Troens substantiv

Enten jeg beskriver Gud som verb, substantiv eller bruker andre merkelapper, innser jeg at jeg kan bidra til det motsatte av det som er intensjonen med beskrivelsen. Jeg deler tankene mine fordi jeg ønsker å åpne opp for mysteriet, men vet også at ethvert utsagn om Gud kan virke begrensende.

Anselm av Canterbury gir en beskrivelse av Gud som jeg er veldig glad i. Gud er: «den om hvem intet større kan tenkes»(1). Implisitt betyr det at hver tanke tenkt om Gud, begrenser hans storhet. Det er grunnen til at jeg av og til vurderer om jeg må slutte å forkynne og skrive – ganske enkelt fordi alt jeg sier eller skriver kan gi den som lytter eller leser, et begrenset bilde av Vårherre. Når jeg likevel ikke har sluttet, er det fordi jeg tror at Den hellige ånd, som utforsker «dybdene i Gud», er han som åpenbarer de åndelige sannhetene som ligger skjult i ordenes begrensninger. Han kan til og med forvandle steiner til brød de gangene jeg har forkludret mer enn forklart:

For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.
1 Kor 2:10b-11

Med tillit til at Den hellige ånd gjør under, fortsetter jeg ufortrødent videre og spør:

Hvor viktig er det at Gud går fra å være et abstrakt verb til å åpenbares som et konkret substantiv?

Johannes ville sannsynligvis svart at det er så viktig at det utgjør kjernen i den kristne bekjennelsen (2).  Jeg er enig! For dersom det ikke er mulig for meg å akseptere at Jesus er hel og sann Gud og helt og sant menneske, begrenser jeg hva som er mulig for Gud. Dersom jeg begrenser ham, er han ikke lenger den grenseløse Gud som er grenseløs i kjærlighet og nåde. Samtidig begrenser jeg  hans mulighet for å virke gjennom det helt jordnære og konkrete subjektet og substantivet: Jostein.

For hvordan kan jeg tro at Gud kan virke gjennom sin kropp i dag dersom han ikke var i stand til å åpenbare seg selv i Jesus Kristus? 
De viktigste substantivene i troen er Gud og mennesket. Forent i Jesus den gang, og i de troende i verden i dag. Det var viktig den gang og til alle tider. 


Dagens 'manna':

Det handler Gud og mennesket

-------------------------
(1) Engelsk: God is “that than which nothing greater can be conceived”. Anselm av Cantebury beskrev Gud slik i «Det ontologiske Gudsbevis» i boken «Proslogion» som han skrev 1077-78.
(2) «På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud» 1 Joh 4:2

«Det største av alt»

… er den norske oversettelsen av George Beverly Shea’s sang "The Wonder of it all". Jeg tar det med meg i dag fordi jeg undres over Guds storhet. Det er så lett å havne under fordømmelse. Da tenker jeg ikke på andre menneskers fordømmelse, men under sin egen. Det er en trøst at Johannes som var så trygg i sin tro, også hadde den utfordringen:

For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
1 Joh 3:20

Det er fort gjort å kjenne på tilkortkommenheten: «Jeg burde visst og gjort bedre!» Men Gud er større enn hjertet mitt og vet hva som er mitt innerste ønske, og fordi jeg er i Kristus er det ingen fordømmelse hos ham. Enda en gang tenker jeg på Anselms beskrivelse av Gud i et av sine ‘Gudsbevis’ (1): «Den om hvem intet større kan tenkes!» 
Det betyr at i det øyeblikket jeg har tenkt en tanke om Gud, har jeg også begrenset ham. Han er større enn alt – og det inkluderer alt, også mitt hjerte når det en gang imellom sliter med å finne roen for hans ansikt. Uroen skyldes ikke ham, men at min egen tilkortkommenhet gjør at jeg glemmer at jeg er skjult i ham. At han også da elsker og tenker på meg, er «Det største av alt».

Dagens ‘manna’:

Han vet alt!

-----------------------------------
(1) Se: "Hvor stor er Gud?
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Det ufattelige

Jeg liker å sitere Anselm av Canterbury som i sitt ontologiske gudsbevis velger å kalle Gud: ”Den-om-hvem-intet-større-kan-tenkes”. Implisitt ligger det at hver tanke jeg tenker om Gud begrenser hans storhet. Heia, Anselm! Jeg tror du var inne på noe veldig viktig.

Paulus sluttet heller aldri å la seg forundre over det ufattelige mysteriet:

Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne evangeliet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.
Ef 3:8–12

Av og til tenker jeg at jeg må slutte å forkynne, slutte å skrive – ganske enkelt fordi alt jeg sier eller skriver virker begrensende. Den eneste trøst jeg har, og som er grunnen til at jeg ikke har sluttet, er at Den hellige ånd, som utforsker ”dybdene i Gud”*, er den som åpenbarer de åndelige sannhetene som ligger skjult i ordenes begrensninger. Han kan til og med forvandle steiner til brød når jeg har forkludret mer enn forklart.

* "det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." 1 Kor 2:10

Hvor stor er Gud?

Du har i hvert fall hørt om Anselm av Canterbury dersom du tok ex. phil. før det ble redusert i omfang.* Anselm er opphavsmann til ”det ontologiske gudsbevis”.

Jeg tror aldri Gud lar seg bevise før Jesus kommer igjen, men jeg lar meg likevel begeistre av Anselms tanker. Han velger å kalle Gud: ”Den om hvem intet større kan tenkes”. Argumentet forutsetter at en slik ”væren” faktisk eksisterer. Da er det ikke lenger et bevis, men et spørsmål om tro.

Men - som en troende liker jeg denne beskrivelsen av Gud. Han er så stor at ingenting kan romme ham – ikke en gang tanken. Likevel er han så nær at jeg kan samtale med ham hver dag. Det er dette underet Salomo aner konturene av og som kommer til uttrykk i hans vakre bønn under innvielsen av det nye templet:

Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd! Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg i dag! Våk over dette huset natt og dag, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted! Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem der du bor i himmelen, så bønnhør og tilgi!
1 Kong 8:27–30

* Tidligere var ex.phil. ett semester. I dag er det 1/3 semester + 1/3 med ex. fac.