Viser innlegg med etiketten Lidelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lidelse. Vis alle innlegg

lørdag 10. oktober 2026

ET GUDSBARN FØDT AV ÅND . . .

Albert Orsborn var en svært produktiv poet med et vakkert lyrisk språk som er en kjempeutfordring når sangene skal oversettes til andre språk. De fleste ender opp som gjendiktninger, og flere av disse er gode og har glidd inn som en del av Frelsesarmeens sang-repertoar i mange land. Slik er det også i Norge. Jeg kom over denne teksten nyttårshelgen 2021/22, og jeg kan ikke huske at jeg har sunget den på engelsk.

Albert Orsborn sa at sangen* hadde "vokst opp av lidelsens plogskjær". Det siste verset skal ha vært hans favoritt, og han sang det ofte for seg selv i privat bønn. Han skrev musikken også, selv om han vanligvis overlot dette til mer trente komponister, eller brukte eksisterende hymner/melodier.
Min gjendiktning yter ikke det engelske mesterverket rettferdighet, men den fanger essensen av innholdet.

Når byrden av mitt savn
blir tung på livets veg,
da hvisker jeg ditt navn
og vet du bærer meg.
Langs med veien ser jeg dine spor;
Takk, Jesus, at du vet hvor jeg bor!

Ditt navn blir ett med mitt,
Det er et hellig bånd.
Mitt nye navn er ditt,
Et Gudsbarn født av Ånd.
Jeg skal aldri mer alene gå;
Du vandrer med meg langs veien nå.

Du går her som en bror,
Jeg gleder meg i deg.
Kan denne verdens ord,
Si hva du er for meg?
Dine øyne stråler kjærlighet,
Med nåde for meg i evighet

La ingen dra meg bort
Fra alt du er for meg.
Jeg vet hva du har gjort:
Du har gått korsets vei.
Slik at når mitt liv tar slutt på jord,
Har du plass for meg i himlens kor.

I know Thee who Thou art,
And what Thy healing name,
For when my fainting heart
The burden nigh o’ercame,
I saw Thy footprints on my road
Where lately passed the Son of God.

Thy name is joined with mine
By every human tie,
And my new name is Thine;
A child of God am I,
And never more alone, since Thou
Art on the road beside me now.

Beside Thee as I walk,
I will delight in Thee,
In sweet communion talk
Of all Thou art to me;
The beauty of Thy face behold
And know Thy mercies manifold.

Let nothing draw me back
Or turn my heart from Thee,
But by the Calvary track
Bring me at last to see
The courts of God, that city fair,
And find my name is written there.


Postet på FACEBOOK

lørdag 18. mars 2023

Den meningsløse smerten

I gårsdagens andakt på "Sangfesten" i Kragerø minnet jeg forsamlingen om fastetidens reise opp mot Jerusalem for Jesus og disiplene. Den inkluderte sang av salmene som ble brukt i forbindelse med "festreisene"(Salme 120 til 134). 

Da de nådde målet og delte påskemåltidet, sang de lovsangene (Hallel-salmene 113-118) før de dro til Getsemane. Sangene og lovsangen ble sunget med 'lidelse' som bakteppe.

Det er tilnærmet umulig å forstå lidelse, og vi har lov til å stille spørsmål, slik Gowans gjør i verset jeg kommer til å dele i morgen. 

I dag deler jeg et vers der han beskriver hvor fattige ord blir i møte med mennesker som lider. Det deles mange gleder på Facebook, men det første som møtte meg i dag var sorg over å ha mistet en av sine kjære i alt for ung alder. Jeg er glad i dem som sørger, og henne de mistet.

Kanskje tårer er bedre enn ord . . . ?

søndag 2. april 2017

Å vite hva tro er - et skritt på reisen

ENGLISH
I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?»  

Jesu umiddelbare respons var:
«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»
Matt 17:20
For en uke siden kom en ung mor til meg med et barn med mikrokefali (zika-virus-skade) for at jeg skulle be for gutten. Det var ikke vanskelig å se hva som feiler den nydelige lille gutten. Jeg vet at jeg ikke kan, men jeg vet at Gud kan. Moren viste tro ved å bringe gutten til forbønn, Magna og jeg brukte vår tro til å be. Jeg tror Jesus var der i rommet og at han var nær. 

Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle «og så skjedde underet!», men det var ingenting som tydet på at noe umiddelbart skjedde der og da. Jeg ber fortsatt og har grått mange tårer for gutten og moren. Jeg kjenner også på tomhet fordi jeg ikke forstår, for jeg har mange ganger sett Gud gripe inn med helbredelse. Samtidig har jeg også mange ganger sett hvor nær han er i lidelsen. Det fins ingen enkle forklaringer på lidelsens problem, men jeg har en enkel forklaring på hva tro er:

Tro er ingen prestasjon, det er en respons på kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighetsrespons på en lidelsessituasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet. Jesus sitatet jeg hadde med igår «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet». 


Dagens ‘manna’:

«For uten kjærlighet kan dere ingen ting gjøre»
---------------------------------------

lørdag 4. februar 2017

Som en god soldat

ENGLISH
Det er ikke mange dager siden jeg skrev om oppfordringen til å bære lidelse. 

I dag kommer den samme oppfordring på nytt, og Paulus bruker soldater som forbilder på det å bære lidelse:
Bær også du lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus!
2 Tim 2:3
Jeg har relativt begrenset erfaring fra militæret, og selv om det var under den "kalde krigen" var det langt unna krig. Smerten jeg kjente var begrenset til å måtte strekke seg litt ekstra under harde utmarsjer og øvelser, samt det daglige møtet med min egen overbevisning om at selv militære kamper er onde handlinger og ikke i samsvar med budet om å elske hverandre.
Men jeg har også vært soldat for Jesus nesten hele livet mitt, og forstår godt koblingen mellom soldat og lidelse. Som soldat er jeg synlig. Dermed blir jeg assosiert med negative opplevelser som andre har hatt med
kristendom generelt og Frelsesarmeen spesielt, og jeg blir stilt til ansvar. Det har ført både til fysiske overgrep, spytting og masse ukvemsord.

Det er heldigvis veldig mange som har gode opplevelser, og som derfor kommer med gode ord og oppmuntringer. Det underlige er at det kan også være en smertelig utfordring med 'popularitet'. Når «alle» liker oss, men få tar i mot evangeliet og enda ferre er villig til å dele oppdraget Gud har gitt oss, gjør det vondt. Jeg tror det primært er denne siste varianten av «lidelse» som Paulus fokuserer på. Dersom jeg har «nød» for menneskers frelse, gjør det vondt når de forkaster evangeliet. Det er i slik situasjoner en god soldat ikke mister motet, men løfter blikket til «Førereren for Herrens hær» og spør:

«Hva har min herre å si til sin tjener?»
Jos 5:14
Dagens ‘manna’:
Jeg ønsker å være en god soldat
---------------------------

torsdag 18. februar 2016

Mysteriet «allerede nå» - og bønnesvar

I går utfordret jeg en setning som kunne misforstås. Jeg tror at Gud alltid hører når jeg ber, men dagens vers slår fast at vi kan være sikre på at han ikke bare hører, men også svarer når vi ber i samsvar med hans vilje:
Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
1 Joh 5:15
Men selv om det er slik at bønnesvar er knyttet til at min bønn er etter hans vilje, er det slett ikke problemfritt det heller.

Jeg tror for eksempel at det er Guds vilje at mennesker skal være friske og kunne glede seg over livet. Derfor har jeg heller ikke problemer med å bruke medisiner slik jeg gjør i den situasjonen jeg befinner meg i for øyeblikket. Derfor ber jeg også med frimodighet om helbredelse for dem som sliter med sykdom. Jeg tror også at det er Guds vilje at de skal bli friske. Rett som det er ser jeg også radikale helbredelser, men langt fra alltid.

Hvordan går dette sammen med siste del av dagens vers?
«Vi vet at vi allerede har det vi har bedt ham om» skriver Johannes, og det er knyttet opp til bønner som er knyttet opp til «Guds vilje».
  • Er det ikke Guds vilje at mennesker skal bli friske?
  • Hører han ikke på oss likevel? 
  • Er han ikke «god» siden det er lidelse på tross av at vi ber? 
Spørsmålene kan fort bli mange. Men veldig mye faller på plass i mysteriet «allerede nå». Johannes lever allerede i det evige (1). Dommen er «allerede nå» (2). Han vet at Faderen kunne tatt oss ut av verden til det fullkomne, men vet også at Jesus vil at vi skal være i verden som ham, men med en bønn om å bli bevart fra det onde (3).

Fordi jeg har alt i Jesus, også helbredelse, kan jeg ta imot helbredelse og det skjer «allerede nå» fordi jeg allerede befinner meg i «den evige». Han kunne tatt meg til det fullkomne med en gang, men han har bruk for meg i verden enda en stund, og ber «bevar Jostein fra det onde!». Noen ganger har den bønnen ført til umiddelbar helbredelse, andre ganger lever jeg i en visshet om at jeg «allerede» er helbredet, samtidig som jeg ikke fornekter det faktum at jeg fortsatt lever med noen plager fordi jeg befinner meg i en forgjengelig verden. 


Derfor - så lenge jeg er her, vil jeg fortsette å be i samsvar med Guds vilje slik den kommer til uttrykk i Guds ord. Og - jeg er overbevist om at mye mer av det fullkomne som hører evigheten til også kan utløses her i verden slik at «Jorden … fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen» (Hab 2:14). 
Det skjer både gjennom nærværet av Jesus som lider sammen med oss og Jesus som gjør under. Og - som Jesus i verden, skal du og jeg være forberedt på begge deler.

Dagens ‘manna’:

Evigheten er «allerede nå»
--------------------------------------------------
(1) Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3)
(2) Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
(Joh 3:18b)
(3) Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
(Joh 17:15)
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

lørdag 15. august 2015

Mobbing

Det kan være farlig å berøre et så stort tema i et kort blogginnlegg, men dagens vers er et klassisk bilde på mobbing:
Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.
Joh 19:2-3
Igjen tenker jeg at det kan være en trøst for mange at Jesus også opplevde å bli mobbet. I hvert fall var det slik for meg. Jeg har vært velsignet med en sterk tro så langt tilbake jeg kan huske. Derfor var det også naturlig å snakke om Gud som en selvfølgelig realitet. 
Dette førte rett som det var til mobbing og trakassering. 

Verst var det som ti-åring i fjerde klasse. En stor gutt i sjette klasse må ha hatt mobbing som hobby. Jeg tror det ga ham status blant kameratene, for han hadde alltid en flokk rundt seg. Han hadde fått høre at jeg snakket om tro, og kom med gjengen for å høre det fra min egen munn. Jeg bekreftet min tro til gjengens store forlystelse. «At det gikk an å være så dum» - de skulle nok banke det ut av meg. Så fikk jeg bank. Jeg forsøkte å holde meg litt på avstand fra dem, men det ble flere «møtepunkt». Jeg kjente selvfølgelig på smerten, men syntes også det var ille at de hånte Jesus slik de gjorde.

Målet deres var sannsynligvis å få meg til å si at jeg ikke trodde. Det visste jeg at de i hvert fall ikke skulle klare. Jeg bestemte meg for at jeg ved neste «møte» skulle tie stille, så slapp jeg i hvert fall å høre spottingen. Jeg visste at et neste møte var uunngåelig for jeg var avhengig av skolebuss og ble ganske sårbar når bussen var sen.

Det neste møtet kom. Da jeg tidde, fikk jeg flere slag, men jeg tidde fortsatt. Da bestemte karen seg for en ny metode. Han tok tak i skrittet mitt og løftet meg opp ned «hengende etter ballene» - den totale fornedrelse for en ti-åring. Men jeg tidde. Flokken forsøkte å le, men jeg tror de forsto at det hadde gått for langt. Jeg ble sluppet ned, og resten av skoleåret, som var deres siste for sjetteklassingene på Bø skule, fikk jeg være i fred.

Også som ti-åring fant jeg trøst i at Jesus visste hvordan jeg hadde det fordi han hadde opplevd urettferdighet selv. Det har vært liknende opplevelser siden også, men jeg tror at de har vært med å gjøre meg sterk. Gud kaster aldri bort en smerte, han bruker den til noe konstruktivt og vender det til det beste for den som tror, men det er tøft når det står på. Når jeg skriver dette i bloggen, er det fordi jeg håper at det kan være en trøst for noen som har det vanskelig akkurat nå.

Dagens ‘manna’:

Jesus ble prøvet i alt.
-----------------------------------

fredag 14. august 2015

Han kunne valgt det bort!

Da jeg i går avsluttet en to måneders pause fra dypdykket i Johannesevangeliet med refleksjonen «Lang lydighet i samme retning», tenkte jeg ikke på at det kunne stått som overskrift på Jesu liv fra vugge til grav. Han valgte lydighet også når han visste hva det ville innebære. Han kunne hele tiden ha valgt det bort. 

Til og med under prosessen som endte med korset, kunne han ha valgt annerledes. Men han kunne ikke gå på akkord med sitt oppdrag og sin integritet, selv om han sannsynligvis også visste om den smertefulle veien forut for korset:
Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket.
Joh 19:1
Kanskje han måtte gjennomgå piskingen for å ha vært «prøvet i alt på samme måte som vi» (Hebr 4:15). Det skulle ikke gå mange ukene fra han selv opplevde piskingen, til hans etterfølgere opplevde det samme. Men han valgte det han kunne valgt bort.

Det var også tilfellet for de åtte franske munkene i et kloster i Atlasfjellene på midten av 1990-tallet. De levde i fredelig sameksistens med den lokale muslimske befolkning, men ble truet av religiøse fundamentalister. Myndighetene ba dem reise hjem, men gjennom samtaler og bønn bestemte de seg for å bli. Jeg så den halvdokumentariske filmen «Om Guder og mennesker» nå i sommer. Det var en sterk opplevelse av innvielse og «lang lydighet i samme retning». Munkene valgte det de kunne valgt bort. De hadde Jesus som forbilde.

Dagens ‘manna’:

Jeg velger Jesus.
----------------------------------

fredag 29. mars 2013

Vilje til å lide

På Krigsropets side på Facebook er det et sitat fra intervjuet med Frank Kjosås i påskenummeret i forbindelse med at han spiller rollen som Jesus i Det norske teaterets oppsetning av Bibelen. Han reflekterer litt rundt vilje til å lide på en måte som ikke alle er enige i. Jeg skal ikke gå inn på debatten her, men er alltid takknemlig for at Jesus sa: 
«Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»
Luk 22:42
… og på denne dagen er den takknemligheten ekstra sterk.

Paulus var opptatt av aspektet om å ”lide med ham”, og at dette ikke bare var i overført betydning. I går begynte jeg å se på at han dro til Jerusalem enda han visste at det ville føre til fysisk lidelse. Under gråt tryglet disiplene ham om å la være:

«Hvorfor gråter dere og gjør meg tung om hjertet? Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Apg 21:13
Aspektet med å være villig til ikke bare å leve, men også å dø for Kristus, er fort gjort å tone ned i forkynnelse og formidling av evangeliet. Men det er en side ved disippelskap som for noen har blitt helt konkret. Når det skjer, er vi ikke bare Guds arvinger i kraft å være hans barn, men Kristi medarvinger fordi vi lider med ham (Rom 8:17).
 

Jeg låner denne stripa som mange så på Facebook i går: 



Dagens ’manna’

Takk for denne ”gode” dagen!
---------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

torsdag 28. mars 2013

Han visste og likevel dro han!

Til høsten er det ett år siden jeg avsluttet en vandring gjennom Johannes-evangeliet som hadde vart i ca 2,5 år. Noe som ble veldig klart i det grundige studiet, er hvor viktig det er for Johannes å få fram at Jesus hele tiden visste hva han gikk til. Og likevel dro han! (Joh 13:1) 

Jeg vet ikke om Paulus hadde Jesus i tankene da han valgte en tilsvarende strategi. Paulus visste sikkert ikke alt, men nok til å vite at det å dra til Jerusalem ville føre til lidelse. Og likevel dro han:
Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
Apg 20:22-24
Avsnittet er fra avskjedstalen som Paulus holdt for de eldste fra Efesos på stranden ved Miletos. Det var en tårevåt avskjed, og kun et av flere stopp på veien mot Jerusalem. På de stedene han stoppet, advarte disiplene ham (NB drevet av Ånden) mot å dra opp til byen (Apg 21:4). Han visste, og likevel dro han. Det er et lite mysterium at den samme Ånd som tvinger Paulus til å dra til Jerusalem, driver disiplene til å prøve å stoppe ham. Dette kommer jeg sikkert til å ta tak i ved en senere anledning.

Dagens ’manna’:

Lydighet kan også innebære offer!
-----------------------------
NB Innlegget er revidert til 28. juli 2016
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

fredag 7. september 2012

Salve caput cruentatum

Overskriften er fra siste del av et langt middelaldersk dikt på latin og betyr noe i retning av ”Hils det blodige hodet!”. Diktet er som helhet en hyllest til Jesus og hans lidelse med tittelen ”Hils verdens frelser” (Salve mundi salutare). Den enkelte strofe tar for seg deler av Jesu kropp under lidelsen. Diktet krediteres Arnulf av Louvain som døde i 1250.

På 1600-tallet ble det oversatt til tysk av Paul Gerhardt, og det var den siste delen som ble tonesatt og brukt: "O Haupt voll Blut und Wunden" (O, hode fullt av blod og sår). Salmen, som jeg vil tro er en av verdens ”topp 10”, fikk en stor utbredelse da den kom i engelsk versjon "O Sacred head, sore wounded".

Jeg har sunget den på engelsk. Originalen finnes i norsk oversettelse, men jeg har aldri sunget den teksten. Melodien brukes også til ”Velt alle dine veie” og første vers går slik:

O hode, høyt forhånet,
med blodig sår og ve,
o hode, tornekronet
til smerte, spott og spe,
o hode som var hedret
og tilbedt inderlig,
men nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!*

Grunnen til at jeg tar med denne spesielle lovprisningen inn i dagen, er tanken om at Jesus er hode for kroppen og da følger dagens vers:
Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Ef 4:16
Alle vet at hodet er helt vitalt for kroppens funksjoner. Det holder kroppen ”sammenføyd” – for meg er det ensbetydende med at kroppen fungerer som én kropp. De støttende bånd som Paulus nevner, er menighetens tjenester som jeg har skrevet om de siste ukene. De må styres fra hodet. Da vokser vi og bygges opp i kjærlighet.

Dagens ’manna’:
Jesus er hodet!
___________________________
* Du kan lese mer om salmen på Leif Haugens blogg 

søndag 29. juli 2012

Kontakt søkes

Rett før helga skulle jeg male en utvendig vegg hvor det gikk en gammel telefonledning opp til 2. etasje. Siden den ikke var til pryd for veggen fjernet jeg den. I ettertid kan jeg se at det var en forhastet slutning, for det viste seg at jeg fortsatt benytter den linja til husets bredbåndforbindelse. Lørdag var det ikke aktuelt å få ordnet forbindelsen, så dermed ble ingen refleksjon lastet opp søndag morgen. Kontakten var brutt.

Egentlig tok jeg det ganske rolig. Men det var litt morsomt at Paulus begynner dagens vers med ”Mist ikke motet!”.
Nå er det mer alvorlige ting enn en brutt internettforbindelse som ligger til grunn for oppfordringen:
Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!
Ef 3:13
Igjen kobler Paulus sin lidelse, sannsynligvis fengslingen, til det faktum at hans misjon var å forene både jøder og hedninger i Kristus. Hans argument ”Det er jo en ære for dere!” er interessant. Jeg har alltid sagt at å vise Gud ære gjøres best ved å vise mennesker ære. Ved å lide for andre vises det ære. Jesus gikk så langt som til å si: ”Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine”. (Joh 15:13)

Nådens mysterium er at Gud viser menneskene ære ved å lide for dem!

Dagens ’manna’:
Han som viste oss ære ved sin lidelse søker alltid kontakt, selv når mennesker kutter forbindelsen!

lørdag 7. juli 2012

Fugleperspektiv

Det skilles normalt mellom fugleperspektiv, froskeperspektiv og normalperspektiv. Det er relativt selvforklarende hva det enkelte perspektivet betyr. For et halvt år siden kalte jeg det å se noe ovenfra for engleperspektiv, og i dag handler det også om å klare å se ”det normale” ovenfra. 
Johannes-evangeliet er et eksempel på et slikt perspektiv, og det er derfor ørnen er blitt det evangeliets symbol*. Jeg tror at fugleperspektivet er en forutsetning for å se det samme som Paulus ser:
Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus
Ef 2:7
I 2 Kor 11:16-33 har Paulus ei lang liste over lidelser han har måttet gjennomgå som kristen. Likevel ser han hvor overstrømmende god og rik på nåde Gud er. Det er bare mulig fordi han vet hvor han ”sitter”. Derfra ser han alt i fugleperspektiv – eller kanskje det er Gudsperspektiv i disse Gudspartikkeltider?

Dagens ’manna’
Jeg ønsker å se livet fra min åndelige sitteplass.
___________________________________
* Evangelist-symbolene er ikke tatt helt utav løse lufta. De er hentet fra Åp 4:7 som igjen har paralleller i Esek 1.

onsdag 1. februar 2012

Mennesket Jesus

Det er vanskelig å skille Jesus som sant menneske fra Jesus som sann Gud. På mange måter blir det også litt underlig for meg som troende å gjøre det.

Når Hebreerbrevets forfatter gjør et forsøk på det, er det fordi det er viktig å vise at han som menneske ga oss et forbilde som preges av lydighet, bønn og lidelse:
    Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.
    Hebr 5:7-8
Lidelsesaspektet har en tendens til å bli tonet ned blant oss som tror. Det er hyggeligere å fokusere på hvilen, men lidelsesaspektet er en del av etterfølgelsen. Jesus selv antydet det flere ganger1.

Paulus skrev at vi er Kristi medarvinger så sant vi lider med ham2 og oppfordret Timoteus til å bære lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus. 3.

I hebreerbrevet er lidelsen knyttet til lydighet. Lydigheten har alltid en pris. Og – for å sitere en av lærerne mine på offisersskolen: Et offer som ikke koster noe er verd like mye som det koster.

Dagens ’manna’:
    Lydighet mot Gud kan ha en høy pris
_______________________________________
1 Mark 10:39 «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med...»
2 Rom 8:17
3 2 Tim 2:3

fredag 5. november 2010

Dominoeffekten

Jeg likte det som barn og jeg lar meg imponere fremdeles. Det gjør nok de fleste som ser
4 millioner dominobrikker
gå over ende.

Hva er det som er så fascinerende med en slik lek? Kanskje den sier noe om enkeltbrikkers betydning for den store helheten? Det er i så fall en viktig påminnelse!

”Vi er stolte over lidelsene”, sier Paulus og kommer med domino-argumentet:
    ”For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.”
    Rom 5:1-8
Dette er viktig tankeføde når jeg filosoferer over lidelsens problem. Kan det bli mening i lidelsen nettopp fordi den er en brikke som leder til håp? I så fall kan det bli mening i det som i utgangspunktet er meningsløst. Tenk om jeg kan klare å se den ”meningsløse brikken” som viktig for det store bildet? Jeg tror jeg har fått med meg noe viktig inn i denne dagen også:
    ”Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.”