Hva er egentlig oppdraget?

I fortellingen om «Peters gjeninnsettelse» blir Peters kjærlighetserklæringer etterfulgt av at Jesus gir ham et oppdrag. I likhet med spørsmålene Jesus stilte kan oppdragene se relativt like ut, men også i dem er tydelige nyanser og progresjon.  

• «Fø lammene mine!» (1)

Dette er egentlig et oppdrag for en sau. I min forståelse er det en person som har tatt imot Jesus som sin Frelser, er født på ny og har vokst i modenhet og åndelig innsikt slik at han/hun kan være med å bære omsorg for lammene. Det skulle være den helt naturlige utviklingen.

• «Vær gjeter for sauene mine!» (2) 

I dette oppdraget går man fra å være «sau» til å bli «gjeter». Rent «fysisk» er det ikke en naturlig biologisk utvikling, og bildet kan fort begynne å halte fordi det tilhører «mysteriet». Åndelig sett er dette likevel den «naturlige» utviklingen. Gjeteren (hyrden) passer på flokken, advarer dem mot farer og sørger for vern. I denne fasen finner sauene mye av føden sin selv.

• «Fø sauene mine!» (3)

I dette oppdraget ligger den fullstendige overgivelsen. Slik Jesus ga seg selv som mat (brød) for verden, oppfordres Peter til å gjøre det samme. Dette skjer når en etterfølger identifiserer seg med Jesus på en slik måte at etterfølgeren er bevisst på at han/hun er «Jesus» tilstede i verden. Når sauene ser gjetere som er lik Jesus, oppdager de at det er mulig å ta trosskrittet fra å være en sau til å bli gjeter. «Jesus» har kommet til deres nivå for å ta dem videre slik at den «gode sirkelen» kan rulle videre i generasjoner.

Dette er både interessant og viktig, men det aller viktigste er etterfølgelsen, og det kommer klart til uttrykk i resten av fortellingen.
Dagens ‘manna’:

Oppdraget er Jesu strategi for modning og vekst!

----------------------------------
(1) Joh 21:15
(2) Joh 21:16
(3) Joh 21:17
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Tydelig erklæring

Det var minimal spenning knyttet til gårsdagens valg av ny partileder i AP, men en viss spenning knyttet til talen. En slik tale er gjerne en program-erklæring: «Hvem er jeg, hva vil jeg, hvor går jeg».

Bloggen min er ikke et sted for analyse av partilederes tiltredelses-erklæringer, men jeg ønsker Jonas Gahr Støre Guds velsignelse i sitt engasjement på lik linje med enhver politiker, uansett parti, som ut fra sin overbevisning arbeider til det beste for land og folk – og - det er en velsignelse at ikke alle tenker likt!

Tydeligere erklæringer enn de Jesus kom med, er det neppe mulig å finne:

«Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
Joh 10:17-18

«Frivilligheten» er et aspekt ved Jesu oppdrag som det er veldig viktig for Johannes å formidle. Dersom Jesus hadde villet, hadde han makt til å forhindre sin egen henrettelse. Og hans Far og vår Far elsker «frivilligheten». Gud ønsker ikke at vi skal slave for ham av frykt – heller ikke at vi tjener ham av tvang eller med «lønn» som motiv (les: leiekar) - han ønsker at vi frivillig tar imot oppdraget og følger ham av kjærlighet. Også vi har makt til å la det være, men fordi vi likevel følger hans ledelse, elsker han oss.

Dagens ‘manna’:

Hva er min erklæring?

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et synlig tegn

Jeg tilhører «de andre» og jeg er glad for det! I noen sammenheng kan det være smertefullt å ikke tilhøre den «indre kjerne», men stå utenfor å tilhøre de andre. Men ikke i dag:

Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Joh 10:16

Jeg hører definitivt til i en annen gruppe enn den gruppen Jesus hadde rundt seg mens han levde. For det første lever jeg 2000 år for seint og i tillegg er jeg ikke jøde. Men jeg hører gjeterens stemme og på tross av å være en av de andre, er jeg blitt en del av flokken som nå er én flokk. 
Troen har gjort meg til et Abrahams barn og fordi jeg er i Kristus, er jeg allerede i evigheten og dermed en del av Guds folk til alle tider. Utfordringen er også den samme til alle tider: Å la seg lede.

Dagens ‘manna’:

Det synlig tegnet på at jeg er i flokken er at jeg blir ledet!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ærefrykt for livet

Jeg hater terror. Frykten er en grusom makt. 

Samtidig er det tankevekkende at mange unge mennesker har så sterke overbevisninger at det de er villige til å dø for dem, om det så skulle innebære at de selv måtte forårsake sin egen død.

Jeg har alltid ment at troen min ikke bare er verd å leve for, men også å dø for. Heldigvis tilhører jeg en tro som har ærefrykt for livet – både eget og andres liv, og derfor bruker jeg livet for å formidle troen på Livet. 
Som gutt leste jeg biografien om Albert Schweitzer (bildet). Han formet sin filosofi rundt ærefrykt for livet, og han hadde Jesus som forbilde. Jesus viser ærefrykt for livet med sin egen innstilling:

Jeg gir livet mitt for sauene.
Joh 10:15b

For Jesus innebar det å vie livet sitt til sauene mens han levde, men han var også klar over at oppdraget hans var å i døden for sauene. Årsaken for et slikt offer var nettopp ærefrykten for sauenes liv. Gud vil liv og for å gjøre ende på døden måtte Jesus død. Det visste Jesus og det var han villig til. For Johannes er dette helt maktpåliggende å få fram i sin fortelling. Det er også interessant at utsagnet ikke er «futurum», men noe som skjer nå – i betydningen «den tid kommer, ja, den er allerede nå….». Jesus var altså ikke bare beredt på å dø «engang» men «nå».

Dagens ‘manna’:

Beredt til å leve for ham, beredt til å dø for ham?

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den «gode»

Jeg var ikke gammel da jeg begynte å interessere meg for historie. Selv om jeg også er veldig glad i skjønnlitteratur og fiksjon, er virkeligheten enda mer spennende. Nå vil nok de fleste forskere stille spørsmål ved om virkeligheten lar seg beskrive på en objektiv og troverdig måte. «Det er seierherrene som definerer historien» blir det gjerne sagt. Og da kan man jo stille spørsmål ved "tilnavnene" deres også, eller? 

Var Olav Digre egentlig «hellig»? Var Haralds leder-stil «hard»? Var sønnen, Olav, egentlig så «rolig» (Kyrre)? … og var Håkon Adalsteinsfostre så «god» som navnet skulle tilsi? Er det egentlig noe menneske som kan kalles helt igjennom god?

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!» (Luk 18:19), sa Jesus til Rådsmedlemmet som kalte ham «god». Er det da forvirrende at han i Johannesevangeliet sier:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
Joh 10:11

Egentlig ikke i Johannes’ perspektiv. Han hadde fanget opp og trodde fullt og fast at Jesus er Gud. Gjetermotivet kjente han fra profetene (Esekiel 34) og da han skrev sin fortelling visste han at Jesus hadde gitt sitt liv for «sauene». Dermed visste han også at han er god: «Jesus den gode». Resultatet av hans liv og død bekrefter «navnet».

Dagens ‘manna’:

Jesus er «den gode»

……………………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Godt oppdratt

Jeg hørte det som gutt, formidlet det videre som far og jeg tror mine barnebarn har fått høre det samme: «Ikke følg med fremmede!»

Liv Finstad forsvarte i sin tid RVs landbrukspolitikk med frasen: «Sauer er ålreite dyr!» Uttalelsen har vakt en del munterhet, og da jeg hørte det første gang må jeg innrømme at «ålreit» ikke er det første jeg vil gripe til når jeg skal beskrive en sau. Men i lys av at en sau ikke følger en fremmed passer det kanskje likevel:

«Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
Joh 10:5

Det handler om å kjenne stemmer. Igjen understreker Johannes noe av det sentrale i sin Jesus-tro, nemlig at det dreier seg om kjennskap. Sann etterfølgelse er ikke medlemskap, ikke tradisjon, ikke kultur, ikke kunnskap – det handler primært om kjennskap. Bare det gir grunnlag for å skjelne mellom det som er kjent og det som er fremmed. Sauer er «ålreite dyr» de kjenner gjeterens stemme.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste i livet handler om kjennskap

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kjell eller Kristoffer Robin?

Om drøye fire uker er det kongress-tog i Oslo sentrum. Det vil være noen som går foran. Sannsynligvis vil det være ridende politi som skal sørge for ro og orden og at vi kommer fram dit vi skal. Illustrasjonsbildet er fra høsten 2011 da Moss korps flyttet fra sentrum til nye lokaler på Jeløy. Kjell Lisland visste hvor han skulle.

Når jeg skal følge noen, er det viktig at jeg følger en som vet hvor han skal – ellers kan jeg fort ende opp som Ole Brumm: "Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm, og skyndte seg etter ham.
"Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.
Den gode gjeteren vet alltid hvor han skal:

Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
Joh 10:4

Fordi han alltid vet hvor han skal, har jeg alltid vært redd for å gå foran ham. Likevel må jeg innrømme at det faktisk har skjedd ganske ofte. Så selv om dette er veldig enkel og logisk sannhet, trenger jeg å bli minnet om det rett som det er. For dersom jeg går foran ham, når han har tenkt seg et helt annet sted, kan jeg fort ende opp «ingen steder». Det verste er at jeg tror ikke at jeg blir alene – jeg er redd det er mange kristne der allerede, og alle er vi like forundret over hvordan vi havnet der.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren går foran for han vet hvor vi skal

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ut, ut, ut !!!

Jeg elsker å komme ut i alle betydninger av ordet. En nomadetilværelse som offisersbarn og senere som offiser i Frelsesarmeen har sikkert bidratt til å gi næring til «utferdstrangen», men når jeg nå er et par år fra 60, er jeg like glad for å komme «ut» i det nære som ut til fjerne reisemål.

Egentlig tror jeg vi er skapt til å utforske nye ting og det innebærer at vi må ut. Derfor blir tanken om et «innelukket og sikret» beiteområde med høye gjerder, en port og en portvokter ikke utelukkende positiv – det virker veldig begrensende, derfor er jeg glad for det siste leddet i verset jeg har stanset for de siste dagene:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

Å blir «ført ut» kan fort lede tanken inn på evighetsperspektivet. Selv om det er et viktig motiv i Johannes, er det et annet motiv som står like sterkt: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (Joh 17:15). Kan det være at Jesus allerede mens han vandret her på jorden så faren med «innadvendte menigheter» med høye murer til beskyttelse for folden og trange porter? Har vi "her inne" glemt vårt egentlige oppdrag?

I så fall er bildet av gjeteren som kommer inn for å føre flokken ut absolutt relevant for oss i dag. Hvor er Guds menighet i dag? Hvor er Jesus i vår tid? Årets tema for kongressen er absolutt relevant.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren fører meg ut!

……………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sauen Shaun, jeg og den hvite steinen

Jeg har stor sans for gode animasjonsfilmer, og det har vært kjempemoro å se episoder med «Sauen Shaun» sammen med barnebarna. Det er både likheter og forskjeller mellom Shaun og meg. Likheten går på at jeg blir omtalt som en sau i de bildene og liknelsene Jesus brukte, men når det gjelder forholdet til «gjeteren» har nok Shaun et adskillig mer anstrengt forhold enn det jeg har. Jeg har for eksempel for lengst latt være å forsøke å lure min gjeter – gjør jeg det, lurer jeg bare meg selv.

Ellers er det en likhet i at Shaun har fått et navn og det har jeg også, men mens Shaun sannsynligvis har fått navnet sitt av «gjeteren» (- den episoden vet jeg ikke om er produsert), bruker jeg et navn som foreldrene mine ga meg. Jeg er for øvrig helt tilfreds med det, men jeg vet ikke om det er navnet «Jostein» den gode gjeteren vil bruke:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

…jeg tror faktisk ikke han vil bruke «Jostein», for det er et navn som mange andre kjenner. I Åpenbaringen skriver Johannes følgende: «… jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det» (Åp 2:17). Jeg kommer ikke, slik som Shaun, til å finne på en «fantestrek», men følger ham som vet hva som er best for meg.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren vet best!

……………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Stemmegjenkjenning

Da jeg for snart 30 år siden studerte ved sosialhøgskolen, hadde jeg en praksisperiode på seks uker hvor jeg var på et spesialsykehjem for MS-pasienter. Hensikten med praksisen var å skrive en analyse av behovet for spesialsykehjem. Rapporten ble sendt til helsedepartementet, og min konklusjon var klar – vi trenger «spesialistene». 

De seks ukene ga meg så mange inntrykk at jeg stadig vender tilbake til den innsikten jeg fikk i møte med pasientene på "Lassa Nevrohjem". 

Det var der jeg første gang hørte at det var mulig for en datamaskin å gjenkjenne en stemme slik at en rullestol kunne kjøres utelukkende med brukerens stemme. Flere av pasientene hadde behov for det - nakkemusklene som gjorde at de kunne styre stolen ved hjelp av haka, var i ferd med å ta slutt. Det eneste håpet var en stol som lystret stemmen - og det virket.

For snart 30 år siden var dette en liten sensasjon. I dag kan jeg laste ned en app på mobilen som gjør at den kan ringe et nummer eller google for meg. Jeg behøver i prinsippet ikke skrive en artikkel lenger, jeg kan lese den inn fordi jeg har programmert datamaskinen til å gjenkjenne stemmen og språket.

Stemmer er noe av det første et spebarn er i stand til å gjenkjenne, og vi er i stand til å kjenne igjen et enormt antall stemmer. Det er interessant at «stemmen» er en viktig faktor i relasjonen mellom Gud og mennesket:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

Når gjeteren kommer, vil vi som tilhører ham kjenne ham igjen på «stemmen». Derfor er det viktig å lytte til ham allerede nå.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil kjenne stemmen hans når han kommer

…………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes