Jesu skjønnhet i oss . . .

Med blandede følelser er jeg i Krigsropet igjen denne uka. Jeg har en stor Frelser som også virker i og gjennom mennesker i vår tid. Da liker jeg ikke å se et stort bilde av meg selv. Ja, jeg opplever at Jesus leder meg inn i gjerninger som han har lagt ferdige for at jeg skal vandre i dem - slik han gjør for alle som tror.

Jeg liker å høre om andres vandring med Jesus i hverdagen – og jeg deler mine historier som vitnesbyrd om at han kan virke gjennom skrøpelige kar også i 2024.

Verden har forandret seg. Det har ikke han!

Albert Orsborn har gitt oss mange vakre sanger. En av dem har et refreng vi fremdeles bruker:

La din skjønnhet, å, Jesus, bli sett i meg,

all den renhet og godhet som er i deg.

Kom, å, Hellige Ånd, bryt hvert hindrende bånd,

så din skjønnhet, å, Jesus, blir sett i meg.

(# 4 i FAs sangbok)

Gowans var også veldig opptatt av å bli lik Jesus – i den engelske originalen av koret som brukes over hele verden sier han at han er «besatt» av håpet om å bli lik Jesus.

Det håpet kommer også fram i denne ukas vers. Dette verset er en av de virkelige «nøttene» å formidle i norsk språkdrakt. Selv om jeg har tatt det fram med jevne mellomrom, er jeg fortsatt ikke helt fornøyd.

Likevel legger jeg det ut i dag, fordi jeg trenger å minne meg selv og alle andre om at det kun er Guds nåde som gjør at han kan bruke oss som sine representanter i en verden hvor der skjer mye ondt. Om vi noen gang trenger nåden selv, er det i møte med mennesker som gjør onde gjerninger, og det ser vi mye av i dag. Vi kan fordømme gjerningene, men ikke menneskene. Der er det en hårfin balanse.

------------------------

* Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, 

vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, 

og dette skjer ved Herrens Ånd.

2 Korinterbrev 3:18

men han svarte:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak,

blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst.

For når jeg er svak, da er jeg sterk.

2 Korinterbrev 12:9-10

---------------------------

Gowans' verse in ENGLISH 

Postet på FACEBOOK 

Ingen blir vist bort!

Dagens Gowans-vers er et av diktene hans som ble en virkelig utfordring å kle i en norsk språkdrakt. Derfor måtte det hvile noen dager mellom hver gang jeg tok det fram. 

Da jeg endelig kom i mål en sen kveld i begynnelsen av denne uka, bestemte jeg at det skulle være helgens vers. Det ble bekreftet da jeg i morges leste dagens bibelord i leseplanen hvor dette står:

   Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.
   Når dere søker meg av et helt hjerte,
   lar jeg dere finne meg, sier Herren.
   Jeremia 29:13-14a

Det kjærlighetsunder som Guds grenseløse nåde er, favner så bredt at ingen som oppriktig søker det blir vist bort! Alle er inkludert – også jeg.

Jeg har ofte samtaler med mennesker som i det ene øyeblikket tror det er sant – i hvert fall for alle andre, ettersom de i neste øyeblikk ikke klarer å tro det for seg selv. Guds «STORsinnethet» er nettopp så STOR at den favner deg også! Gi deg selv og Guds nåde en sjanse.

Orden i «regnskapet»?

Jeg har forholdt meg til mange regnskap gjennom livet.

 
Det mest krevende var sannsynligvis i Øst-Europa, hvor vi måtte forholde oss til regnskap i seks forskjellige «land» med like mange valutaer og like mange lovverk – i tillegg måtte disse regnskapene også forholde seg til euro, dollar (noen ganger også kanadiske og australske) og til Brittiske pund, samt norske kroner i det private regnskapet.

 
Men jeg har også andre regnskap å forholde meg til, som for eksempel hvordan jeg forvalter min tid, min helse, klimaet og ansvaret for min neste.

 
I en av helgens bibeltekster står dette:

 

Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.

Romerne 14:12

Dette står i en sammenheng med en rekke tekster som handler om at jeg ikke skal dømme andre, og at dersom jeg gjør det, vil Gud bruke det samme målet som jeg bruker, til å dømme meg.

 
Jeg vet at Gud er grenseløs i sin nåde, og jeg ber om at jeg må være like raus som han er. Da blir det ikke en trussel å avlegge regnskap for Gud, men en forventning. Ved hans nåde går regnskapet i pluss.

Kanskje det til og med blir litt ros? *.

