Si meg hvem du er sammen med…

...så skal jeg si deg hvem du er. (1)

Jeg er helt overbevist om at Gud ønsker å være sammen med oss som tror. For et par dager siden nevnte jeg at Henok vandret med Gud og at han derfor var «til glede for Gud» (2). At Gud gleder seg over samvær med mennesker bekreftes også av Jesu reaksjon på det motsatte. Han gråt over Jerusalem (3) etter mislykte forsøk på å samle Jerusalems barn «som en høne samler kyllingene under vingene sine». Og grunnen til at det ikke lyktes var regel rett: «dere ville ikke» (4).

Det å komme sammen er altså et spørsmål om vilje. Sprengkraften som ligger i et åndelig «samvirke» er enorm. Jesus visste det, og derfor brukte han tiden før finalen på sitt eget oppdrag effektivt:

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54

Jesus ønsket å bruke mer tid sammen med disiplene. Han visste at de skulle gjøre «større gjerninger enn dem han selv gjorde» (5), og at de derfor trengte å lære av hverandre i Jesu nærvær. Det behovet har ikke forandret seg på 2000 år. Derfor kommer troende sammen for å dele fellesskap og liv. Guds tid kommer når disiplene har vært en tid sammen med Jesus – og da er vekkelsen et faktum.

Når Gud og mennesker virker sammen blir det et lærefellesskap. Vi som tror, lærer av hverandre, og resultatet blir lagt merke til:

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus.
Apg 4:13

Men Jesus brukte også tid sammen med dem som falt utenfor. Det er viktig å huske når jeg tar med meg:

Dagens ‘manna’:

De jeg bruker tid sammen med, viser hvem jeg er.

-------------------------------------------
(1) Uttrykket forekommer i flere varianter «Si meg hvem du omgås…», «Si meg hvem dine venner er…» osv.
(2) Se: «Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg»
(3) Luk 19:41
(4) Matt 23:37
(5) Joh 14:12
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg!*

Denne linjen er fra refrenget til en sang som Sigvart Dagsland skrev til søsteren sin dagen etter at hennes ektemann gikk bort. På en fantastisk måte beskriver den det gode samvirket i et ekteskap. Ekteskapet er et godt bilde på forholdet mellom Gud og menneske. Derfor er det ikke så rart at Bibelen beskriver Jesus som brudgom og menigheten som brud.

I går nevnte jeg hvor viktig det er at oppdraget jeg har mottatt er noe jeg gjør «sammen med» Jesus. Tenk om jeg hver kveld kunne si til ham: 

*«Alt det jeg gjorde, gjorde jeg sammen med deg!». 

Det vil bety at det har vært samvirke mellom tro og liv. Dette temaet fra Jakobs brev dukker altså opp igjen, og i likhet med Paulus (2), bruker Jakob Abraham som eksempel på et menneske der tro og gjerning virket sammen:

Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
Jak 2:22

Jakob så at Abraham reagerte på Guds kall ved å handle, og for Jakob er det synonymt med tro. Det er interessant at det trosheltene fra Det gamle testamentet har felles og som de huskes for, er deres «samvirke» eller «samvandring» med Gud. Om Henok står det:

Henok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5:24

Det er stort sett alt vi vet om ham, men det var så pass viktig at han har fått sin plass på lista over troshelter i Hebreerbrevet. Der leser jeg:

I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud. Uten tro er det umulig å være til glede for Gud.
Hebr 11:5-6a

Verset understreker det som blir dagens manna og som setter overskriften for morgendagens blogg:

Dagens ‘manna:

Samvirke er tro som er til glede for Gud!

---------------------------
(1) Du kan høre Sigvart fortelle om sangen og Anneli Dreckers tolkning HER
(2) Se: Romerne 4 og Galaterne 3
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Samvirkelaget - alltid sammen, aldri alene!

Jeg liker ordet «samvirke». Ved et vannprosjekt i Moldova for ti år siden, satte vi som betingelse for å gå inn med finansiering at beboerne i den fattige kommunen dannet et «samvirke» som kunne ta seg av reparasjon og vedlikehold. På grunn av en iherdig ordfører som klarte å samle, inspirere og organisere innbyggerne, gikk det bra. 

«Et godt forhold innebærer samvirke» var gårsdagens ‘manna’, og jeg har lyst til å forfølge denne tanken i et par refleksjoner til. Når jeg gjør det, beveger jeg meg også fra preposisjoner til adverb (2). Mange adverb hjelper til med å gjøre språket levende og tydelig. Ordet «sammen» (3) er et slikt ord, og for meg er det et nøkkelord i kristen tro. Sammen forteller noe om måten ting skjer på, og er en forutsetning for å lykkes med det kristne oppdraget. I undervisningen om vintreet er Jesus krystallklar:

«…uten meg kan dere ingen ting gjøre.»
Joh 15:5b

Paulus bruker også bildet av et tre for å vise en sammenheng:

«du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.»
Rom 11:17

Dette er en påminnelse om at vi er fra samme rot som jødene, Guds utvalgte folk.

Kristenlivet mitt ble lettere å leve den dagen det gikk opp for meg at alt jeg gjør, det gjør jeg sammen med Jesus – ikke for ham. Da opplever jeg også sannheten i løftet i verset som jeg her velger å gjengi fra «Bibelen – Guds ord» (4):

«Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning.»
Rom 8:28 (5)

Jeg kommer tilbake med mer samvirke i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alltid sammen, aldri alene!

-------------------------------
(1) Bildet er fra innvielsen ved ferdigstillelsen av vannprosjektet. Frelsesarmeen var representert ved Magna og meg, men det var viktig at vannet ble vigslet av prester fra den ortodokse kirke. Vann er hellig i ortodoks tradisjon. Ordføreren er mannen i grå dress foran transformatoren.
(2) Adverb er ord som forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger.
(3) Sammen er et måtesadverb. De andre er: Tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb og setningsadverb.
(4) «Bibelen – Guds ord» - Bibelforlaget, Nesbyen 1997 – oversatt etter «Textus receptus».

(5) Bibelselskapet 2011: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.»
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

"Jostein er i et forhold"

Slike meldinger dukker opp i sosiale media fra tid til annen. Vi vet hva det betyr, men i utgangspunktet står alle i mange forskjellige typer forhold.

Forholdet jeg har til Magna har vart i snart 39 år, og jeg føler meg temmelig trygg på at det ikke blir brudd der før «døden skiller oss ad». Forholdet er verdifullt og godt, derfor forsøker vi å bevare det slik. Vi snakker både om det som er vanskelig og det som er godt i livet, og vi forsøker å oppmuntre hverandre med gode ord og til å utvikle våre gaver og talent.

I går nevnte jeg at preposisjoner kalles styreord på nynorsk. I dag vender jeg meg til det "danske sprog". Der kalles de "forholdsord". Som alle mennesker er jeg altså i et forhold til Gud. Det forholdet er også godt og verdifullt og et forhold jeg ønsker å ta vare på. Jeg snakker med ham om det som er vanskelig og det som er godt, og vi oppmuntrer hverandre med gode ord. Gode ord – er som kjent «Eulogia» på gresk, og i Bibelen blir det oversatt med «velsignelse»!

Den mest brukte er den aronittiske:

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
4 Mos 6:24-26

Her brukes preposisjoner som er gode for et forhold. Herrens velsignelse lyses «over» meg – og han løfter ansiktet «mot» meg slik at vi kan møtes ansikt til ansikt. Et forhold er som nevnt også avhengige av at vi utruster hverandre slik at gaver og talent utvikles. Men er det en gjensidighet mellom Gud og meg på det punktet?

Til en viss grad vil jeg si «ja». Jeg vet at Gud klarer seg helt greit uten meg, og jeg tror Peter Dass hadde rett da han skrev: «Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde». Likevel tror jeg at Gud verdsetter og benytter min villighet til å tjene ham. I liknelsen om talentene sier herren til tjeneren: 

‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Matt 25:21

Gjensidigheten i Gudsforholdet er at jeg viser troskap i det han øser ut over meg:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.»
Apg 1:8

…og da Ånden kom over disiplene, var de tro i det de hadde mottatt og forvaltet det slik at det spredde seg. Her er et eksempel fra Peters vitnesbyrd etter at Ånden falt i huset til Kornelius:

da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen.
Apg 11:15

I et forhold er det viktig å ta vare på det gode «samvirket».
Dagens ‘manna’:

Et godt forhold innebærer samvirke

----------------------------------------------
(1) Bildet er scannet fra en korrekturkopi av et intervju Marit Dehli har med oss i Krigsropet #15 2016. Der kan du lese om "Fred midt i terroren". Artikkelen er illustrert med flere bilder av Kristianne Marøy. Bladet kommer fra trykken i nær framtid.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"