All musikk tilhører kongenes Konge . . .

Om en drøy time er jeg på plass på Tangen med piano og tilbehør for å spille julemusikk i noen timer ved 'gryta'. Jeg gleder meg til det - og det har vært mange gode reaksjoner de to foregående årene jeg har gjort det. Forrige uke var det konserter i Kroken hvor publikumsgaven gikk til Frelsesarmeens julegryte, og i kveld kl. 18 er det Quebabeluba i Kragerø kirke som for tredje året på rad gir alt overskudd til julegryta. Tusen takk og Gud velsigne alle dere som støtter.

Det passer å dele et sitat om musikk - og i dag er Catherine Booth som understreker hvem som er musikkens opphav og verdig all vår lovprisning. 

Minner også om Salme 150:

Halleluja! 

Lovsyng Gud i hans helligdom!

Lov ham i hans mektige hvelving.

Lov ham for hans storverk.

Lov ham for hans store velde.

Lov ham med gjallende horn.

Lov ham med harpe og lyre.

Lov ham med trommer og dans.

Lov ham med strengespill og fløyte.

Lov ham til tonende symbaler.

Lov ham med rungende symbaler!

Alt som har ånde, skal love Herren.

Halleluja!  

Postet på FACEBOOK 

Skaperens signatur . . .

De siste par årene har jeg ‘filosofert’ ganske mye over musikkens guddommelighet. Jeg har delt tankene både med musikere og brukt noe av det som illustrasjon i små og store forsamlinger. 

Jeg tror f.eks. ikke at det er tilfeldig at det er 12 toner i en kromatisk skala, og at det er septimen (Guds tall er 7) som skaper bevegelse i musikken. Det blir alltid mange kommentarer i etterkant.

I en kort helgerefleksjon kan jeg ikke gå i dybden, men dette er noe som fortsatt jobber i meg, og jeg kommer nok til å skrive mer utfyllende om det i en eller annen form.

Egentlig får man sagt mye om det også i et lite vers, og som så ofte før synes jeg at Gowans klarer å uttrykke det jeg tenker på sin unike måte.

I dag har jeg fri, og da setter jeg meg nok til pianoet og lar de guddommelige tonene skape bevegelse i en lovprisning av ham som ga oss musikken: 

Verdig er du, vår Herre og Gud,
til å få pris og ære og makt.
For du har skapt alt,
ved din vilje ble alt til, skapt av deg.
Åpenbaringen 4:11

 

– kanskje han kommer til å signere mysteriet med «vel’signelse’»?

Måtte du oppleve hans velsignelse der du er akkurat nå!

Bli fylt av Ånden og syng sammen!

I dag skal jeg feire svigerinne Lillians 50 års-dag, og jeg er så heldig at jeg får lov til å spille piano sammen med en saksofonist jeg aldri har spilt sammen med før. 

Musikk gjør noe med meg, og jeg ber om at det også blir til velsignelse for dem som lytter. Det forutsetter at musikken lever, og da må den spilles med hjertet.

Det står mye om musikk i Bibelen og musikken var, og er, en sterk del av gudstjenestelivet i de aller fleste kirkesamfunn. Disiplene sang lovsangen i jødisk tradisjon og tok med seg dette inn i tilbedelsen av Jesus som Herre. Paulus kom med denne utfordringen:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.

Efeserbrevet 5:18-20

Ja – jeg vet det er helg og at jeg pleier å dele et Gowans dikt, og selvfølgelig har han skrevet om musikk, og som vanlig er det lett å kjenne seg igjen i dette også!

Ønsker deg en velsignet helg mens du nynner på en av de sangene som fører deg nærmere Jesus!

Jeg vet!

Da jeg i morges leste dagens tekst i Bibelleseplanen, dukket det opp et 45 år gammelt minne fra offisersskolen: 

Major Leslie Condon var på besøk og holdt et innlegg om hvordan musikken skulle styrke og framheve budskapet. Plutselig brøt han ut i første strofe av Händels ‘I know that my Redeemer liveth!’* – og jeg er overbevist om at han sang i den originale tonearten. Så fortsatte han: 

«Hadde Händel valgt noe annet enn spranget mellom de to første tonene, hadde budskapet mistet noe av sin kraft!» 

«Jeg vet!» må synges med kraft og overbevisning og «vet» må få henge lenger enn «jeg», for det er vissheten som skal poengteres. 

Den unge kadetten fikk med seg hva Condon mente, og som gammel offiser forstår jeg det kanskje enda bedre. I dag fryder jeg meg over at jeg kan si det samme som den sterkt plagede Job:

Jeg vet at min gjenløser lever.

Job 19:25a

… og jeg ønsker å formidle det med overbevisning, slik som Händel og Condon maktet å gjøre det. Mennesker trenger å høre det i 2020!

Ønsker deg en velsignet helg.

* "Jeg vet at min gjenløser lever" fra Georg Friedrich Händels ‘Messias’

Å slutte på riktig tone...

ENGLISH
Oscar Peterson var min desidert største favorittpianist. Jeg forsøkte å lære av arrangementene han skrev, men lærte kanskje enda mer av filosofien hans. Etter hukommelsen siterer jeg: «Det som er viktig når du spiller, er å vite hvor du skal og å komme dit i riktig tid. Klarer du det, kan du gjøre nesten hva du vil underveis». 
For å skape musikk, er dette et veldig viktig prinsipp.

Prinsippet er dessuten gyldig på flere områder. Jeg har brukt utsagnet når jeg har undervist om forkynnelse. Taleren må vite hvor han skal, og han må komme dit i riktig tid. Jeg har hørt mange talere som har sagt mye bra, men forkynnelsen har ikke vært målrettet. Andre har vært målrettet, men de har ikke behersket timingen.

Selv om Paulus skrev et helt vanlig brev til Timoteus, var målet hans tre-delt og han klarte å samle det i brevets avslutning. 

1. Det første målet er rettet oppover:

Ham være ære i all evighet! Amen.
2 Tim 4:18b

Å være til ære for Herren er hensikten med livet mitt.

2. Det andre er rettet innover:

Herren være med din ånd!
2 Tim 4:22a

Når Herren er med min ånd, er han med meg uansett hvor jeg er i verden. Det er det viktigste noen kan ønske for meg, og det viktigste jeg kan ønske for en troende medvandrer.

3. Det tredje er rettet utover:

Nåden være med dere!
2 Tim 4:22b

Jeg tilhører et fellesskap og et fellesskap er avhengig av nåde. Denne nåden går også ut fra fellesskapet slik at de som enda ikke tror forstår at evangeliet først og fremst er nåde.

Veldig ofte slutter et musikalsk verk på grunntonen. Evangeliets grunntone er nåde. Da er det en riktig tone å slutte på.

Dagens ‘manna’:

Nåden er som Gud – den er begynnelsen og enden - evangeliets grunntone

Takk for følget gjennom Timoteusbrevene.

-------------------------------------

«Andrefiolin»

En beundrer spurte engang Leonard Bernstein om hvilket instrument som var vanskeligst å spille, og han svarte momentant: «Andre fiolin! Jeg kan finne mange førstefiolinister, men å finne en som spiller andrefiolin med samme entusiasme er en utfordring. Og dersom ingen spiller andrestemmen, blir det ingen harmoni».

 
Jeg tror ikke «dagens mann» var vant til å spille andrefiolin – han hadde en for sterk framtredende rolle i samfunnet til det, men selv om han var i sorg, tror jeg han verdsatte det å få lov til å bidra som «andrefiolinist». For det var nødvendig at de var to. Josef (se gårsdagens refleksjon) hadde tatt initiativet – og kanskje han visste om en annen «hemmelig disippel»?

Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder.
Joh 19:39-40

Selv om det ikke står noe om blandingsforholdet mellom aloe og myrra, må de 33 kiloene ha kostet ham en god slump. Det tror jeg ikke at han tenkte på. Dette var noe han ville gjøre og da betød det ingenting hvilen rolle han hadde eller hvor i «hierarkiet» han befant seg. Nikodemus og Josef var sammen om dette. 

Selv om de var i sorg, er jeg overbevist om det var en god opplevelse for dem. Jeg har ved flere anledninger vært med å gjøre døde klare for gravferd. Det er i stor grad forbundet med fred. Midt oppe i alt, kan det være godt å følge den lokale skikken og sørge for at de praktiske tingene også kommer på plass. Jeg tror de hadde det slik de to, Josef og Nikodemus, jeg tror det var et godt og fredfullt samspill der begge bidro.

Det er viktig å fokusere på oppdraget som skal gjennomføres og at det faktisk skjer, enn å fokusere på om jeg spiller første- eller andrefiolin. Det er resultatet som teller.

Dagens ‘manna’:

Det er resultatet som teller.

---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Minimalisme

Ordet brukes innenfor forskjellige kunstformer og kjennetegnes ved en redusering av form og virkemidler, ned til det mest fundamentale som er nødvendig for å formidle det «kunstneren» ønsker å få fram. Jeg liker godt å lytte til minimalistisk musikk – og innenfor den sjangeren er Arvo Pärt* en desidert favoritt.

Jeg har tidligere referert til Egil A. Wyllers kronikk om Johannes-evangeliet under tittelen «Det fullendte kunstverk» - og "kunstneren" Johannes har tidvis minimalistiske trekk. Det gjelder ikke minst beskrivelsen av inntoget i Jerusalem som også finnes hos de andre evangelistene. Johannes tar kun med det mest nødvendige i sin versjon:

Jesus fant et esel og satte seg opp på det.
Joh 12:14

Kortere kan det ikke skrives. Det var ikke viktig for ham å formidle hendelsesforløpet med hvordan disiplene hadde skaffet eselet til veie. Kanskje fordi han visste at det allerede var skrevet ned av andre, men primært fordi han oppnår det han vil med fortellingen uten å ta med alt. I morgen kommer jeg tilbake til hva Johannes vil med sin korte versjon, men i dag tar jeg med meg påminnelsen om at det er viktigere hva jeg vil med fortellingen enn å få med meg mest mulig i den. «Innskutte setninger» øker volum ikke nødvendigvis forståelse. Uttrykket «Less is more» kan også være nyttig huskeregel i forkynnelsen.

Dagens ‘manna’:

Si nok – ikke alt hver gang!

---------------------------------
* Hør: "Speil i speil" 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mesterklasse

Kravet til dokumentasjon blir stadig skjerpet. Når jeg har ”sensor-rollen”, er jeg opptatt av at studentene er nøye med kildereferansene. Jeg ønsker å vite hvor innsikten kommer fra. Dersom det er lagt opp til personlig refleksjon, er det selvfølgelig helt greit å skrive ’jeg mener/tenker’ osv, men en påstand eller et sitat må ha en referanse.

”Mesterklasse” heter et nytt program på NrK. Der får to unge talenter tre dager sammen med f. eks. Leif Ole Andsnes eller Tine Thing Helseth. Det de lærer er kanskje ikke konkrete ferdigheter, men snarere å få ”kontakt” med det som ligger ”bak” musikken.

Det er ikke lett å overføre dokumentasjonskrav når innsikten blir abstrakt. Det er ikke sikkert de håpefulle talentene kan si hvordan de ”lærte det”, eller hvordan de ”knakk koden”, men de vet at de har gått i klassen til en mester.

Når en ateist krever dokumentasjon fra meg som troende, kan det være vanskelig å si hvordan jeg har kommet fram til innsikten. Jeg vet bare at jeg har gått i klassen til en mester:

Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus.
Ef 4:21

Det er interessant at Paulus skriver dette til mennesker som høyst sannsynlig ikke hadde møtt Jesus fysisk. Likevel har de ”hørt ham” og ”fått opplæring” – men nøkkelen er igjen den lille bokstaven ”i” ham. Det er derfra jeg har min innsikt også, og den har jeg fått fordi kroppen blir holdt sammen av en masse ”støttende bånd” = mennesker som har gått inn i en tjeneste.

Dagens ’manna’:

Jeg er så heldig at jeg får være med i Mesterklassen.

Gehør

”Ennå har jeg mye å si” sa Jesus rett før sin død. Deretter forklarte han at det er Den hellige ånds oppgave å ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

Joh 16:12-15

Grunnen til at Jesus ikke hadde sagt alt, var at disiplene ikke kunne bære alt der og da. Videre forklarer Jesus at Ånden (Talsmannen) ikke skal tale ut fra seg selv, men si det han hører.

En av kanalene Den hellige ånd bruker til å formidle det han hører er gjennom oss mennesker. Da er det viktig at den som skal videreformidle følger Åndens eksempel og ikke taler ut fra seg selv, men sier det han hører.

Men hvordan hører jeg? Det spørsmålet har jeg fått utallige ganger, og jeg kommer til å bruke noen dager på å reflektere over det. Jeg kan dele noen erfaringer som ikke er en fasit. Gud ivaretar oss i vår forskjellighet og legger oss derfor ikke på et samlebånd men behandler oss individuelt – men Ånden er den samme.

Utgangspunktet for å høre, er å lytte. Innen musikken snakkes det om absolutt gehør. En person som har en slik evne, kan umiddelbart si hvilken tone som spilles. De helt ”ekstreme” kan f. eks. si at det er en ”B”, men at ”den er litt høy”. Jeg har ikke absolutt gehør, men som ung ønsket jeg at jeg hadde det. Jeg lyttet intenst – gjettet og prøvde om det var riktig ved å slå tonen på pianoet. 

En metode var å ta utgangspunkt i den dypeste tonen jeg kunne synge (min grunntone) og så ”telle meg fram” derfra. Ulempen er at grunntonen kan påvirkes av ytre faktorer – f. eks. forkjølelse. Men dersom det til og med var flerstemt musikk, var det mulig å lytte etter ”varmen” eller ”klangfargen” i de forskjellige toneartene. Det er f. eks. en mykere klang i B-tonearter enn i #-tonearter. I dag kan jeg treffe, men ikke alltid – men når jeg ikke treffer kommer jeg som oftest ganske nær.

Da jeg ble frelst, ble Den hellige ånd ”grunntonen” i mitt liv. Når jeg lytter og hører noe jeg tror Gud vil skal fram, tar jeg utgangspunkt i ”grunntonen” og leter etter ”klangfargen”. Jeg prøver å sjekke om det påvirkes av ytre faktorer. I dag kan jeg treffe – men ikke alltid. Uten sammenlikning – Det gjorde heller ikke Paulus: ”For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.” 1 Kor 13:9

Dagens ’manna’:

Det profetiske handler om ”lyttetrening” og ydmykhet

Lønn og provisjon

Jeg er ikke spesielt opptatt av lønn, men jeg ønsker å få mest mulig ut av de midler jeg har til disposisjon. Derfor liker jeg ikke sløsing og er opptatt av gjenvinning.

At det er mulig å få mer ut av personlige egenskaper og/eller Guds gaver er et enda viktigere fokus, og i dag er det Hebreerbrevets forfatter som lufter en mulighet:

Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
Hebr. 10:35-39

Jeg tror jeg kan skrive under på det. I hvert fall dersom den brukes i kombinasjon med visdom. Jeg kan tenke tilbake på episoder hvor jeg benyttet meg av frimodigheten på en lite vis måte. Om jeg ikke akkurat tapte på det, gagnet det verken meg eller Guds rike.

Heldigvis har jeg også gode opplevelser av å ha brukt frimodighet når Gud ba meg om det. Selv om det kostet mye å ta frimodigheten i bruk, var det en investering som ga stor uttelling. En vis bruk av frimodigheten gir lønn som ikke kan måles i kroner og øre – i tillegg følger det provisjon med:

Å bruke frimodighet betyr ofte at jeg må ut av min komfortsone. Det er nettopp utenfor den sonen at jeg blir fullstendig avhengig av Den hellige ånd. Selv om Den hellig ånd alltid er hos en troende, kommer han over dem som er villig til å forlate komfortsonen. Det er ikke for ingen ting at Gowans/Bosanko kaller Den hellige ånd for ”God’s provision”
(her spilt av Brisbane Excelsior - Australian National Band)

Musikkstil

Sangen og musikken vi bruker i menigheten vekker alltid følelser. Den norske kirke sliter med å enes om en ny salmebok. Den nye sangboka vi bruker i Frelsesarmeen er jeg veldig begeistret for selv, og jeg hører stort sett positive kommentarer om den.
At Guds ord åpner for et mangfold av stilarter viser dagens utsagn:

”…syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.”
Kol 3:12–17

Når det gjelder valg av musikkstil er det ”hjertet” bak som teller for Gud. Dersom jeg merker denne inderligheten trives jeg med alle stilarter – også dem som i utgangspunktet er fremmede for meg. Som det meste i Guds rike, er også sangen og musikken en ”hjertesak”.

Den beste oppmuntring

Odd Arne Brandvik er en meget dyktig kornettist, og han får ofte kompliment for spillingen sin. Jeg har hørt ham si:

”Det er OK å høre at folk sier de synes det var fint å høre på, men jeg blir enda mer glad hvis noen sier at de ble velsigna!”

Jeg blir velsigna når jeg hører Odd Arne spille. Når folk blir velsigna går tankene i riktig retning – og de vil høre mer.

Derfor tror jeg at Paulus og Barnabas ble lykkelige da de opplevde følgende:

”Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale mer om dette..:”
Apg 13:42–48

Kan en forkynner som taler om det som for ham er det aller viktigste i verden ønske seg en bedre respons? Det er litt av et bønneemne!

Forbilder

Da jeg var gutt leste jeg flere biografier om komponister. De ble forbildene mine. Jeg drømte om å kunne skrive musikk som dem. Beethoven fascinerte. Både fordi jeg likte symfoniene hans, og fordi han var døv da han skrev den niende. Det var et mysterium at musikk er like mye inni et menneske som noe som kan høres.

Slik var det for Jean Sibelius også. Da jeg besøkte hjemmet hans for et drøyt år siden (bildet) fortalte guiden at det vakre flygelet han hadde fått som gave nesten aldri ble spilt på verken av ham selv eller hans familie. I hjemmet måtte det nemlig være helt stille slik at han kunne høre musikken inni seg. I dag forstår jeg dette litt bedre, men har aldri klart å leve opp til eller skrive musikk som forbildene. Men - de har heller ikke vært nær meg for å hjelpe meg til å leve opp til dem.

Det er annerledes med Jesus. Han har satt en standard som det menneskelig sett er umulig å leve opp til:

Han var til glede for Gud og mennesker.
Luk 2:41–52

Likevel kommer han nær, ikke for å redusere standarden, men for at jeg skal få leve i ham som selv har levd opp til den.

Syng, syng, syng!

Jeg har aldri hatt god sangstemme, men jeg setter pris på å synge. Liker å delta i god forsamlingssang, og hengir meg gjerne i lovsang. Det har vært interessant å legge merke til at Den norske kirke har tatt i bruk både danseband og populærmusikk i sine radiogudstjenester denne våren. Dersom det kan bidra til å vekke menneskers interesse for å engasjere seg i gudstjenestelivet er det flott.

Jeg respekterer andre trosamfunns rett til å finne sin måte å uttrykke troen på. Hos de aller fleste finner jeg også tilknytningspunkter slik at jeg kan delta i deres ”form”. Likevel undres jeg over at noen ikke bruker sang og musikk i det hele tatt, noen bruker bare sang, men tillater ikke musikk – og noen forbyr klapping *. Jeg lurer på hvilket bibelsk belegg de har for slike restriksjoner. Dagens bibelord åpner for å bruke både sang, musikk og klapping:

Klapp i hendene, alle folk,
hyll nå Gud med jubelrop!
...Syng for Gud, ja, syng og spill,
syng og spill for vår konge!
Sal 47:2–10

*Se også: "Var det noen som klappet?"

Samstemt

Jeg elsker musikk og i forrige uke fikk jeg anledning til å lytte til flere av innspillingene jeg har hatt i mange år. Det ble bl.a. gjenhør med Mahler, Strauss (Richard), Mozart, Brückner og Brahms. Fantastisk å få anledning til å lytte til det ene mesterverket etter det andre. De fleste av innspillingene bar preg av samstemte musikere under god direksjon.
Samstemt er ikke det samme som å spille samme tone. Det er heller ikke ensbetydende med at det er harmoni – en disharmonisk akkord kan framheve samstemmingen i orkesteret. Samstemt vil si at utgangspunktet er det samme: Orkesterets instrumenter er stemt etter den samme renstrøkne A og videre at den enkelte utøver følger det komponist og dirigent forteller gjennom noter og fortolkning. Da blir det samstemt. Jesaja bærer fram en god profeti og oppfordrer:

Bryt ut i samstemmig jubel!
Jes 52:7-10

Jeg undres om ikke en profetis oppfyllelse er avhengig av måten den blir tatt i mot på? Tro om ikke Gud (komponisten) har forsøkt å nå oss med vekkelse proklamert gjennom profetiske hilsener (dirigenten), men den ”samstemmig jubelen” som skulle bære det hele fram uteble. Advent er også å vente at han skal komme med et spesielt nærvær her i tiden. Det gir meg lyst til å juble!