Velsignet helg!
__________________________

Relatert refleksjon:

• Årsoppgjør

________________________________

* 1 Korinterbrev 4:5

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

Innlegget ble også publisert på Facebook 

Hvilke veiskilt kan jeg stole på?

Jeg tok dette bildet for snart tre år siden i Sør-Afrika. Jeg stolte på det, selv om det var plassert opp ned – i forhold til Norge, stod kanskje jeg også opp ned?

Når et menneske starter reisen mot livet i Jesus Kristus, finnes det veiskilt underveis. Jeg har allerede delt ‘skiltene’ som er gitt oss i naturen og samvittigheten. Utfordringen er at disse tegnene kan føre til mange slags religiøse uttrykk, derfor er det viktig å se etter troverdige skilt som peker fram mot Jesus. Dette er grunnen til at jeg påstår at ikke bare ‘veien’, men også ‘sannheten’ kommer før ‘livet’ (1). Jesus var veldig tydelig på sannheten:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Johannes 17:17

Rent praktisk handler dette om formidlingen av det bibelske budskapet om frelse i og gjennom Jesus. Dette er kirkens oppdrag  = Jesu etterfølgeres misjon. Vi kan fremdeles bruke argumentene som finnes i naturen og samvittigheten og ethvert annet argument som støtter sannheten i Ordet. Likevel er den beste måten å formidle budskapet på, at det skjer ved at Ordet blir menneske om igjen og om igjen. Dette kan skje gjennom deg og meg hver eneste dag.

William Booth skrev følgende med henvisning til en ny revidert oversettelse av Bibelen:

Kristne lærde har oversatt den, fortolket den på nytt og så oversatt den igjen. De har kommentert, trykket og publisert den i utallige former og det går framover med å kunngjøre for hele verden åpenbaringen i Bibelen på alle tungemål. De har forklart og forkynt nesten hvert eneste ord mellom permene. For meg ser det ut til å gjenstå bare en ting og det er å gi den en bokstavelig, troverdig og forståelig oversettelse i praktisk HANDLING.
La oss leve den, leve ut de virkelige tingene, leve Kristuslivet. En slik oversettelse, kamerater, vil fortelle hva det handler om. Den vil seire. Den vil være triumferende. (2)

Gud viste meg nåde slik at jeg kunne begynne letingen etter livet, og gjennom sin frelsende nåde tok han meg inn til det nye livet i Jesus Kristus. Derfor vil jeg, ved den samme nåde, presentere sannhetens Ord i verden i dag, slik at andre kan finne veien hjem.

Dagens 'manna':

Kun i Hans nåde går vi fram (3)

--------------------------------
(1) Johannes 14:6
(2) William Booth: 'The Revised Bible' - The War Cry, May 10, 1885.

Link to the whole article in English.
(3) Min oversettelse:

Hvert et løfte som vi ga
Hver en bønn i tro vi ba
Hver en byrde løftet av
– var kun ved nåden Hans!
Hver en motbakke vi gikk
Hvert et håp vi tenne fikk
Hvert ‘Guds fred’ i vennlig blikk
– var kun ved nåden Hans!

Nåden som vår Gud vil gi
Styrker oss på ukjent sti;
Han i oss - og vi i Ham
Kun i Hans nåde går vi fram.

Hver en sjel som vi har møtt
Hver en hjertedør på gløtt
Hvert et sted hvor håp ble født
– var kun ved nåden Hans!
Hvert et vennlig ord vi sa
Hver en tåre tørket av
Hver en sorgfull som ble glad
– var kun ved nåden Hans!

Lenke til den engelske originalen

Tiden er ‘nå’!

Vi er allerede noen dager inne i 2019. Et nytt år får meg alltid til å tenke på tiden. Et avsnitt fra Bibelen som jeg vender tilbake til igjen og igjen, er Jesu personlige programerklæring (1). Jeg er glad i dette avsnittet fordi hans oppdrag blir også min misjon (2). I erklæringen som Jesus hentet hos profeten Jesaja, leste han blant annet:

«Herrens Ånd er over meg, for …
å rope ut et nådens år fra Herren».
Lukas 4:18-19

Det høres ut som dette er noen som ligger foran oss, men kanskje det viktigste med dette budskapet er hva Jesus sa etter at han hadde gitt synagogetjeneren bokrullen og satt seg:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på».
For Gud og hans rike, handler det alltid om ‘nå’. Gud er den store ‘jeg er’ som betyr at Gud er den ‘evige nå’. 

Paulus hadde oppdaget dette og skrev:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Korinterbrev 6:2b

Det er på grunn av dette jeg kan be: «Her er jeg, Gud, og jeg vet at du er her også; takk for at ‘nå’ er den rette tiden for nåde!

Dagens ‘manna’:

Nåden er at 'nå' - du kan nå den!

--------------------------------------
(1) Den norske versjonen av ‘Mission-statement’.
(2) Alle disipler deler dette oppdraget, for som Gud sendte Jesus inn i verden, sender Jesus oss inn i verden - se Johannes 20:21
* Kilde
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Hvorfor meg? – en tid for alt *

ENGLISH
Det har hendt mer enn en gang at jeg har spurt Gud: «Hvorfor meg?». Spørsmålet har kommet både i takknemlighet til den grenseløse nåde og velsignelse jeg har mottatt, som i Kris Kristoffersons sang: «Why me Lord what have I ever done to deserve even one of the pleasures I've known» (1). 

Andre ganger kommer spørsmålet når jeg kjenner byrden av oppdraget: «Hvorfor akkurat meg?». Noen ganger er begge følelsene der samtidig, slik tror jeg disiplene opplevde det da oppdraget ble spesifisert. De må ha kjent på både velsignelsen og byrden av oppdraget Jesus påla dem, og kanskje Jesus merket ‘spørmålet’ og svarte ganske enkelt: Fordi:

Dere er vitner om dette.
Luk 24:48

Det jeg har sett er at evangeliet er sant. Det er frelse i det Jesus gjorde. Den oppdagelsen er selvfølgelig en stor velsignelse som jeg ikke har fortjent. Men det gjør meg også til et vitne, og med det følger det et ansvar: Jeg må dele med andre.

Dagens ‘manna’:

Jeg er vitne om dette!

----------------------------------------
(1) Kris Kristoffersen – du kan høre hans eget vitnesbyrd og sangen HER
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å slutte på riktig tone...

ENGLISH
Oscar Peterson var min desidert største favorittpianist. Jeg forsøkte å lære av arrangementene han skrev, men lærte kanskje enda mer av filosofien hans. Etter hukommelsen siterer jeg: «Det som er viktig når du spiller, er å vite hvor du skal og å komme dit i riktig tid. Klarer du det, kan du gjøre nesten hva du vil underveis». 
For å skape musikk, er dette et veldig viktig prinsipp.

Prinsippet er dessuten gyldig på flere områder. Jeg har brukt utsagnet når jeg har undervist om forkynnelse. Taleren må vite hvor han skal, og han må komme dit i riktig tid. Jeg har hørt mange talere som har sagt mye bra, men forkynnelsen har ikke vært målrettet. Andre har vært målrettet, men de har ikke behersket timingen.

Selv om Paulus skrev et helt vanlig brev til Timoteus, var målet hans tre-delt og han klarte å samle det i brevets avslutning. 

1. Det første målet er rettet oppover:

Ham være ære i all evighet! Amen.
2 Tim 4:18b

Å være til ære for Herren er hensikten med livet mitt.

2. Det andre er rettet innover:

Herren være med din ånd!
2 Tim 4:22a

Når Herren er med min ånd, er han med meg uansett hvor jeg er i verden. Det er det viktigste noen kan ønske for meg, og det viktigste jeg kan ønske for en troende medvandrer.

3. Det tredje er rettet utover:

Nåden være med dere!
2 Tim 4:22b

Jeg tilhører et fellesskap og et fellesskap er avhengig av nåde. Denne nåden går også ut fra fellesskapet slik at de som enda ikke tror forstår at evangeliet først og fremst er nåde.

Veldig ofte slutter et musikalsk verk på grunntonen. Evangeliets grunntone er nåde. Da er det en riktig tone å slutte på.

Dagens ‘manna’:

Nåden er som Gud – den er begynnelsen og enden - evangeliets grunntone

Takk for følget gjennom Timoteusbrevene.

-------------------------------------

På troens arena

ENGLISH
I går skrev jeg at det kanskje ikke er tilfeldig rekkefølge på arenaene vi blir oppfordret til å være forbilde på. Det virket i hvert fall slik på de tre første, men burde ikke troens arena vært det første stadiet, og ikke det fjerde?

«...vær et forbilde ... i tro...»
1 Tim 4:12

Dersomdet handler om å ta imot evangeliet, vil det nok være riktig å plassere troen tidlig, men dette handler om å være et forbilde. Da våger jeg å påstå at plasseringen gir mening. Jeg er overbevist om at Paulus snakker om en moden tro. En fersk tro kan fort bli hovmodig og jeg snakker av erfaring. Jeg var midt i tenårene da jeg opplevde at troen var liv og ikke bare et sett med dogmer og leveregler. Da tenkte jeg at jeg virkelig «sett lyset» og formidlet en tro som ikke nødvendigvis hadde hovedbase på kjærlighetens arena.

Da Jesus kom var han  «full av nåde og sannhet» (1). På sett og vis representerer nåden kjærligheten, og troen sannheten. Dersom ikke nåden kommer før sannheten, blir møtet med sannheten brutalt. Dersom kjærligheten ikke kommer før troen, kan også troen oppleves brutal, fordi troen kan oppleves som krevende.

«Det er forskjell på krav og krav, og må og må» skriver Tomas Sjødin, og han fortsetter: «Jeg kaller de nødvendige kravene for ‘kjærlighetens krav’, og gjør dette ut fra iakttakelsen av at når vi nærmer oss kjærlighet, forvandles umerkelig kravene til lengsel eller lyst. I forholdet til den vi elsker, er det mange ting vi må, men kravene er alt anner enn plikter. ‘Jeg må bare høre stemmen din.’ ‘Jeg må treffe deg’» (2)

Sånn skal det være med troen. Jeg handler i lydighet på grunn av kjærligheten til ham som elsket meg først.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er hovedinngangen til troens arena

--------------------------------------
(1) Joh 1:14
(2) I boka: «Det er mye man ikke må», Vårt Land forlag, 2015 s 11

Et nådens år fra Herren

2017 er allerede inne i sin andre dag. Overskriften er den siste strofen i Jesu programerklæring som fant sted i synagogen i hjembyen Nasaret. Der ble han gitt bokrullen med profetiene til Jesaja, og han leste det som best beskriver ham selv og oppdraget han hadde kommet for å utføre. Han var sendt for:

«å rope ut et nådens år fra Herren.»
Luk 4:19

Fordi Jesus også sa: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (1), vet jeg at det er også en del av mitt oppdrag. Det er nåden som gjør hver dag til en nyttårsdag, og fordi jorden fortsatt eksisterer, vil jeg være med å rope ut at dette er et nådens år fra Herren. Videre vil jeg si at det er «NÅ» det gjelder, for

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Kor 6:2b

Dagens ‘manna’:

Nåden er at nå er den rette tid

------------------------------------
(1) Joh 20:21

Hvilestolen - Stressless

*

Er det å lære av en som kan noe bedre enn det jeg kan?

I en hektisk hverdag er en innbydelse til å stresse mindre en velsignelse.

Hva som er stress kan selvfølgelig diskuteres, og jeg tror psykiater Egil W. Martinsen har et poeng når han sier at ”Det norske folk har for lengst tatt ut helsepotensialet som ligger i å hvile”.

Jesus kom med en innbydelse til dem som strever og bærer tunge byrder. Hvilen han tilbød var ikke først og fremst det vi forbinder med hvile: Ta mitt åk på dere og lær av meg!

Riktignok mente Marta, den ivrige vertinnen, at søsteren Maria sluntra unna da hun satt og lærte av Mesteren. Jesus måtte si til Marta at Maria hadde gjort et riktig og godt valg.

Sist sommer stod jeg i heia med ei motorsag som tok dårlig. En god nabo så meg og stoppet traktoren. ”Få se på saga!” var den hyggelig kommandoen. Et raskt blikk fra en med mer erfaring var nok til å stille diagnosen: ”Du har slipt den med for spiss vinkel. Jeg har utstyr her i traktoren, jeg skal slipe den for deg”. Det ble en ’hvilepause’: Jeg lærte av ham som kunne det så mye bedre. Godt med sånne naboer – takk Ronny!

Du verden så greit arbeidet gikk etterpå.

I liknelsen om det selvvoksende kornet sier Jesus:

”Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.”
Mark 4:26-34

Når jeg har sådd, tilbyr Herren meg en stressless. Jeg har gjort det han forventer av meg. Nå er det en anledning til å sitte ned og lære av Ham som kan alt så mye bedre. Det er hvile for ånd og tanke. Og når det blir ro der, har det en forunderlig virkning på kroppen. Etterpå går såmannsarbeidet så mye lettere. Det er Han som ordner veksten.

Dagens 'manna':

Hvilestolen er mulig på grunn av nådestolen

--------------------------------

 * NB - Dette innlegget publisertes første gang 5. feb. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Publisert i Krigsropet nr. 6 2012

Det er viktig å være tydelig

"Hvordan ønsker du at andre skal oppfatte deg?"
 
Jeg fikk spørsmålet i et ansettelsesintervju for mange år siden. Jeg hadde forberedt meg på hvilke spørsmål som ville komme, men det spørsmålet kom overraskende. Det var noe jeg aldri hadde tenkt særlig mye over, og jeg ble derfor enda mer overrasket over at jeg umiddelbart svarte: «Tydelig og raus». 

Siden har jeg spurt meg selv mange ganger om det er slik jeg ønsker å framstå, men har aldri følt behov for å endre det jeg svarte første gang. Etter hvert har det også gått opp for meg at dette er sentrale verdier hos Jesus. Han kom full av nåde og sannhet (1), og kom med følgende oppfordring til sine tilhørere under Bergprekenen:

La et ja være ja og et nei være nei!
Matt 5:37a

Det er en oppfordring til tydelighet (2). De første etterfølgerne hans fulgte Jesu eksempel. Jakob gjentok Jesu oppfordring i sitt brev (3), og Paulus kom med følgende forsvar for sin tjeneste overfor menigheten i Korint:

Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.
2 Kor 1:17-20

Det kan knapt være bedre eksempler på tydelighet enn de to bevarte brevene korinterne mottok fra Paulus (4), men i dag tar jeg med meg påminnelsen hans om at 'alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus' Kristus. Jesus er altså den endelige bekreftelsen på alle Guds løfter. Det sier jeg «Ja» til, ved å si «Ja» til Ham, livet og kjærligheten, og «Nei» til verden og ondskapens ødeleggende krefter. De to svarordene hører til ordklassen interjeksjoner, og i troens grammatikk utgjør de forskjellen mellom velsignelse og forbannelse, liv og død (5). Tydeligere kan det ikke være, og et «Ja» er et «Ja» til Guds raushet.

Dagens ‘manna’:

Ja til livet!

PS - det blir om "frie valg" i morgen
------------------------------
(1) Joh 1:14
(2) Jeg er klar over at dette står i en sammenheng der fokuset er at vi ikke skal sverge, og Jesus fortsetter med å si «Alt som er mer enn det, er av det onde». Likevel er budskapet at et tydelig «ja» eller «nei» i de fleste tilfeller kan være nok.
(3) Jak 5:12
(4) Det er sannsynlig at Paulus skrev flere brev til menigheten. Flere forskere antyder fire brev, blant annet på grunn av referansen til «Tårebrevet» - 2 Kor 2:4
(5) 5 Mos 30:19
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

…og vinneren er!

Det er gjerne en rekke nominerte, men det skal kåres en vinner. Publikum venter spent på at konvolutten skal åpnes: Hvem blir det denne gang?
 
«Vinneren er Maria Magdalena»

Ikke fordi hun nødvendigvis lyktes med sitt oppdrag. Det erfarte til og med Jesus (1), men fordi Maria er en vinner fordi hun gjorde det hun ble bedt om:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh 20:18

Det er ikke resultatene som gjør Jesu etterfølgere til «vinnere», men at vi gjør det vi blir bedt om. Resultatet er hans ansvar. Det kan vi ikke rose oss av uansett. Det å vandre i kjærlighet og være Jesus tilstede der vi er, gjør enhver troende til en vinner. Den som i tillit lever under en slik nåde, vet at den ikke er bortkastet (2). Resultatene vil bli synlige på evighetens morgen.

Dagens ‘manna’:

Av nåde å leve som han, er å vinne!

------------------------------------------
(1) Matt 23:37
(2) 1 Kor 15:10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det samme spørsmålet

Selv om det blir lange dager med mye tankevirksomhet knyttet til utfordringer i forbindelse med å etablere Frelsesarmeens hovedkvarter for Øst-Europa i et nytt land, prøver jeg å lese litt russisk hver kveld for å friske det opp. Magna dukker ned i landets offisielle språk og tar seg av rumensk. Vi bruker flere hjelpemidler. Nå finnes det også mye god språkundervisning på apper. Det er gjerne de samme spørsmålene som kvernes igjen og igjen, og det er veldig lærerikt. 

Johannes har for vane å repetere eller kopiere en setning eller et poeng. Det skjer også i beretningen om Maria Magdalena:

I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
Joh 20:14-15

Jesus stiller det samme spørsmålet som englene stilte noen øyeblikk tidligere. «Hvorfor gråter du, kvinne?» Det kan være at Johannes ønsket å vise at englene er Jesu tjenere og at de ikke gjøre eller sier noe han ikke ville sagt. I Åpenbaringsboken har englene en sentral rolle, men kun som tjenere (1), og det at de sitter der for å ta seg av de besøkende til graven og møte dem slik Jesus ville møtt dem, er en flott tanke. 

Men at spørsmålet gjentas er også et signal om at Maria får enda en sjanse. Han med en herlighet som er full av nåde og sannhet, viser den herligheten i dette møte: Full av nåde og sannhet. At hun tar ham for å være «gartneren» er interessant, og jeg kobler det umiddelbart til liknelsen om gartneren som ber om «nåde for fikentreet uten frukt» og ber om vingårdseieren om å gi det et år til – en ny sjanse (2). Men i og med at den liknelsen ikke står hos Johannes, er det lite trolig at det ligger noe annet i informasjonen, enn at Johannes har hørt Maria vitne om feiltakelsen.

Selv om Maria fremdeles ser engler, ser Jesus, så griper hun likevel ikke hva som har skjedd, men det gir henne enda en mulighet til å bekjenne sin omsorg. Og – jeg tror Johannes legger mye dybde i siste leddet av den bekjennelsen: «så skal jeg ta ham med meg». Det er kjernen i evangeliet. Når et menneske finner Jesus, så tar han Jesus med seg for alltid. Johannes hadde opplevd det selv!

Dagens ‘manna’:

Jeg har funnet Jesus og har han alltid med meg!

------------------------------------------
* Et typisk søndagsskole-bilde - gjerne med henvisning til Salme 91:11
 
(1) Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!»  Åp 19:10 
(2) Luk 13:6-9

Hva gjør oss til «ett»?

Dersom svaret til kristen enhet ligger i dagens vers, dukker det opp et nytt spørsmål:

Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett.
Joh 17:22-23a

I følge dette verset har han gitt oss den herligheten han har mottatt fra Faderen for at vi skal være ett. 

Hva er det med denne herligheten som skaper enhet?
Jeg tror vi må tilbake til prologen hvor det står: «…vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» 
(Joh 1:14b)

Det verset gir en forklaring på hva som er herlighetens kjennetegn. Når «nåde og sannhet» preger Jesu etterfølgere, blir det lettere å være ett. Igjen er det viktig å presisere at enhet ikke er det samme som enighet. Far og Sønn kan ikke ha vært enige om alt. Dersom de hadde vært det, ville neppe Jesus ha bedt om å få slippe å utføre oppdraget og avsluttet bønnen med «Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matt 26:39b). I et fellesskap av troende kan det være sterke meningsmotsetninger, men det gjør ingenting så lenge vi er fulle av nåde, for da kan vi også tåle sannheten. Sannheten må være der for å skape trygghet i forhold til om vi vet hvor vi har hverandre.

Verden merker om et miljø er preget av nåde og sannhet, og det vil oppleves «herlig» fordi det er rom for å være den man er: Benådede syndere på grunn av ham som er sannheten.

Dagens ‘manna’:

Nåde og sannhet gjør oss til ett

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Alle sier av og til noe dumt!

Jeg har ofte sitert Piet Heins gruk: «Der er et ønske jeg alltid har haft - at kunne tie med tilbagevirkende kraft» - jeg er overbevist om at Peter også mange ganger hadde det samme ønsket:

«Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus.
Joh 13:8

Selvfølgelig ønsket Peter del i Jesus. Han så bare ikke at uttalelsen hans kunne frata ham den muligheten. Hvordan Jesus møter Peters avvisning er et godt eksempel på nåde. Jesus gir ham at glimt av konsekvensen.

Jeg tror Johannes var glad i Peter. Han tegner et bilde av Peter som en som var i stadig utvikling. Kanskje så han at den bråkjekke disippelen lengtet etter mer av Døperens holdning: «Han (Jesus) skal vokse og jeg skal avta» (Joh 3:30)?

Det gode med Peter er at den rausheten han selv møter, etter hvert preger ham selv mer og mer. Jeg skulle ønske at det kjennetegnet alle Jesu etterfølgere, men det er dessverre ikke alltid slik. «Hatsytringer» på sosiale media fra såkalte kristne er bare ett synlig tegn på at det ikke er tilfellet.

I prologen står det at da Gud ble menneske, kom han full av nåde og sannhet. De kvalitetene skulle derfor også kjennetegne Jesu kropp 2000 år senere. Det er nåde at Peter får en ny sjanse. Det er sannhet at han må slippe Jesus til for at fellesskapet skal bli optimalt. Mange ønsker en «nåde-variant» som sier: «Selvfølgelig Peter – du skal slippe at jeg vasker føttene dine du». Nåde er ikke å gjøre mennesket til premiss-leverandør – nåde er å gi en ny sjanse til å velge, og da kan ikke sannheten skjules. Men sannheten må alltid formidles i kjærlighet – det er også nåde.

Dagens ‘manna’:

Nåde er også sannhet formidlet i kjærlighet

……………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Uten unntak

Jeg lurer på om det fins unntak fra denne observasjonen: Et menneske ønsker ikke å bli unntatt når rettigheter og goder skal fordeles, men ser gjerne at det gjøres unntak når plikter og ansvar fordeles. 

Egentlig tror jeg at alle mennesker ønsker å få del i goder som evig liv og å leve i fred med seg selv og sine omgivelser. Jeg tror vi ønsker å få del i velsignelse og møte aksept for den vi er – på tross av feil og mangler, og jeg tror vi innerst inne ønsker å bli bedre mennesker. Omskrevet til troens språk blir det: Ingen ønsker å bli unntatt den rausheten Gud viser oss i Jesus. Den rausheten kan beskrives med ett ord: «NÅDE».

Utfordringen er at nåden forplikter. Ikke i den forstand at nåden ikke er nok, for den er nok for alle dem som har tatt imot den - inkludert meg. Men nåden er som en elv – og jeg må ikke bli en «demning». For fra en som har mottatt nåde, fra en som har sett inn i Guds ufattelige frelsesplan, må elven flyte videre uten unntak:

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.
Joh 12:17

«Alle vitnet om det!»
Dette er enda en av de spennende observasjonene Johannes gjorde og formidlet videre. Jeg er overbevist om at de som vitnet om oppvekkelsen av Lasarus visste at det var kontroversielt. Mange av dem var sikkert også klare over at det innebar en risiko, men det de hadde sett var så viktig at de kunne ikke la være å snakke om det. Nåden forplikter. Det må snakkes om. Det er mange kristne i landet vårt som går rundt som bristeferdige «demninger». Vekkelsen kommer når demningen brister og vitnesbyrdet om Guds nåde flyter fra et folk som måler med det samme rause mål som gjør at de kan kalle seg kristne.
 
Dagens ‘manna’:

La demningen briste!

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Åndelig valuta

Gårsdagens refleksjon «Gyldig der, men ikke her?» surret i bakhodet hele dagen på grunn av illustrasjonen med å ha masse penger i en ikke brukelig valuta. Det er diskusjonen mellom fariseerne og Jesus om hva som er gyldig eller ikke* som satt i gang den tankeprosessen.

Det er ikke tvil om at «Gud … i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen» (Ef 1:3). Masse «rikdom» med andre ord – utvilsomt gyldig i himmelen, men kan den veksles inn her?

Det viktigste er å vite at jeg er «rik» der – i himmelen, men jeg vet at det går an å veksle inn velsignelser her i tiden også. For eksempel hører den endelige frelsen evigheten til, men en forsmak på det nye livet kan «veksles» inn her i tiden. Slik er det også med den fullkomne fysiske helbredelsen – i likhet med frelsen hører den evigheten til, men Gud åpner for at det er mulig å veksle inn helbredelse her i tiden. Jeg har opplevd det, både i eget liv og andres, men også når helbredelsen «bare» er «åndelig valuta i lomma», vet jeg at den er min.

Selv om den aller største velsignelse er frelsen, leste jeg allerede i prologen i Johannes om det han beskriver som «nåde over nåde» og det er at vi alle har fått av hans «fylde» (Joh 1:16).

Jeg ønsker å veksle inn mer av velsignelsen av hans fylde her i tiden. Både for min egen del personlig og fordi verden trenger å se mer av Jesus i vår tid (Jfr mottoet for årets kongress). I forbindelse med Dawn-konferansen «Sendt for noe større»** har jeg ansvaret for bønneteamet. I den forbindelse har det blitt bekreftet gang på gang at «Dette er Guds tid» - jeg tror jeg går inn i en åndelig «vekslingstid».

Dagens ‘manna’:

Det er tid for å veksle åndelig valuta!

------------------------------------
* Joh 8:12-14
** Mer info HER!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det jeg skrev

...det skrev jeg! sa Pilatus

Dermed vet vi at han skrev "Jesus fra Nasaret, jødenes konge" (Joh 19:19-22). 

Så langt vi vet, etterlot ikke Jesus noe skriftlig etter seg. Men vi vet at han leste (Luk 4:16-17), og at han derfor sannsynligvis også var skrivekyndig. Kanskje det var et poeng at "Ordet." skulle være "levende" og ikke knyttet til bokstaver produsert av Jesus selv?

Da kan det være et poeng at vi ikke vet hva Jesus skrev på jorden mens de skriftlærde sto rundt ham. Flere oversettelser har valgt oversettelsen "skrev i støvet", og jeg forestiller meg at det var "sand". Primært fordi dette fant sted i forgården til Templet som var stenlagt og at fugene mellom steinhellene sannsynligvis var fylt med sand.

Budet som kvinnen hadde brutt, var skrevet i stein. Hun skulle henrettes med stein - selve symbolet på loven. Gud er sannheten som ble menneske. Derfor kunne han ikke skrive noe annet enn sannhet, og jeg tror at Jesus skrev om kvinnens synd. Men mens loven kom i stein ved Moses, representerte Jesus nåden og sannheten (Joh 1:17). Nåden er lovens kontrast, derfor skrev Jesus ned synden hennes i knust stein - i sand. Jeg forestiller meg at den var så finkornet at et pust fra vinden som vi ikke vet hvor kommer eller hvor den farer hen, var nok til å viske den bort.

Dagens 'manna':

At lov skrives i stein og synd skrives i sand er et bilde på nåde!

----------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En gang til

Det er viktig å ikke gi opp. Så lenge det er håp om å oppnå et ønsket resultat, er det viktig å forsøke en gang til. Jesus visste det, og i møte med skriftlærde med makt og rett til å henrette en fallen kvinne, gjentok han en underlig handling:

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
Joh 8:8

Jeg har kalt det en ”nådepause”, men ligger det flere beskjeder i handlingen?

Jesus som påberopte seg enhet med Faderen, bøyer seg ned. Kan det ha gitt de skriftlærde assosiasjoner til profeten Jesaja som skrev: «Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust» (Jes 57:15).

For Johannes har dette vært et viktig motiv fra første setning i evangeliefortellingen. Jesus er den nedbøyde Gud ”in persona”, og nå er han på den falne kvinnens side.
 
Vi vet ikke hva Jesus skrev – det kunne vært sitatet fra Jesaja eller nesten hva som helst. Ethvert forslag blir utelukkende spekulasjon. Men jeg vil likevel tillate meg en liten spekulasjon, men det blir i morgen.

Dagens ’manna’:

Jesus åpenbarte Gud som er hos dem som er bøyd ned.

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Med rett til å dømme?

Det er sikkert ikke alltid like lett å være fotballdommer. Det er jo en alvorlig oppgave dersom Pave Johannes Paul II hadde rett da han hevdet at fotball er det viktigste av alt som ikke er viktig. I og med at den sekkeposten ”alt som ikke er viktig” er veldig mye større enn den som rommer det som er viktig, er det helt andre uviktige ting som kommer foran fotball for meg. Derfor kan jeg også more meg over fotballtilhengeres engasjement over ”idiotiske” dommeravgjørelser. En fotballdommer har rett til å dømme og utfører sin plikt når han gjør det, og vi synes vi har rett til å dømme dommeren på grunn av hans avgjørelser.

Når jeg spiser ”dømmer” jeg maten først med det jeg ser, deretter hvordan den smaker, og merker jeg at den er bedervet avbryter jeg måltidet. Det er viktig at jeg har den egenskapen slik at jeg ikke spiser noe som kan ta livet av meg. Å dømme eller bedømme er på mange måter et grunnleggende overlevelsesinstinkt. For at samfunnet skal være et godt sted å leve, har vi valgt å regulere det med lover. Vi liker ikke lovbrudd, og vi dømmer dem som bryter dem – som regel lenge før dom har falt i en rettssal.

De som kom til Jesus med kvinnen som var grepet i hor, var i følge tradisjonen i sin fulle rett til å dømme. De ble forvirret da Jesus ga dem en tenkepause:

Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
Joh 8:7

Hva er det egentlig Jesus vil?
Er det nye Messiasriket bygget på en anarkistisk ideologi? 

Neppe. Jesus utfordrer ikke loven, men medlemmene av ”Tilsynet for høg moral”* for deres dobbeltmoral. De som utfordret ham, er nå selv blitt utfordret. Jeg tror at et av Johannes sine motiv for å ta med denne hendelsen i sin fortelling, er det som har kommet fram flere ganger: Jesus er den eneste som har rett til å dømme. Men han gjør det ikke. Hans nærvær er nok, og dommen er hva mennesker gjør med det nærværet. Og tenkepausen han gir dem er en nådepause.

Dagens ’manna’:

Det er godt med en daglig nådepause

-------------------------------------
* begrepet er hentet fra Inger Lise Rypdals ”Fru Johnsen”
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes