Viser innlegg med etiketten Underveis. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Underveis. Vis alle innlegg

søndag 5. april 2026

Å vite at det gjelder alle – målet er nådd

...og det blir det siste steg på veien i denne refleksjons-serien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser oppstandelses-budskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matteus 28:6-7

Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» 
Matteus 21:15-16

Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg er inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!
______________________________________________________________________

(1) Salme 8:3

.Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 47 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

lørdag 4. april 2026

Å vite at vi trenger de rike – et steg på veien

Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:

«Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.»
Matteus 27:57-58

Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:

«De gav ham en grav blant ugudelige,
hos en rik mann, da han var død»
Jesaja 53:9a

Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!
_______________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 46 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

fredag 3. april 2026

Å vite at 'langfredagen' er god - et steg på veien

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag), mens på engelsk heter den Good Friday. 

Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:


Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen. Jesus sa:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»
Johannes 9:5

I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket (1).

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Markus 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys
_______________________________________________

(1) Kilde: Store norske leksikon 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 45 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

torsdag 2. april 2026

Å vite hva et vaskefat kan bety - et steg på veien

De fleste vet nok hva et vaskefat kan brukes til, og i Frelsesarmeen står det som et symbol på 'tjenende ledelse'. Robert Street skrev en liten bok om dette. Da jeg hadde ham på besøk på et kurs for nordiske offiserer i 2011 spurte jeg ham om det var Frelsesarmeens offisielle syn på hva ledelse er. 

Han nølte med å svare, men Kommandør Alex Hughes satt i salen og kom ham i forkjøpet: "Det er den beste beskrivelsen av hva som er Frelsesarmeens ledelsesfilosofi".  

Når jeg deler dette i dag, er det fordi Jesus i påskeuken vasket disiplenes føtter. Da han var ferdig sa han: 

«Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.»
Johannes 13:12b-15

Det er en ekstrem kontrast til det Pilatus gjorde da folket ropte at de vil at han skal slippe fri Barabas og ikke Jesus. Han brukte vaskevannsfatet for å fraskrive seg ansvaret for den avgjørelsen. Jesu vasket disiplenes føtter som et forbilde på å involvere seg i andres liv. Pilatus som hadde alle rettigheter til å kunne redde Jesus på tross av folkets ønske valgte å 'toe sine hender' som et tegn på at han ikke ville involvere seg. 

Det er selvransakende å stille seg selv spørsmålet: 'Hvilket vaskefat bruker jeg mest - fatet som viser nærhet eller fatet som viser avstand?' 

Dagens manna: 

Herre, hjelp meg til å bruke rett 'vaskefat'
________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 44 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 
__________________________________________

onsdag 1. april 2026

Å vite at det går an å spørre ham – et steg på veien

en av våre mange krukker - rommer noen liter
Disiplene viste at de hadde lært en del da de kom fram til Jerusalem. De var opptatt av å vite hva Jesus ville, og de var klare til å stå til tjeneste. Begge deler kommer fram i de enkle spørsmålet:

«Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
Markus 14:12

Å spørre hva Herren vil er en viktig forutsetning for å leve disippel-livet, og da er det også viktig å lytte. Hvis jeg ikke gjør det, ender jeg fort opp med å gjøre noe annet enn det som er viktig for ham. Direktivene som han ga for det som skulle bli hans siste måltid som vi markerer i morgen, var veldig konkrete:

«Gå inn i byen! Der vil en mann(1) som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»
Markus 14:13-15

Dette er nok et herlig bevis på at Herren har full oversikt. Det en herlig tanke å ta med seg inn i denne dagen. Han vet alt. Velsignet påske!

Dagens ‘manna’:

Herre, hva vil du jeg skal gjøre for deg? 
____________________________________________

(1) Han var sikkert lett å finne fordi det var kvinner som vanligvis bar vannkrukker. Vårherre er praktisk!

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 43 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

tirsdag 31. mars 2026

Å vite hva salving betyr - et steg på veien

Da Jesus besøkte Simon den spedalske i Betania, leser vi at:

«Det kom en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.
Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.»
Matteus 26:7

Disiplene reagerte på sløsingen, men denne kvinnen forsto i hvert fall  hva som skulle skje i Jerusalem.  Disiplene skjønte det i hvert fall ikke, og Jesus sa:

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matteus 26:12-13

Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd.

Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata. 

Dagens ‘manna’:
Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!
__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 42 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

mandag 30. mars 2026

Å vite hva Guds hus er - et steg på veien

 I perioden mellom Palmesøndag og den jødiske påskefeiringen, leser vi at: 

«Jesus gikk inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 
Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. 
Men dere har gjort det til en røverhule.»
Lukas 19:44-45

Jeg har innrømmet at jeg har vært skeptisk til kommersielle filmer om Jesus, og har unnlatt å se de fleste av dem inkludert The passion of Christ. Jeg var nølende da jeg ble anbefalt 'The Chosen', men fra jeg så første episode av første sesong, var jeg 'hekta' - særlig var jeg imponert over hvordan de hadde løst fortellingene der de åpner for tolkninger - "ja slik kunne det ha vært!" var en setning som ofte kom mens vi så dem. En av de sterkeste, og mest skremmende scenene var da Jesus renset Templet, og jeg tenkte igjen, 'Ja, dette var også en troverdig tolkning' - derfor låner jeg et bilde fra den episoden og gleder meg til sesong 6 kommer til høsten. 


Likevel - det viktige er ikke selve 'rensingen', men sammenblanding av tro, penger og makt. Det er en farlig kombinasjon. Vi ser det i nyhetsbilde i 2026 også. Som troende er jeg også et Herrens tempel, og jeg må ransake meg selv. 

David ba:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker!
Se om jeg følger avguders vei,
og led meg på evighetens vei!
Salme 139:23-24 

Dagens 'manna':

Herre, hjelp meg til å være en god forvalter av alt jeg er og har! 
 _________________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 41 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!



 



søndag 29. mars 2026

Å vite hva Guds familie er - et steg på veien

I folkemengden som hilste Jesus velkommen da han red i Jerusalem på et esel, var det jøder, grekere, romere, samaritaner, en rekke folkeslag, barn og voksne som hyllet ham.

Også denne søndagen har jeg valgt en av episteltekstene i kirkeåret (1)

Paulus minner meg på at jeg har vært ”utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden” – men så kommer det fantastiske:

«Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.»
Efeserne 2:13

Bibelselskapets 2011 versjon har gitt avsnittet denne overskriften: 

«Kristus forener hedninger og jøder», 

og – jeg ser:

* at jeg i Kristus har fått del i borgerretten, paktene, løftet, håpet og rett til å kalles Guds barn.
* at det før Kristus var slik at disse løftene var knyttet spesielt til det jødiske folk.
* at fordi det dreier seg om en ny pakt er det Kristi blod som gjør dette mulig.
* at det er et spesielt slektskap mellom jøder og kristne.

Det som er vanskelig og som dette avsnittet ikke gir konkret svar på, er om jødene som ikke tar imot Jesus som Messias fremdeles er inkludert i ”borgerretten, paktene osv.”, eller om de gjennom å forkaste ham stenger seg selv ute fra det som engang var deres ”rett”. At jeg i Kristus er forent med messianske jøder, er en selvfølge på samme måte som jeg i ham er forent med hinduer, buddhister og muslimer som har akseptert Jesus som Frelser og Herre.

Ved lesning av de andre paulinske brevene (og særlig Rom 9 – 11) er den mest sannsynlige konklusjon at Paulus også mente at hans folk ikke kom utenom Kristus, men at de samtidig har en helt spesiell plass i Guds hjerte og plan: 

«På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. 
Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld.»
Romerne 11:28

Derfor har jeg altså et spesielt forhold også til de jødene som ikke har tatt imot Yeshua som Messias. 
De utgjør en viktig del av frelseshistorien som utgjør mitt åndelige slektstre.

Dagens ’manna’:

Jeg er glad i alle som er elsket av Gud
_____________________________________
(1) Efeserne 2:12-18

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #40 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

lørdag 28. mars 2026

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et steg på veien

Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). 

Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 
- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for Jesus så på dem og sa:
 
«For mennesker er dette umulig, 
men for Gud er alt mulig.»
Matteus 19:25-26 

Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min 'frelsesløsning', men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av at det er umulig for dem som vil frelse seg selv, kan hvem som helst bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt eneste bidrag til min egen frelse var å akseptere at det han gjorde, det gjorde han også for meg, og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort. 

Det er ingen hemmelighet, men et stort mysterium (2). 

Dagens ‘manna’: 

Det Jesus gjorde er nok!
____________________________

(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.
(2) Takk til Bibelselskapet for at de sluttet å oversette det greske mysterion med 'Hemmelighet' og tok i bruk 'Mysteriet' - det er et hav av forskjell i forståelse. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #39 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

fredag 27. mars 2026

Å vite hva 490 betyr – et steg på veien

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. I lys av det som skulle skje i påsken, er jeg overbevist om at det var viktig for Jesus å få sagt noe om tilgivelse før alt det onde skjedde. Igjen var det Peter som ga ham en gylden anledning da han stilte spørsmålet: 

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? 
Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»
Matt 18:21-22

Egentlig kunne Jesus ha gått opp til tallet 8 og lagt det ned slik at det ble tegnet for ‘uendelig’. For når det gjelder tilgivelse er 490 uendelig mange ganger. Dersom jeg tilgir tilstrekkelig mange ganger blir det en helt naturlig reaksjon.

Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri. Jeg har opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten er som tidligere nevnt en sterk del av Guds DNA. 

Det var viktig for disiplene å lære dette før påsken slik at de ikke falt i fristelsen å søke hevn for det som skulle skje med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil tilgi for å være fri.
___________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 38 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

torsdag 26. mars 2026

Å vite hva enighet er – et steg på veien

Jeg har alltid hevdet at enighet ikke er en forutsetning for enhet. Bakgrunnen er at enhet tåler uenighet, fordi enhet handler om noe som er mer og større en det å være enige i en spesifikk sak. Jeg kjenner for eksempel mange kristne ledere som jeg også opplever en enhet med, selv om vi har forskjellige syn i enkelte trosspørsmål.

Likevel er det et område hvor det også er viktig ikke bare med enhet, men også enighet. Det kommer tydelig fram i dagens undervisning på reisen opp til Jerusalem:

«Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Matteus 18:19-20

Som ung kristen hørte jeg ofte de voksne snakke om at det er viktig å ‘be igjennom’ konkrete saker. Etter hvert forsto jeg litt mer av hva dette betyr. Av og til kan bønnen min bli en kamp, og da er det godt å vite at det er noen som er enige med meg om at 'dette ber vi igjennom' til vi har et svar. Som så ofte før når jeg blogger, kjenner jeg behov og lyst til å skrive veldig mye mer, men dette er bare et lite skritt på reisen. Jeg tror stadig flere blir klar over og elsker enheten som vi kan ha på tross av uenighetene:

«Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, 
slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett.» 
Johannes 17:22-23a

En slik enhet vil forsterkes gjennom enighet i konkrete bønne-prosjekt. Det har jeg opplevd mange ganger og da er Jesus virkelig midt iblant oss.

Dagens ‘manna’:

Enighet i bønn gir resultater
______________________________________
 
Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 37 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

onsdag 25. mars 2026

Å vite hva Jesu oppdrag var og er - et steg på veien

Da jeg for et par uker siden skrev: ‘Å bli kjent med oppdraget tar mer enn ett steg’,  var det et hint om at det kom flere innlegg om dette emnet. 

Dagens vers er definitivt et nytt skritt i forståelsen av oppdraget:

«Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne» 
Matteus 18:11

Å være Jesu disippel er en fullstendig indentifisering med hans oppdrag. For soldater i Frelsesarmeen burde det være noe som sitter i ryggmargen som en del av vårt DNA. Vi bærer to ‘F’er på uniformen for å minne oss selv om at vi er «Frelst for å frelse».

Det er ikke alltid like lett. I Øst-Europa opplevde vi rett som det var at mennesker forsøkte å gjøre livet vanskelig for oss. Ved en grensepassering mellom Transnistria og Ukraina i 2019 forlangte kontrollørene at jeg skulle gi fra meg bilen fordi reisedokumentet i bilen (som fylles ut av sekretæren hver måned) manglet en ‘u’en i Hyundai - registreringsnummeret og alt annet var korrekt. 

Jeg ble truet med det ene og det andre fordi jeg ikke ville gi fra meg bilen. I sånne situasjoner er det godt å kunne ta det med ro og be litt, og det ordnet seg til slutt.  (NB bildet er hentet fra en annen Transnistria-hendelse hvor vi ventet på en overordnet offiser - det gikk greit det også, og jeg fikk anledning til å vitne!)

For også blant dem som representerer regimer og systemer som kan oppleves som fiendtlige, fins det bortkomne som trenger å elskes inn i Guds rike. Jesus leter etter dem som en gjeter leter etter en bortkomment sau. Det var nettopp derfor vi var i Øst-Europa, og jeg trenger å bli minnet om det der hvor jeg til en hver tid befinner meg. 

Dagens ‘manna’:

Jeg deler Jesu oppdrag helt til han henter meg hjem!
__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 36 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 

tirsdag 24. mars 2026

Å vite at Gudsriket er annerledes – et steg på veien

Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda. Personer med politisk makt, søker mer makt som fører til krig og ødeleggelser.  

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.

«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

«Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.»
Lukas 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkelige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for mer enn 50 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Dagens ‘manna’

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!
________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 35 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 

mandag 23. mars 2026

Å vite at vi er sammen – et steg på veien

Jeg holder ord og er tilbake i den «søte fiske-historien». Det er fordi den har en del poeng som det kan være nyttig å tenke på hver for seg. Peter fikk tydelig beskjed om hva han skulle gjøre med sølvmynten han fant i munnen på fisken:

«Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matteus 17:27b

«For meg og deg» - ordene må ha vært som søt musikk i ørene til Peter. Det var ikke så lenge siden han hørte Jesus si: «Vik bak meg Satan» etter at Peter hadde sagt noe i aller beste mening. Nå skulle han gjøre noe for Jesus som angikk dem begge.

Det handler om et fortrolig forhold. Det som angår Jesus, angår meg, og det som angår meg, angår Jesus. Vi arbeider sammen, ikke hver for oss – det går en linje fra disse små hendelsene fram til misjonsbefalingen som avslutter Matteusevangeliet. Kanskje det til og med er forfatterens forståelse av hva hele evangeliet handler om?

«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Matteus 28:20b

Dagens ‘manna’ har jeg brukt før, men jeg trenger å bli minnet om det igjen og igjen:

Du og jeg, Jesus, du og jeg - ditt folk!
____________________________________


Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #34 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  


søndag 22. mars 2026

Å vite hvem Guds folk er - et steg på veien

I dag er det Maria budskapsdag og som de tidligere søndagene på veien til Jerusalem velger jeg en av lesetekstene: 

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, 
født av en kvinne og født under loven. 
Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, 
så vi kunne få retten til å være Guds barn.»
Galaterne 4:4-5 
 
Det at Jesus kom 'i tidens fylde' og framveksten den kristne bevegelsen er det viktigste paradigmeskifte i hele verdens historien. Da Paulus var i Korint, talte Herren til ham: 

«Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, 
for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» 
Apostelgjerningene 18:9-10 

Gud må altså ha hatt et tallrikt folk som ikke Paulus kjente til. Verset er komplisert fordi det kan misbrukes og brukes som forsvar for 'usynlig tro'. Men om verset leses i kontekst av hele Guds ord, er det som en liten skinnende diamant. Et annet vers dukker opp når jeg reflekterer over informasjonen: «...i denne byen har jeg et tallrikt folk» - kanskje antallet mennesker som var 'klare' var det som gjorde at det var det rette tidspunktet:

«Herrens øyne farer over hele jorden, 
så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.» 
2 Krønikerbok 16:9
 
 Kanskje Gud så at det allerede før Paulus kom til Korint, var mange som holdt seg til ham. Hvor 'synlige' er de som tilber Far i ånd og sannhet? Utfordringen er at jeg kan dristes til å spørre om det er nok. Med andre ord at de allerede var 'frelst på grunn av sin helhjertede søken'?

Men det er da det andre perspektivet kommer inn. Den evige Gud ser mer enn i vårt ”nå” fordi han er alltid”nå” - Gud har aldri 'vært' fordi han alltid 'er.' Da er det mulig at Han også ser at en som helhjertet søker og tilber Gud vil åpne seg for budskapet om Jesus når de blir eksponert for det? Jeg tror det, og jeg tror det er slik dette må tolkes. 

Dagens ’manna’:

Gud ønsker at hans usynlige folk skal bli synlig!
_____________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #33 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

lørdag 21. mars 2026

Å vite hva raushet er – et steg på veien

Vi opplevde mye raushet i Moldova!
Raushet er å vise storsinn, å gjøre det ekstra som man i prinsippet ikke trenger å gjøre bare fordi det er til glede eller hjelp for andre. Peter lærte det på reisen opp til Jerusalem. Skatteoppkreverne fra Templet spurte Peter om «Mesteren deres» betalte skatt til templet. Peter svarte bekreftende på det, og da han møtte Jesus, kom han Peter i forkjøpet med et spørsmål:

«Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!»
Matteus 17:25-26

Konklusjonen er altså at både Jesus og disiplene er fri til å la være å betale denne skatten. Men Jesus ønsket likevel å betale tempel-skatten med begrunnelsen «for at vi ikke skal støte dem» v 27a (1)

Det å vise raushet og ikke være til anstøt, er dyder som har vært holdt i hevd blant de kristne ned gjennom århundrene. Jeg tror raushet er en del av Guds DNA. I brevet til Romerne har Paulus brukt to kapitler på denne utfordringen (2).

Jeg henter et vers fra disse kapitlene til å beskrive rausheten, og det blir også

Dagens ‘manna’:

«Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. 
Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven» (3)
__________________________________________
(1) Se gårsdagens refleksjon
(2) Kapittel 13 Om forholdet til styresmaktene og kapittel 14 Om samhold i menigheten
(3) Rom 13:10

fredag 20. mars 2026

Å vite at Gud har full oversikt – et steg på veien

Dette er på mange måter et bibelsk eksempel på å finne ‘skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren’ (1) som jeg siterte i går.

Hendelsen skjedde rett etter at disiplene er blitt dypt bedrøvet over at Jesus igjen har fortalt at

«Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» (2)

Etter en samtale om det å betale tempel-skatt ga Jesus Peter følgende beskjed.

«Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matteus 17:27

Jeg elsker denne historien, og forteller mer enn gjerne både barn og voksne om nysgjerrige Tor Skefisken som ville smake på alt. En dag fant Tor en kiste på havbunnen med noe som lyste blankt og fristende. Tror du han fikk lyst til å smake på den? Selvfølgelig gjorde han det. Men den blanke mynten satte seg fast i halsen på Tor, - Gud så det... og brukte det til noe konstruktivt.

Det behøver ikke å være komplisert for å være sant. Gud har full oversikt, også over fisker som svømmer rundt med mynter i gapet. Det er godt å ta med seg den vissheten på reisen videre opp til Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Gud har full oversikt og vet hva jeg trenger!*

PS - jeg blir værende i denne fortellingen et par dager til. 
___________________________________________
(1) Jesaja 45:3
(2) Matteus 17:22-23

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #31 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

torsdag 19. mars 2026

Å vite hva faste er – et steg på veien

For noen uker siden nevnte jeg temaet faste og skrev at jeg ville komme tilbake til det litt lenger ut i fastetiden. I dag blir det i hvert fall et lite ‘glimt’ fordi det er med i Jesu forklaring på disiplenes maktesløshet:

«Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»
Matteus 17:21

Faste blir oftest forbundet med å avstå fra mat, men faste kan også utvides til å gi avkall på noe for å gi et signal om at jeg er sjef i «eget hus» slik at jeg kan overlate styringen til Den hellige ånd. Det ‘koster’ å faste, og derfor er det et sterkt signal om at det jeg vil oppnå det som er viktig for meg.

For meg er ikke selve fasten viktig i seg selv. Dersom den blir det, blir det en faste Gud ikke vil ha. Målet med fasten må være at den gjør meg bedre i stand til å bli ledet av Den hellige ånd slik at Gud får den fasten han har behag i (1).

Blogging i fasten blir en form for faste det også. Jeg gir avkall på tid jeg kunne ha brukt til noe annet for å trenge dypere inn i mysteriet for så å dele det med andre, og det skaper bevegelse i Åndens verden. 

En slik faste hjelper meg å oppdage nye sider ved meg selv og åpner sansene for det åndelige slik jeg finner det som ellers er skjult:

«Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud.
Jesaja 45:3

Dagens ‘manna’:

Faste er et signal om at jeg mener alvor
_____________________________________
(1) Jes 58:6-12

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #30 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

onsdag 18. mars 2026

Å vite hva bønn er – et steg på veien


Det kan være at noen tenker at ‘alle vet vel hva bønn er’? 

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og selv om jeg nærmer meg 70, har jeg mye å lære av bønn gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Bønn er Gudsrikets åndedrett. Fysisk lever jeg fordi jeg puster, åndelig lever jeg fordi jeg ber!  

«Men dette slaget drives bare ut ved bønn...»
Matteus 17:21

Sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (1)

Da lærte han dem først Herrens bønn, men fortsatte med:

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne.
Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 
For den som ber, han får. Den som leter, han finner.
Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
Lukas 11:9-10 (2)
 
Disse versene kjenner de fleste som leser Bibelen, men mange tenker at det er tre uttrykk for det samme. Jeg tror det er en feil slutning. Allerede i den første undervisningen om bønn ga Jesus klar beskjed om at bønn er mer enn ‘bare’ å be. Det vil begrense bønnelivet. Bønn handler også om

Å lete!
Jeg liker ikke å lete, men jeg elsker å oppdage nye ting. Derfor blir det mye kjekkere å tenke at: Bønn er å være på oppdagelsesferd, og på den reisen finner jeg stadig nye ting som er viktige for min utvikling. Videre handler det om

Å banke på!
Jesus var veldig opptatt av utholdenhet – også i bønn, se f. eks. liknelsen om enken og dommeren (3). Jeg har ofte brukt bildet med «Ring og spring» som vi av og til lekte som barn. Vi ringte på døra hos ukjente naboer og sprang og gjemte oss. Bønn er å banke på og bli der til døren åpnes, for Han står også på utsiden av døren og banker (4). Det er også en del av bønnelivet at Herren vil inn til meg, og han gir ikke opp han heller!

Dagens ‘manna’

Gud er like interessert i kontakt med meg, som jeg er i ham!
_________________________________________________
(1) Lukas 11:1
(2) Også gjengitt i Matteus 7:7-8
(3) Lukas 18:1-8
(4) Åpenbaringen 3:20 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #29 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

tirsdag 17. mars 2026

Å vite hva tro er - et steg på veien


I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?» Jesu umiddelbare respons var:

«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»
Matteus 17:20
 
Tro er ikke en målbar prestasjon, det er en reaksjon på Guds fullkomne kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighets-respons på en lidelses-situasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet(1). Jesus sitatet jeg hadde med i går «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet».
 
Dagens ‘manna’:

«Uten kjærlighet kan vi ingen ting gjøre»
_____________________________________________ 

(1) 1 Korinterbrev 13 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #28 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!