Det handler om framtidens venner . . .

Jeg har støtt på ordtaket «En fremmed er en venn du enda ikke har møtt» i flere av de landene jeg har bodd i – men det skal stamme fra Irland. Det landet har jeg enda ikke besøkt, men jeg har venner som kommer fra Irland og de var engang fremmede for meg.

Jeg liker å reise med offentlig transport – og T-banen i London er intet unntak. Der kan man få gode samtaler med mennesker som ikke nødvendigvis fører til vennskap, men som blir minner for livet.

I januar 1997 var alle fem i familien på tur i London. Magna kjøpte seg en lue og på T-banen oppdaget vi, og kommenterte med stor munterhet på norsk, at hun lignet på bjørnen Paddington. 

En distingvert og svært høflig engelskmann kom med følgende opplysning: ‘Yes, this is Paddington!’ – som ikke skapte mindre munterhet hos våre barn, mens jeg takket den hyggelige herren for informasjonen. Vi passerte akkurat T-banestasjonen Paddington.

Det er en fantastisk tanke at selv om vi ikke blir kjent med alle på en måte som gjør dem til venner, er ingen ukjente for Gud. For Vårherre er ingen fremmede, og hans vilje er at vi skal gjøre det kjent for dem som ikke kjenner ham, slik at de kan bli kjent med ham som Far, og bli Guds barn i kraft av det Jesus gjorde for oss alle på korset. Vi er inkluderte i historiens største kjærlighetsunder.

Og det er vel det underet Gowans undrer seg over i dagens vers . . .

_________________________

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Johannes 15:14-17

________________________

ENGLISH VERSION OF POEM

Postet på FACEBOOK

Hellig uro – en tid for alt *

ENGLISH
Når jeg har valgt å konsentrere meg om det som Bibelen skriver om perioden mellom påske og pinse, er det primært hvordan brikkene falt på plass for disiplene som interesserer meg. Noe lærte de gjennom det Jesus sa og gjorde, noe lærte de gjennom de erfaringene de gjorde selv.

Jeg har tidligere stanset for flere aspekter i fortellingen om de to som fikk Jesus som medvandrer på veien til Emmaus, og det er flere poeng å ta med seg. «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller» var argumentet for å få Jesus til å bli med inn som gjest. Etter at det gikk opp for dem at det var Jesus de hadde invitert inn, forsvant han fra dem. Da er det som om de blir grepet av en hellig uro:

«de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet»
Lukas 24:33

Det de hadde opplevd var så viktig at de måtte finne vennene sine med engang. Da var det ikke så viktig at det var kveld og 11 km å gå i mørke. Det var helt naturlig å gjøre det, selv om det ikke nødvendigvis var det mest fornuftige. Når det brenner i hjertet, blir det viktigere enn alt annet. Jeg liker begrepet ‘hellig uro’. Det får oss vanlige mennesker til å begynne en vandring. Det er ikke alltid vi vet hvor den ender, men er den ‘hellig’ vil den alltid føre til et mål, og noen ganger er selve vandringen målet fordi vi går sammen med noen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil vandre rolig med hellig uro.

-------------------------------------
(1) Ja, det er meg på vandring ned fra Gaustadtoppen.
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det handler om å være det han er

Det er interessant at Jesus midt i undervisningen om vintreet kommer med en erklæring. Han vil ikke lenger kalle disiplene for tjenere, men for venner (1). Det er et resultat av den guddommelige kjærligheten, og om den sier Jesus: «Bli i min kjærlighet!» (2)

Der ligger også roten til den femte egenskapen ved Åndens frukt:

Vennlighet (3)

De som kjenner meg godt vet at jeg sterkt misliker vennlighet som ikke er «ekte». Særlig opplever jeg det i situasjoner hvor jeg er potensiell «kunde». Selgere kan være ekstremt «vennlige», og det er sikkert helt etter boka, men det er en metode som ikke biter på meg.

Da Jesus snakket om fred sa han: «Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir» (4) Jeg tror at det samme kunne vært sagt om alle de andre egenskapene ved Åndens frukt: «Min vennlighet gir jeg dere, ikke den vennlighet som verden gir!». Den vennlighet det er snakk om, kommer innenfra.

Vi merker det når vi kommer inn i en menighet. De fleste har i dag møteverter (velkomstsersjanter) som skal ta imot folk på en god måte. Du merker godt når vennligheten kommer innenfra, fra den samme kilden som all frukt.

Etter at Paulus hadde oppfordret filipperne til alltid å glede seg i Herren, fortsatte han:

La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Fil 4:5

For når frukten merkes, er Herren nær! 

Dagens ‘manna’:

Åndens frukt bringer Jesus nær. 

----------------------------------------
(1) Joh 15:15
(2) Joh 15:9b
(3) Åndens frukt er … vennlighet – Gal 5:22
(4) Joh 14:27

Det handler om å kjenne, som i … #3

Jeg er fremdeles i første linje av koret: «Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!»
I dag handler det om å ‘kjenne’ som det å bli kjent med Herren i betydningen av å få et personlig forhold til ham. Dersom jeg ønsker hellighet, trenger jeg å kjenne den «Hellige» personlig.

La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Sikkert som soloppgangen kommer han,
han kommer til oss lik regnet,
lik vårregnet som væter jorden.
Hos 6:3

Verset er fra en av profetiene til Hoseas og står i en sammenheng som jeg kommer tilbake til i morgen. I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å kjenne ham på en personlig og nær måte.
 
Noen gjør den feilen at de tror de kjenner ham fordi de har mye kunnskap om ham. Hvorfor er det feil?
 
Jeg har litt kunnskap om en av verdens mektigste menn (i hvert fall enda noen måneder), men min kunnskap om president Obama er svært annerledes enn den relasjonen hans aller nærmeste venner og familie har til ham. 

Jeg tror disiplene nærmet seg en slik relasjon til Jesus da han rett før han døde sa til dem:

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Joh 15:15

Å “jage etter å kjenne Herren” er en formaning om å kjenne ham som en nær venn fordi jeg er en del av Guds familie – de helliges samfunn.

Dagens ’manna’:

La oss jage etter å kjenne ham!

Endring av status?

I «gamle dager» gikk det gjerne litt tid før endring av status ble kjent for omverdenen. Nå skjer det gjerne på noen øyeblikk via Facebook. 

Relasjonen mellom Jesus og disiplene er i stadig utvikling, og en statusendring ble til og med vektlagt da Jesus sa: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere… Jeg kaller dere venner» Joh 15:15 (1), og i dag dukker det opp en ny statusoppdatering:

«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.
Joh 21:5

Det kan være flere grunner til at Jesus introduserer denne relasjonen i det siste kapittelet. I prologen leste jeg at: «alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Gjennom sin død og oppstandelse er Sønnens relasjon til Faderen blitt bekreftet. De som tar imot Sønnen tar imot Faderen – de er ett, dermed er Guds barn også Sønnens barn. På den måten rammes hele evangeliet inn med Jesus-hendelsens hensikt: Gjenopprettelsen av statusen som ligger i barnekåret. 

Samtidig tror jeg det er viktig for Jesus å modellere åndelige foreldreskap. Finalen i kapittelet er Peters gjenopprettelse og stadfestelse av oppdraget som «omsorgsperson» for lammene og sauene – en omsorg som nettopp innebærer å sørge for mat.

«Har dere noe å spise, barna mine?» er et veldig relevant spørsmål i en verden som preges av åndelig hungersnød. Altfor mange svarer som disiplene. I en slik verden er det viktig å ha Jesus som rollemodell. Dersom enhver Jesu etterfølgere forsto rekkevidden av åndelig foreldreskap, ville det være mat nok til alle.

Dagens ‘manna’:

Jeg har noe å spise, og er klar til å dele med meg!

----------------------------
(1) Se refleksjonen: "Samme oppgave, men endret status"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

That’s what friends are for

Jeg har ikke tenkt å gli gradvis over til engelske overskrifter, men da jeg leste dagens vers, begynte den kjente sangen å summe i ørene mine. "That’s what friends are for" fikk Grammy for årets låt i 1985, og jeg tror nok at en stor prosent av verdens befolkning har hørt sangen. «Det er det venner er til for» ville vi sannsynligvis sagt på norsk. Den «navnløse» Johannes hadde forstått akkurat det:

Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt vakt ved porten, så Peter fikk komme inn.
Joh 18:16

Når man ikke selv har venner i framskutte posisjoner, er det godt å kjenne noen som har. Det må ha utviklet seg et helt spesielt vennskap mellom Peter og Johannes. I begynnelsen av kirkens historie er det de to som spiller hovedrollene. Og kanskje det bare var Johannes som fikk høre hele historien om Peters gjenopprettelse ved stranden av Tiberiassjøen nettopp på grunn av det fortrolige forholdet det var mellom de to disiplene.

Ofte kan det være vanskelig å vitne for venner, men det beste jeg kan gjøre for en venn, er akkurat det som Johannes gjorde. Han sørget for at Peter fikk komme inn på gårdsplassen og hjalp ham på den måten nærmere Jesus. Kanskje han skjønte at det var det Peter trengte også etter oppstandelsen da han hvisket ham i øret: «Det er Herren»* med referanse til ham som sto på stranden og snakket til dem*. That’s what friends are for.

Dagens ‘manna’:

Hva er det viktigste jeg kan gjøre for mine venner?

------------------------------------
* Joh 21:7
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Friends in high places

…heter det på fremmedlandsk når man har kontakter høyt i et hierarki. Det kan sikkert ha sine fordeler dersom man er i en situasjon hvor man trenger det. 

Ni av disiplene stakk av da Jesus ble tatt til fange. To fulgte etter ham og vaktstyrken. Den ene av dem kjente en i en nøkkelstilling:

Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens Peter ble stående utenfor ved porten.
Joh 18:15

Hvorfor i all verden tar Johannes med denne opplysningen?

Det er et av de mange øyenvitnesporene. Johannes er nesten helt konsekvent i forhold til å ikke nevne sitt navn der han er deltaker i fortellingen. Her er det overveiende sannsynlig at han selv er «den andre disippelen». Andre ganger er han «den disippel som Jesus hadde kjær». Opplysningen om at Johannes ble sluppet inn på gårdsplassen, har ikke stor betydning for selve fortellingen, men det er et vitnesbyrd om at han var nær begivenhetenes sentrum.

Jeg har av og til lurt på om denne forbindelsen mellom Johannes og den religiøse makteliten kan være en av forklaringene til at Johannes sannsynligvis var den eneste av disiplene som ikke led martyrdøden, men jeg tror ikke det. Hans bror, Jakob, var den første av de tolv som ble henrettet*, så det er lite sannsynlig at familien Sebedeussen fikk noen form for særbehandling ut over det som skjer under påskedramaet.

For meg er dagens poeng at det er viktig at en reporter er nær begivenhetenes sentrum. Dersom jeg skal rapportere fra Guds hjerte, må jeg ha være nær hans hjerte – and «I have a friend in high places» som gir meg adgang helt inn i Guds nærhet.

Dagens ‘manna’:

Jeg må rapportere fra begivenhetenes sentrum

--------------------------------------------
* Apg 12:1-2
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kjent gjennom kjente

Veldig ofte blir vi kjent med nye mennesker gjennom noen vi kjenner allerede. Det er et tegn på tillit når en venn av meg presenterer meg for en av sine venner. Kjennskap og vennskap er sentrale verdier som Jesus setter fokus på i Johannes-evangeliet. Det ligger også som en nerve i dagens vers:

Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
Joh 17:25

«Vennene mine vet nå at du Far har sendt meg!» - leser jeg, og det må Far ha oppfattet som en takksigelsesbønn. Muligheten for en kjedereaksjon av enorme dimensjoner og konsekvenser er nå tilstede: «Vennene mine kommer til å presentere meg for sine venner! Det betyr at de som er av verden kommer til å bli kjent med meg gjennom vennene mine, og da blir de også kjent med deg Far – er det ikke flott? Nå kan jeg fullføre oppdraget, for nå er det noen som vet hva som har skjedd og kan fortelle om det.»

Jesu bønn nærmer seg slutten. Det samme gjør livet hans. Disiplene må ha ant spenningen, men forsto de konsekvensene av at han faktisk var i ferd med å overlate oppdraget til dem? Jeg tror ikke de forsto, fordi det snart 2000 år senere fortsatt er et mysterium at han våger å satse på noe så skrøpelig. Men det er det han fortsatt gjør. Han blir fortsatt kjent gjennom kjente.

Dagens ‘manna’:

Jesus gjøres kjent gjennom dem som kjenner ham!

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kan jeg velge status?

I går skrev jeg om endret status, mens oppgave og oppdrag forblir uendret. Dagens vers tar dette videre:

«Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere»
Joh 15:16a

Dette er sagt til mennesker som allerede hadde valgt. Disiplene hadde hørt Jesu kall: «Følg meg!» og da de tok imot utfordring og fulgte etter ham gjorde de også et valg. Dermed fikk de også status som utvalgte. Konsekvensen av å komme inn i utvelgelsen var at de også kom inn en relasjon til Jesus. Det førte til kjennskap, og kjennskap fører til vennskap.

Som ung slet jeg med utvelgelseslæren. Gjør Gud forskjell på folk? Nei, men han overlater til meg om jeg vil være utvalgt. «Alle dem som tok imot ham ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Det tolker Paulus slik: «I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt» (Ef 1:4). Det betyr at Gud i Kristus har utvalgt alle som tar imot ham. Det er mitt valg. Da får jeg også status som utvalgt. 

Med det som utgangspunkt tenker jeg som Paulus: «jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt» (Fil 3:8). Som for disiplene for 2000 år siden, fører det til et vennskap. Målet er ikke nådd. Vennskapet skal være i en stadig utvikling – målet er å kjenne ham fullt ut. I jaget etter det målet fortsetter jeg i samme spor (jfr Fil 3:12-16).

Dagens ‘manna’:

Alle som tar imot Jesus er utvalgt!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Samme oppgave, men endret status

Det må bli konklusjonen etter å ha lest dagens vers:

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Joh 15:15

Det er unektelig en statusforskjell mellom tjener og venn, og det er interessant at Jesu forklaring på hva det er som utgjør forskjellen kan beskrives med ett ord: Kjennskap.

En tjener vet ikke hva herren gjør. En venn vet det fordi han kjenner Herren. 
En «vennetjeneste» er en ulønnet tjeneste, som gjøres fordi jeg kjenner og er glad i ham tjenesten er utført for. 
Slaven utfører oppgaven av frykt for straff, tjeneren i håp om lønn, vennen på grunn av kjærlighet til den han kjenner.

Målet er å bli kjent med ham slik at alt blir drevet av kjærlighet til ham!

Dagens ‘manna’:

Jeg har en venn, og det har han også!

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«I am the Captain of my soul»

Da vi nylig var i Nederland og ledet offisermøter var undervisningen fokusert på “Character, Competencies & Commitment”*. For meg er karakter identisk med integritet. Derfor hadde et av innleggene mine overskriften “I am the Captain of my soul”, som jeg har stjålet fra siste linjen av diktet “Invictus”. Det er skrevet av William Ernest Henley, og var det som holdt motet oppe i Nelson Mandela da han satt på fangeøya. For meg er Nelson Mandela et av de beste eksemplene jeg kan nevne når jeg tenker integritet. Jeg er overbevist om at nøkkelen var at han beholdt kontrollen over hvem som var «kaptein i hans sjel».

Dersom målet er å bygge karakter/integritet må jeg være kaptein i min egen sjel. Først når jeg selv er kaptein, står jeg fritt til å overgi kommandoen til general Jesus og gjøre det han befaler meg:

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
Joh 15:14

Her er det enda en av de mange koblingene i dette kapittelet: Det gjøres koblingen mellom det å gjøre hans vilje og statusen som «venn». Det kan virke litt underlig at vennskap kobles til å gjøre det den ene parten befaler, men verset må leses i sammenhengen det står i. Det handler om gjensidig oppofrelse. Logikken er enkel: Hvorfor skulle jeg holde noe tilbake fra ham som ga alt for meg?

Det kommer mer om denne spesielle relasjonen i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er kaptein i livet mitt

------------------------------------------------
* Karakter, kompetanse og forpliktelse.
**

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Selvfornektelse

Jeg er vokst opp med ordet «selvfornektelse». Det var en del av vokabularet lenge før jeg tenkte over hva ordet egentlig betyr. Jeg trodde at det var et internt Frelsesarmé-ord, for det er ikke mange ganger jeg har hørt ordet brukt utenom vår sammenheng. 

Også i Frelsesarmeen gikk ordet «av moten» for en del år siden. Primært var det fordi den årlige landsinnsamling både intern og eksternt ble markedsført som «Selvfornektelsesuken», slik det fortsatt er vanlig over hele verden. Da den i Norge gikk over til å hete «Frelsesarmeens landsinnsamling», var plutselig ordet «selvfornektelse» ikke så ofte oppe i bevisstheten lenger. Det er på vei tilbake. I vennskapsaksjonen som pågår nå, er ordet igjen tatt i bruk. Men det er ikke aksjonen som leder tanken inn på «selvfornektelse» i denne refleksjonen, men dagens vers:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Joh 15:13

Det er lett å tenke at Jesus her tenker på det han selv om kort tid skal gjøre for vennene sine, og da er veien kort til verset som følger den første annonseringen han gjorde av sitt oppdrag: Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg….» (Matt 16:24). Her er det tre sentrale ord:

1. Selvfornektelse
2. Korsbæring
3. Etterfølgelse

Ingen av delene er «lettvint», men det er en del av livet som disippel. Jeg er enig med dem som hevder at vi lenge har gjort det for vanskelig å komme inn i en menighet og for lettvint å være disippel. I dag tror jeg det er blitt lettere å komme inn i mange av menighetene. Utfordringen er dersom vi fortsatt gjør det lettvint å vært disippel. 

Motsatsen til lettvint er vanligvis «innviklet», og det blir feil dersom innviklet forstås som «vanskelig», men det blir helt riktig dersom det forstås som at mitt liv som disippel er viklet sammen med Jesu liv. Å være «innvidd» betyr da det samme som å være «innviklet» i ham. Der ligger også selvfornektelsens velsignelse og den fullkomne gleden.
 
Dagens ‘manna’:

Jeg ønsker å være «innviklet» 

---------------------------------
...og i dag er jeg «innviklet» på Bryne!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En god spasertur

Jeg liker en god spasertur – ja, det kan gjerne være en løpetur også. Det er alltid moro å vite hvor lang turen har vært. I løpet av ei uke kan det bli en del kilometer til sammen. Illustrasjonsfotoet er tatt under kveldsturen sist torsdag. Stavanger ligger vakkert til. 
Målet med en tur kan være selve turen. Ofte er det slik at det å være underveis kan være et mål i seg selv. Men slik var det ikke for dem som tok en spasertur i dagens vers:

Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
Joh 11:18-19

Som tidligere nevnt er Johannes opptatt av detaljer. Ofte kan de virke helt uvesentlige. Men når vi vet at 15 stadier er ca 2,8 km er det nyttig kunnskap. Det var med andre ord ca 30 minutters hurtig gange fra Jerusalem til Betania, og det er forklaringen på at det var mange som kom for å gråte sammen med Marta og Maria. 

Men hvem var det som kom? Jo, «jødene». Det er det «navnet» Johannes bruker på gruppen som hadde et ambivalent forhold til Jesus. Noen av dem trodde ham og noen mente at han burde steines. Jesus skulle altså igjen møte en sammensatt gruppe – og kanskje noen av dem hadde kommet ned nettopp av nysgjerrighet fordi de antok at Jesus også ville komme til vennene sine?

Er ikke det akkurat grunnen for å oppsøke et sted der venner av Jesus samles? For tro om ikke Jesus dukker opp også? Det er verd en god spasertur.

Dagens ‘manna’:

Der Jesu venner er, der er også Jesus

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bestevenn med Gud

For noen kan tanken på å være venn med Gud virke fremmed. For meg er det en viktig del av troen min. Allerede mens Jesus vandret sammen med de første disiplene signaliserte han vennskap:  

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. 

Joh 15:15

Jesus lar det også komme fram hva som er bakgrunnen for å kalle noe for vennskap: Fortrolighet. Kanskje det er derfor ”Living Bible” oversetter fortrolighet med vennskap:

Vennskap med Gud er forbeholdt dem som viser ham ærbødighet.
Med dem alene deler han hemmeligheten i sine løfter.

I 2011 oversettelsen brukes disse ordene:

Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,
han gjør dem kjent med sin pakt.
Salme 25:14

Vennskap med Gud bygges gjennom en stadig samtale og meditasjon. Her ligger nøklene til gjensidig fortrolighet.

Dagens ’manna’:

Jeg vil ta vare på vennskapet med Gud.

---------------------------------------------------------------

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 11 av 40 (29 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 16. mars 2025

Godt kjent?

Jeg har møtt veldig mange mennesker i mitt liv, og når navn blir nevnt kan det hende at jeg sier: "Jeg kjenner ham." På mange måter er dette kun en uttrykksmåte, for hvor godt kjenner vi egentlig hverandre?
Ektefeller kan hevde at de kjenner hverandre, men sliter med sjalusi – kjenner de hverandre da?
I dagens bibeltekst leser vi:

Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: 'Vis oss Far'? »
Joh 14:8-14

Jesus er skuffet. Filip burde ha kjent ham nå. Jesus har vært hos meg mer enn ti ganger lenger enn han hadde vært sammen med Filip, og jeg jobber fremdeles med å kjenne ham bedre. Det er et velsignet og spennende prosjekt.

Hold på en venn!

Spørreundersøkelser blant unge viser at venner betyr mer enn familie. Da kan det være på sin plass å spørre ”Hva er en venn?”. Lars Lillo-Stenbergs sang klinger i ørene, og jeg tror han har fanget noe viktig med setningen:
”En venn kan hjelpe oss alle især når du ikke husker hvem du er”. En venn er en som bekrefter meg! Når de unge sier at venner betyr mer enn familie, er det fordi vi ikke lenger bekrefter hverandre i familien?
Rett før Jesus forlot disiplene sa han:

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Dagens bibelord: Joh 15:15
Disiplene var blitt hans fortrolig, og gjennom fortrolighet hadde de blitt bekreftet. Joseph M. Scriven opplevde flere menneskelige tragedier i sitt liv, men ga oss kanskje den beste beskrivelse av dette unike vennskapet i sangen:

”Hvilken venn vi har i Jesus”.
Jeg har mange venner jeg vil holde på, både i og utenfor familien, men jeg er så glad at jeg er venn med Jesus. Å få være hans fortrolige bekrefter meg som den jeg er – det hender jeg kan glemme det.

Andreas = "Andre A/S"

Da William Booth en gang ble forhindret fra å komme til en samling, sendte han et budskap i stedet - det lød: "Others" (andre).

Med det mente han nok at noe av det viktigste vi kristne kan investere i, er andre mennesker. Vi investerer i andre for at de skal bli frelst, for at de skal få et bedre liv.

Men hva har Andreas med dette å gjøre?

Han var en relativt anonym disippel, men han hadde forstått noe svært viktig, og begynte en virksomhet vi godt kan kalle "Andre A/S".

Den første han investerte i og fikk vitne for, var broren Simon Peter (Joh. 1:40-41).

Han kjente ikke til moderne statistikker som viser at 75-90% av alle som blir vunnet

for Kristus blir vunnet gjennom familie eller venner, men det han hadde sett, var så verdifullt at han ville dele det med seg:

"Vi har funnet Messias".

Det er viktig å investere i familie og venner! 

Da Jesus så en stor folkemengde som trengte mat, er det Andreas som kommer til Jesus og sier:

"Det er en liten gutt her..."

(Joh. 6:9).

At han kanskje ikke hadde den helt store troen på at Jesus kunne bruke guttens fem brød og to fisker er nok tilfellet, men han ante et håp, og førte et barn til Jesus.

Det er viktige å investere i barn!

Ved en annen anledning er det noen grekere som ønsker å møte Jesus. De kommer først til Filip, men før Filip gjør noe mer, vil han snakke med Andreas om det. Vi kan forestille oss Filips spørsmål:

• "Er ikke Jesus Messias?"
• "Er ikke Messias kommet kun til jødene?"
• "Kan vi bry Jesus med noen grekere?"

Det er som vi aner denne spenningen, men at målsettingen i firma "Andre A/S" får seire:

"La oss fortelle Jesus om dem"

(Joh. 12:22)

Det er viktige investere i mennesker fra andre kulturer!

Vil du være med i "AndreA/S"?