Det handler om ære og respekt

I forlengelsen av gårsdagens fokus på respekten for det hellige, kom jeg til å tenke på at det er fem år siden jeg var ansvarlig for et kurs hvor Kommandør Robert Street var en av foreleserne. Street har skrevet flere bøker og underviste om «Tjenende lederskap». Han fokuserte på at en viktig side av å vise tjenersinn er å vise respekt.

Han fortalte om sin tid på offisersskolen i England der han hver uke spurte kadettene: 

«Har dere blitt respektert av stab og andre kadetter i uka som har gått?»
  
og han fortsatte med:
«Har du vist alle respekt i uka som har gått?» 

En ting er å vite hva som er rett, en annen ting er det når det blir en del av min holdning. Det er bibelsk det:

Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære! 1 Pet 2:17

Jeg ærer mennesker ved å vise dem respekt, og ved å ære Guds ypperste skapning viser jeg også Ham ære og respekt. Ber om at det virker i dag også!

Dagens ‘manna’:

Hellighet er å vise mennesker ære og respekt

-----------------------------------------

En oppskrift på et godt prosjekt!

Det er nyttig å lese arbeidsbeskrivelser og oppskrifter når man skal i gang med noe nytt. Da jeg for et par måneder siden skulle lage bacalao for første gang, var det stor hjelp at andre hadde gjort det før meg, og i dag er informasjonstilgangen på nettet enorm. Det ble godt!

Jeg har et sterkt ønske om å leve et liv i denne verden som peker på, og ærer Jesus. Det hender rett som det er at det oppleves som et mislykket prosjekt, og da er det godt både med nåde til å starte på nytt og oppskrifter på hvordan det kan gjøres.

I dagens vers finner jeg en slik oppskrift:

Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Joh 16:14

Jesus sier dette om sannhetens Ånd. Men dersom Jesus blir æret (herliggjort) ved at det tas av det som er hans og at det bli formidlet til andre, må det være en generell oppskrift på hvordan jeg kan lykkes med prosjektet: «Jeg vil ære Jesus med livet mitt».

I forrige uke skrev jeg en ny sang* som vi brukte sist helg. Det siste verset har med seg elementer av denne oppskriften:

Hvert menneske på denne jord
må se og tro
at Jesus gjennom mer enn ord
er bare god
Det skjer ved deg og meg
at Jesus viser seg,
og da er Herren her
når vi er nær.

Dagens ‘manna’:

Jeg ærer Jesus ved å formidle ham

--------------------------------------
* Her er hele sangen (versene er nye – refrenget ble skrevet i 2001)

Det sto en tornebusk og brant.
Moses dro dit.
Han undret: «Kan det være sant
at Gud kom hit?»
Det var en hellig stund
Han sto på hellig grunn
Slik er det alltid der
Gud kommer nær.

Jeg står på hellig grunn
for du er her.
Gud, la din herlighet
være meg nær.
Kun når jeg er hos deg,
kan jeg klart se din veg;
la ditt nærvær følge meg
hvor enn jeg er.

På pinsedag var folkets bønn:
«Gjør det du vil!»
Og svaret kom som bønnens lønn,
med Ånd og ild.
Det ble en Åndens dåp
Som fylte dem med håp
Slik er det alltid der
Gud kommer nær.

Hvert menneske på denne jord
må se og tro
at Jesus gjennom mer enn ord
er bare god
Det skjer ved deg og meg
at Jesus viser seg,
og da er Herren her
når vi er nær.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sunne og usunne to-komponentløsninger

Jeg bruker gjerne to-komponentslim når jeg skal lime noe som er utsatt for stor belastning. De viktige relasjonene i livet blir også utsatt for belastning. Det gjelder for eksempel vennskap, ekteskap og Gudsfellesskap. I slike relasjoner finnes det sunne og usunne to-komponentløsninger. 

Når jeg taler i brylluper snakker jeg ofte om den viktige kombinasjonen som ligger i løftet om å «elske og ære». Elske og ære er en sunn og sterk «lim». Det er en nær sammenheng mellom ære og «respekt» som er ordet Paulus bruker sammen med å elske*.

Respekt betyr egentlig «gjensyn», og da sier det seg selv at det å vise respekt er å handle slik at mennesker ønsker å se meg igjen. Det å se et menneske ofte fører til kjennskap. Og da er jeg igjen ved et av nøkkelbegrepene i Johannes-evangeliene:

Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg.
Joh 16:3

Dette er Jesu forklaring på hvorfor de som dreper andre i Guds navn tror de utfører en tjeneste for Gud. Jeg tenker at de som gjør slike handlinger gjør det med en overbevisning som er drevet av en lidenskapelig kjærlighet til en gud de ikke kjenner. Den kombinasjonen er usunn og bokstavelig talt livsfarlig, og det hadde aldri skjedd dersom de kjente Gud slik han er åpenbart i Jesus. 

Kombinasjonen «kjærlighet og kjennskap» får det motsatte utfallet. Det er en sunn to-komponentløsning som tåler stor belastning. Derfor blir målet for meg som lærling og etterfølger, å daglig ha et stadig gjensyn med Jesus slik at jeg til slutt kjenner ham fullt ut. Det sprer liv – ikke død!

Dagens ‘manna’:

Jesu lærlinger er livsspredere!

…………………………………..

* Ef 5:33 Se: Araldite

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Når tie ikke er gull

Ordspråket «Å tale er sølv, å tie er gull» er utvilsomt en viktig påminnelse – ikke minst for meg. Jeg liker å prate, men jeg liker også å høre andres historier. «Likevel» er det sammenhenger hvor det å tie er et dårlig alternativ. Etter å ha konstatert at det «likevel» var mange som trodde på Jesus, går Johannes i dagens vers inn i kommentatorens rolle:

Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
Joh 12:42b-43

Dette er nok primært myntet på rådsherrene som ikke bekjente sin tro fordi de var redde for konsekvensene. Det er mulig at Nikodemus hørte til denne gruppen – han ble jo kraftig angrepet for å fremme et «trosnøytralt» juridisk forsvar for Jesus (Joh 7:50-52) – hvordan ville det da være om han i tillegg flagget sin tro?

Frykten for å tape ansikt overfor andre mennesker stopper dessverre ikke bare rådsherrer fra å bekjenne sin tro. Det er sannsynligvis en av de største hindringene vi mennesker har i forhold til det å hente ut mer av Guds velsignelse og «ære». For snart åtte år siden hadde jeg en søndagsbetraktning om Moses i Krigsropet (#7 2007) med tittelen «Å tape ansikt». De store i Guds rike har alle vært gjennom det – og Gud har gitt dem ære.

Dagens ‘manna’:

Bekjennelse er gull

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er ære?

Begrepet «ære» kan variere sterkt fra kultur til kultur, og da tenker jeg ikke bare på kultur knyttet til store båser som for eksempel etnisk tilhørighet eller religion. Innenfor slike båser finnes det også (sub)kulturer hvor forståelsen av æreskodeks blir en avgjørende faktor for definisjonen av (sub)kulturen. For å forstå kristendommen, er det derfor viktig å forstå hva som er min tros ærekodeks.  Forstår jeg den vil det hjelpe meg til å forstå hva kristen tro egentlig dreier seg om. Verset som jeg også leste i går, sier noe om det:

Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
Joh 12:26

Her er «ære» for en kristen knyttet til det å tjene Jesus. Opplever jeg at Far gir meg «ære» ved at jeg tjener Jesus? 
Ja, primært fordi det er en ære i seg selv å få lov til å tjene Jesus. 
Men jeg husker også første gang jeg fikk juling fordi jeg var ute og vitnet om Jesus – jeg kjente faktisk at jeg var takknemlig for det som hadde skjedd - og litt "stolt". Det var på en måte en slags «ære» og jeg husket disiplenes reaksjon etter at de hadde blitt pisket: «De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld» (Apg 5:41).

Dersom det er sant at en kulturs æreskodeks er med å definere hele kulturen, er det interessant at Gud gir ære til den som tjener Jesus. Da kan til og med det å bli vanæret for hans skyld oppfattes som en ære.

Dagens ‘manna’:

Å forstå det kristne tjenermotivet er avgjørende for forståelsen av kristen tro!

------------------------------
* Bildet er fra en Frelsesarmé-begravelse med "æresvakter". Som Jesu tjenere viser soldatene en kamerat som er forfremmet til herligheten en siste "ære". Akkurat dette bildet er også spesielt fordi det er fra Bo Brekkes begravelse. I år er det syv år siden han ble myrdet da han var Jesu tjener i Pakistan. På Allehelgensdag førstkommende søndag, er Bo en dem jeg minnes spesielt. Han var en god venn og et ekte menneske.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

To "rette", men feil likevel

Det er interessant at noe kan være rett og feil på samme tid. Paradokset forekommer ofte i Johannesevangeliet, og det er også synlig i fortellingen om mannen som var født blind.
Da fariseerne ikke fikk de svarene de ønsket seg fra foreldrene, kalte de til seg sønnen på nytt, og sa til ham:

«Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.»
Joh 9:24

Den første oppfordringen om å gi Gud æren, er ubestridelig og det vil alltid objektivt sett være rett. Men selv om vi kommer til ham med våre bønner om helbredelse, glemmer vi ofte å gi ham ære – særlig dersom vi er blitt friske også ved hjelp av operative inngrep og/eller medisiner.

Den andre er subjektivt sett fra fariseernes siden helt rett. De hadde tatt Jesus mer eller mindre på fersk gjerning i å bryte sabbatsbudet. De hadde hørt ham komme med utsagn som kunne tolkes som at han var Gud som var forkastelig i forhold til jødenes forståelse av Gud.

Paradokset er at de trodde at helbredelsen av den blindfødte var forårsaket av Gud, mens de oppfattet at Jesus tok æren. De presiserer at de ikke anser Jesus er Gud ved å omtale ham som «dette mennesket». Dermed blir alt de sier «rett» i deres oppfatning, men «feil» i forhold til at mennesket Jesus ikke var en synder.

Dagens ‘manna’:

Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet*.

------------------------------------------------
* 2 Kor 5:21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Palmer eller steiner?

Det er palmesøndag, og da tenker jeg selvfølgelig på Jesu inntog i Jerusalem. Håpets herre kommer ridende inn i byen på et esel, mens mennesker langs veien hyller ham med Hosianna-rop og vaiende palmer. Det står i sterk kontrast til det som både har skjedd tidligere og som skal komme til å skje senere i påsken. 

I kronologi, og ikke minst stemning, tar dagens vers meg litt tilbake:

«Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen» Joh 8:59

Verden har ikke forandret seg mye på 2000 år. Fortsatt er det slik at Jesu kropp = de troende, både blir hyllet og steinet. Verset får meg til tenke på dem som blir forfulgt og drept for sin tro, og det stiger opp en bønn for dem.

Det er et paradoks at det er i «Herrens hus» at tilløpet til steiningen av Jesus finner sted. I det som i dag er Herrens hus er det viktig at det hylling av Jesus og hans kropp som må være kjennetegnet, og ikke steining. Drømmen er at jeg alltid sjekker om det er palmer eller steiner jeg har i hendene!

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg til alltid å ha et «palmeblad» for hånden!

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den beste rollemodellen

I de siste årene har jeg ofte snakket om at nye generasjoner trenger åndelige foreldre. Fokuset ble ytterligere forsterket gjennom DAWN-konferansen for ei drøy uke siden. Finnes det er god rollemodell for en åndelig far? 

Den beste modellen må jo være «han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord» (Ef 3:15). Dette er hva Sønnen sier om sin Far:

«Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud.»
Joh 8:54

Gud setter en standard ved å ære sin Sønn. Det å vise «barn» ære er viktig i egen familie, og det er ikke mindre viktig i den åndelige. Å vise ære er å vise respekt. Respekt er å tro på «barnet» og vise at det er verdifullt. Det er å støtte «barnet» til å ta selvstendige valg. Jesus var ikke noe unntak. Han var utvalgt og støttet av sin Far*, men som helt og sant menneske måtte han ta selvstendige valg – også i forhold til å gjøre Guds vilje.

Dagens ‘manna’:

Gud har satt foreldre-standarden

---------------------------
* Jes 42:1
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Søknadsrett

I disse dager er det mange som fullfører eksamener og tester som gir dem rett til å søke videre studier. Skal du inn på universitet i Norge må du ha generell studiekompetanse, og er du utlending som vil inn på et norsk studium må du ta Bergenstesten. Tilsvarende regler gjelder for norske studenter som vil studere ved engelsktalende universiteter. Da må ta Toefl-testen.

