Viser innlegg med etiketten Frimodighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Frimodighet. Vis alle innlegg

onsdag 17. februar 2016

Frimodig tillit

«Smør på flesk?», var min første tanke da jeg skrev dagens overskrift. 

For er det ikke slik at tillit gir frimodighet? 
Jeg tror det. Et menneske jeg stoler på, vil jeg også kunne være frimodig overfor og kunne dele mine innerste tanker med. Men når de to ordene settes sammen, utgjør de en sterk kombinasjon:
Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.
1 Joh 5:14
Når jeg leser dette verset «isolert», er jeg ikke enig i begrensningen det inneholder. For jeg har den frimodige tillit til Vårherre at han hører meg også når jeg samtaler med ham om det som ikke er i samsvar med hans vilje. Ja, det er til og med flere eksempler i Bibelen på at Gud ombestemmer seg etter at mennesker har bedt (1).

Men dette verset står i en sammenheng, og er knyttet opp mot vissheten om bønnesvar. Det kommer jeg tilbake til i morgen. I dag fryder jeg meg over hvilen som ligger i vite at jeg ha frimodig tillit til ham – uansett!

Dagens ‘manna’:

Frimodig tillit – uten grenser.
-------------------------------------
(1) Her er et par eksempler:
Ninive skulle ødelegges, men ble spart – Jona 3:10
Kong Hiskia som fikk 15 år forlenget levetid – Jes 38:1-8
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

tirsdag 5. januar 2016

Det handler om posisjonering og plassering

Innenfor markedsføring brukes begrepet posisjonering på det å tydeliggjøre hva man ønsker å bli oppfattet som for å sikre at man blir valgt av målgruppene. Dersom jeg ikke selv tror på varen, blir det minimalt med frimodighet i det markedet jeg skal operere i, og da blir resultatet magert.

Kan slike tanker overføres til Guds rike?
Ja, jeg tror det, men som med alle bilder, må det brukes med varsomhet:
Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud.
1 Joh 3:21
Jeg har ingen rett til å posisjonere meg overfor Gud annet enn den rett Gud gir meg. Men når jeg kjenner den retten han har gitt meg (1), er det ulydighet å la være å innta den posisjonen. Da jeg tok imot Jesus, posisjonerte Gud meg i Kristus – altså i seg selv. Han er større enn den selvbebreidelse og fordømmelse som jeg måtte ha i mitt hjerte (2). 

Derfor er det viktig at jeg i hjerte og hjerne posisjonerer meg der Gud vil ha meg. Veldig ofte begynner jeg bønnen min på følgende måte: «Far, jeg kommer til deg i Jesus Kristus…». 
Det er fordi frimodigheten min er knyttet til Jesus og alt det han har gjort for meg. Da kan jeg også være frimodig for Gud i verden: Jeg er hans produkt!

Dagens ‘manna’:

Produktplassering!
---------------------------------------
(1) Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1:12
(2) Jfr gårsdagens refleksjon: «Det største av alt»

mandag 14. desember 2015

Den velsigna frimodigheten

For meg er ordet frimodighet sterkt positivt ladet. Jeg har hørt det brukt i betydningen frekkhet eller arroganse, men det tror jeg er en avsporing. For meg er det ganske enkelt «mot til å være fri» - og det tror jeg er en velsignelse, både for den som har det motet og for omgivelsene (NB - gjelder ikke nødvendigvis dagens illustrasjon!!!). 

I går skrev jeg at jeg ville komme tilbake til hva Johannes mente er velsignelsen av å bli værende «i Jesus», og det oppsummeres slik:
Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
1 Joh 2:28
Jeg er ikke i tvil om at Johannes plasserer dette i et eskatologisk(1) perspektiv. Samtidig vet jeg at i hans bevissthet er dette perspektivet hele tiden også knyttet til «nå». Jesus «er» før verden, han «er» etter verden og han «er» i verden i ethvert øyeblikk (2).

Derfor gir det å være «i ham» frimodighet til å være i verden som ham i ethvert øyeblikk, for han er alltid der jeg eller en annen av hans etterfølgere er. Det er helt ulikt det skremmebildet som jeg av og til hørte før: «Hva ville Jesus sagt om han plutselig dukket opp der du er?»

