitt fylt med innhold. Kristne mennesker som lever tett og deler hele livet sammen i bønn og praktisk arbeid - med andre ord et hjem. Det Jesus sier er altså at han skal forberede et slikt sted for oss her i tiden og siden. Det er mange slike «hjem» – noe som åpner for variasjon, men alle hører med til Fars husholdning og er preget av den samme Ånd.

Dagens ‘manna’:

Ett hus, én Ånd, mange «hjem»
----------------------------------
* Apg 16:31 – her bruker jeg 1930-oversettelsen som ligger veldig når originalteksten. 2011 sier: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Det greske ordet for hus er «Oikos» «Alle i ditt hus» er snevrere enn «hus» - frelsen påvirker hele måten vi lever på – hele oikos og reglene (nomos) i oikos. Ordet økonomi er sammensatt av oikos og nomos – husregler. Frelse påvirker med andre ord alt som hører livet til!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 5. oktober 2013

Barmhjertighetens hus

Da vi for 15 år siden kjøpte en nedlagt skole og begynte et langvarig og spennende oppussingsprosjekt, var vi opptatte av at det skulle være et sted som var preget av Guds fred. 

I ettertid har vi oppdaget at mange av lærerne gjennom de 92 årene bygget fungerte som skole, formidlet kristentroen med et brennende hjerte. Det har også satt sitt preg på stedet. Vi snakker fortsatt om stedet som Brødsjø, og har ikke lånt navnet til ”Fredens bolig” i Lommedalen.

Å få oppleve Guds fred, er som å oppleve hans nåde og barmhjertighet. Så ”Barmhjertighetens hus” kunne kanskje også passet? Men det er ikke navnet på et hus, men en dam:
Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Joh 5:2
Bakgrunnen for å kalle en dam for Betesda (Barmhjertighetens hus), hadde muligens sammenheng både med de undrene som av og til skal ha skjedd der og som førte til at en stor mengde syke samlet seg der. Syke og lamme var også ”verdige” mottakere av almisser – som egentlig er ”barmhjertighetsgaver”. Det er interessant at Jesus legger veien om Saueporten og Betesda under høytiden. Høytid er ikke begrenset til gudstjeneste, refleksjon og kontemplasjon, men inkluderer barmhjertighet. Også der er Jesus et forbilde.

Dagens ’manna’:
Høytider er også tid for barmhjertighet
----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes



fredag 25. november 2011

Det evige hus

Jeg vet ikke hva Thorbjørn Jagland vil bli husket for, men i den senere tid har jeg hørt om 36,9% oftere enn ”Det norske hus”. Jeg har nok mer sans for ”hus-illustrasjonen” enn for ”36,9-ultimatumet”.

Hus-illustrasjonen brukes også i Bibelen. Noen ganger knyttet til samfunn, som hos Jagland, men også som et bilde på kroppen min. Johannes skriver om at da Ordet ble menneske – egentlig da Ordet ble kjøtt, så ’teltet’ han blant oss. Det blir gjerne oversatt med at han tok bolig i blant oss*. Jeg tror det betyr at Gud tok bolig i en kropp blant oss.

Paulus skriver:
    For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.
    2 Kor 5:1-9
Jeg tviler ikke på at Jagland trodde på ”det norske hus”, men selv samfunnet er forgjengelig. Derfor er jeg glad for at jeg tror på et ”evig hus” . Det står allerede ferdig, og jeg har kontrakt på overtakelse når den tid kommer.

* Joh 1:14

mandag 25. oktober 2010

Hvor stor er Gud?

Du har i hvert fall hørt om Anselm av Canterbury dersom du tok ex. phil. før det ble redusert i omfang.* Anselm er opphavsmann til ”det ontologiske gudsbevis”.

Jeg tror aldri Gud lar seg bevise før Jesus kommer igjen, men jeg lar meg likevel begeistre av Anselms tanker. Han velger å kalle Gud: ”Den om hvem intet større kan tenkes”. Argumentet forutsetter at en slik ”væren” faktisk eksisterer. Da er det ikke lenger et bevis, men et spørsmål om tro.

Men - som en troende liker jeg denne beskrivelsen av Gud. Han er så stor at ingenting kan romme ham – ikke en gang tanken. Likevel er han så nær at jeg kan samtale med ham hver dag. Det er dette underet Salomo aner konturene av og som kommer til uttrykk i hans vakre bønn under innvielsen av det nye templet:
    Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd! Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg i dag! Våk over dette huset natt og dag, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted! Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem der du bor i himmelen, så bønnhør og tilgi!
    1 Kong 8:27–30
* Tidligere var ex.phil. ett semester. I dag er det 1/3 semester + 1/3 med ex. fac.

onsdag 3. februar 2010

Teltkampanje

Jeg tror det er 15 år siden jeg sist teltet. Det var i Rondane. Men telt har vært viktige i livet mitt. Jeg tok et endelig standpunkt for Jesus i Vestre divisjons evangelietelt i Furulunden i Mandal sommeren 1970 – jeg jubilerer til sommeren. Siden har jeg alltid hatt sans for teltmøter og har fått holde mange kampanjer opp gjennom årene.

Gud har også hatt teltkampanjer. Det begynte med Tabernaklet – forløperen til Templet. Det var Guds bolig der menneskene kunne oppleve hans herlighet.
Johannes skriver:
    Og Ordet ble menneske
    og tok bolig iblant oss,
    og vi så hans herlighet,
    en herlighet som den enbårne Sønn
    har fra sin Far,
    full av nåde og sannhet.

    Joh 1:14-18
Han skriver egentlig ikke ”tok bolig iblant oss” – men ”tabernaklet iblant oss”. Det var begynnelsen til en ny teltkampanje. Dette nye ”teltet” var forløperen for det nye ”templet”. Paulus forteller hva det nye templet er: ” Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1 Kor 3:16).
Hvor mye opplever mennesker av Guds herlighet når de oppsøker dette templet i dag? Jeg kan bare svare for meg selv og ber om Guds nåde slik at noe av den kan oppleves ved meg.

søndag 3. januar 2010

Sjakk

Et spennende trekk ved Øst-Europa var alle sjakkspillerne i parkene. To som begynte et parti tiltrakk seg raskt skuelystne som flokket seg rundt dem. Hvert trekk ble fulgt med interesse. Det var mulig å se på tilskuernes ansiktstrekk om de bifalt eller misbilliget trekkene. Hadde jeg ikke sett alt dette, ville jeg neppe forstått hvor enestående det er at Magnus Carlsen i en alder av 19 er ranket som nummer 1 i verden.

Det var en annen som i en alder av 12 ga tilhørerne hakeslepp med sin innsikt. Jeg skulle gjerne ha vært ”flue på veggen”. Foreldrene hadde lett etter ham i tre dager før de fant ham opptatt med å diskutere de hellige skriftene:
    Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte.
    Luk 2:41–52
Det er mulig at han visste det allerede da, men som voksen var han klar over at åndelig innsikt ikke blir åpenbart av kjøtt og blod ”men av min Far himmelen” (Matt 16:17).
Magnus Carlsen søker råd hos en tidligere mester (Garry Kasparov) for å øke sin innsikt.
I livets spill søker jeg også en Mester i håp og bønn om å få innsikt til å gjøre neste trekk.

onsdag 23. september 2009

Samboeren

Vi har hatt mange gjester opp gjennom årene. Noen har bare stukket innom på en kort visitt. Andre har blitt noen dager, uker, måneder og opp til ett år. For tiden er vi så ofte på farten at vi sjelden er vertskap – men det er godt å ta imot en stadig voksende familie i ferietiden. Bibelen taler om å legge vinn på gjestfrihet fordi vi uten å vite det kan ha hatt engler på besøk (Hebr. 13:2). Og noen ganger har vi opplevd det som om vi hadde englebesøk. Jeg vet ikke om vi kan si det så sterkt som: Det var befolkningen i Nain som sa det på den måten etter at Jesus hadde vekket opp enkens sønn. Jesus er aldri gjest hos oss. Det er fordi at uansett hvor vi har bodd på kloden, så har vi invitert ham til å bo sammen med oss. Han er vår samboer.

onsdag 13. mai 2009

Værestedet

En kollega beskrev for en tid siden korpset (Frelsesarmeens menighet) som et ”værested” og et ”gjørested”. Jeg liker den beskrivelsen. Men hva er det som gjør at det er godt å ”være” på et sted?

For noen år siden jobbet jeg med restaurering av landstedet vårt. Jeg var (og er) veldig opptatt av at steder hvor jeg oppholder meg skal være preget av Guds nærvær. Mens jeg snekret og arbeidet, ba jeg ofte om at hans nærvær måtte komme og bli i og over huset. En dag kom en fagmann for å gjøre en del arbeid, og en stund etter kom en felles kjenning av oss. Etter en stund hvisket vår felles kjenning: ”Hva har du gjort med ham – jeg har vært her i en halv time og har ikke hørt ham banne en eneste gang – han klarer knapt å si en setning uten å banne!” Jeg hadde ikke gjort eller sagt noe, men jeg visste noe om hvem som var sjef i huset.

Våk over dette huset natt og dag, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted!
Dagens bibelord 1 Kong. 8:27-30


Det er Salomo som ber for det templet som står ferdig. Mitt hjem er et tempel, et være- og gjørested. Min menighet også. Det er godt å være der fordi Gud bor der selv om ingen hus egentlig kan romme ham. Sånn er Gud. Høyt opphøyet og sammen med den nedbøyde – større enn universet, men tilstede i den minste celle – og han bryr seg om ”mitt” hus!

søndag 5. april 2009

Hvem er sjefen i huset?

Jeg har veldig mange ”hus”. Det første er min sjels hus – den jeg faktisk er. I det huset er det mange rom. Tanken har en bibelsk analogi: Paulus sier at jeg er et ”Herrens tempel” (bl.a. i 1. Kor. 3:16). Det bildet bruker han også i flertall, med andre ord: Menigheten. Jeg har altså et hus der også.
Uavhengig av om jeg eier eller leier har jeg hus som jeg kaller ”hjem”. Og for drøye tolv år siden snakket daværende statsminister Torbjørn Jagland om ”det norske hus”. Dette huset er også ”mitt” hus. Jeg kan nevne enda flere ”hus” som jeg har del i, men dette holder for å understreke poenget.

I dagens tekst sier Jesus: ”Mitt hus skal være et bønnens hus” (Luk. 19:45-48). Jeg vil at det skal være slik i mine hus også. Da er det lettest å begynne med seg selv, sørge for at rommene i sjelens hus blir preget av bønn – også de rom i huset som er vanskelige å gå inn i. Sigvart Dagsland beskriver det i sangen ”Et rom i huset”. Videre kan jeg bruke min innflytelse slik at det skjer i hjemmets hus og menighetens hus. Ja, hadde det ikke vært flott om det var det som også preget ”det norske hus” eller har vi gjort det til en røverhule?