Det er greit å vite hva som gir meg rett til å søke goder. Det er egentlig dumt å gå glipp av noe som jeg har rett til dersom det vil gjøre livet mitt rikere. Jeg er glad for at FN i 1948 vedtok menneskerettighetserklæringen. Jeg er glad for innholdet som ligger i følgende oppfordring: «Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv» (Rom 12:2). Det betyr at jeg skal møte mennesker med respekt og ære for den de er. Jeg må selv kunne ta imot godhet fra andre med god samvittighet, men har jeg rett til å «søke» en slik godhet? Spørsmålet er relevant i forhold til hvor jeg befinner meg i dialogen mellom Jesus og jødene:

«Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer»
Joh 8:50

Gud ønsker å bli æret for det han er og gjør. Jeg tror ikke han har noe imot at vi ærer hverandre, men han vil ikke at jeg skal stå som mottaker av ære som skulle tilfalt ham. Føbe Elise Edvarsen hadde spennende motivasjonsundervisning på «Fordi jeg vil!» på Jeløy i går. Hun uttrykte det slik: «Det er ikke viktig at det det er du som er synlig i rommet, men at Jesus er det!». Med andre ord har jeg ikke rett til å søke en ære som kommer i konflikt med hans!

Dagens ‘manna’:

Jeg vanærer Jesus ved å gjøre ham usynlig.

---------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å stå i veien

Jeg liker ikke å stå i veien for noen. Det gjelder i alle betydninger av ordet. Dersom jeg kjører bil og lager kø, leter jeg etter et sted å slippe folk forbi. Jeg liker ikke å ha stor handlevogn i butikken dersom det er vanskelig å «komme forbi» osv. 

Jeg kjenner ubehag dersom noen gjerne ville hatt den jobben eller ordren jeg til enhver tid har – jeg gir den mer enn gjerne fra meg.
 
Det er ikke fordi jeg er «selvutslettende», men mer fordi min identitet ikke henger sammen med min plass i køen. Det handler heller ikke om at jeg er konfliktsky. Jeg ser på konflikter som muligheter for vekst og har aldri vært redd for å si min mening – selv når den krysser alle andres. Det er ikke fordi jeg tror at jeg alltid har rett, men fordi jeg mener og aksepterer alle menneskers rett til å ha en mening, og at det er viktig at disse kommer fram.

Men den største frykten jeg har, er å stå i veien for Kongenes konge. Der kjenner jeg meg veldig igjen i Øivind Augland som flere ganger under «Sendt for noe større» forrige uke ga uttrykk for det samme. I forhold til Kongenes konge ønsker jeg å være selvutslettende. Det jeg er, er jeg på grunn av ham. Med det jeg gjør ønsker jeg å gi ham ære. Jeg vet at det kan misforstås og at det blir misforstått. Da finner jeg trøst i ord som dette:

«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. Jeg søker ikke min egen ære.»
Joh 8:49-50a

Dagens ‘manna’:

Det er Gud som skal ha all ære!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det vanskelige begrepet ære

Er jeg opptatt av å søke ære? Spørsmålet kommer som en konsekvens av dagens vers:

Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham.
Joh 7:18

Bibelen (1930) oppfordrer oss til å hedre hverandre som jeg oppfatter som synonymt med å ære. Dagens utgave sier: 

«Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv»
Rom 12:10

Fra tid til annen er det veldig godt å bli bekreftet som menneske og som et Guds redskap. Jeg søker det ikke, men det gjør meg glad når det skjer - og innerst inne håper jeg at det ærer Gud. I går underviste jeg på konfirmantuka i Hemsedal om temaet: Kan jeg høre Gud når han snakker?  

Temaet er krevende også for viderekomne, men konfirmantene virket veldig interesserte. Da det ble tid til å lytte til Gud i 3 minutt, var det mange som opplevde å få bilder og ord både til seg selv og andre. Selv om jeg ikke talte fra meg selv, men fra Guds ord, brukte jeg eksempler fra egen erfaring - jeg vet at jeg gjorde det for å ære han som har frelst meg, for jeg ønsker å skape begeistring for ham som en levende Frelser og venn!

Dagens 'manna'

Det er Gud som skal ha all ære - gjennom det blir også jeg bekreftet.

-----------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er det du egenlig vil ha?

Av og til kan det være en utfordring å forstå hva andre vil. Det kan for eksempel være forvirrende å lese Jesu ord:

Ære fra mennesker vil jeg ikke ha.
Joh 5:41

Hvordan i all verden skal jeg tolke det, jeg som elsker å ære Jesus og trodde at han ønsket å bli æret?

Utsagnet kan ikke tolkes utenfor den sammenheng det står i. Og da er det lett å forstå.
Jesus som sant menneske ønsket ikke ære av mennesker, men av Gud. Jesus som sann Gud ønsker ære av mennesker. De skriftlærde tok ikke imot ham nettopp fordi han kom ”i sin Fars navn”. Dersom de ikke kunne ære ham som den han virkelig var, ønsket han ikke en form for høflighetsetikette uten at hjerte var med. Det bekrefter fortsettelsen: Jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere (Joh 5:42).

Dagens ’manna’:

Jesus jeg elsker deg, og jeg ærer og priser ditt navn!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ære den som æres bør!

For et drøyt år siden skrev jeg en refleksjon med samme overskrift, men den var knyttet til et annet vers enn dagens:

«…alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.»
Joh 5:23

Gjennom sin undervisning gjør Jesus koblingen mellom Far og Sønn tydelig og sterk. Det å ære den ene er ensbetydende med å ære den andre, eller med negativt fortegn å la være å ære den ene innebærer at jeg heller ikke ærer den andre. Personlig finner jeg ikke dette vanskelig verken å forstå eller gjøre dersom jeg isolerer det til å ære guddommen, men i og med at jeg er svært opptatt de troende er ”Kristi kropp” – berører denne utfordringen også den.

Jesus ber: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17:21). Dersom jeg ikke ærer ”Kristi kropp” vil ikke verden tro det budskapet jeg forkynner. Ved å ære Kristi kropp ærer jeg ham som har gjort det mulig for meg å være en del av den – og da ærer jeg også Far. Det er hva det vil si å ære Gud i praksis. Det er en utfordring.

Dagens ’manna’:

Jeg kan ikke ære Gud og la være å ære dem han har utvalgt!

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En resept for vekst og styrke

Jeg tror at alle disipler som tar Jesu misjonsbefaling på alvor, har et desperat ønske om å se vekst og mer av Den hellige ånds kraft i virksomhet. En av hensiktene med å lese Apostelgjerningene med ”pneumatologiske briller”* er nettopp å identifisere signalene om hva som er viktig for at det skal bli en virkelighet. Tro om det ikke ligger en viktig informasjon i dagens vers:

Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.
Apg 9:31

Det er ikke sikkert at begrepet ”ærefrykt for Herren” er hele ”resepten”, men det er definitivt en viktig ingrediens. Er ærefrykt for Herren til stede, viser jeg respekt for det som hører Herren til – det gjelder alt liv, men særlig ”dem som er vår familie i troen” (Gal 6:10). Når det er ”fred i kirken” gir det budskapet troverdighet.

Magna og jeg er allerede langt inne i vårt 39. år som ektefolk. Vi inngikk en pakt om å elske og ære hverandre. Jeg tror mange ekteskap rives ned fordi det er så lett å glemme siste del av løftet – å ære. Det vi ærer behandler vi med ærefrykt. Når det skjer i ekteskapet, styrkes ekteskapet og kjærligheten vokser. 

Når Gud blir æret i kirken, vokser den og styrkes av Den hellige ånd. Tenk om det faktisk er så enkelt at ærefrykt er hele resepten? Det er i hvert fall verd et forsøk.

Dagens ’manna’:

Ærefrykt har stor virkning!

------------------------------
* Se ”Prolog” for forklaring

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

”Ære den som æres bør!”

En av de tingene jeg tror jeg forstår litt bedre i dag enn jeg gjorde for 30 år siden, er begrepet ære. Derfor er jeg lei meg for at jeg ikke i større grad var opptatt av å ”ære den som æres bør”. Da tenker jeg primært på mine medmennesker, for respekten og ærefrykten for Gud har nok alltid vært der. Det jeg ikke forsto var at jeg ærer ham ved å ære det ypperste av det han har skapt.

Under bønn merker jeg at jeg styrkes når jeg ærer Gud, men det er ikke målet. Målet er å ”ære Ham som æres bør” slik Paulus gjør det:

ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Ef 3:21

Slik avslutter han første del av Efeserbrevet. Jeg kommer tilbake til skifte av fokus i morgen, men dagens ’manna’ er:

Jeg vil gi deg ære og tilbe deg!

Kontakt søkes

Rett før helga skulle jeg male en utvendig vegg hvor det gikk en gammel telefonledning opp til 2. etasje. Siden den ikke var til pryd for veggen fjernet jeg den. I ettertid kan jeg se at det var en forhastet slutning, for det viste seg at jeg fortsatt benytter den linja til husets bredbåndforbindelse. Lørdag var det ikke aktuelt å få ordnet forbindelsen, så dermed ble ingen refleksjon lastet opp søndag morgen. Kontakten var brutt.

Egentlig tok jeg det ganske rolig. Men det var litt morsomt at Paulus begynner dagens vers med ”Mist ikke motet!”.
Nå er det mer alvorlige ting enn en brutt internettforbindelse som ligger til grunn for oppfordringen:

Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!
Ef 3:13

Igjen kobler Paulus sin lidelse, sannsynligvis fengslingen, til det faktum at hans misjon var å forene både jøder og hedninger i Kristus. Hans argument ”Det er jo en ære for dere!” er interessant. Jeg har alltid sagt at å vise Gud ære gjøres best ved å vise mennesker ære. Ved å lide for andre vises det ære. Jesus gikk så langt som til å si: ”Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine”. (Joh 15:13)

Nådens mysterium er at Gud viser menneskene ære ved å lide for dem!

Dagens ’manna’:

Han som viste oss ære ved sin lidelse søker alltid kontakt, selv når mennesker kutter forbindelsen!

Ekteskapstanker

Bildet er fra bryllupsreisen vår som fant sted umiddelbart etter at vi giftet oss i februar 1978. Vi hadde moro av å bli fotografert ved retterstedet hvor Henrik den 8. effektivt avsluttet noen av sine ekteskap. Kongen hadde en pussig tolkning av hva det vil si å holde ekteskapet i ære. 

Jeg er egentlig opptatt av ekteskap og er derfor litt overrasket over at jeg ikke har skrevet mer om det på bloggen. Bortsett fra ”Et spesielt frieri” og at jeg nevner det som et mye brukt bilde på forholdet mellom Gud og mennesket (kirken), har jeg forsømt noe jeg mener er viktig.

Jeg tror på ekteskapet som institusjon og at det er en Gudvillet ordning for menneskene. Nøkternt er det en livslang forpliktelse med gjensidige plikter og rettigheter, men nøkkelen er at det bygges på en kjærlighet som det investeres med og i gjennom hele ekteskapet. Knyttet til denne kjærligheten ligger løftet om å ære. Det tok meg flere år å forstå hvor viktig det er, men i og med at Gudsrelasjonen og ekteskapet er bilder som kan brukes begge veier er dette blitt viktig. Det jeg ærer og velsigner blir jeg stadig mer glad i. Det gjelder ekteskapet:

La ekteskapet holdes i ære av alle

Hebr 13:4

…og fremfor alt den jeg deler ekteskapet med.

Dagens ’manna’:

Jeg vil verne om og ære ekteskapet!

Verdighet

Det går kontinuerlig kurs på Jeløy for tida. Akkurat nå pågår ”Etikk i møtet mellom giver og mottaker”. Etter at jeg har vært i begravelse* i Oslo kl 12:00, skal jeg foredra på det kurset med emnet: ”Hvordan ivareta mottakerens verdighet?”

Jeg er veldig opptatt av denne problematikken. Verdighet har mange aspekter og berører mange områder i livet. Å være mottaker er ikke ensbetydende med uverdighet. En statsleder kan være mottaker av folkets hyllest og beundring. Dersom den er gitt av hjertet for å ære, øker det vedkommendes verdighet. Er hyllesten gitt i frykt for represalier virker hyllesten som et patetisk skuespill – jfr. Nord-Korea.

Stillingen som øversteprest var sterkt forbundet med verdighet:

Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
Hebr 5:4

Er det i det hele tatt mulig på noen områder å tilta seg selv en verdighet?
Jeg tror ikke det. Det nærmeste jeg kan gjøre når det gjelder min egen verdighet er å ivareta min personlige integritet. Verdigheten er i prinsippet en gave som andre gir meg. I relasjon til Gud er alle uverdige, men ved frelsen har han gitt meg verdighet. Eller som Jan Honningdal synger:

Gud, Din nåde er større enn ord kan si
Gud, Din nåde, den viser meg min verdi
En ufattelig pris har jeg kostet Deg
Gud, Din nåde er liv for meg

Dagens ’manna’:

Den aller viktigste verdighet er gitt meg ved Guds nåde!

________________________________
* Jan Harald Kvam blir gravlagt i dag, og jeg vil være til stede og lyse fred over hans minne.