Jesus dukker ikke opp der jeg er. Han er der jeg er fordi han er i meg og jeg i ham. Det er akkurat det, og bare det, som gir meg frimodighet. «Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn», sier hebreerforkynneren (3). Lønnen er at det blir masse åndens frukt i, og av, livet mitt.

Dagens ‘manna’:

Herre, jeg ber om lønnspålegg!
------------------------------
(1) Eskatologi er læren om de siste ting
(2) «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» Joh 3:18
(3) Hebr 10:35
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

lørdag 28. juli 2012

Troens nøkkelknippe

Jeg har berørt temaet mange ganger, men det er utrolig viktig å minne meg selv om hvor frimodigheten er. Rutine kan fort bli en erstatning, og da blir det farlig.

I går siterte Clive Adams Matt 6:1 fra Bibelparafrasen ”The Message” som kan oversettes slik:  

”Vær spesielt varsom når du forsøker å være god slik at det ikke blir en forestilling. Det blir kanskje godt teater, men Gud deltar ikke i applausen.”*

Gud applauderer når jeg velger hans framgangsmåte:
I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.
Ef 3:12
Det er det som er ”Frimodighetens nøkkel” og har vært Guds forsett i all evighet.

Dagens ’manna’:
Frimodighetens nøkkel er på plass på troens knippe!
___________________________________________________-
* Be especially careful when you are trying to be good so that you don't make a performance out of it. It might be good theater, but the God who made you won't be applauding. Matt 6:1

lørdag 21. april 2012

Kontraster

Allerede fra de første versene har hebreerforkynneren hatt et tydelig motiv:

Han vil markere at det er en sterk kontrast mellom den gamle og den nye pakt.

Mot slutten av budskapet tegnes igjen bildet av den store forskjellen. Fjellet hvor Gud formidlet lovtavlene var omgitt av død og frykt, mens vi er

kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem

… og videre:
    til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
    Hebr 12:22-24
Det Jesus er og har gjort, åpner for at vi kan nærme oss Gud uten frykt. Abels blod har ikke noe med rensing å gjøre, men forkynneren gjør et poeng av at Gud sa til Kain: Din brors blod roper til meg fra jorden*. Gud er altså adressaten for ropet fra Jesu rensende blod. Vissheten om dette gjør at det er i kraften av det blodet at Gudsrelasjonen er gått fra frykt til tillitsfull frimodighet.

Dagens ’manna’:
    Takk for det rensende blodet
_____________________
* 1 Mos 4:10
Se også:
Sterkt ”budskap”

mandag 19. mars 2012

Bruk - ikke kast

Det oppfordres gjerne til moderasjon når det gjelder forbruk av ressurser som ikke er fornybare. Frimodigheten er en ressurs det blir mer av dersom jeg bruker den. Derfor påminnelsen i overskriften som er knyttet til hebreerforkynnerens oppfordring:
    Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
    Hebr 10:35
… og siden det er snakk om å ikke kaste bort satser jeg på ”Gjenbruk”

Dagens ’manna’:
    Jeg er ikke i tvil om hvilken lønnsslipp som er mest spennende!

søndag 29. januar 2012

Frimodighetens grunnvoll

For knappe 5 måneder siden hadde jeg et kort bibelstudium over Hebr 4:14-15. Versene gir nemlig fire gode argumenter for hvorfor jeg skal holde fast i bekjennelsen: Men det er ikke bare bekjennelsen som finner støtte i disse fire sannhetene; de utgjør også en grunnvoll for min frimodighet:
    La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone…
    Hebr 4:16
Dagens ’manna’:
    Jesus er min frimodighet

mandag 5. desember 2011

Lønn og provisjon

Jeg er ikke spesielt opptatt av lønn, men jeg ønsker å få mest mulig ut av de midler jeg har til disposisjon. Derfor liker jeg ikke sløsing og er opptatt av gjenvinning.

At det er mulig å få mer ut av personlige egenskaper og/eller Guds gaver er et enda viktigere fokus, og i dag er det Hebreerbrevets forfatter som lufter en mulighet: Jeg tror jeg kan skrive under på det. I hvert fall dersom den brukes i kombinasjon med visdom. Jeg kan tenke tilbake på episoder hvor jeg benyttet meg av frimodigheten på en lite vis måte. Om jeg ikke akkurat tapte på det, gagnet det verken meg eller Guds rike.

Heldigvis har jeg også gode opplevelser av å ha brukt frimodighet når Gud ba meg om det. Selv om det kostet mye å ta frimodigheten i bruk, var det en investering som ga stor uttelling. En vis bruk av frimodigheten gir lønn som ikke kan måles i kroner og øre – i tillegg følger det provisjon med:

Å bruke frimodighet betyr ofte at jeg må ut av min komfortsone. Det er nettopp utenfor den sonen at jeg blir fullstendig avhengig av Den hellige ånd. Selv om Den hellig ånd alltid er hos en troende, kommer han over dem som er villig til å forlate komfortsonen. Det er ikke for ingen ting at Gowans/Bosanko kaller Den hellige ånd for ”God’s provision”
(her spilt av Brisbane Excelsior - Australian National Band)

mandag 17. januar 2011

Sitter det i ryggmargen?

Innenfor pedagogikken viser forskning at gjentakelse er enormt viktig for læring. Det er minst to viktige faktorer i repetisjonen:
Den første er tiden og da særlig tiden som går mellom første eksponering og første repetisjon. Jo kortere dess bedre.

Den andre faktoren er hyppigheten av gjentakelsene. Det er ikke mer enn et par måneder siden dagens bibelord* sist var på leseplanen. Da fokuserte jeg på at teksten gir: En nøkkel til frimodighet.

Nøkkelen ”i Kristus” er så viktig at det ikke vil forundre meg om jeg gjentar sannheten for meg selv flere ganger daglig. Den sitter i ryggmargen, hodet eller hjertet. Eller er det ikke slik at sannheten er integrert i hele meg når jeg holder fast på min identitet i Ham? Uansett – i Ham, og bare i Ham, har jeg min frimodighet. Det er både en lærings- og erfaringsbasert kunnskap.

1 Joh 2:28-3:3

mandag 6. desember 2010

40 år med gjenvinning

Jeg tror ordene gjenvinning og resirkulering har samme betydning i vår bevissthet. Begge er positive og politisk korrekte ord, men jeg foretrekker gjenvinning. Mest fordi det også innebærer at det er noe som er i ferd med å gå tapt, men som gir en gevinst hvis det gjenvinnes.


Selv om det er langt igjen, er jeg stolt over hvor langt vi er kommet i Norge på dette området. Fretex (Elevator) var veldig tidlig ute. Selv om de neppe så miljøgevinsten i den tidlige oppstarten for mer enn 100 år siden, så de i hvert fall verdier i det som skulle kastes og verdien av å kunne tilby mennesker arbeid.

På lørdag var vi innom Fretex og fant noe som andre hadde ”kastet”, men som ble en stor gevinst for oss: Fire bøker og en ”skatt” som vi skal utforske nærmere når det blir jul.

Men det er ikke bare fysiske ting som det er mulig å kaste:
    ”Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.”
    Hebr 10:35-39
Ulempen med frimodigheten er at dersom jeg kaster den bort er det ingen andre som kan få nytte av den. Fordelen er at dersom jeg bruker den kan den fort gjenvinnes både av meg og andre! Det var det jeg oppdaget for nøyaktig 40 år siden. Da ble jeg innvidd til soldat i Mandal og avla mitt første vitnesbyrd. Jeg kan underskrive på at å ta frimodigheten i bruk har gitt STOR lønn.

torsdag 11. november 2010

En nøkkel til frimodighet

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har snakket med mennesker som sier at de skulle ønske at de hadde mer frimodighet.

For Paulus var det bare én løsning. Johannes hadde lært det samme av Jesus*, og tok det med i sin egen undervisning:
    ”Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg…”
    1 Joh 2:28–3,3
Dersom jeg kan være frimodig når Kristus åpenbarer seg har jeg heller ikke noe å være redd for her i tiden. For mennesker som sliter med frykt og angst kan dette virke som en lettvint uttalelse, men det ligger en enorm frigjøring i å se seg selv i Kristus.

Jeg trenger å minne meg selv om dette hver dag. Jeg tror Paulus og Johannes trengte det også – like mye for sin egen del, som for å minne andre om det. Der, og bare der, er min frimodighet.

* Joh 15:4-8