Viser innlegg med etiketten Hyrde. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hyrde. Vis alle innlegg

lørdag 5. oktober 2019

Fra lam til gjeter?

Er det mulig å gå fra å være lam til å bli gjeter?
Hvis vi begrenser oss til opplevelser utelukkende fra den fysiske verden, må jeg innrømme at tanken blir i drøyeste laget for meg. I den åndelige verden derimot, virker det som om dette er en naturlig utvikling, og en av egenskapene ved det livet jeg lever i Jesus Kristus.

Døperen Johannes pekte på Jesus og sa:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Johannes 1:29
Jesus var altså Guds Lam og presenterte seg slik:
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.»
Johannes 10:11
Hvis vi er i verden som han er i denne verdenen (1), vil det også være mønsteret for oss: Fra lam, til sau, til hyrde – og dette skjer uten at jeg mister min statusen Guds barn.

Som Guds lam var Jesus det perfekte offer. Hans soning var perfekt.

Samtidig er det å gi seg selv som et 'offer', en sentral tanke i Bibelen. Paulus kommer inn på denne tanken flere ganger:
Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Romerne 12:1
Tidligere i samme brev siterer Paulus Salme 44:23 på denne måten:
«For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.»

Romerne 8:36
Dette må leses i sammenheng med at det ikke er noe som kan skille oss fra Kristi kjærlighet og at vi derfor vinner mer enn seier.

Samtidig er det klart at det er et offer å gå fra å være lammet som får omsorg hele tiden til å bli gjeteren som gir omsorgen i og gjennom Jesus Kristus. Men det er veien til livet - vi tror på det almene prestedømmet, og veksten i Guds rike avhenger av at denne naturlige utviklingen finner sted i dem som tror.

Dagens ‘manna:

Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. (2)
-------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Apostelgjerningene 20:28b

lørdag 11. mai 2019

Hva betyr ‘respekt’?

Jeg trenger ikke å bruke mange minutter på sosiale medier og lese meldinger og kommentarer før jeg begynner å lure på om vi helt har glemt hva respekt betyr. 

Men i dag vil jeg dele noen tanker om hva ordet betyr, knyttet til kallet vi har til å vise respekt. (1). Ordet kommer fra det latinske respicere, som betyr "se tilbake på" eller "se igjen". 

For meg har dette minst to betydninger:
  1. Å se en person og la ham føle seg ‘sett’ igjen og igjen.
  2. Å behandle en person på en slik måte at jeg kan møte ham igjen uten å skamme meg.
Når Magna, kona mi, for mange år siden skulle finne et navn på aktivitetsskole-prosjektet vi har i Øst-Europa, valgte hun navnet "See me!". Når barn blir sett og anerkjent, vokser de og modnes fordi de føler seg respektert. Hvis de ikke blir sett, vil de forsøke å tiltrekke seg oppmerksomhet, ofte på måter som ikke nødvendigvis er gode. Svært ofte vet de at det de gjør ikke er bra, men ingenting er verre enn å føle seg ignorert og utestengt.
Voksne er i virkeligheten bare barn som har vokst opp. Vi trenger fortsatt å bli sett, og mekanismene vi bruker når vi føler oss ignorerte, ligner ofte på de vi brukte som barn.

Jeg vet at Herren er min hyrde (2) og at han ser på meg. Jesus kalte seg den gode hyrde (3), og som Gud sendte ham inn i verden, sender Jesus oss (4). Dette betyr at en av rollene som hører til disippeloppdraget, er å være hyrder = folk som ser andre, og ved å se viser vi respekt og inkluderer.

Herren skuer ned fra himmelen,
han ser alle mennesker.

Salme 33:13
'Manna' for i dag:
... og vi er hans øyne her på jorden
----------------------------------
(1) General Peddles kall: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(2) Salme 23
(3) Johannes 10:11
(4) Johannes 20:21

mandag 9. juni 2014

Ulvejakten er i gang

Det er mye ulv i nyhetene for tiden. Søskenparet Fenris og Frøya som ble født i fjor, er på vei til «nye jaktmarker», mens en annen ulv ble skutt i Stange natt til i går. Det er underlig hvordan ulven både skremmer og fascinerer – og – Norge er splittet i synet på forvaltningen av ulvestammen. På mange måter sprer ulven saueflokkene både i bokstavelig og overført betydning i landet vårt:
Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
Joh 10:12
Da jeg for mange år siden ble kjent med en person som hadde sykdommen lupus, beskrev han sykdommen på det denne måten: «Det er som om kroppen går i opp i limingen og detter fra hverandre litt etter litt». Det gikk noen år før jeg koblet sykdomsnavnet med det latinske navnet for ulv – som også er lupus. Ulven har en slik effekt på en flokk med sauer, eller en kropp av troende. 

Gjeteren er der for å beskytte og holde flokken samlet. Da Jesus ga gjeteroppdraget videre til disiplene, er det dette verneaspektet og foringen som er oppdragets innhold. Det sitter i «ryggmargen» hos en gjeter – mens leiekaren fyller ut timelistene.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å ha riktig ryggmargsrefleks
----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den «gode»

Jeg var ikke gammel da jeg begynte å interessere meg for historie. Selv om jeg også er veldig glad i skjønnlitteratur og fiksjon, er virkeligheten enda mer spennende. Nå vil nok de fleste forskere stille spørsmål ved om virkeligheten lar seg beskrive på en objektiv og troverdig måte. «Det er seierherrene som definerer historien» blir det gjerne sagt. Og da kan man jo stille spørsmål ved "tilnavnene" deres også, eller? 

Var Olav Digre egentlig «hellig»? Var Haralds leder-stil «hard»? Var sønnen, Olav, egentlig så «rolig» (Kyrre)? … og var Håkon Adalsteinsfostre så «god» som navnet skulle tilsi? Er det egentlig noe menneske som kan kalles helt igjennom god?

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!»
(Luk 18:19), sa Jesus til Rådsmedlemmet som kalte ham «god». Er det da forvirrende at han i Johannesevangeliet sier:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
Joh 10:11
Egentlig ikke i Johannes’ perspektiv. Han hadde fanget opp og trodde fullt og fast at Jesus er Gud. Gjetermotivet kjente han fra profetene (Esekiel 34) og da han skrev sin fortelling visste han at Jesus hadde gitt sitt liv for «sauene». Dermed visste han også at han er god: «Jesus den gode». Resultatet av hans liv og død bekrefter «navnet».

Dagens ‘manna’:

Jesus er «den gode»
……………………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

lørdag 31. mai 2014

Sauen Shaun, jeg og den hvite steinen


Jeg har stor sans for gode animasjonsfilmer, og det har vært kjempemoro å se episoder med «Sauen Shaun» sammen med barnebarna. Det er både likheter og forskjeller mellom Shaun og meg. Likheten går på at jeg blir omtalt som en sau i de bildene og liknelsene Jesus brukte, men når det gjelder forholdet til «gjeteren» har nok Shaun et adskillig mer anstrengt forhold enn det jeg har. Jeg har for eksempel for lengst latt være å forsøke å lure min gjeter – gjør jeg det, lurer jeg bare meg selv.

Ellers er det en likhet i at Shaun har fått et navn og det har jeg også, men mens Shaun sannsynligvis har fått navnet sitt av «gjeteren» (- den episoden vet jeg ikke om er produsert), bruker jeg et navn som foreldrene mine ga meg. Jeg er for øvrig helt tilfreds med det, men jeg vet ikke om det er navnet «Jostein» den gode gjeteren vil bruke:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3
…jeg tror faktisk ikke han vil bruke «Jostein», for det er et navn som mange andre kjenner. I Åpenbaringen skriver Johannes følgende: «… jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det» (Åp 2:17). Jeg kommer ikke, slik som Shaun, til å finne på en «fantestrek», men følger ham som vet hva som er best for meg.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren vet best!
……………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 10. februar 2013

Effekten Den hellige ånd hadde på Josef

Jeg tenker ikke på Jakobs sønn som ble Egypts redningsmann og fikk en opphøyd status i det landet. Men jeg innrømmer at det hadde vært interessant å studere relasjonen også den Josef hadde til Den hellige ånd. 

Jeg tenker heller ikke på Josef som hadde rollen som Jesu jordiske far, men på levitten. Det vil forundre meg om mange da tenker: ”Å, han ja!”. Det er ikke sikkert at det hjelper stort om jeg sier at han var Kypriot. Vi kjenner han nemlig under kallenavnet: Barnabas (1). Jeg gjetter at han fikk det navnet på grunn av den effekten Den hellige ånd hadde i livet hans.

Likevel vet vi forbausende lite om Barnabas sammenliknet med Paulus som han ofte nevnes sammen med. Han kommer tidlig inn i historien som en av dem som solgte en åker han eide og kom med pengene til fellesskapet. I hans tilfelle tror jeg det var et riktig og viktig valg (Apg 4:36-37).

Det var han som var ga Paulus tillit og introduserte ham for apostlene (Apg 9:27).
Selv om han ikke førte ordet på samme måte som Paulus, må han ha gjort et sterkt inntrykk på dem som møtte ham. Da de ble tatt for å være gudene Zevs og Hermes, var det Barnabas som folk trodde var Zevs, den øverste guddommen i gresk mytologi (Apg 14:12). Likevel forblir han relativt anonym. Men det jeg kan lære om og fra ham, er at han alltid tok de svakes parti. Og det tror jeg er en virkning av Den hellige ånd. Jeg ser det i minst tre episoder. De to første er allerede nevnt:

1. Han solgte åkeren og ga pengene til fellesskapet for at ingen skulle lide nød.
2. Han støttet Paulus da han var nyfrelst, sårbar, forfulgt av jødene og mistenkeliggjort blant de kristne.
3. Han stilte opp for Johannes Markus og ga ham en ny sjanse etter at han hadde forlatt ”misjonsteamet” på den første reisen (Apg 15:36-41).
Hvem var Barnabas? Jo, det var han som stilte opp for de svake! Ikke rart han ble kalt ”Trøstens sønn”.

Dagens ’manna’:

Å stå på de svakes side er en virkning av Den hellige ånd.
----------------------------------------
(1) Refleksjoner over navnet Barnabas:

* Å leve opp til sitt navn
* Kallenavn

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

onsdag 29. august 2012

Hyrden *

På de fleste latinske språk er ”pastor” ordet som betyr hyrde. Det samme gjelder på russisk. Så da vi beveget oss mellom rumensk- og russisktalende forsamlinger i Moldova var det et av de få ordene som var gjenkjennbart i begge språk. 

I tillegg var ”hyrdemotivet” synlig på markene hver gang vi forlot hovedstaden. Det var lett å bli minnet om hva som er hovedfokuset i pastorens tjeneste.

Når tjenestegavene står på agendaen, er det interessant at det nettopp er ”hyrden” Gud, og senere Jesus, bruker til å beskrive seg selv**. Selv om Kristuslikhet er målet for enhver disippel, kan det være nyttig å gå til dem som var apostler, profeter osv for å finne forbilder for akkurat den spesielle tjenesten. Men for en pastor er Jesus og hans liv forbildet framfor alle.

Jeg vet ikke om ”pastor” er det første du tenker på når du hører navnet Peter. Han var selvfølgelig nevnt som en av apostlene, men det er heller ikke tvil om at hans ”gjenopprettelseskall” var et kall til pastor ***. Pastorer kommer altså i mange ”utgaver”, men kjernen er Guds farshjerte.

I dag er det mye som drar sauene bort fra flokken, og vi trenger pastorer som leter opp dem som er kommet bort.

Dagens ’manna’:
Gud, gi noen til å være hyrder!
__________________________________
* Og det var han som ga noen til å være … hyrder Ef 4:11
** Se f. eks. Esek 34  og Joh 10:11-16
***Joh 21:15-19

søndag 8. mai 2011

”Mine og dine!”

Torunn, søstera mi, hadde minnebok. Jeg tror hun hadde flere minnebøker, for jeg mener at jeg måtte skrive ”minne” mer enn en gang. Jeg husker ikke hva jeg skrev, men jeg husker godt hva en av venninnene i småskolen skrev. Hun siterte fra dagens tekst* – uten å slå opp.

Bibeltekster måtte vi lære utenat den gang, og jeg tror ikke vi hadde vondt av det. Men, jeg tror nok at venninnen syntes at Jesus var lite raus da han sa: ”Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine” , så hun tilføyde ”- og dine!”.

Jeg var et par år eldre, og lo rått av venninnens manglende innsikt. Kanskje det er derfor jeg aldri har glemt akkurat det ”minnet”?

For hadde ikke jenta på 8 år fattet mer enn de fleste av oss? Hun var redd for å skrive noe som kunne oppfattes som en begrensning av hyrdens omsorg. Da var han nok mindre raus 10-åringen som godtet seg over et "minnesmerke" over manglende innsikt. Jeg håper at jeg er rausere i dag. Han er forbildet mitt, ”den rause hyrden”, som kjenner både mine og dine.

I dag skrives et ny side i Torunns ”minnebok”. Aina blir konfirmert, og jeg er så heldig at jeg får være med. Jeg ber om at Aina og alle de andre som konfirmeres disse dagene får oppleve hyrdens grenseløse omsorg. For han kjenner både mine og Torunns og ......... – ja, du kan fylle inn som det passer - for det har jeg lest i ei minnebok!

* Joh 10:11-16

lørdag 7. mai 2011

Hva angår det deg?

Det har hendt et par ganger at jeg har fått spørsmålet slengt i fjeset. Det har også hendt at det har vært berettiget i den forstand at jeg blandet meg inn i noe som absolutt ikke angikk meg. Andre ganger har jeg følt meg litt trist fordi jeg i mine øyne var oppriktig i min omsorg.

Det har handlet om tilsyn de siste dagene, og hendelsen der Peter gjeninnsettes som hyrde og tilsynsmann etter Jesu oppstandelse etterfølges av en litt underlig episode. Det er sannsynlig at Johannes tar den med for å avsanne et rykte om at han kom til å leve til Jesus kom igjen. Likevel sier den noe viktig om å kjenne grensene for tilsyn. Peter spør Jesus om hva som vil skje med Johannes, og får svaret:
    «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
    Joh 21:15-23
Det var ikke første gang at Jesus bremset Peter rett etter at han hadde gitt ham et oppdrag. Peter hadde en tendens til å bli ”menneskelig i det åndelige”. Jeg tror Jesus med en gang så at Peters spørsmål hadde nysgjerrighet og ikke omsorg som kilde. Det er en hårfin balanse. Men Jesu løsning er tydelig: ”Følg du meg!”. Når jeg gjør det tror jeg også at jeg klarer å finne balansen om hva som angår meg og ikke, og da er jeg på god vei til å bli ”åndelig i det menneskelige”.

fredag 6. mai 2011

Tilsynsmann

I går stod Tilsyn i fokus og temaet fortsetter i dag med begrepet ”Tilsynsmann”. Tidligere var dette en embetsfunksjon i departementene, og det var stas å få besøk av Tormod Hægeland som var tilsynsmann for folkehøgskolene.

Tormod, som nå er hjemme hos Herren, hadde et våkent blikk for det vi holdt på med. Noen ganger kom det kritiske, men konstruktive bemerkninger, men jeg opplevde hele tiden at han var opptatt av folkehøgskolens beste – inkludert det beste for elever og personal.

Igjen finner jeg illustrasjonen passende for det som Peter skriver om Jesus:
    ”…nå har dere vendt om til ham
    som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.”

    1 Pet 2:21-25
Han har et våkent blikk for det jeg holder på med, det kan komme noen konstruktive og kritiske bemerkninger, men jeg opplever hele tiden at han er opptatt av det beste for meg og min tjeneste. Og – verset står i et avsnitt som begynner med: ”Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor.” Jeg slipper aldri opp for forbedringspotensial når jeg har et slikt eksempel!

mandag 19. april 2010

Glansbilde eller?

Som juniorsoldat hendte det at jeg både fikk og ga bort små bilder med Bibelsk motiv. Bildet av Jesus som hyrden gikk igjen på mange av dem. Det er ikke så rart. Hyrden er en hyppig brukt illustrasjon både i det gamle og det nye testamentet.

Og det er et flott bilde på Guds omsorg for oss mennesker – og på den omsorg vi skal ha for hverandre. Det betyr ikke at vi skal ”bæres” hele tiden – men at vi tar imot eller gir hjelp når det er behov for det.
    Som hyrden skal han gjete sin hjord
    og samle lammene i sine armer.
    Han skal bære dem ved barmen
    og lede deres mødre varsomt.

    Jes 40:11-13
For drøye tjue år siden var vi på ”Knudaheio” og så Arne Garborgs sommerhus. Det var ingen andre enn oss der. Da vi skulle tilbake til bilen hørte vi det jeg oppfattet som fortvilt breking. Vi gikk etter lyden, og fant ei søye som hadde falt på ryggen ned mellom to steiner. Det eneste hun trengte var en ”hyrde” som løftet henne opp slik at hun kunne hjelpe seg selv. Det var et tungt løft, men det gikk bra og søya løp fornøyd av sted med to lam på slep. Hyrdeprinsippet er å gi hjelp til selvhjelp!

Se også: "Du kan godt få lov til å bære meg!"

søndag 18. april 2010

Kallets kjerne

Det er lett å tenke seg Peters kall i minst tre stadier:

1) Etterfølgelse og oppdrag: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»*

2) Bekjennelse og oppdrag: «Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke»**

3) Gjenopprettelse og oppdrag: «Vær hyrde for mine sauer!»***

Det er interessant at gjenopprettelsen avsluttes akkurat slik det hele begynte:
    «Følg meg!»
Som hyrde må Peter følge Hyrden. Dette stadfester at kallets kjerne er etterfølgelse!

* Mark 1:17
** Matt 16:18
*** Joh 21:15-19 (Dagens bibelord)

lørdag 17. april 2010

Eksemplets makt

Kristus … etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor, skriver Peter. *
I samme avsnitt beskriver han en rekke av Jesu fantastiske egenskaper og ender opp med ”hyrdemotivet”.

Et ønske om å følge Jesu eksempel er altså ensbetydende med et ønske om å være hyrde med de egenskaper som den gode hyrde har: En som bryr seg om, en som ofrer alt. Det var kanskje ikke så rart at Peter tenkte at det var det viktigste eksempelet Jesus etterlot. Det var det hyrdeoppdraget Peter selv mottok da han ble "gjenopptatt" som disippel.

* 1 Pet 2:21–25

fredag 16. april 2010

99 + 1

”Jeg kjenner ingen menighet som kritiserer pastoren for at han ikke tar seg av behovene til det ene tapte fåret (frelsen), men jeg kjenner altfor mange som gitt pastoren fordi han ikke tar seg av de 99 som er i den trygg folden. Ingenting står i sterkere motsetning til Jesu lære om pastorens oppgave.”
Ed Silvoso i
”…for at INGEN skal gå FORTAPT” s. 81 *
    Hva mener dere? Når en mann eier hundre sauer, og én av dem går seg bort, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går på leting etter den som er kommet bort?
    Matt 18:10–12

* Prokla Media 2000 ISBN 82-7199-153-1

torsdag 15. april 2010

Hva så han?

Når jeg leser en profeti blir jeg nysgjerrig på hva profeten så. Det er ikke sikkert at det var et bilde (eller et syn) – kanskje var det bare noen ord som kom?

Men la oss anta at det var bilder han så. Det må ha virket utrolig forvirrende å se en som er fra eldgamle dager og som skal fødes av en kvinne. Han skal være hersker, men blir født i ”ringe” Betlehem. Han skal ha stor makt, men være gjeter. Bildet er så fullt av ”selvmotsigelser” at det ville vært fristende for profeten å tenke: ”Nå hallusinerer jeg!”

Ville jeg a tidd? Jeg vet ikke, men jeg tar av meg hatten for Mika som bar profetien fram. Han fikk ikke sett den oppfylt i sin tid, men da den fra eldgamle dager ble født i sin tid, skjedde det i Betlehem. Han var hersker og hadde makt, men han var en hyrde. Det var så riktig det profeten så, men det tok nok en god porsjon tro å bære det fram.
Gud, gi oss profeter som er tro mot det de ser!

Dagens tekst: Mika 5:1-3

onsdag 14. april 2010

Oppbrudd

Livet mitt har vært fullt av oppbrudd. På mange måter har det gjort livet utrolig rikt. Jeg har alltid snakket om at det er viktig å leve med ”løse teltplugger”. Samtidig må jeg være ærlig og innrømme at det er slitsomt i lengden.

Til sommeren blir det høyst sannsynlig flytting igjen. Det at vi har vært usikker på tidspunkt for flytting siden vi kom fra Moldova for snart tre år siden, medvirker til slitasje.

Riktignok skal vi ikke flytte langt, men det er likevel snakk om å endring av ”permanent bosted”. ”Permanent” blir et litt underlig ord ettersom det for mitt vedkommende blir snakk om 34. flytting (inkludert flyttinger innen samme by) – men det skulle bare mangle - jeg er jo ganske voksen ;-)
    Så lot han sitt folk bryte opp som småfe,
    som en hjord i ørkenen førte han dem.
    Han ledet dem trygt, så de ikke var redde

    Sal 78:52–54
Jeg kan vitne om at jeg kjenner meg igjen i dette.

tirsdag 13. april 2010

”Andre”

Jeg har jobbet en del med temaet ”Andre” i det siste, og for mange år siden skrev jeg om ”Andre A/S” i Krigsropet. I det siste har det handlet om etikk i forhold til den ”andre” og de marginaliserte.

I mange sammenheng hører jeg selv til grupper som må betegnes som ”de andre”. Det er ikke alltid det er negativt:
    Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
    Joh 10:11–16
Jeg hører definitivt til ”de andre sauene”. For det første er det en tidsavstand, og for det andre er jeg ikke jøde. Men jeg har Jesus som hyrde og leder, og i evighetsperspektiv er vi blitt en flokk med én hyrde.

Se også: Sauer er ålreite dyr!

mandag 27. april 2009

Kringsatt av fiender

Nordahl Griegs kjente sang er stadig like aktuell. Griegs våpen mot ødeleggelseskreftene var: Troen på livet og menneskets verdi, og han konkluderte med at dette, skjønnheten og det gode må vi ta vare på "som om vi bar et barn varsomt på armen!”

Sangen forener humanister og kristne, og kan gjerne synges som akkompagnement til dagens bibelord:

Som hyrden skal han gjete sin hjord
og samle lammene i sine armer.
Han skal bære dem ved barmen
og lede deres mødre varsomt.
Jes 40,9–11

Her dukker gjetermotivet opp igjen. En av gjeterens oppgaver er å beskytte det sårbare. Det trenges i en farlig verden. Nettopp fordi jeg selv er en ”gjeter” er det av avgjørende betydning at jeg kjenner ham som er min gjeter. Det er kun han som kan lære meg den oppgaven.

søndag 26. april 2009

Sauer er ålreite dyr!

Jeg vet ikke om Liv Finstad setter pris på å bli husket for sin uttalelse i forbindelse med RVs støtte til økt sauehold. Tror heller ikke finansminister Per Kleppes som forsvarte ukritisk bruk av Statens Blå kort (for frie tjenestereiser) med utsagnet: ”Flyene går jo likevel!” var glad for å bli husket for det. Selv har jeg ofte tenkt som Piet Hein: ”Det er et ønske jeg alltid har haft, at kunne tie med tilbagevirkende kraft!”
Men tilbake til sauene. Gjetermotivet er flittig brukt i Bibelen, og hele denne uka har tekstene pekt nettopp på sauer. Det når et klimaks i dagens bibelord om Jesus som den gode gjeteren. Derfra henter jeg følgende:

Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Joh 10,11–16

Hvem er ”de andre sauene”? Jeg tolker det som en oppfordring til å være forsiktig med å plassere noen ”innenfor eller utenfor”. Jesus har sauer som vi ikke betrakter som en del a flokken!!! Spennende tanke! Men enda mer spennende er det at vi skal bli én flokk med én gjeter. Han har i utgangspunktet bare én flokk, én menighet. Det blir flott når vi alle samles. Jeg gleder meg for ”sauer er ålreite dyr!”.