Overgivelsens velsignelse . . .

I år er det 55 år siden jeg som 14 åring overga livet mitt til Jesus. Da ble samlivet med ham personlig og ikke bare en del av familie-tradisjonen.

Det har nok vært noen ganger at jeg har hatt kamper med Vårherre som gjør at jeg kjenner meg igjen i mange av diktene til Gowans - også det som postes i dag. Nå er alle de 140 diktene publisert.

Det som skjedde med meg i 1970 var først og fremst en overgivelse, og jeg var lettet og glad for at det var gjort. Mine ‘diskusjoner’ med Vårherre har først og fremst handlet om at jeg ikke forstår at han lar oss mennesker få lov til å gjøre så mye vondt mot hverandre.

Samtidig forstår jeg at han ikke griper inn og stopper et menneske som bruker sin frie vilje til å gjøre vondt.

I skapelsesberetningen sier Gud: 

«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» 

1 Mosebok 1:26a 

– Den treenige Gud skaper altså mennesket i sitt tre-enige bilde slik at vi likner Gud. Dersom han overstyrer vår frie vilje, ødelegger han på en måte sitt eget bilde.

Allerede i 1 Mosebok 6:6 leser vi at han angret at han hadde skapt mennesket, men likevel elsket han det så høyt at han sendte sin egen sønn for å frelse det (Johannes 3:16).

Jeg er elsket, og elsker ham tilbake. Hans Ånd bor i min ånd, og Bibelen er menneskets ånd synonymt med hjertet. Salomo skriver at «livet utgår fra hjertet» Ordspråkene 4:23. Jesus frelser oss, og Ånden gir oss åndelig liv.

Jeg kommer nok inn på dette i talen på møtet i Kragerø i morgen – og jeg vet det kommer mange som er i den alderen jeg var for 55 år siden – jeg ber om at de får minst like mange spennende år sammen med Jesus som det jeg har hatt til nå - og jeg ser fram til mye mer!

__________________________

Postet på FACEBOOK

Fullstendig kapitulasjon

Ønske om kapitulasjon fikk tidligere gjerne uttrykk ved at det ble heist hvitt flagg, men det står ingenting om flagg i fortellingen om Tomas. Det står heller ingenting om at han tok imot tilbudet om å stikke fingeren i naglegapene eller hånden der spydet hadde trengt inn i Jesu kropp. 

Jeg tror ikke at Tomas gjorde det. Jeg tror han kapitulerte i det øyeblikket Jesus sto i rommet og sa: «Fred være med dere.» Det ligger en fullstendig overgivelse i følgende bekjennelse:

«Min Herre og min Gud!» sa Tomas.
Joh 20:28

Kapitulasjon er ofte forbundet med nederlag, men jeg forbinder med fred og frigjøring. For meg var «frelsen» en kapitulasjon. Jeg har trodd så lenge jeg kan huske, men jeg var også klar over kostnadene som følger med etterfølgelse (1). Derfor utsatte jeg å gi Jesus mitt endelige «ja» til jeg ikke klarte stå imot lenger. Det endte med fullstendig overgivelse 45 år siden. 

De kostnadene som har påløpt etterfølgelsen, blir oppveid mange ganger gjennom alle velsignelsene som følger med. Det tror jeg også Tomas fikk oppleve. Etter erkjennelsen «Min Herre og min Gud!» tror jeg at det skjedde en forvandling med Tomas. Behovet for opprør forsvant i kapitulasjonen. Jesu fredshilsen tar brodden av ethvert opprør.

Dagens ‘manna’:

Gjennom kapitulasjon erstattes opprør med fred!

--------------------------------------------
(1) Se f. eks. vitnesbyrdet om «Mobbing»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Når er en gjerning fullført?

«Godt begynt er halvt fullendt» 
skrev den romerske dikteren Horats (Quintus Horatius Flaccus 65-8 f.Kr.) 
Det kunne ha vært et svar på spørsmålet i overskriften. Bakgrunn for spørsmålet er denne setningen i Jesu bønn:

Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.
Joh 17:4

Johannes er veldig tydelig på at Jesus fullførte den gjerningen da han sa: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). Da vil den logiske konklusjonen være at denne bønnen ble bedt etter oppstandelsen og før himmelfarten. Videre må det bety at denne bønnen enten er plassert feil i den redigerte framstillingen av Jesus-fortellingen som Johannes har gitt oss, eller den er plassert helt riktig. Dersom jeg velger å tro at det er historisk korrekt at bønnen ble bedt før korsfestelsen, hvordan skal jeg da forstå dette bønneleddet?

Jeg tror det må knyttes opp mot avsnittet i slutten av det 12. kapittelet der Jesus for første gang sier: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort» Der Gud bekrefter: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» (Joh 12:23-28). 

Dette var det avgjørende øyeblikket. Bestemmelsen var tatt. Det var ingen vei tilbake. I troens verden hadde det allerede skjedd. Resten var bare konsekvenser av skrittet som var tatt i tro. Han kunne ha sagt slikt som Johannes så ofte fanget opp: «Den time kommer da jeg skal dø, ja, den er allerede nå!» Horats ville sagt det var «godt begynt!» - en troende ville sagt: Overgivelsesøyeblikket er da det ble fullført. Derfor kan jeg som troende si at jeg «er» frelst – og det er ikke noe stykkevis ved den frelsen. Jeg må bare holde fast på den til jeg er «hjemme»!

Dagens ‘manna’:

I surrender all! Full overgivelse!

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tilbedelsens hjerte

Det er flere ord på engelsk som alltid er en liten utfordring når jeg tolker. ”Surrender” er et slikt ord. Det er den fullstendige kapitulasjon, men ikke for å ende opp i passivitet og fangenskap. Det er en handling uten forbehold, en total overgivelse til et mål med en klar hensikt. Den kjente sangen ”I surrender all!” foreligger i flere norske oversettelser: ”Alt jeg oppgir nå!” og ”Jeg vil gi deg alt!” er et par eksempler. Utfordringen er å finne et norsk ord for ”surrender” som passer i flest mulig ordklasser. ”Oppgi” er for eksempel en grei oversettelse som verb i forhold til ”ting” – men det blir litt misvisende å si at jeg er helt oppgitt i min relasjon til Gud. Da er ordene ”overlate” eller ”overgi” bedre.

Tilbedelsens hjerte er overgivelse. Det handler ikke om noe annet. Overgivelse blir mest synlig gjennom lydighet og tillit. Overgivelse er ikke en måte å leve på; det er den eneste måten å leve på. Det er det eneste som funker. For meg er de 13 første versene i Romerne 6 en oppskrift på en slik overgivelse. Today’s English Version lar avsnittet kulminere i denne oppfordringen:

Overgi deg selv helt og fullt til ham slik at han kan bruke deg i det rettferdiges hensikt*

Dagens ’manna’:

Tilbedelsens hjerte er overgivelse

________________________________________________

 
* Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett.
Rom 6:13

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 10 av 40 (30 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 15. mars 2025