Det hender at jeg tar en titt på nett-kommentarer på saker av religiøs karakter. Av og til er det fornuftige kommentarer som stiller spørsmålstegn ved ting som betyr mye for meg – og det er helt greit. Men som oftest er de kritiske innleggene et sammensurium av misforståelser, fordommer og argumenter plukket ut av løse lufta hvor motivet ser ut til å være latterliggjøring av tro – og det er ikke greit.
I Hebreerbrevet gir forfatteren noen argumenter for å holde fast ved bekjennelsen. Disse må sees i sammenheng med hele brevet og kan virke meningsløse når de listes opp. Det er med andre ord lett å latterliggjøre min tro dersom jeg sier at jeg holder fast ved bekjennelsen fordi jeg har
- en stor øversteprest
Hebr 4:14-16
Men hvorfor er det viktig for min tro at jeg har en ”stor øversteprest”?
Det handler om prestens rolle i forholdet mellom meg og Gud. Prestebildet forfatteren bruker er hentet fra tradisjonen med øversteprestens rolle som mellommannen som bar fram sonofferet for Gud. Gjennom den handlingen var forholdet mellom Gud og mennesket gjenopprettet. Det som gjør Jesus stor er at offeret han bærer fram som prest er seg selv – og Jesus gjorde det en gang for alle!
Utfordringen er at heller ikke forklaringen kan gripes med intellektet uavhengig av troen, men forklaringen er i hvert fall et forsøk på å vise at dette første argumentet for å bekjenne ikke bare er et religiøst ord uten referanser til noe som kan gi mening. Men mysteriet er der fortsatt – også for meg!
Flere argumenter fra dagens tekst følger de nærmeste dagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar