Det har vært mye fokus på boka til Einar Gelius den siste uka. Jeg har ikke lest den og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg innser dermed at mine synspunkt har liten verdi i en eventuell debatt. Det er viktig at seksualiteten ikke blir et tabubelagt emne, og jeg synes det er flott at ”Du & jeg”-spalten i Vårt Land tør å gå inn i spørsmål som er vanskelige for mange. Seksualiteten er en av Guds gode gaver som beriker livet, men misbrukes den fører det til fattigdom.
Når jeg ikke vil lese boka til Gelius er det fordi han tabloidiserer temaet. Det bildet han gir av kirkens forhold til seksualitet er skapt av den tabloide presse og jeg kjenner en annen virkelighet. Og – dersom det er sant det som skrives om bokas innhold, må det være legitimt å stille spørsmålet ”Er Gelius ’nikolaitt’?”
Det hevdes om nikolaittene at:
De tolket Guds nåde som en tillatelse til å være likeglade med syndige vaner. Deres lære forfektet at syndige tanker, mentalitet, handlinger og liv, (altså aktiv synd), ikke påvirket frelsen. Evangeliet, mente de, tilbød en teknisk, teologisk og ”åndelig” frelse, hvor Gud erklærte mennesker rettferdige, uten å gjøre noe i eller med dem. De hevdet videre at denne ”Guds handling” utenfor mennesket, ikke behøvde å vise seg i liv og vandel.*
Jeg blir ikke frelst på grunn av mine gjerninger, men det er tragisk dersom den frelse jeg har grepet i tro og det nye livet jeg har mottatt av nåde ikke skulle ha noen konsekvens for min livsstil.
Dagens bibelord er hentet fra Jesu budskap til menigheten i Efesos** slik vi finner det i Åpenbaringen:
- Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
Åp 2:1–7
** NB Det er interessant at Timoteus befant seg i Efesos da han mottok brevene fra Paulus. Brevene inneholder bl.a. retningslinjer for menighetslederes seksuelle atferd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar