Viser innlegg med etiketten Sorg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sorg. Vis alle innlegg

tirsdag 9. mai 2017

Den viktige gleden – en tid for alt *

ENGLISH
Jesus forberedte disiplene på at de om en liten stund ikke kom til å se ham lenger, for deretter å se ham igjen. Etter en lengre forklaring sa han:
«Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere»
Joh 16:22
Det er ikke tvil om gleden var stor i ‘reparasjonsfasen’ mellom påske og pinse. Jeg vet at det er ting i livet mitt som kan ødelegge gleden. I tenårene leste jeg at gledens motstykke er ikke sorgen, men synden. 

Jeg har opplevd en del sorg i årenes løp. Mennesker kan også påføre meg sorg, men gleden over oppstandelseslivet er det ingen som har klart å ta fra meg. Det har jeg derimot nesten klart å miste helt på egnehånd når det har vært uoppgjort synd i livet mitt.

Selv om jeg har en og annen bekymring og utfordring, ligger gleden der som en indre strøm. Når jeg går inn til ham og han kommer til meg og vi ‘ser’ hverandre, da kommer den velsigna gleden til overflaten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at han lever, og derfor lever jeg.
------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

lørdag 2. april 2016

Si meg hvem du er sammen med…

...så skal jeg si deg hvem du er. (1)

Jeg er helt overbevist om at Gud ønsker å være sammen med oss som tror. For et par dager siden nevnte jeg at Henok vandret med Gud og at han derfor var «til glede for Gud» (2). At Gud gleder seg over samvær med mennesker bekreftes også av Jesu reaksjon på det motsatte. Han gråt over Jerusalem (3) etter mislykte forsøk på å samle Jerusalems barn «som en høne samler kyllingene under vingene sine». Og grunnen til at det ikke lyktes var regel rett: «dere ville ikke» (4).

Det å komme sammen er altså et spørsmål om vilje. Sprengkraften som ligger i et åndelig «samvirke» er enorm. Jesus visste det, og derfor brukte han tiden før finalen på sitt eget oppdrag effektivt:

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54
Jesus ønsket å bruke mer tid sammen med disiplene. Han visste at de skulle gjøre «større gjerninger enn dem han selv gjorde» (5), og at de derfor trengte å lære av hverandre i Jesu nærvær. Det behovet har ikke forandret seg på 2000 år. Derfor kommer troende sammen for å dele fellesskap og liv. Guds tid kommer når disiplene har vært en tid sammen med Jesus – og da er vekkelsen et faktum.

Når Gud og mennesker virker sammen blir det et lærefellesskap. Vi som tror, lærer av hverandre, og resultatet blir lagt merke til:

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus.
Apg 4:13
Men Jesus brukte også tid sammen med dem som falt utenfor. Det er viktig å huske når jeg tar med meg:

Dagens ‘manna’:

De jeg bruker tid sammen med, viser hvem jeg er.
-------------------------------------------
(1) Uttrykket forekommer i flere varianter «Si meg hvem du omgås…», «Si meg hvem dine venner er…» osv.
(2) Se: «Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg»
(3) Luk 19:41
(4) Matt 23:37
(5) Joh 14:12
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

tirsdag 15. september 2015

Å sette ord på det!


Det er utrolig godt å få sette ord på vanskelige tanker eller følelser. Dersom man ikke klarer det, kan det være nyttig med profesjonell hjelp. Eller guddommelig hjelp slik de fikk da Jesus stilte spørsmål. Spørsmål som faktisk kunne virke litt «rare»:
  • Hvem rørte ved meg?
  • Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
  • Hvem sier dere at jeg er?
Jeg tror ikke det var fordi han ikke visste, men fordi at det var viktig for dem det gjaldt å få sette ord på sin situasjon.Maria fikk også guddommelig hjelp:
Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:11-13
Jeg er forundret over hvor lett det er å få helt fremmede mennesker til å åpne seg ved å stille et enkelt, men ærlig spørsmål. Selv om jeg opplever at det skjer veldig ofte, er jeg likevel litt forundret over at Maria åpner seg for to engler. Det må ha fulgt en veldig ro med deres nærvær siden hun ikke spør hvem de er, men svarer så oppriktig. Kanskje det var akkurat den forberedelsen hun trengte for å kunne gjenkjenne Jesus?

Uansett, for å komme videre i livet – også i det åndelig livet, er det godt å få sette ord på tanker, følelser og tro. Det hjelper å «høre» seg selv beskrive hvordan det er, og da kan det også bli lettere å rette på det som måtte være feil. Kanskje Maria hørte at resonnementet om at noen hadde flyttet Jesus ikke hørtes så sannsynlig ut? Og hva var alternativet da?

Dagens ‘manna’:

Jesus vil høre hvordan jeg har det.
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 7. september 2015

«Andrefiolin»

En beundrer spurte engang Leonard Bernstein om hvilket instrument som var vanskeligst å spille, og han svarte momentant: «Andre fiolin! Jeg kan finne mange førstefiolinister, men å finne en som spiller andrefiolin med samme entusiasme er en utfordring. Og dersom ingen spiller andrestemmen, blir det ingen harmoni».

 
Jeg tror ikke «dagens mann» var vant til å spille andrefiolin – han hadde en for sterk framtredende rolle i samfunnet til det, men selv om han var i sorg, tror jeg han verdsatte det å få lov til å bidra som «andrefiolinist». For det var nødvendig at de var to. Josef (se gårsdagens refleksjon) hadde tatt initiativet – og kanskje han visste om en annen «hemmelig disippel»?

Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder.
Joh 19:39-40
Selv om det ikke står noe om blandingsforholdet mellom aloe og myrra, må de 33 kiloene ha kostet ham en god slump. Det tror jeg ikke at han tenkte på. Dette var noe han ville gjøre og da betød det ingenting hvilen rolle han hadde eller hvor i «hierarkiet» han befant seg. Nikodemus og Josef var sammen om dette. 

Selv om de var i sorg, er jeg overbevist om det var en god opplevelse for dem. Jeg har ved flere anledninger vært med å gjøre døde klare for gravferd. Det er i stor grad forbundet med fred. Midt oppe i alt, kan det være godt å følge den lokale skikken og sørge for at de praktiske tingene også kommer på plass. Jeg tror de hadde det slik de to, Josef og Nikodemus, jeg tror det var et godt og fredfullt samspill der begge bidro.

Det er viktig å fokusere på oppdraget som skal gjennomføres og at det faktisk skjer, enn å fokusere på om jeg spiller første- eller andrefiolin. Det er resultatet som teller.

Dagens ‘manna’:

Det er resultatet som teller.
---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 30. mars 2015

Forvandlet til glede

Jeg tror på forvandling. Troen på Jesus fører til forvandling. Livet blir nytt. Jeg er en ny skapning. Det er forvandling – ikke forandring. Forandring kan jeg bidra til selv. Forvandling er Guds verk.

Jesus og den lille flokken av etterfølgere er i påskeuken. Lærlingene har hatt flere spørsmål om det Jesus har sagt, og Jesus utlegger det enda en gang – i dag som et løfte:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
Joh 16:20
Forvandling av sorg og klage til glede – er også Guds verk. Dette viser selvfølgelig til oppstandelsen. Vi vet likevel at Jesu fysiske tilstedeværelse kom til å begrense seg til 40 døgn. Men det var nok til at mye falt på plass. Gleden over oppstandelsen til evig liv kommer til å overskygge sorgen og klagen. Jeg er overbevist om at lærlingene mimret sammen etter at Jesu hadde dratt opp til himmelen: «Husker dere da han var fysisk tilstede blant oss?» Ja, jeg tror til og med at de kunne kjenne på et dypt savn. Men savn er noe annet enn sorg. Midt i savn etter noen som har gått bort, eier vi håpet om oppstandelsen. Det er en forvandlende glede. Kanskje det var det salmisten forsøkte å beskrive:
«Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.»
Salme 30:12
Dagens ‘manna’:
Han kan forvandle alt!
---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 16. mars 2015

Elefanten i rommet

«Elefanten i rommet» er et relativt nytt begrep som brukes når en ubehagelig sannhet forties eller ignoreres av de tilstedeværende. Det skal mot til å bryte tabuet og nevne det unevnelige. 
Det kan være interessant når en utenforstående kommer inn i et rom og forstår at det er en elefant der, men sliter med å finne ut hva den er. Det kan være nyttig å stille spørsmålet «Har vi en elefant i rommet?» i de fleste sammenheng fra tid til annen. Familier, foreninger, menigheter og venneflokker kan lett få besøk av en elefant. Disiplene hadde fått et slikt besøk, og Jesus visste det:
Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette.
Joh 16:5-6
Jesus merket sikkert at det var det spørsmålet som var i alles tanke, og at det var sorgen som holdt dem tilbake fra å ta tak i problemstillingen. Men fortielse er sjelden eller aldri en løsning dersom vi ønsker å komme videre. Derfor går Jesus rett på sak. Riktignok er Jesus mer opptatt av «hvorfor» enn av «hvor» - for han returner til senderen. «Hvorfor» kommer jeg tilbake til senere. 

I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å adressere «elefanten i rommet». Jeg vet at de finnes overalt. Dessverre også i mange menigheter. I motsetning til sine fysiske slektninger i Afrika og Asia, er det ingen grunn til å verne elefanten i rommet mot utryddelse. Jeg ønsker å følge Jesu eksempel også når det gjelder utryddelse av «rom-elefantene».

Dagens ‘manna’:

For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig, intet hemmelig uten at det skal komme for dagen.*
----------------------------------------------
* Mark 4:22
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes