Overflod

 

For meg hører ordet «overflod» fortsatt med i gruppen ord med positiv ladning, men det enorme overforbruket gjør at det har pådratt seg en bismak. I dagens vers er ordet brukt som en del av Jesu oppdrag:

«Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.»
Joh 10:10

Jeg har aldri tvilt på at Gud bryr seg om hele mennesket. Jeg tror også at Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2 Kor 9:8). 

Pinsen er et fantastisk vitnesbyrd om akkurat det. Overfloden er ikke bare til «selvnytelse» men til «selvytelse». Det livet og overfloden som Jesus kom for at jeg skulle ha, er gitt for å deles. Når overfloden brukes til god gjerning blir det aldri overforbruk.

Dagens ‘manna’:

Først når livet deles blir det virkelig overflod

--------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gjennom

Livet er fullt av overgangs-faser. For å komme til verden måtte jeg gjennom en fødsel. Veldig mye av det jeg kan er et resultat av at jeg har vært gjennom en læringsprosess. For å bli gift måtte jeg gjennom en vigselsseremoni. Da jeg i sin tid ble offiser måtte jeg gjennom en prosess med en pakt-inngåelse og en utnevning og utsendelses-seremoni. Med andre ord er ordet «gjennom» svært ofte knyttet til viktige overgangs-faser eller riter. Derfor er det også viktig i troens grammatikk:

Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
Joh 10:9

Å bli frelst er en overgang. En person går fra mørke til lys, fra død til liv. Det skjer kun gjennom Jesus. Johannes bruker en rekke bilder og ord for å beskrive denne «overgangen» - her med bildet «å inn gjennom porten».

I morgen er det pinse. Den første pinsen var en sterk erfaring av Den hellige ånd som disiplene måtte gjennom for å kunne «aksle oppdraget». 2000 år senere er det fortsatt en erfaring kristne må gjennom for å aksle det samme oppdraget. En slik erfaring er ikke knyttet til en høytid, men høytiden kommer alltid som en påminnelse om viktigheten av Den hellige ånd. Jeg skal feire høytiden på et stevne i Risør i morgen. Men viktigere enn feiring, er å være åpen for at Den hellige ånd kan virke gjennom meg.

Dagens ‘manna’:

«Gjennom» er en viktig trospreposisjon

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tyver og røvere

… for barneører med et romantisk forhold til røverne i Kardemommeby, var det spennende å lese om tyver og røvere i Bibelen:

Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.
Joh 10:8

«Tyver og røvere» i denne sammenheng er mennesker som har villet røve til seg det som er Guds rikes eiendom – mennesker som påberoper seg Guds autoritet uten å være sendt. Men «sauene» avslørte dem. Inntrengerne ble avslørt på grunn av «stemmen». Stemmen er nær knyttet til Ordet, som igjen er nær beslektet med tungen (eller språket) som kom med Den hellige ånd på den første pinsedagen (se refleksjonen «Pinse = jul»). 

Med andre ord handler det om identitet, og identitet er gjenkjennbart selv om man aldri har møtt et menneske før. Jesu poeng er at det hadde kommet «falske messiaser» som manglet den rette identiteten, og derfor hadde ikke «sauene» hørt på dem. På tross av at mange hadde forlatt Jesus (Joh 6:66), hadde han fortsatt mange tilhengere. At så mange hørte ham burde vært et tegn for fariseerne at «Jesus var den som skulle komme».

Dagens ‘manna’: 

2 milliarder mennesker hører ham i dag – han er den som kom og skal komme.

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tålmodighet – forklaring følger!

Selv om det fortsatt er mye jeg ikke skjønner av mysteriet frelse, har jeg erfaring av at det er lurt å gi Gud litt tid, så kommer det en forklaring som kan gi økt innsikt. I går leste jeg at de ikke skjønte liknelsen (bildebruken) Jesus hadde brukt i sin tale. I dag kommer forklaringen:

Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.»
Joh 10:7

Jeg vet ikke om de som lyttet følte at de ble mye klokere, men for meg er det en av de mange bekreftelsene i Johannes-evangeliet på at frelse er å «gå gjennom porten». Hvorfor skjønner jeg akkurat det?

Fordi jeg aksepterte det som en sannhet før jeg skjønte det. Kjernen i syndefallet var menneskets ønske om å bli gud, med andre ord ha all kunnskap om ondt og godt. Å akseptere noe man ikke forstår som en sannhet, innebærer dermed å miste noe jeg synes jeg har krav på fordi jeg er menneske. Alle som forholder seg til bokstav har full kontroll – enten står det der eller ikke. Det var fariseernes utfordring. Og det er mange menneskers utfordring i dag.

«Døden er bare sløret foran Guds ansikt» sa Eivor Oftestad i artikkelen "Kunsten å dø er kunsten å leve" i Vårt Land den 26. mai 2014. Det er en fin beskrivelse av noe som står sentralt i min tro. Men det er også litt av det som skjer mens jeg lever. Å legge bort kravet om å forstå alt, er som å «dø». Litt av sløret forsvinner, og det gir forventning til at alt skal bort når jeg en gang skal «gjennom porten» for godt. Imens går jeg inn gjennom porten for å bli frelst og ut gjennom porten for å fortelle om frelse. For egentlig er "Kunsten å leve med Gud kunsten å dø litt hver dag".

Dagens ‘manna’:

«Døden er bare sløret foran Guds ansikt»

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Figure of speech

Det hender at jeg sjekker den greske grunnteksten når det er noe jeg lurer på, og det skjedde i dag. Bakgrunnen var ordet «lignelse» og det at «de» ikke forsto:

Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Joh 10:6

Den engelske NIV-oversettelsen går slik:
“Jesus used this figure of speech, but the Pharisees did not understand what he was telling them”.

«Figure of speech» betyr ganske enkelt å bruke ord eller en fraser som går ut over deres bokstavelige tolkning. Men er «billedlig tale» det samme som lignelse?

På gresk er det ikke det. Her bruker Johannes «paroimia» - som egentlig betyr «en fortelling som går ut over (eller utenfor) fortellingen, og ikke «parabole» som er det vanlige ordet for lignelse. Det dreier seg kun om en liten nyanse i forskjell, men når «de» (sannsynligvis med henvisning til fariseerne jfr Joh 10:19) ikke skjønner, kan det ha sammenheng med at de var opplærte i å tolke loven slik den sto. Dette kan ha hindret dem i å se «lenger enn» eller «bak» ordene. 

Å se ut over ordene er i hvert fall viktig når jeg leser Johannes, og Paulus var inne på samme tankebane da han skrev: «han … gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende» (2 Kor 3:6). Det var kanskje ikke så rart at fariseerne ikke skjønte at det var dette Jesus forsøkte å formidle. Dagens ‘manna’:

For å skjønne må jeg ofte lete "ut over" ordene.

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kjell eller Kristoffer Robin?

Om drøye fire uker er det kongress-tog i Oslo sentrum. Det vil være noen som går foran. Sannsynligvis vil det være ridende politi som skal sørge for ro og orden og at vi kommer fram dit vi skal. Illustrasjonsbildet er fra høsten 2011 da Moss korps flyttet fra sentrum til nye lokaler på Jeløy. Kjell Lisland visste hvor han skulle.

Når jeg skal følge noen, er det viktig at jeg følger en som vet hvor han skal – ellers kan jeg fort ende opp som Ole Brumm: "Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm, og skyndte seg etter ham.
"Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.
Den gode gjeteren vet alltid hvor han skal:

Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
Joh 10:4

Fordi han alltid vet hvor han skal, har jeg alltid vært redd for å gå foran ham. Likevel må jeg innrømme at det faktisk har skjedd ganske ofte. Så selv om dette er veldig enkel og logisk sannhet, trenger jeg å bli minnet om det rett som det er. For dersom jeg går foran ham, når han har tenkt seg et helt annet sted, kan jeg fort ende opp «ingen steder». Det verste er at jeg tror ikke at jeg blir alene – jeg er redd det er mange kristne der allerede, og alle er vi like forundret over hvordan vi havnet der.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren går foran for han vet hvor vi skal

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ut, ut, ut !!!

Jeg elsker å komme ut i alle betydninger av ordet. En nomadetilværelse som offisersbarn og senere som offiser i Frelsesarmeen har sikkert bidratt til å gi næring til «utferdstrangen», men når jeg nå er et par år fra 60, er jeg like glad for å komme «ut» i det nære som ut til fjerne reisemål.

Egentlig tror jeg vi er skapt til å utforske nye ting og det innebærer at vi må ut. Derfor blir tanken om et «innelukket og sikret» beiteområde med høye gjerder, en port og en portvokter ikke utelukkende positiv – det virker veldig begrensende, derfor er jeg glad for det siste leddet i verset jeg har stanset for de siste dagene:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

Å blir «ført ut» kan fort lede tanken inn på evighetsperspektivet. Selv om det er et viktig motiv i Johannes, er det et annet motiv som står like sterkt: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (Joh 17:15). Kan det være at Jesus allerede mens han vandret her på jorden så faren med «innadvendte menigheter» med høye murer til beskyttelse for folden og trange porter? Har vi "her inne" glemt vårt egentlige oppdrag?

I så fall er bildet av gjeteren som kommer inn for å føre flokken ut absolutt relevant for oss i dag. Hvor er Guds menighet i dag? Hvor er Jesus i vår tid? Årets tema for kongressen er absolutt relevant.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren fører meg ut!

……………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sauen Shaun, jeg og den hvite steinen

Jeg har stor sans for gode animasjonsfilmer, og det har vært kjempemoro å se episoder med «Sauen Shaun» sammen med barnebarna. Det er både likheter og forskjeller mellom Shaun og meg. Likheten går på at jeg blir omtalt som en sau i de bildene og liknelsene Jesus brukte, men når det gjelder forholdet til «gjeteren» har nok Shaun et adskillig mer anstrengt forhold enn det jeg har. Jeg har for eksempel for lengst latt være å forsøke å lure min gjeter – gjør jeg det, lurer jeg bare meg selv.

Ellers er det en likhet i at Shaun har fått et navn og det har jeg også, men mens Shaun sannsynligvis har fått navnet sitt av «gjeteren» (- den episoden vet jeg ikke om er produsert), bruker jeg et navn som foreldrene mine ga meg. Jeg er for øvrig helt tilfreds med det, men jeg vet ikke om det er navnet «Jostein» den gode gjeteren vil bruke:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

…jeg tror faktisk ikke han vil bruke «Jostein», for det er et navn som mange andre kjenner. I Åpenbaringen skriver Johannes følgende: «… jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det» (Åp 2:17). Jeg kommer ikke, slik som Shaun, til å finne på en «fantestrek», men følger ham som vet hva som er best for meg.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren vet best!

……………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvem er dørvakt?

Jeg var så vidt innom «dørvakt-yrket» da jeg jobbet i Securitas. Da hadde jeg flere ganger oppdrag i adgangskontrollen på Statoils hovedbygg. De som ikke hadde gyldige adgangskort, måtte klareres og hentes. Ingen kunne uinvitert spasere rett inn.

Dette er et annet aspekt ved verset jeg stanset for i går:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

I et døgn har jeg lurt på hvem det er som er dørvakt eller portvokter i dette bildet. Det kan godt være at Jesus tenker at det er Gud selv som passer på at det kun er den gode gjeteren som kommer inn via «hoved-porten». De uinviterte tyvene må finne andre løsninger.

Men etter hvert begynte jeg å tenke at det kanskje er enda et bilde i alle bildene. Mitt indre liv er som et landskap der jeg finner hvile og nærer både tanke, sjel og ånd. Det er mange som er interesserte i å få innpass på «mine beitemarker». Jeg har ressurser som «forbruker» av et utall produkter og jeg har talent som kan brukes i flere sammenhenger. Hvem er «portvokter» i mitt liv? Det må være en som kjenner stemmen til den gode gjeteren og hans medarbeidere.

I utgangspunktet er det min egen oppgave. Det er jeg som må velge hvem jeg slipper til. Det kan være en stor utfordring. For noen er det til og med skremmende å slippe til seg selv i sitt eget liv – våger jeg det? 
Da er det godt å det går an å søke hjelp hos en spesialist: Den hellige ånd."... Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud" (1 Kor 2:10).

Dagens ‘manna’:

Den hellige ånd er en god rådgiver for usikre portvoktere.

…………………………………

PS jeg blir nok i dette verset i morgen også….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Stemmegjenkjenning

Da jeg for snart 30 år siden studerte ved sosialhøgskolen, hadde jeg en praksisperiode på seks uker hvor jeg var på et spesialsykehjem for MS-pasienter. Hensikten med praksisen var å skrive en analyse av behovet for spesialsykehjem. Rapporten ble sendt til helsedepartementet, og min konklusjon var klar – vi trenger «spesialistene». 

De seks ukene ga meg så mange inntrykk at jeg stadig vender tilbake til den innsikten jeg fikk i møte med pasientene på "Lassa Nevrohjem". 

Det var der jeg første gang hørte at det var mulig for en datamaskin å gjenkjenne en stemme slik at en rullestol kunne kjøres utelukkende med brukerens stemme. Flere av pasientene hadde behov for det - nakkemusklene som gjorde at de kunne styre stolen ved hjelp av haka, var i ferd med å ta slutt. Det eneste håpet var en stol som lystret stemmen - og det virket.

For snart 30 år siden var dette en liten sensasjon. I dag kan jeg laste ned en app på mobilen som gjør at den kan ringe et nummer eller google for meg. Jeg behøver i prinsippet ikke skrive en artikkel lenger, jeg kan lese den inn fordi jeg har programmert datamaskinen til å gjenkjenne stemmen og språket.

Stemmer er noe av det første et spebarn er i stand til å gjenkjenne, og vi er i stand til å kjenne igjen et enormt antall stemmer. Det er interessant at «stemmen» er en viktig faktor i relasjonen mellom Gud og mennesket:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

Når gjeteren kommer, vil vi som tilhører ham kjenne ham igjen på «stemmen». Derfor er det viktig å lytte til ham allerede nå.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil kjenne stemmen hans når han kommer

…………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bilder i konflikt?

Det er alltid en utfordring å bruke flere bilder for å illustrere et poeng. Bildene kan faktisk komme i konflikt med, og forstyrre, hverandre. I dagens vers fortsetter Jesus å utdype temaet om porten:

Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.
Joh 10:2

Dette er en del av innledningen som skal munne ut i Jesu bekjennelser: «Jeg er porten» og «Jeg er den gode gjeteren». Hvis Jesus både er «porten» og «gjeteren», kan det se ut som en konflikt mellom to bilder. For det høres unektelig litt pussig ut at Jesus kommer inn til sauene gjennom seg selv. Er det dårlig «timing» i bruk av bilder, en «dårlig dag på jobben», et «arbeidsuhell» eller er det regelrett det som skjer?

Johannes er så bevisst med regien av fortellingene om Jesus og hans undervisning at det for ham verken kan har framstått som et paradoks eller et arbeidsuhell. Han må ha sett dette som et bilde på det som faktisk skjedde: De kristne er ett med Jesus – ergo er de også porten for mennesker til frelse. Videre hadde Johannes sikkert erfart at «Jesus» kommer til de nyomvendte gjennom de kristne. Og … når de kommer til ham vil de også ha behov for gode gjetere – ende en oppgave for dem/oss som er «i ham».

Bilder i «konflikt»?
- ikke hvis jeg legger godviljen til. Da faller til og med brikkene på plass, men det forblir et mysterium.

Dagens ‘manna’:

Port og gjeter = to aspekter ved det samme bildet

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den urtradisjonelle portveien

Da vi engasjerte oss i Frelsesarmeen på Sagene ved retur til Oslo for et drøyt år siden, ble vi del av et spennende fellesskap med «u(r)tradisjonelle» aktiviteter. Aktivitetene er utradisjonelle i forhold til det som er vanlig i de fleste menighetsfellesskap i dag, men «ur-tradisjonelle» i bibelsk forstand. 

Det er fokus på relasjonsbygging gjennom delt liv over et måltid etterfulgt av bibel og bønn både i «lokalet» og i hjemmene. Også den utadrettede virksomheten er relasjonsfokusert, og vi er i nærmiljøet på aktivitetsdager, dugnader og gjennom bønnevandringer. 

På noen av bønnevandringene har jeg gått forbi «Portveien 2» - og det er den utradisjonelle linken til dagens vers:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
Joh 10:1

Det var «oppdagelsen» av at «døren» er blitt til «port» i 2011-oversettelsen som fikk meg til tenke på tradisjoner, Sagene og Portveien. For når noe bryter med det vante, kan jeg velge å tenke at det gamle var bedre eller dette var «interessant». Det er klart at en dør inn til et trygt beiteområde blir litt «absurd» - det er klart at det må ha vært en port. Sauene kunne ikke klarte over et annet sted, de måtte gå gjennom porten for å være trygge. 

Dette er neste skritt i Guds selvåpenbaring i Jesus. Han vil at «sauene» skal følge den urtradisjonelle portveien til «trygghet». Men også i «trygge» omgivelser er det en som vil bryte inn og røve. Scenen er satt. Undervisningen vil utfolde seg på urtradisjonelt johanneisk vis. Jeg er i gang med et nytt kapittel.

Dagens ‘manna’

Inn til saueflokken gjennom porten

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes