Caught in the middle

Uttrykket (1) ble gjerne brukt dersom man havnet midt i en ildveksling mellom to stridende parter. Jeg har lett etter norske varianter uten å finne noe som helt dekker. Det nærmeste er kanskje «Klemt mellom barken og veden». 

Uansett – det var i hvert fall der Pilatus befant seg. Han skjønte at Jesu kongedømme ikke var en trussel for Romerriket og keisermakten, og så velger jødene å trekke akkurat det kortet :

Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
Joh 19:12

Snakk om å være caught in the middle. Pilatus befant seg midt i ildlinjen - klemt mellom barken og veden. I ryggen hadde han hele det romerske riket – foran seg hadde han en flokk jøder som hadde kommet med en selvbestaltet konge. Han kunne ikke ignorere «opprøret» selv om han forsto at det ikke var et politisk opprør. For om han gjorde det, måtte han ta konsekvensen av sitt valg og da hadde han også valgt en «ny konge» i sitt liv, og det var han ikke klar for.

Derfor satte Pilatus i gang «showet». Det var et spill for galleriet. Så mye som han selv måtte ønske det, klarte han ikke å gå ut av den formelle rollen. Du verden så menneskelig Pilatus var. Han er så typisk at det er lett å kjenne seg igjen. Ingen av oss ønsker å tape ansikt, samtidig er det akkurat det som må til for å finne fred. Men noen ganger er det nødvendig å miste alt for å finne det viktigste. Så enkelt og så vanskelig. Akkurat der befant Pilatus seg da han tok plass i dommersetet. Mer i morgen.

Dagens ‘manna’:

Å våge er å miste fotfestet for en stund;
å ikke våge er å miste seg selv.(2)

------------------------------------
(1) Uttrykket er også tittel på en av A1s største hits
(2) Søren Kierkegaard - Se Fjørtoftfinta som også handler om å miste seg selv.

Grensesprengende

«Grensesprengende» var motto for kongressen i 2008, og jeg skulle være taler på ungdomskongressen. Stine hadde ansvaret for utsmykningen av teatersalen på Oslo kristne senter og ba om tips knyttet til tema. Jeg fortalte at temaet mitt for de tre hovedmøtene skulle «Grensesprengende tro, håp og kjærlighet» og foreslo at hun skulle bruke de klassiske symbolene for tro, håp og kjærlighet.
 
Samme uka som kongressen skulle være angret jeg meg. I den første talen om tro ville jeg snakke om «sjakk», og tenkte at det hadde vært så flott med utsmykning med store sjakkbrett, men jeg kunne jo ikke uroe Stine med det. Det var jo bare et par dager igjen før arrangementet skulle starte. Det fikk holde med at jeg brukte et bilde på prosjektoren under talen. Derfor ble det ikke sagt noe til noen. Det var derfor et sjokk å komme inn i en teatersal og se den utsmykket med svære sjakkbrett-illustrasjoner. Jeg lo av glede og Stine gråt da jeg fortalte henne sammenhengen. Hun hadde kjent så sterkt på at det var det hun skulle gjøre. Sånt er grensesprengende i seg selv. 
Likevel er det bare bagateller i forhold til det som skjedde den første påskedagen.

Oppstandelsen er grensesprengende:
Døden er beseiret.

Selvfølgelig var det nødvendig for å skape tro og håp om evig liv, men også for at alt det Jesus hadde undervist skulle falle på plass. Det grensesprengende i undervisningen sto med ett i perspektiv som overgår all forstand. Jeg er overbevist om at forståelsen av dagens vers var et av dem som fikk åpenbaringens lys på seg gjennom påskens under:

Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da.
Joh 16:26

Gjennom sitt offer og sin seier hadde Jesus delegert oppdraget.*

Dagens ‘manna’:

Han lever, jeg lever og livet skal formidles i hans navn!

----------------------------------------
* Se også refleksjonen: «På vegne av…»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gyldig gjeld og konkurranse

Det er ei knapp uke til jeg skal løpe halvmaraton igjen. Den eneste ambisjonen jeg har er å slå meg selv. Det er mulig at det er passivt, men det holder lenge for meg.

Jeg vet ikke om oppdagelsen av at det kun er én ”konkurranse” som det virkelig oppfordres til i Bibelen som har redusert konkurranseinstinktet, eller om det bare er alderen?

”Kappes om å hedre hverandre!” sa Paulus*, men han var ikke motstander av idrettsaktiviteter og hentet flere bilder derfra.**
Så jeg gleder meg til å løpe.

Det er med konkurranse som med gjeld. Begge deler får negative konsekvenser dersom det er de som til slutt styrer mitt liv. Paulus berører også temaet ”gjeld” flere ganger. I dag skriver han:

”Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.”
Rom 13:8-14

Det er en god gjeld å ha, og det er flott å delta i en konkurranse om å sette andre høyt. Det henger på en måte sammen!

* Rom 12:10 (overs.: 1930)
** 1 Kor 9:24-27 & 2 Tim 2:5

Sjakk

Et spennende trekk ved Øst-Europa var alle sjakkspillerne i parkene. To som begynte et parti tiltrakk seg raskt skuelystne som flokket seg rundt dem. Hvert trekk ble fulgt med interesse. Det var mulig å se på tilskuernes ansiktstrekk om de bifalt eller misbilliget trekkene. Hadde jeg ikke sett alt dette, ville jeg neppe forstått hvor enestående det er at Magnus Carlsen i en alder av 19 er ranket som nummer 1 i verden.

Det var en annen som i en alder av 12 ga tilhørerne hakeslepp med sin innsikt. Jeg skulle gjerne ha vært ”flue på veggen”. Foreldrene hadde lett etter ham i tre dager før de fant ham opptatt med å diskutere de hellige skriftene:

Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte.
Luk 2:41–52

Det er mulig at han visste det allerede da, men som voksen var han klar over at åndelig innsikt ikke blir åpenbart av kjøtt og blod ”men av min Far himmelen” (Matt 16:17).
Magnus Carlsen søker råd hos en tidligere mester (Garry Kasparov) for å øke sin innsikt.
I livets spill søker jeg også en Mester i håp og bønn om å få innsikt til å gjøre neste trekk.

Yatzy

…det er lenge siden jeg spilte det sist, men jeg husker hvor moro det var da jeg var gutt og hele familien spilte – eller da våre egne barn var små og vi samlet oss rundt et slag yatzy. Vi spilte ”tvungent” eller ”fritt”.
Det var mest spennende med ”fritt” – særlig i starten, for om jeg ikke lyktes å nå den ønskede kombinasjonen på terningene, kunne jeg alltids skrive det på ”sjanse”. Det var bare så dumt at det var bare én sjanse.

Vårherre er raus med å gi oss sjanser. Jeg har benyttet dagens liknelse i mange ”nyttårstaler”:

Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til gartneren: 'Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?' Men gartneren svarte: 'Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.'»
Luk 13:6–9

Han har gitt meg enda en sjanse - håper det blir masse frukt i 2010!