Du har i hvert fall hørt om Anselm av Canterbury dersom du tok ex. phil. før det ble redusert i omfang.* Anselm er opphavsmann til ”det ontologiske gudsbevis”. Jeg tror aldri Gud lar seg bevise før Jesus kommer igjen, men jeg lar meg likevel begeistre av Anselms tanker. Han velger å kalle Gud: ”Den om hvem intet større kan tenkes”. Argumentet forutsetter at en slik ”væren” faktisk eksisterer. Da er det ikke lenger et bevis, men et spørsmål om tro.
Men - som en troende liker jeg denne beskrivelsen av Gud. Han er så stor at ingenting kan romme ham – ikke en gang tanken. Likevel er han så nær at jeg kan samtale med ham hver dag. Det er dette underet Salomo aner konturene av og som kommer til uttrykk i hans vakre bønn under innvielsen av det nye templet:
- Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd! Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg i dag! Våk over dette huset natt og dag, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted! Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem der du bor i himmelen, så bønnhør og tilgi!
1 Kong 8:27–30
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar