Viser innlegg med etiketten Kunnskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kunnskap. Vis alle innlegg

lørdag 1. april 2017

Å vite hva jeg ikke kan – et skritt på reisen

ENGLISH
Jeg er ikke redd for å si at det er en del ting jeg ‘kan’. Noen få ting kan jeg godt, litt mer kan jeg helt greit, så er det en del ting jeg kan ‘klare’ dersom det er nødvendig. Deretter kommer det en stor sekk av ting jeg ikke kan, men som jeg kanskje kan lære, og til slutt kommer det jeg absolutt ikke kan og heller ikke kan lære.

Til den siste kategorien er det en del ting som jeg ikke kan lære fordi livet ganske enkelt er for kort, men det er også en del ting som faktisk ikke kan læres.

Jeg er fortsatt på reise sammen med disiplene opp til Jerusalem, og de måtte lære hva de ikke kunne:

Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi ...?»
Matt 17:19 
Bakgrunnen var at mens Jesus var på fjellet sammen med Peter, Jakob og Johannes, hadde en mann kommet til dem med gutten sin som trengte helbredelse. Jesus kommer med en forklaring som jeg tror var myntet på framtiden, og jeg kommer tilbake til. I dag har jeg lyst til å tenke at «de kunne når Jesus var sammen med dem». 
Fokuset i spørsmålet deres var nemlig feil «Hvorfor kunne ikke vi?» Det kunne ikke fordi det ikke handlet om dem. Ved en annen anledning fortalte Jesus hva det handlet om. Det var da han fortalte disiplene at han er vintreet og de greinene, og konkluderte:
For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Joh 15:5b
Jeg mistenker at disiplene tenkte at de kunne klare det uten ham, de hadde jo litt erfaring (1). Jeg har falt i den grøfta flere ganger selv. Jeg ‘kan’ det så bra at jeg tar det på rutinen. Men jeg kan ikke gi det livet som bare han kan gi.

Rådene han ga til disiplene handler om hvordan jeg kan unngå å falle i den grøfta. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg ikke kan og det gjør meg avhengig av ham som kan.
------------------------------------------
(1) Matt 10:5-8

lørdag 18. februar 2017

Å vite det som er verd å vite

ENGLISH
"Kunnskap er lett å bære", pleide læreren min å si. Likevel blir jeg av og til litt frustert over all den unyttige kunnskapen som svirrer rundt i hodet mitt – det verste er at jeg har en tendens til å dele den med meg.

Jeg så «Nytt på nytt» for noen uker siden. Henrik Syse var deltaker. Der ble det stilt spørsmål om det finnes belegg for påstanden om at «alt uansett går bra til slutt». Syse hev seg frampå med engang og brukte en av ‘mine’ unyttige kunnskaper: «Joda, Origenes hadde en teori om det, og det kalles apokatastasis lære!»

Fordi jeg er glad i ord, forelsket jeg meg i ordet da jeg leste det første gang, og siden har jeg delt ordet apokatastasis ved flere anledninger, og det er jo egentlig helt unødvendig.

I gårsdagens refleksjon om "Vanskelige tider" begynte Paulus sin formaning slik:

Du skal vite...
2 Tim 3:1
Det er en viktig oppgave for en mentor å kommunisere det som er «verd å vite». I historien om den blindfødte som ble helbredet av Jesus, ble det mye oppstyr, og de skriftlærde ville at den lykkelige unge mannen skulle ta stilling til om Jesus var en synder eller ikke. Da svarte han: 
«Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.»
Joh 9:25 
Svaret gjorde at han ble kastet ut av synagogen. Der møtte han Jesus igjen som sa: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Det den unge mannen visste, førte til visshet om det viktigste.

Dagens ‘manna’:

Det som er viktigst, er verd å vite.
--------------------------------------------

tirsdag 27. oktober 2015

Bekreftelse igjen og igjen

I går skrev jeg om de spesielle relasjonene som kan oppstå mellom mennesker som deler troen, og hvor viktig det er å bekrefte hverandre. Temaet er veldig viktig også utenfor troens arena, men om jeg går tilbake til fortsettelsen av fortellingen som utspiller seg på stranda ved Tiberiassjøen, er det fortsatt «bekreftelse» som ligger som en undertone:
Da Peter fikk se ham (Johannes), sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?»
Joh 21:21
Det er mulig å lese mye inn i dette verset. Den mest hyggelige tanken er at Peter hadde omsorg for Johannes. Og jeg tror faktisk at det kan ha vært tilfelle på tross av Jesu tilsynelatende avvisende svar:
Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
Joh 21:22
Når jeg leser Jesu svar, er det fort gjort å trekke konklusjonen at Jesus mente at Peter var nysgjerrig, men det behøver ikke å være den eneste forklaringen. Kanskje Jesus ville formidle at det går an å vise et menneske omsorg uten å vite noe om hans eller hennes framtid. Nå kan grensen mellom nysgjerrighet og omsorg i mange tilfeller være vanskelig å finne, men kanskje Peter tenkte at dersom han visste mest mulig om hvilke tanker Jesus hadde for Johannes, ville han lettere kunne være til støtte.

Men det er ikke sikkert at det er det beste for et menneske alltid er å vite. Den beste støtten Peter kunne gi Johannes var å holde seg nær til Jesus. Derfor kommer bekreftelsen på det egentlige kallet på nytt: «Følg du meg!». Peter ble altså enda en gang bekreftet. Samtidig ble også Johannes på en måte bekreftet gjennom det Jesus sa. Indirekte kan det tolkes slik: «Uansett hva som skjer med Johannes, er det min vilje som skjer med ham!»

Det er tydelig at akkurat dette skulle komme til å bli en god trøst for Johannes, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Bekreftelse kan komme på en måte jeg ikke venter.
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 20. august 2015

«Vet du ikke?»

Sist søndag talte jeg i Beltsi – en by med drøyt 100.000 innbyggere som ligger ca 150 km nord for hovedstaden Chisinau i Moldova. Overskriften var «Vet du ikke?» - Jeg hentet spørsmålet fra 1 Kor 3:16 Vet dere* ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Verbet som brukes, er et av de mest brukte på gresk, og kan brukes om det å ha helt overfladisk kunnskap om noe, til det å sitte med dyp innsikt og kjennskap. Mitt poeng er at det er lite vits å vite at jeg er et Guds tempel dersom den kunnskapen ikke får konsekvenser for livet mitt, og da må jeg også ha innsikt i hva det faktisk innebærer å være et Guds tempel. Dagens vers inneholder det samme spørsmålet?

«Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du* ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?»
Joh 19:10
Selvfølgelig visste begge to det og begge visste at den andre visste. Hvorfor stilte Pilatus spørsmålet da? 
Det kan være at han «kjekket seg» for å vise sin makt, men jeg tror ikke det. Jeg tror han visste at han sto overfor en som hadde mye mer makt. 

Kanskje stilte han spørsmålet for å dobbeltsjekke om Jesus ikke bare visste, men at han også hadde forstått. Der kan det ligge en stor forskjell. Jeg innser for eksempel at jeg har mye kunnskap fra Bibelen som jeg sannsynligvis ikke forstått rekkevidden av, og at til og med det jeg mener å ha grepet fortsatt ligger som et mysterium som jeg bare aner konturene av. Det gjør meg ydmyk, men fungerer også som en drivkraft til å dykke stadig dypere for "å vite" enda mer.

Sannsynligvis var spørsmålet fra Pilatus kun retorisk. Kanskje han til og med ante at svaret på spørsmålet ville likne på det svaret Jesus ga? Jeg tror nemlig at han allerede fra første øyeblikk forsto at «det mennesket» som nå krysset hans vei, aldri ville inngå kompromiss på bekostning av sannheten. Jeg tror Pilatus visste at sannheten er kompromissløs, og da visste han også at Jesus var rede til å dø. Det var det han fryktet, for det var han som måtte utstede dommen.

Dagens ‘manna’:

Sannheten er kompromissløs.
-----------------------------------
* NB På russisk som på engelsk, brukes pluralisformen «dere» både for entall og flertall. Det skal mye til før du blir «dus» med en russisk-talende – men både på engelsk og russisk er du heldigvis «dus» med Vårherre!

lørdag 4. oktober 2014

Dufter og lukter

For de fleste mennesker er lukten viktig for totalopplevelsen av en situasjon eller et sted. Noen er mer bevisste på det enn andre, og jeg tror også at de fleste ønsker å lukte godt. Det er umulig å reise med fly uten å bli minnet på å kjøpe en eller annen «godlukt».

Nardus ble brukt av romerske parfymemakere til å lage nardinum, en av de best ansette av de duftende oljene. På Jesu tid måtte nardus importeres til Israel og den var en dyr vare.

Leserne av Johannes-evangeliet i hans samtid, var sikkert godt kjente både med lukt og verdi. Det kan virke litt rart at Johannes presiserer at:

Hele huset ble fylt av duften.
Joh 12:3b
Det er interessant at lukt sprer seg uhindret. Og kanskje det er derfor Johannes understreker dette som egentlig er en selvfølgelighet. Men kanskje det er for å understreke at en vellukt skal knyttes til Jesu kropp? I så fall så vil lukten fra kroppen spre seg uhindret og fylle «hele huset». Jeg liker tanken på at dette også kan være en profeti som peker framover mot Jesu kropp til enhver tid.

Paulus var tydelig på «luktaspektet» som en naturlig del av etterfølgelsen: «Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud» (2 Kor 2:14-15a). Kanskje intuisjonen Maria handlet på også innholdt dette aspektet av sannheten?

Slik var det den gang, og slik skal det være i vår tid:

Dagens ‘manna’:

Vi skal spre duften av kunnskapen om ham overalt!
…………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 3. juni 2014

Godt oppdratt

Jeg hørte det som gutt, formidlet det videre som far og jeg tror mine barnebarn har fått høre det samme: «Ikke følg med fremmede!»

Liv Finstad forsvarte i sin tid RVs landbrukspolitikk med frasen: «Sauer er ålreite dyr!» Uttalelsen har vakt en del munterhet, og da jeg hørte det første gang må jeg innrømme at «ålreit» ikke er det første jeg vil gripe til når jeg skal beskrive en sau. Men i lys av at en sau ikke følger en fremmed passer det kanskje likevel:

«Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
Joh 10:5
Det handler om å kjenne stemmer. Igjen understreker Johannes noe av det sentrale i sin Jesus-tro, nemlig at det dreier seg om kjennskap. Sann etterfølgelse er ikke medlemskap, ikke tradisjon, ikke kultur, ikke kunnskap – det handler primært om kjennskap. Bare det gir grunnlag for å skjelne mellom det som er kjent og det som er fremmed. Sauer er «ålreite dyr» de kjenner gjeterens stemme.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste i livet handler om kjennskap
---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 6. mai 2014

Hva er viktig å vite?

Selv om jeg har litt peiling, er det ikke viktig å for meg å vite hvordan elektrisitet fungerer, så lenge jeg vet at det fungerer. Selv om jeg har litt peiling, er det ikke viktig for meg å vite hvordan fordøyelsen min fungerer så lenge jeg vet hva som får den til å fungere. Selv om jeg har litt peiling, er det ikke viktig for meg å vite mye om teologi så lenge jeg vet hva som fungerer.

Så apropos teologi: Kan det sies bedre?

«Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.»
Joh 9:25
For mannen som var født blind var det revnende likegyldig hva fariseerne mente om statusen til Jesus – han hadde gått fra mørke til lys, fra å være blind til å bli seende. Det var et faktum ingen kunne ta fra ham. Han var klar over hva som var viktig å vite, og han visste det. Resten blir på mange måter bare interessant «tilleggskunnskap»

Dagens ‘manna’:

Jeg vet det som er viktigst å vite – og det holder.
-----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 14. januar 2014

Autodidakt

Det er noen områder som jeg vet litt om selv om jeg aldri har fått noen opplæring. Noe av kunnskapen skyldes observasjon, erfaring eller selvstudium – eller en kombinasjon av disse metodene. På disse områdene kaller jeg med selvlært, eller autodidakt som er ”fagtermen”. Interessen for snekring er et godt eksempel.

Men hvordan var det med Jesus?
Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»
Joh 7:15
De andre evangelistene noterte seg også folkets undring, og da særlig over autoriteten han underviste med:
Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
Mark 1:22
Men var Jesus ”autodidakt”?

Johannes vektlegger at Jesus hadde kunnskapen fra Faderen. Han hadde gått i Guds skole og om jeg skal bruke et navn på det, må det være ”theodidakt”. Men ettersom han også er Gud, blir det kanskje rett å kalle ham ”autodidakt” likevel.

Jesu egne uttalelser om temaet, kommer jeg tilbake til i de neste refleksjonene. Det er spennende tanker, men for meg er det enkelt å finne

dagens ’manna’:
Jeg er elev i Guds skole!
-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 4. august 2012

Mer enn kunnskap


Vi lever i et samfunn som har et sterkt fokus på kunnskap. Kunnskapsformidling er en viktig del av jobben min, og det favnes av Ressurssenterets målsetting: ”Vi vil gi mennesker rett kurs”.
Men, om vi begrenser oss til å gi mennesker kunnskap har vi ikke nådd målet. I siste del av den tredje bønnen ber Paulus om at vi må:
kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Ef 3:19
Kunnskap om kjærligheten er ikke nok – vi må kjenne den. Kjennskap overgår kunnskap. Noen ganger blir de to begrepene oppfattet som synonymer, men det er et hav av forskjell. Jeg har møtt mennesker som er ”stinne” av kunnskap om Guds ord, men som ikke har latt troens øyne fryde seg over bredden, lengden, høyden og dybden i mysteriet og gjennom det fått kjenne livet som overgår kunnskapen.

Jeg er f. eks. lei av undervise om f. eks. nådegavene for mennesker som har nok kunnskap, men som tror at det ikke fungerer i deres liv på grunn av at de mangler kunnskap. Men det er kjennskap de mangler. Kjennskap kommer bare ved å leve det ut. Kjennskap overgår all kunnskap fordi kjennskapen baserer seg på erfaring. Og da er det å kjenne Kristi kjærlighet det absolutt viktigste. Paulus visste det og erkjente: Om jeg eier all kunnskap … men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. (1 Kor 13:2)

Dagens ’manna’:
Dersom ikke kunnskap fører til kjennskap har den lav verdi.

mandag 31. oktober 2011

Du vet!

Salmen er en av de mest siterte. Likevel er det vanskelig å vite om David er glad eller bekymret når han skriver:
    du vet –
    du vet om jeg sitter eller står,
    på lang avstand kjenner du mine tanker.

    Salme 139:1-6
Ut fra sammenhengen kan det tolkes i begge retninger.

Det har nok vært perioder i livet mitt da denne vissheten har vært ubehagelig, men det er lenge siden.

Nå gir troen på 'en allvitende Gud' meg hvile, ja, hver gang jeg blir minnet om det, blir jeg glad! Det er manna ikke bare for den siste dagen i oktober, men for hver dag hele året.

Se også: Å vite

fredag 12. august 2011

Vennligst fyll ut!

Denne oppfordringen dukker opp i mange sammenheng. Noen ganger er det nødvendig, andre ganger er det ”mas” fra markedsundersøkelser og liknende.

I dag velger jeg å fylle ut mitt eget navn i stedet for hans navn som opprinnelig fikk oppfordringen. Jeg lar det stå åpent for deg også. Det er fordi oppfordringen fortsatt er veldig aktuell:
    ”Kjære _______ , ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare i navnet er kunnskap. Noen har bekjent seg til den og dermed forvillet seg bort fra troen.”
    1 Tim 6:17-21

fredag 29. juli 2011

Tjenende lederskap

Et av mine ansvar er ”Nordisk lederutviklingsinstitutt”. Det er en spennende oppgave, og om et par måneder kommer den andre sesjonen sammen for første gang. Vi skal ha flere gjesteforelesere, og blant dem er også Kommandør Robert Street. Han kommer sammen sin kone, Janet, for å være med om åpningen av Ressurssenteret og blir også med om første dag av kurset. Han kommer til å sette agendaen med fokus på ”tjenende lederskap”, et tema han også har skrevet ei lita bok om.

Med hele sitt liv ga Jesus et forbilde som en tjenende leder. Han sa det også direkte: Det kan neppe sies tydeligere. Likevel er det nødvendig for meg å bli minnet om dette hele tiden – og jeg er kanskje ikke alene?

PS - apropos minne om: Skrev om dette for nøyaktig 2 år siden: Tjenende lederskap

tirsdag 7. juni 2011

”Jeg har hørt om deg!”

Jeg har sagt det selv ved første gangs møte og fått en forlegen respons. Og jeg har hørt de samme ordene sagt til meg – og undret ”hva har du hørt?”

Det er ikke all snakk om andre som er ”baksnakking” – det kan også være det nye kongelig sanksjonerte moteordet ”framsnakking”.

Dagens tekst er et avsnitt som ofte avgrenses til akkurat disse seks versene. Egentlig er det litt pussig for åpningsfrasen etterlater et vakuum:
    ”Fra den dag vi fikk høre dette (?), har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.”
    Kol 1:9-14
Det er nettopp det Paulus har hørt som gjør at han ber som han gjør. Epafras hadde fortalt ham om den kjærlighet kolosserne hadde i Ånden. Det at de faktisk opplevde og handlet med den kjærlighet som Ånden gir åpnet for muligheten til å gå enda dypere. Det er det som er så spennende med åndelig vekst. Har den først satt i gang, er det ingen grunn til at den noen gang skal stoppe. Det er bare til å be på den ”bølge” som Ånden allerede har satt i gang.

mandag 21. mars 2011

Å vite


«Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», sa Jesus1.
«Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!», skrev Arnulf Øverland2.
«Han kan umulig vite siden han slipper henne innpå seg», tenkte Simon.
«Nettopp fordi jeg vet, tilgir jeg!» responderte Jesus. 3.

Det er Jesus i et nøtteskall.

«Herre, du vet alt» konkluderte Peter i tredje forsøk og med den erkjennelsen var han løst. Han visste at han var tilgitt.
Når alt er kjent. Når alt er gjennomsiktig, da vet jeg også at jeg er tilgitt og akseptert.

1 Luk 23:34
2 ”Du må ikke sove!”
3 Dagens tekst Luk 7:36-50
4 Joh 21:17

onsdag 16. februar 2011

Pugging

Ordet ”memorering” er mindre belastet enn ”pugging”. Derfor bruker jeg det når jeg underviser, men det er to sider av samme sak. Opp gjennom årene har ”puggeskolen” blitt angrepet og vi identifiserer oss og føler med små ”Mariuser”1 og ”Jonaser” 2.

Som ”pedagog” er jeg opptatt av at evnen til å reflektere og anvende kunnskap i eget liv er viktigere enn å kunne gjengi en stor mengde faktakunnskap. Jeg har likevel ingen problemer med å se at jeg har hatt stor nytte og glede av det meste av det jeg har pugget både av språk og tekster.
Derfor har jeg sans for dagens oppfordring:
    Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
    5 Mos 6:1–9
Her er det mange gode råd for den som vil memorere. Jeg har erfaring med dem alle sammen. Bare spør Magna som bl.a. har måttet tåle at toalettveggene har vært ”tapetsert” med greske bøyningsmønstre.
Og mange kan vitne om at hvert eneste memorerte bibelvers er en kjærkommen skatt!

1 Alexander Kielland: Gift
2 Jens Bjørneboe: Jonas

fredag 4. juni 2010

Streik?

Jeg er glad for streikeretten og for det gode samfunnet jeg er en del av, og jeg vil jobbe for at arbeidsfolks påvirkningsmuligheter i saker som angår dem opprettholdes.

Samtidig tviler jeg på at det finnes noen i vårt land som ikke er klar over at det er en global finanskrise, men likevel streiker vi.

I dag er bibelordet beretningen om den rike mannen og Lasarus. Når den rike mannen ser at det må en holdningsendring til, er det for sent for ham selv, men han ønsker å advare sine ”likesinnede”. Forslaget er at Lasarus vender tilbake til livet for å advare dem. Abraham svarer ham:
    'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'
    Luk 16,19–31
På grunn av den globale krise og på grunn av den skjeve fordelingen mellom fattige og rike land burde vi skjønne at alle må vise moderasjon. Med så mye kunnskap lurer jeg på hva som skal til for å overbevise. Kanskje den menneskelige grådighet aldri lar seg overbevise av noe som helst?

Se også: ”Gud, Tommy & Tiger’n”

onsdag 20. januar 2010

Undervisning

Jeg tar ofte en ransaking av om det jeg holder på med er viktig og riktig i forhold til det kall til oppdrag som Gud har gitt meg. Da er det en oppmuntring å lese dagens bibelord:
Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.
Kol 3:14–17

Med det ansvaret jeg har for Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy og den nye Medarbeiderskolen er det godt å bli minnet om at Gud gjennom sitt ord oppfordrer til styrking av denne viktige siden av å bygge Guds rike.
Jeg tar ordet med meg denne dagen og i dagene som ligger foran.

onsdag 2. september 2009

Den nødvendige ingrediensen!

Hva er det som virker? Hva er mest effektivt for å skape vekst i Guds rike? Hva er nøkkelen? Jeg har lest mange hyllemeter med litteratur om kirkevekst, evangelisering, gode program og metoder. Mye av det er veldig bra – men alt trenger den samme ingrediensen for å virke:
    Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
    men ikke har kjærlighet,
    da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
    Om jeg har profetisk gave,
    kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
    om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
    men ikke har kjærlighet,
    da er jeg intet.
    Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
    ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
    men ikke har kjærlighet,
    da har jeg ingen ting vunnet.
    Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
    den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
    Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
    er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
    Den gleder seg ikke over urett,
    men har sin glede i sannheten.
    Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

    1 Kor 13:1-7

søndag 31. mai 2009

Teflonbelagt panne

Ei slik panne kan være veldig bra. Det tenkte misjonærkollegaen som tok med seg en flott teflonpanne fra hjemlandet for å erstatte den gamle på tjenestestedet. Stolt viste misjonæren kokken den nye panna. Kokken virket undrende til at den gamle panna trengte erstattes av noe slikt. Ved arbeidsdagens slutt var riktignok kokken i kjempehumør og viste fram en skinnende blank panne: ”Jeg brukte hele dagen på å pusse vekk det svarte belegget inni, men nå er det bra!”

Det hender jeg slår meg på panna og sier: ”Teflon”, og da ønsker jeg at det var en iherdig kokk som kunne ta et tak slik at kunnskap fikk godt feste. Et av pinsens under er at:

”Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.”
Joh 14:23–29

Dette er en trøst når vi undrer oss over om det fester seg noe som helst under bibellesning eller ved et gudstjenestebesøk. En av Den hellige ånds oppgaver er å pusse bort det ”svarte belegget” slik at åndelige sannheter kan feste seg. Men da må jeg våge å overlate ”min teflonbelagte panne” til ”kokken” eller Talsmannen om du foretrekker det!