Viser innlegg med etiketten Ordspråkene. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ordspråkene. Vis alle innlegg

lørdag 4. juli 2026

I GUDS SKOLE . . .


 «I Guds skole lærer vi gjennom hjertet heller enn gjennom hodet, og med tro heller enn med logikk.»
Samuel Logan Brengle (1) 

Dette er et viktig utsagn som det har tatt meg litt tid å fordøye. Min første reaksjon var: «Ja takk, begge deler!» Det handler fram for alt om at oppdagelsen og opplevelsen av den fullkomne kjærligheten som en livsforvandlende opplevelse, ikke handler om et menneskes evne til å elske Gud, men om Guds evne til å elske gjennom oss.

Når det har gått fra å være teori til erfaring, blir troen en logisk konsekvens av opplevelsen. Innenfor fagfeltet apologetikk (= trosforsvar) er også den personlige erfaringen eller bekreftelsen kun en brøkdel av de argumentene som kan brukes i møtet med tvilere eller overbeviste ateister.

Noen av de største genier som har levd hadde en sterk Gudstro. Albert Einstein definerte seg ikke som ‘kristen’ i tradisjonell forstand, men han trodde på noe som er større enn oss, og er kjent for flere utsagn og disse to velger jeg å ta med:

  • "Min religion består av en ydmyk beundring for den ubegrensede, overlegne ånden som åpenbarer seg i de små detaljene vi er i stand til å oppfatte med vårt skrøpelige og svake sinn."

  • "Vitenskap uten religion er lammet, religion uten vitenskap er blind."

Det viktigste er å være i Guds skole hele livet. Det er et lærested hvor hele spekteret av sanser og følelser åpner seg for hans kjærlighet og at følgene av den kjærligheten finner sin trygge støtte i Guds eget ord – derfor "ja, takk til både hodet og hjertet!"

Salomo bekrefter dette:

Hør etter, barn, når far formaner,
lytt, så dere vinner forstand!
Ordspråkene 4:1 
 
Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det.
Ordspråkene 4:23 

NB - hele kapittelet er verd å lese.
__________________________________
(1) ‘Heart talks on holiness’ s. 68

Postet på FACEBOOK

lørdag 24. januar 2026

Hva er verdien av et offer . . .?

I mai skal jeg treffe igjen noen av dem som ble utnevnt til offiserer i Frelsesarmeen i 1976. Magna blir med og vi gleder oss til å treffe dem som kommer til offisersskolen for å mimre.

Av de 96 som fullførte skolen, er mange allerede hjemme hos Herren. Jeg var yngst i 'ringen', og noen var nesten like voksne som mine foreldre. Jeg vet ikke om det kommer flere sitater fra offiserene som var på staben på offisersskolen, men dagens sitat er hentet fra en tale som mannlig avdelingsleder holdt på en "inne-søndag".

Jeg noterte: "A sacrifice that doesn't cost you anything, is worth just as much as the cost'. Brigader Edgar Grinsted var en dyktig musiker og taler, en inspirator. Han fikk ny ordre etter vårt første år på offiserskolen, men han ble forfremmet til herligheten noen få måneder senere.


Grinsteds beskrivelse av 'offer' er en naturlig oppfølger etter sitatet jeg delte sist lørdag. Så lenge alt går greit, er det OK å gjøre en ekstra innsats. Ja, det kan til og med gi mer enn det tar - det er godt.

Nå som vinteren er på det 'hardeste' er det greit å hente inn fyringsveden som kom under tak i løpet av sommeren. Det kostet litt å få den i hus, men det var verd det! Salomo sa det slik:

Gå til mauren, du late,
se hva den gjør, og bli vis!
Den har ingen hærfører,
verken oppsynsmann eller hersker.
Likevel sørger den for mat om sommeren
og samler inn føde om høsten.
Ordspråkene 6:6-8

Postet på FACEBOOK

lørdag 25. januar 2025

Overgivelsens velsignelse . . .

I år er det 55 år siden jeg som 14 åring overga livet mitt til Jesus. Da ble samlivet med ham personlig og ikke bare en del av familie-tradisjonen.

Det har nok vært noen ganger at jeg har hatt kamper med Vårherre som gjør at jeg kjenner meg igjen i mange av diktene til Gowans - også det som postes i dag. Nå er alle de 140 diktene publisert.

Det som skjedde med meg i 1970 var først og fremst en overgivelse, og jeg var lettet og glad for at det var gjort. Mine ‘diskusjoner’ med Vårherre har først og fremst handlet om at jeg ikke forstår at han lar oss mennesker få lov til å gjøre så mye vondt mot hverandre.

Samtidig forstår jeg at han ikke griper inn og stopper et menneske som bruker sin frie vilje til å gjøre vondt.

I skapelsesberetningen sier Gud: 
«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» 
1 Mosebok 1:26a 

– Den treenige Gud skaper altså mennesket i sitt tre-enige bilde slik at vi likner Gud. Dersom han overstyrer vår frie vilje, ødelegger han på en måte sitt eget bilde.

Allerede i 1 Mosebok 6:6 leser vi at han angret at han hadde skapt mennesket, men likevel elsket han det så høyt at han sendte sin egen sønn for å frelse det (Johannes 3:16).

Jeg er elsket, og elsker ham tilbake. Hans Ånd bor i min ånd, og Bibelen er menneskets ånd synonymt med hjertet. Salomo skriver at «livet utgår fra hjertet» Ordspråkene 4:23. Jesus frelser oss, og Ånden gir oss åndelig liv.

Jeg kommer nok inn på dette i talen på møtet i Kragerø i morgen – og jeg vet det kommer mange som er i den alderen jeg var for 55 år siden – jeg ber om at de får minst like mange spennende år sammen med Jesus som det jeg har hatt til nå - og jeg ser fram til mye mer!

__________________________

lørdag 15. juni 2024

Krukkens skrøpelighet fordrer ydmykhet

Salomo ble kjent for sin visdom, og ordspråkene hans er en god kilde å øse fra:

«Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære» 
(15:33), er et av flere vers som tar for seg ydmykhet.

Paulus nevner ydmykhet som ett av ni kjennetegn på Åndens frukt (Galaterbrevet 5:22-23), og til efeserne skriver han at ydmykheten hører med til det å leve verdige det kallet vi har fått
(Efeserbrevet 4:1-2).

For tre uker siden la jeg ut diktet «Din!» på FB, postet Chris Pender denne kommentaren:

«Jeg liker så godt den ekte ydmykheten som dette diktet er skrevet med og basert på. ‘IF I have ...?’ Hele diktet handler om det lille ‘if’. I våre hverdagsmøter med ukjente folk, synes jeg ofte at grensen mellom ekte og falsk ydmykhet som de har, kan være uklar og vanskelig å tolke. 
Men, det lille jeg kjente John Gowans viste meg og overbeviste meg om at han var virkelig ekte i sin ydmykhet. Jeg husker at han ofte refererte til sine svakheter og feil. Dette er egentlig ganske utrolig, siden han på flere fagfelt var et geni. JG var både varm og uhøytidelig som person.»

Takk Chris for denne refleksjonen. Slik husker jeg ham også, og dagens Gowans-dikt er enda en påminnelse om akkurat dette. Selv om vi får anledning til å bruke de gavene som Gud har gitt oss, er vi ‘skrøpelige leirkar’ – eller i nyere språkdrakt:

«Vi har denne skatten i leirkrukker,
for at den veldige kraften skal være fra Gud
og ikke fra oss selv.»

2 Korinterbrev 4:7
__________________________
Publisert på FACEBOOK

lørdag 26. oktober 2019

Ser du veiskiltene?

Forrige uke skrev jeg om at veien kommer før livet. En av grunnene for påstanden er at Gud viser sin nåde gjennom å åpenbare seg selv i overfloden av alt liv på planeten vår. Alle andre forklaringer på dette mirakuløse livet enn en stor Skaper, blir ulogiske, og dersom en person prøver å finne ut mer, beveger han seg på en åndelig reise: Veien mot livgiveren.

Når det gjelder forrige ukes blogg, skrev jeg også om ‘ender som erstatning for manglende veiskilt’. At det mangler et ‘veiskilt’ i Øst-Europa, betyr ikke at det aldri har stått et skilt der. Stålet i veiskiltene kan slipes til gode kniver for ‘verktøy’ som trengs på åkrene.

Denne verdens hersker har et sterkt ønske om å fjerne åndelige ‘veiskilt’. Derfor har Gud utstedt mennesker med et slags kompass eller en GPS. Paulus beskriver ‘kompasset’ på denne måten:

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.
Romerbrevet 2:15-16
Så selv når det ikke er noen ‘veiskilt’, kan samvittigheten hjelpe oss med å skille rett fra galt. Så dette er et annet vitnesbyrd fra ‘naturen’ - denne gangen fra menneskets natur.

C.S. Lewis avviste Gud på grunn av alt det onde i denne verden. Så spurte han seg selv: “Hvordan vet jeg hva som er godt og ondt?” - Dette tok ham på en reise som førte til at han fant livet i Kristus, og han ble en av de beste apologetene (forsvarerne) for den kristne troen i forrige århundre.

James F. Engel har laget en skala for den veien et menneske må gå fra ikke å ha noen bevissthet om Gud til å bli en moden kristen. Den kan være nyttig for å forstå den reisen de fleste av oss er på (1); og den illustrerer på en veldig god måte veien vi går før omvendelsen - og etter.

Men jo før et menneske starter på denne veien, desto større sannsynlighet for at det kan bli en lettere reise. I det minste var det slik Salomo så på det, og jeg overlater det til ham å gi oss

Dagens ‘manna’:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel. (2)
-----------------------------
(1) Her er en kort video på engelsk som forklarer The Engel 'Scale'
- Og her er skalaen på norsk; 'Den åndelige utviklingsprosessen' 

lørdag 28. april 2018

Ord som blir talt i rette tid.

ENGLISH, русский, Română, ქართულ, Українська

Det er Salomo som er ansvarlig for overskriften, og den er en del av dette ordspråket:
Som epler av gull i et smykke av sølv,
er ord som blir talt i rette tid
.
Ordsp 25:11
Det er enkelt å forestille seg at dette smykket eller kunstverket er både verdifullt og vakkert. Hvis du også virkelig har opplevd å bli hjulpet av et ord som er talt i rette tid, vet du at det kan være mer verdifullt enn hele verdens beholdning av gull og sølv.

Det har skjedd meg flere ganger i livet mitt, og derfor vil jeg at Gud skal snakke gjennom meg slik at andre mennesker kan oppleve velsignelsen av å bli bekreftet av Gud.

Da jeg var ung offiser i Frelsesarmeen, ble jeg gift med en vakker ung soldat. Det var ‘kjærlighet ved første blikk’, og vi har nå vært gift i mer enn 40 år. Den eneste ulempen med ‘arrangementet’ var at Magna ikke var en offiser da vi ble gift, noe som medførte at jeg måtte gi fra meg løytnantsrangen. Likevel fortsatte Magna og jeg å være korpsledere sammen i Vik i Sogn. Selv om jeg ble fortalt at jeg hadde sviktet Frelsesarmeen, følte jeg ikke at jeg hadde sviktet Gud gå på noen som helst måte. Følelsen av å svikte kom sterkt noen måneder senere. Jeg kjørte bilen min, mistet kontrollen over den og det ble en dramatisk ulykke. Magna kom fra det uten en skrape, mens jeg ble alvorlig skadet - og endte på sykehus i flere uker og måtte gjennom to operasjoner. Grunnen til at jeg følte at jeg hadde sviktet Gud - og derfor også Frelsesarmeen, var at jeg ikke hadde sertifikat til å kjøre bil. Jeg følte meg som en fullstendig fiasko, og at Gud aldri ville kunne bruke meg lenger.

Etter sykehusoppholdet og fortsatt avhengig av krykker, deltok jeg på mitt først og hittil eneste møte i Sarons Dal. Det må ha vært 5-10.000 mennesker i forsamling. Ganske nedtrykt fant vi et par plasser langt bak i hallen. Da pastor Stanley Sjøberg fra Sverige sto opp for å forkynne kom han med et budskap som begynte omtrent slik:

Før jeg begynner talen min i kveld, har jeg en beskjed til en person i forsamlingen. Du er en Herrens tjener som tror at Gud har forkastet deg, og at han aldri vil kunne bruke deg fordi du har brutt loven, kjørt en bil uten sertifikat og skadet deg selv ved å gjøre det. Gud vil at du skal vite at du er tilgitt, og han vil gjenopprette deg i din tjeneste.

For meg var disse ordene «som epler av gull i et smykke av sølv» - derfor vet jeg også hvor viktig det er å være ivrig etter (1) å tale ord som kan gi gjenopprettelse til nedbrutte mennesker.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil tale et ord i rette tid!
Vil du?
----------------------
(1) 1 Kor 12:31

lørdag 25. mars 2017

Å vite hva som er Guds vilje – et skritt på reisen

ENGLISH
Han trodde han forsto mer enn han forsto. Han ville bare det aller beste. Han var klar til å stille opp. Forsto ikke Mesteren det? Det er Peter jeg skriver om, og hendelsen er velkjent for dem som leser Bibelen.

Da Peter gjennom bekjennelsen hadde gitt uttrykk for at disiplene visste hvem Jesus var, begynte Jesus å undervise om at han måtte dra opp til Jerusalem for å lide og dø, for så å reises opp den tredje dagen.

Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Matt 16:22-23
Jeg synes disse versene er vanskelige, og jeg kan bare forestille med hvor vanskelig det må ha vært for Peter. Men kanskje han forsto at Jesus snakket til Satan og ikke til ham? Riktignok var det Peter som hadde målbært Satans fristelse som alltid er å velge en annen vei. Det gjorde ikke Peter til Satan, men viste hvor typisk menneskelig han var. 

For verdens synd er ikke alle konsekvensene av synd. De  er bare symptomer. Synden er at menneskene velger sin vei framfor Guds.Det var det Peter hadde oppfordret Jesus til å gjøre. Derfor fikk Peter en leksjon i hvor viktig det er å søke Guds vilje før man kommer med en løsning basert utelukkende på menneskers sviktende dømmekraft.

Dagens ‘manna’:

Guds vilje er hans vilje også når den er vanskelig å forstå.
-----------------------------------
NB - å kjenne Guds vilje krever mange skritt på reisen

søndag 19. februar 2017

Ansikt og hjerte

ENGLISH
Dagens vers står midt i avsnittet om selvopptatthet som Paulus ville at Timoteus skulle «vite om»:
I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft.
2 Tim 3:5a
Slik verden er i dag, er det fort gjort å tenke på statsledere som er opptatte av å spille sine kort på en slik måte at det klør i ørene til de største religiøse grupperingene i sine land. Likevel er det viktig at det er Gud som dømmer hjertene. Min oppgave er å be for statsledere, også dem jeg er uenig med. Vi har en Gud som er mye større enn enhver makt i denne verden.

Trekker jeg dette ned på mitt nivå, som lever veldig «offentlig» med min gudsfrykt, blir utfordringen hvordan det står til med gudsfryktens kraft i mitt indre. I sine ordspråk ba Salomo sin sønn om å ta vare på de gode ordene i sitt hjerte, og skrev så

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det.

Ordsp 4:23
Det er helt på linje med den rød tråden i mentorskapet mellom Paulus og Timoteus. Det er viktigere å bevare hjertet enn ansiktet, men er hjertet i orden, klarer ansiktet seg også. I lys av selvopptattheten, blir dette den rette medisinen.

Dagens ‘manna’:

Når hjertet er i orden, klarer ansiktet seg også.
-----------------------------------------

fredag 2. desember 2016

Mentoren er tydelig

Forholdet mellom mentoren og disippelen baserer seg på gjensidig tillit. Det betyr at de kan være direkte og tydelig med hverandre. Paulus hadde selv en lang periode hvor Barnabas var hans mentor. 

Forholdet dem imellom var ikke uten konflikter. Barnabas var tydelig på at han ville ha med Johannes Markus på reise nummer to, mens Paulus ikke ønsket det. Det førte faktisk til at de skilte lag. Lukas kom inn i teamet til Paulus like etter dette, og han beskriver det som en bitter strid (1). Men det kan komme noe godt ut av slike situasjoner også – i stedet for ett team, ble det det nå to gode team som kjempet for samme sak. Det bekrefter verset:
Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre.
Ordsp 27:17
Det er kommer klart fram at Timoteus kunne slite med motløshet, og Paulus gikk rett på sak:
La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2 Tim 1:6-7
Paulus oppfatter at Timoteus ikke opererer i den nådegaven han har mottatt. Jeg tror nådegavene er en del av den dyrebare skatten som Gud har gitt oss sammen med evangeliet. Det er ingenting som er mer forfriskende enn å slippe Ånden til og la ham få bruke min kropp til å virke gjennom. Da forsvinner motløsheten, og jeg fylles av kraft, kjærlighet og visdom.

Det beste jeg kan si om motløshet, er at jeg er 100% sikker på at den ikke kommer fra Gud.

Dagens ‘manna’:

En mentor er alltid tydelig.
---------------------------------------
(1) Apg 15:39

torsdag 3. november 2016

Det handler frukt som gir liv

For tre uker siden skrev jeg at hellighetens frukt handler om reproduksjon, og ikke lenge etter skrev jeg om drømmen om overflod av frukt. Begge deler peker fram mot det den fantastiske muligheten og kvaliteten som Salomo beskriver:
Den rettferdiges frukt er et livets tre
Ordsp 11:30
Livets tre er synonymt med evig liv (1). Frukten av et liv i et intimt fellesskap med Den hellige ånd, er å formidle evig liv til andre. Da begynner vi virkelig å snakke om å bære frukt som svarer til omvendelsen! (2)

Jeg har møtt mennesker som er som et «livets tre» i verden. For en drøy uke siden fikk jeg være med på begravelsen til Pavel Ivanovitch Bukalov (bildet). Han var et slikt tre. I den store forsamlingen på 2-300 mennesker, var det veldig mange som var en direkte frukt av Pavels nød for menneskers frelse. I tillegg kjenner jeg mange som i dag er spredd over hele verden som han også fikk lede til evig liv og som ser på ham som sin åndelige far. 


Mer enn noen gang trenger verden mennesker hvis frukt er et livets tre.

Dagens ‘manna’:

Den rettferdiges frukt er et livets tre
--------------------------------------
(1) 1 Mos 3:24
(2) Matt 3:8

tirsdag 1. november 2016

Det handler om en frukt som også er en gave

Det ville kanskje vært naturlig å gå videre til et annet tema etter at jeg i går ble ferdig med de ni kvalitetene av Åndens frukt som Paulus lister opp i Galaterbrevet (1), men jeg fortsetter. Det er fordi det er flere kvaliteter ved Åndens frukt som er fortjener et fokus. Jeg tenker for eksempel på dette verset:
Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt
Ordspr 10:31
En flittig bibelleser vil sannsynligvis umiddelbart se at visdom også er en nådegave, altså en av Åndens gaver. Det er også noen som straks vil gjøre en kobling til at Guds ånd og Guds visdom brukes mer eller mindre som synonymer i Det gamle testamentet. Og - det er i prinsippet lite eller ingenting som skiller rettferdiggjørelse fra helliggjørelse.

Jeg tror ikke det er viktig å skille hvilken visdom som er en Åndens frukt og hvilken som er en gave, men dersom jeg skulle våge meg på en enkel forklaring, vil den være slik:
All frukt, inkludert visdommens frukt, kommer som en naturlig konsekvens av det nære samlivet med Den hellige ånd, mens når det ‘ved én og samme Ånd blir gitt én å tale visdom’ (2) mottas gaven som en form for åpenbaring i en gitt situasjon.

Uansett er visdom en av de kvalitetene som Gud setter høyt (3), og det han setter høyt er også mitt innerste ønske.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om frukten av Guds visdom.
-----------------------------------------------------------
(1) Gal 5:22-23
(2) 1 Kor 12:8
(3) Et par eksempler:
  • Da Gud sa til Salomo: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» - ba Salomo kun om visdom. At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. Se hele avsnittet i 1 Kong 3:5-15
  • Se også: «Guds visdom åpenbart av Ånden» beskrevet i 1 Kor 2:6-16

søndag 14. august 2016

Det handler om å kjenne, som i… #1

De neste dagene vil jeg leke litt med ordet «kjenne». Koret jeg siterte i går inneholder verbet, og det har minst tre betydninger. Alle er viktig når jeg vil tilegne meg innsikt i emnet «hellighet», og verselinjen jeg refererer til er: «Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!»

I dag vil jeg ta for meg oppfordringen til å kjenne i betydning av å lære, altså i det å tilegne seg kunnskap. Dersom jeg ønsker å være «hellig», er det nødvendig å vite så mye som mulig om Herren, han som er begynnelsen til hellighet. Det er flere måter å gjøre det på. En god måte er å starte tidlig, slik tilfellet var for Timoteus:

Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:14-17
Jeg var så heldig at jeg fikk en liknende oppdragelse, og takker Gud og mine foreldre for den. Om du ikke har vært like heldig, er brønnen jeg drakk fra – «de hellige skriftene» = Bibelen – fremdeles tilgjengelig som den viktigste kilde til kunnskap om Gud og hans hellighet.

Prosessen «å kjenne» må likevel aldri stoppe med kunnskap om Gud – derfor må alle aspekter av ordet utforskes, uten dermed å glemme viktigheten av å lære:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel.
Ordsp. 22:6
Dagens ‘manna’:
Læring er en viktig del av å kjenne!

onsdag 2. mars 2016

Troens språk

Jeg har definert tro på mange måter her på bloggen. Blant annet setter jeg ofte likhetstegn mellom tro og lydighet, der lydigheten er drevet av barnets kjærlighet fordi det selv kjenner seg elsket. Motivet for lydighet er viktig. Jeg tror at Jesu etterfølgere kan deles inn i tre kategorier:
  • Slaven som lyder ham av frykt for straff
  • Tjeneren som lyder ham i håp om lønn
  • Barnet som lyder ham av kjærlighet
Barnets respons er identisk med definisjonen av tro som en reaksjon, og understreker at troen er et språk i utvidet forstand.

Da jeg første gang hørte Frans av Assisis utsagn: «Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord!», ble jeg veldig begeistret. Det sier noe viktig, men det er farlig dersom det blir den eneste formen av troens språk som formidles. Troen må også uttrykkes med ord av den enkle grunn at «det hjertet er fullt av, det sier munnen» (Matt 12:34b) - ordene er Jesu egne. 

Paulus skrev at troen kommer «av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Rom 10:17). Samtidig var han klar over at de troende er «anbefalingsbrev … kjent og lest av alle mennesker» (2 Kor 3:2).

Martin Luther hadde store problemer med å forene Jakobs brev med sin forståelse av rettferdiggjørelse ved troen alene (1). Dersom Jakob mente at det er frelse gjennom gjerninger, kan jeg forstå Luther, men tro om ikke Jakob mente det samme som de andre av bidragsyterne til Det nye testamentet?

Og hva var det?

At alt ved en troende skal kommunisere det samme. 

"Samstemmer alt ved meg det vitnesbyrdet jeg målbærer, eller skaper jeg forvirring?" spurte jeg her på bloggen for noen uker siden (2). 
Det er akkurat det Jakob hadde fokus på: «Kanskje vil noen si: ‘Du har tro, jeg har gjerninger.’ Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro» (Jak 2:18).

I Bergprekenen taler Jesus om at vi er verdens lys og jordens salt, og at vi ikke skal skjule lyset. Han avslutter med følgende formaning: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5:16). Og etter oppstandelsen sa han: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20:21). Ved sitt liv viste han at han var sent for å formidle troen og livet gjennom forkynnelse, undervisning og praktisk handling (3). Det er troens språk!

Troens språk har også en grammatikk, og det er denne serien handler om. Heng med!

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve troens språk!
--------------------------------------------------
(1) Dersom enkelte vers i Jakobs brev leses isolert, kan de oppfattes problematiske. Det gjelder f. eks. «Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?» Jak 2:14
Sitatet bekrefter hvor viktig det er å lese et vers i sin sammenhengen. At tro kommer først og er en viktig forutsetning, er tydelig i brevets innledning hvor det framgår at det er utholdenheten i tro som fører til gjerninger.
(2) Se: «Samstemte vitner»
(3) Jfr Jesu "Program-erklæring": Luk 4:16-19
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

onsdag 1. juli 2015

”Kjerringråd” for ”det hellige”

”…en forstandig kone er en gave fra Herren.”
 Ordsp. 19:14
Det kan jeg skrive under på, og takker Herren for Magna hver eneste dag.
Når jeg leser bøkene om Samuel Logan Brengle, forstår jeg at han også var velsignet med en slik gave. I forlengelsen av spørsmålet ”Hva fyller jeg det hellige med?” vil jeg sitere fra et brev Lily skrev til Samuel. Det er datert mars 1908 og er skrevet til ham mens han besøkte Danmark. Der hadde han blitt alvorlig syk av revmatisk feber og brevet er en respons til ham:
”Alle de deprimerende følelsene skaper kaos i kroppen din, og det virker på meg som om disse følelsene ikke er fra Gud, både fordi de skader deg, og fordi de står troen imot…. Ikke gi rom for disse skadelige følelsene, min kjære Sam. Det kan fort bli en vane…” (1)
Rådet går rett til kjernen på problemstillingen: Hva er det jeg lar påvirke tanker og følelser? Hva er det som rår ”det hellige sted”? Hva slags vaner har fått vokse fram der? Jeg trenger stadig å bygge gode vaner og kvitte meg med de dårlige. 

Dagens 'manna':
Jeg vil bestemme hvilke følelser som skal få styre livet mitt!
PS - I dag begynner Boundless - om du ikke allerede er her i London kan du få med deg sendingene HER.


---------------------------------
(1)Letter fra Amenia, NY, March 12, 1908 – sitert i William Clark ed: ”Dearest Lily” s 64-65

fredag 21. desember 2012

Tid for å pakke opp

Jeg er spesiell. Mitt DNA er helt unikt.                
Din hånd formet og laget meg (Job 10:8). 

Livet mitt består av tre 'sekker'. Den første inneholder det jeg er flink til og som gjør meg i stand til å bidra med noe overfor andre. Sekk nummer to har merkelappen: Ferdigheter som gjør at jeg klarer meg uten assistanse. På den tredje står det: Dette trenger jeg andres hjelp for å takle! 

Jeg ser for meg at alle mennesker har tre slike sekker. Derfor trenger vi hverandres gaver og utrustning:
Gud virker på forskjellige måter gjennom forskjellige mennesker, men det er den samme Gud som når sitt mål gjennom dem alle. (Phillips) 1 Kor 12:6
Gud kaster ikke bort noe. Han kan bruke mine naturlige gaver. I tillegg utruster han meg med Åndens gaver. Gud er Skaperen og å tjene ham er å fortsette skapelsesprosessen ved å bruke alt han stiller til disposisjon. Warren har laget en ”SKAPE-profil” for tjeneste:
S – Spiritualitet og nådegaver
K - Kjerneverdier
A - Anlegg
P – Personlighet
E – Erfaringer
Jeg skal gjennom alle, men i dag tar jeg med de to første. Å tjene Gud er å:
  • SKAPE gjennom spiritualitet og nådegaver
For å tjene Gud best mulig, er det viktig at jeg trenger inn i det han har å gi meg av åndelige gaver. Jeg har skrevet en del om dette temaet allerede*. Om et par dager er det jul. Å se barnas forventning og spenning er noe jeg ønsker å ta med meg når jeg pakker opp nådegaver.
  • SKAPE gjennom kjerneverdier
Hvilke verdier har Gud lagt på mitt hjerte? Det er viktig å lytte til hjertet. Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre, skrev Salomo (Ordsp 27:19). Og Jesus har minnet meg om å elske Gud av hele mitt hjerte. Når jeg holder på med det jeg elsker å gjøre, er det ingen som trenger å motivere meg!

Dagens ’manna’:

Det handler om å pakke opp, ikke inn, gaver og verdier!

NB - de tre siste elementene i ”SKAPE-profilen” kommer i morgen.  

-------------------------------------------------  
* Se f. eks: Nådegave og Gave og tjeneste

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 30 av 40 (10 dager igjen av 2012)

mandag 3. desember 2012

Utvikling av vennskap

Vennskap kan utvikles og da må jeg være villig til å investere. Det handler altså om et bevisst valg fra begge parter. Når det gjelder Gudsrelasjonen, har Gud allerede valgt. Salomo hadde oppdaget at fra menneskenes side har det med innstilling å gjøre: ”Med de rettsindige har han samfunn”. Ordsp 3:32

Det rette sinn når jeg lengter etter å utvikle mitt vennskap med Gud, handler om daglig å velge

  • ærlighet – det nytter ikke å spille for Gud.
  • lydighet - tro handler primært om lydighet.
  • nærhet – det uttrykker Jakob på en utmerket måte: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere". Jak 4:8 
Dagens ’manna’:
Jeg vil holde meg nær til Gud.
---------------------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 12 av 40 (28 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK - 17. mars 2025

onsdag 28. november 2012

Årsaken til alt

Salomo sier at Gud har et formål med alt han har skapt (Jfr Ordsp 16:4). Det er heller ikke vanskelig å oppdage at alt han har skapt også gjenspeiler hans herlighet på en eller annen måte. 

Daglig inviterer Gud meg til å leve til hans ære. Jeg vet at jeg bringer ham ære ved å:

    - Elske mine søsken i troen – Rom 15:7
    - Bli lik Jesus – 2 Kor 3:18
    - Tjene andre med mine gaver – 1 Pet 4:10-11
    - Fortelle andre om ham - 2 Kor 4:15


Alt kommer fra Gud alene.
Alt lever ved hans kraft, 
og alt er til hans ære.
Rom 11:36*
 
Dagens ’manna’:
Jeg ønsker å bli mer våken for hvordan jeg kan gi Gud ære
____________________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 7 av 40 (33 dager igjen av 2012) 
* Oversatt fra *The Living Bible translation - her 2011 versjonen:
For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen
.

torsdag 18. oktober 2012

Barneoppdragelse

Jeg vet ikke hvor lenge det er siden ”barneoppdragelse” var noe som ikke bare skjedde rent intuitivt, men ble noe enhver forelder var bevisst på. Flere av de greske filosofene var opptatte av utfordringen, men vi finner tydelig spor helt tilbake til Bibelens første blader. Salomo uttrykker seg slik:
Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel.
Ordsp 22:6
Med 700 koner og 300 medhustruer, er det ikke så usannsynlig at Salomo hadde relativt mange etterkommere, og derfor av egen erfaring så hvor viktig det var å videreføre verdier.

Det er ingenting som tyder på at Paulus hadde personlig erfaring som forelder, men også han kommer med viktige råd om barneoppdragelse:

Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Ef 6:4
I min tanke er dette det beste rådet som kan gis til foreldre. Det er ikke alltid jeg har klart å leve opp til det selv, men ærlighet i forhold til et slikt faktum tror jeg også kan være et forbilde som er etter Herrens vilje.

Dagens ’manna’:

Barneoppdragelse etter Herrens vilje bygger på nåde og sannhet.

fredag 16. juli 2010

”Kjerringråd” for ”det hellige”

”…en forstandig kone er en gave fra Herren.”
Ordsp. 19:14

Det kan jeg skrive under på – og når jeg leser bøkene om Samuel Logan Brengle, forstår jeg at han også var velsignet med en slik gave. I forlengelsen av spørsmålet ”Hva fyller jeg det hellige med?” vil jeg sitere fra et brev Lily skrev til Samuel. Det er datert mars 1908 og er skrevet til ham mens han besøkte Danmark. Der hadde han blitt alvorlig syk av revmatisk feber og brevet er en respons til ham:
    ”Alle de deprimerende følelsene skaper kaos i kroppen din, og det virker på meg som om disse følelsene ikke er fra Gud, både fordi de skader deg, og fordi de står troen imot…. Ikke gi rom for disse skadelige følelsene, min kjære Sam. Det kan fort bli en vane…” 1
Rådet går rett til kjernen på problemstillingen: Hva er det jeg lar påvirke tanker og følelser? Hva er det som rår ”det hellige sted”? Hva slags vaner har fått vokse fram der?

1Letter fra Amenia, NY, March 12, 1908 – sitert i William Clark ed: ”Dearest Lily” s 64-65

søndag 21. mars 2010

Halleluja!

    Halleluja!

    Syng lovsang, Herrens tjenere,
    lovsyng Herrens navn!

    Lovet være Herrens navn
    fra nå og til evig tid!


    Salme 113:1-9


Slik begynner den første salmen i syklusen som kalles ”Hallel-salmer”. De ble sunget i forbindelse med påskemåltidet *. Det er underlig å tenke på at dette ble sunget etter at Judas hadde forlatt måltidet for å forråde Jesus. Jesus visste hva som skulle skje. Disiplene burde ha skjønt det, men likevel sang de lovsang.

Merlin Carothers skrev en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den for 35 år siden. I "Guds makt ved lovsang" beskriver han ved hjelp av bibelske beretninger og egen erfaring hvordan lovsangen utløser Guds makt.

Dersom ”vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje” (Rom 8:28) burde det være naturlig, men det strider mot fornuften – og brukt i sjelesorg strider det mot empatien. I en slik sammenheng er jeg forsiktig med å foreslå løsningen.

Men blir lovsangen en del av min livsstil, da blir jeg som mauren som samler føde i de gode tidene** og har et lager i mitt hjerte når det butter imot. Lovsangen steg fra en gruppe menn på vei mot Getsemane, lovsangen steg fra Haitis ruiner, lovsangen gir håp.

* Les mer i min artikkel "Hymne" på wikipedia
** Ordsp 6:6-8