Det handler om å være kaptein i sin egen sjel

Jeg har aldri lagt skjul på at Nelson Mandela er et av mine store forbilder (1). Selv om jeg hører med til dem som virkelig må motivere meg for å se en film, har jeg sett filmen «Invictus» flere ganger, og jeg vil se den igjen. Filmens tittel er hentet fra et dikt ved samme navn. Det er skrevet av William Ernest Henley, og var det som holdt motet oppe i Nelson Mandela da han satt på fangeøya. 

For meg er Nelson Mandela et av de beste eksemplene jeg kan nevne når jeg tenker selvbeherskelse og integritet. Jeg er overbevist om at nøkkelen var at han beholdt kontrollen over hvem som var «hans sjels kaptein» (2).

Diktet (2) er livssynsnøytralt, men jeg mener det på en fantastisk måte beskriver den siste kvaliteten av Åndens frukt slik Paulus har listet dem opp:

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
Gal 5:22-23

Dersom jeg ikke er «min sjels kaptein», har jeg heller ikke muligheten til å overgi styringen til Den hellige ånd. Kanskje det er det Paulus sikter til når han skriver at en eldste skal også skal være 'herre over seg selv' (3)? Først da kan jeg bruke min frie vilje til hver dag å bestemme at det er Den hellige ånd som skal lede meg gjennom dagen. Da blir selvbeherskelsen en frukt av samværet med Ånden, og ikke min egen prestasjon. Min innsats begrenser seg til å ta riktig valg, og jeg kan vitne med Paulus og si: «Jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer» (4).

Døperen Johannes er et annet eksempel på en som var kaptein i sin egen sjel og som visste stor selvinnsikt og selvbeherskelse:

«Han skal vokse, jeg skal avta.»
Johannes 3:30

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om være kaptein i egen sjel

-----------------------------------------------
(1) Refleksjoner med henvisning til Mandela
(2) Her er min norske oversettelse av diktet Invictus som betydde så mye for Nelson Mandela:

Midt i en natt så mørk og svart,
fra et dyp av en bunnløs sjakt,
takker jeg gud av hver en art,
at min sjel er bevart intakt.

Under omstendigheters smertegnag
har jeg ikke klynket og grått.
Truffet av skjebnens piskeslag
har jeg blødd, men fortsatt stått.

Over et sted med slag og sår
blir fryktens teppe spredd;
Men truslene gjennom mange år
har aldri funnet meg redd.

Hva betyr et grunnløst straffeskriv?
Hva betyr den første stein?
Jeg er herre i mitt eget liv
Jeg er min sjels kaptein.

English version

(3) Titus 1:8
(4) 2 Tim 1:12

Det dypeste fallet

Jeg har et par ganger den siste uka nevnt at jeg vil komme tilbake til det virkelig store fallet i forbindelse med påskefortellingen. Jeg skrev også at jeg ikke tror at Jesus tenkte på Judas da han «trøstet» Pilatus med uttalelsen «han som har utlevert meg til deg, har større skyld.»

Det er «han» som faller uendelig dypt – og fallet blir på en måte skjult i folkemengden.

Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene. Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.
Joh 19:15-16a

Folkemengdens rop: «Korsfest ham!» virker så dramatisk, men det virkelig dramatiske er uttalelsen som overpresten eller "familiesyndikatet", overprestene Annas og Kaifas, kommer med: «Vi har ingen annen konge enn keiseren».

Dette er i prinsippet en forkastelse av Jahve. Gud sa at det var en forkastelse da de 1000 år tidligere ville velge en konge over Israel, men han tillot det.* Den religiøse tradisjonen i landene rundt Middelhavet og Midtøsten var å se på en konge, keiser eller farao som en form for guddom. Derfor må det ha vært et sjokk til og med for Pilatus å høre overprestens bekjennelse. Indirekte plasserte Kaifas Jahve under keiseren. Jeg tror at poenget til Johannes er enda en gang å vise at hedningene hadde grepet det mange i den religiøse elite hos jødene ikke hadde grepet. I tillegg ble de fanget i sin egen argumentasjon. De får det riktignok slik de vil, men til hvilken pris?

Hva kan jeg lære av dette? Jeg tror at den viktigste lærdommen er at det meste i denne verden er mulig å oppnå gjennom å inngå kompromiss. Det er ekstremt viktig å være våken slik at jeg ikke faller i fristelsen det er å inngå kompromiss med tro, verdier og integritet. Annas og Kaifas gjorde det, og for meg gjør det dem til påskehistoriens mest tragiske skikkelser.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å være bevisst sine verdier.

--------------------------------------
* Men Herren sa til ham (Samuel): «Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. 1 Sam 8:7 og dette brakte Samuel videre til folket:
«Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som berget dere ut av all nød og ulykke. Dere har sagt: Nei, sett en konge over oss! – Tre nå fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt!»
1 Sam 10:19
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Caught in the middle

Uttrykket (1) ble gjerne brukt dersom man havnet midt i en ildveksling mellom to stridende parter. Jeg har lett etter norske varianter uten å finne noe som helt dekker. Det nærmeste er kanskje «Klemt mellom barken og veden». 

Uansett – det var i hvert fall der Pilatus befant seg. Han skjønte at Jesu kongedømme ikke var en trussel for Romerriket og keisermakten, og så velger jødene å trekke akkurat det kortet :

Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
Joh 19:12

Snakk om å være caught in the middle. Pilatus befant seg midt i ildlinjen - klemt mellom barken og veden. I ryggen hadde han hele det romerske riket – foran seg hadde han en flokk jøder som hadde kommet med en selvbestaltet konge. Han kunne ikke ignorere «opprøret» selv om han forsto at det ikke var et politisk opprør. For om han gjorde det, måtte han ta konsekvensen av sitt valg og da hadde han også valgt en «ny konge» i sitt liv, og det var han ikke klar for.

Derfor satte Pilatus i gang «showet». Det var et spill for galleriet. Så mye som han selv måtte ønske det, klarte han ikke å gå ut av den formelle rollen. Du verden så menneskelig Pilatus var. Han er så typisk at det er lett å kjenne seg igjen. Ingen av oss ønsker å tape ansikt, samtidig er det akkurat det som må til for å finne fred. Men noen ganger er det nødvendig å miste alt for å finne det viktigste. Så enkelt og så vanskelig. Akkurat der befant Pilatus seg da han tok plass i dommersetet. Mer i morgen.

Dagens ‘manna’:

Å våge er å miste fotfestet for en stund;
å ikke våge er å miste seg selv.(2)

------------------------------------
(1) Uttrykket er også tittel på en av A1s største hits
(2) Søren Kierkegaard - Se Fjørtoftfinta som også handler om å miste seg selv.

«I am the Captain of my soul»

Da vi nylig var i Nederland og ledet offisermøter var undervisningen fokusert på “Character, Competencies & Commitment”*. For meg er karakter identisk med integritet. Derfor hadde et av innleggene mine overskriften “I am the Captain of my soul”, som jeg har stjålet fra siste linjen av diktet “Invictus”. Det er skrevet av William Ernest Henley, og var det som holdt motet oppe i Nelson Mandela da han satt på fangeøya. For meg er Nelson Mandela et av de beste eksemplene jeg kan nevne når jeg tenker integritet. Jeg er overbevist om at nøkkelen var at han beholdt kontrollen over hvem som var «kaptein i hans sjel».

Dersom målet er å bygge karakter/integritet må jeg være kaptein i min egen sjel. Først når jeg selv er kaptein, står jeg fritt til å overgi kommandoen til general Jesus og gjøre det han befaler meg:

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
Joh 15:14

Her er det enda en av de mange koblingene i dette kapittelet: Det gjøres koblingen mellom det å gjøre hans vilje og statusen som «venn». Det kan virke litt underlig at vennskap kobles til å gjøre det den ene parten befaler, men verset må leses i sammenhengen det står i. Det handler om gjensidig oppofrelse. Logikken er enkel: Hvorfor skulle jeg holde noe tilbake fra ham som ga alt for meg?

Det kommer mer om denne spesielle relasjonen i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er kaptein i livet mitt

------------------------------------------------
* Karakter, kompetanse og forpliktelse.
**

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Tror du meg?

Hva er det som gjør et menneske troverdig?
 
For meg kan svaret kokes ned til ett ord: Integritet.
Ordet finnes ikke i Bibelen, men er kanskje den verdien jeg setter aller høyest hos et medmenneske. For meg er det ingenting som gjør et menneske mer troverdig. Her er en definisjon av integritet:

Integritet betegner noe som er uskadd og bevart i sin helhet, og brukes gjerne også om en stat eller persons uavhengighet og ukrenkelighet. I forlengelsen av denne betydningen betegner 'integritet' også kvaliteter ved en person som har en usvekket moralsk evne, opptrer med rettskaffenhet og ikke lar seg påvirke urettmessig i etiske spørsmål.*

I og med at jeg tror, er det sannsynligvis umulig for meg holde meg objektivt til Jesus, men jeg sliter med å finne et bedre eksempel på hva integritet egentlig er. I samtalen med Filip, er det nettopp Jesu egen integritet han ber Filip om prøve:

Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
Joh 14:10-11

Også overfor disiplene må Jesus bruke de samme argumentene som han brukte overfor jødene**. Og kanskje det er viktig også for hans etterfølgere 2000 år senere å komme tilbake til fortellingene som bekrefter Jesu integritet. For han kunne tatt all ære selv, og sannsynligvis gått over i historien som en bemerkelsesverdig velgjører. I stedet setter han seg selv til side for å gjøre sin Fars vilje. Så underlig det enn kan høres ut, er hans krav på enheten med Far og konsekvensene han visste det ville få, nettopp det som gjør ham så troverdig.

Dagens ‘manna’:

Jesus = integritet

------------------------------------
* Store norske leksikon på nett
** F.eks. Joh 5:36 og 10:25
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Integritetstest

Mange lar seg i disse dager underholde av å teste sine synspunkter gjennom en valgomat på nettet. Ut kommer det et resultat som gir en indikasjon på hvor jeg befinner meg i det politiske landskapet. 

Jeg tok den ved forrige valg fordi jeg var nysgjerrig på om den traff. For mitt vedkommende stemte det slett ikke så verst, men jeg måtte til slutt velge i forhold til hva jeg mente var aller viktigst ved det valget.

Det finnes mange slags tester, men hvordan vil du teste et medmenneskes integritet? 

For de fleste av oss tror jeg «ærlighet» er en parameter som det er viktig å måle mot. I samtalen med kvinnen ved brønnen hadde Jesus gjennom hennes åpenhet oppdaget en sterk gudslengsel, men hvordan sto det til med hennes integritet?

Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit!»
Joh 4:16

Det ble ikke noen unnskyldning, ikke et forsøk på å dekke til eller spille et spill, men et bunnærlig svar: «Jeg har ingen mann.» Hun hadde bestått integritetstesten – den åndelige samtalen kunne fortsette inn i en dimensjon hun bare ante konturene av. Åndelighet måtte være noe mer en kamp om hellige steder.

Dagens ’manna’:

En disippel har sin identitet og integritet i Kristus

-----------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes