Et «men» som gir håp

Det var tidlig på 70-tallet. Jesus-bevegelsen hadde kule pins som viste «One Way Jesus» og jeg gikk med slike merker og likte dem. Frelsesarmeen hadde et års-motto og lagde også en pin. Den var ikke fancy, men den viste igjen og den åpnet for mange samtaler. Jeg likte å gå med det enkle budskapet «- men Gud kan». Det gir håp for meg selv, og det gir håp for verden.

«Men» er en konjunksjon som også kalles sideordningsord eller bindeord. Det er en begrenset gruppe på kun fem ord, men de er viktige. Og akkurat det setningsleddet «men de er viktige» viser veldig tydelig hva «men» er. Vi bruker «men» når vi skal vise en motsetning. 

Bibelen begynner med en skapelsesberetning. Der tegnes det et dystert og ganske håpløst bilde. Men så kommer det et «men»: 

Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.(1)
1 Mos 1:2

Motsetningen til øde, tomhet, mørke og havdyp(2), er Guds Ånd. Ånden står altså for skapelse, fylde, lys og liv. Det står ikke direkte, men troens grammatikk i form av en konjunksjon gjør det klart allerede i Bibelens 2. vers. I motsetning til kaos, er det godt at det finnes et «men»: Det førte til et fullkomment kosmos. Det varte dessverre ikke lenge før det ble kaos i kosmos på grunn av menneskets opprør mot Gud. Heldigvis sørget Gud for et nytt «men»:

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn…»
Gal 4:4

De onde kreftene ville også Guds Sønn til livs, men også det ble vendt til det gode. På Patmos vitner han for Johannes gjennom et syn:

Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Åp 1:18

Når Gud sier «men», er det viktig å lytte!(3)

Dagens ‘manna’:

- men Gud kan!

---------------------------------
(1) NB 1978/85 oversettelsen. 2011 bruker konjunksjonen «og». På hebraisk knyttes konjunksjonen til substantivet og jeg ser at det er vav som knyttes til ruwach (ånd) (רוּחַ), men jeg har minimalt med kjennskap til hebraisk og det holder ikke til å trekke en konklusjon. Men den greske oversettelsen av GT, septuaginta, bruker konjunksjonen kaí (καί) som ofte oversettes 'og', men den kan også oversettes med 'men', 'også' osv. – jeg foretrekker kontrasten som ligger i 'men' i skapelsesberetningen.
(2) NB I Bibelen symboliserer havdypet død – se f. eks. Åp 21:1
(3) NB Det er flere eksempler fra Bibelen hvor Gud lager en kontrast til oppmuntringer med et «men». Det kommer tydelig fram i brevene til de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "Men dette har jeg imot deg" - Åp 2:4
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Dufter og lukter

For de fleste mennesker er lukten viktig for totalopplevelsen av en situasjon eller et sted. Noen er mer bevisste på det enn andre, og jeg tror også at de fleste ønsker å lukte godt. Det er umulig å reise med fly uten å bli minnet på å kjøpe en eller annen «godlukt».

Nardus ble brukt av romerske parfymemakere til å lage nardinum, en av de best ansette av de duftende oljene. På Jesu tid måtte nardus importeres til Israel og den var en dyr vare.

Leserne av Johannes-evangeliet i hans samtid, var sikkert godt kjente både med lukt og verdi. Det kan virke litt rart at Johannes presiserer at:

Hele huset ble fylt av duften.
Joh 12:3b

Det er interessant at lukt sprer seg uhindret. Og kanskje det er derfor Johannes understreker dette som egentlig er en selvfølgelighet. Men kanskje det er for å understreke at en vellukt skal knyttes til Jesu kropp? I så fall så vil lukten fra kroppen spre seg uhindret og fylle «hele huset». Jeg liker tanken på at dette også kan være en profeti som peker framover mot Jesu kropp til enhver tid.

Paulus var tydelig på «luktaspektet» som en naturlig del av etterfølgelsen: «Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud» (2 Kor 2:14-15a). Kanskje intuisjonen Maria handlet på også innholdt dette aspektet av sannheten?

Slik var det den gang, og slik skal det være i vår tid:

Dagens ‘manna’:

Vi skal spre duften av kunnskapen om ham overalt!

…………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ekstrabonus

Ta tre betal for to! 
Så kjøper jeg to for å få en gratis - selv om jeg bare trengte én i utgangspunktet. Vel - det hender i hvert fall, men jeg prøver å ikke la meg rive med i det som er en bevisst strategi for å øke et forbruk uten bærekraft. Jeg har fortsatt noen skritt å gå, men forsøker å skjerpe meg med tanke på klima og kommende generasjoner.

Alle ressursene i Guds rike er bærekraftige. De er fornybare og evige. Derfor innebærer det ingen fare når Johannes beskriver en «ekstrabonus» som «nåde over nåde»:

Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
Joh 1:16

Han forteller ikke i klartekst hva han ser på som «den første» nåde, men utfra sammenhengen må det være at Gud har gjort det mulig for alle som tar imot Ham i tro, å bli hans barn. I tillegg får vi hele hans fylde som en «ekstrabonus» - en ekstra nåde - en "second blessing". 

I Apostlenes gjerninger står det at disiplene ble fylt igjen og igjen, og da tenker jeg «kropp» igjen. Paulus skriver at: «i hans kropp bor hele guddomsfylden» (Kol 2:9). Jeg tilhører Kristi kropp, og på samme måte som lemmene på en fysisk kropp stadig fylles av næring og impulser fra de forskjellige kretsløpene, fylles jeg stadig av det åndelige kretsløpet i hans kropp. Det er nåde over nåde å få være i en slik kropp.

Dagens ‘manna’:

Jeg har fått – og får – av hans fylde, og han har også betalt for de andre «varene».

-----------------------

Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes

Forutsetningen for ny innsikt og vekst

Den hellige ånd hadde falt over Kornelius-forsamlingen i Cæsarea og dermed ”sanksjonert” at hedningene er en del av Guds folk. Det er interessant å legge merke til at dette ikke førte til at apostlene umiddelbart startet en kampanje for å nå hedningene med evangeliet. 

Den neste utvilingen skjedde i Antiokia. I likhet med i Samaria var det kristne som hadde flyktet fra forfølgelsen i Jerusalem som delte vitnesbyrdene sine slik at også mange av de gresktalende kom til tro og vendte om. Da den nyheten nådde menigheten i Jerusalem, ble Barnabas sendt på inspeksjon. Det han så beskrives på denne måten:

Da han kom dit og fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. For han var en god mann, fylt av Hellig Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.
Apg 11:23-24

Det er spennende hvordan Lukas fortolker reaksjonen til Barnabas. At han blir glad og forstår at dette er Guds verk forklarer Lukas med at han var ”fylt av Hellig Ånd og tro”. Logikken er enkel: Det Den hellige ånd gjør kan bare bedømmes av en som kjenner Den hellige ånd.

Paulus har forklart det slik: Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis (1). På samme måte vil et menneske som er fylt av Den hellige ånd ikke ha problemer med å godta at Gud er i stand til å gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår (2).

Åndsfylde og tro er viktige forutsetninger for å akseptere at Gud gjør noe som bryter grensene for vår begrensede forstand.

Dagens ’manna’:

Åndsfylde og tro er viktige forutsetninger for å kunne bedømme hva som kommer fra Gud.

--------------------------------
(1) 1 Kor 2:14

(2) Ef 3:20
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Mer!!!

Jeg blir en dag til i dette verset:

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
Apg 2:4

Jeg legger merke til ordet ”fylt”. Stammen i det greske ordet er ”pleto” som vi kjenner igjen via latin i ordet kom-plett. Her er det ikke snakk om ”kom-skvett” men helt fullt. Når jeg er fylt av noe, er det ikke plass til noe annet. Og hva er det Ånden fyller? Jo, min ånd. 
I Bibelen er ånd synonymt med hjerte. ”Ordet” selv, Jesus, visste at: ”det hjertet er fullt av, det sier munnen” (Matt 12:34b). 1930-oversettelsen er nærmere grunnteksten med sin oversettelse: ”hva hjertet flyter over av…” – og da nærmer vi oss Jesu ”profeti” under løvhyttefesten: 

«Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.
Joh 7:38-39

Det var det som skjedde på pinsedagen. Disiplene ble så fylt at det fløt over. Det strømmet liv fra hjertene deres. Det livet må formidles. Det viktigste med Åndens språk er å ”tale det som Ånden gir å forkynne”. Disiplene kunne simpelt hen ikke la være. Noe Peter også ga uttrykk for da de fikk taleforbud: «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Apg 4:20)

Dagens ’manna’:

Gud, jeg kan ikke la være å tale, men ikke stopp - mer!

_______________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Intoxicated?

”Var det virkelig det ordet han brukte?” 

spørsmålet for gjennom hodet på den forvirrede tolken på kongressen i Ekeberghallen i 1994. Tolken forsøkte å tone det ned litt, og brukte ordet ”full” sammen med preposisjonen 'av' i stedet for ”full 'i' Den hellige ånd”. Men kommandør Lim fortsatte å bruke det ubehagelige ordet, og til slutt måtte tolken gi etter og si: ”beruset 'i' Den hellige ånd”. Tolken hadde selvfølgelig lest om at apostlene ble beskyldt for å være drukne på pinsedagen, men han tenkte at det hadde med språket å gjøre, og ikke at oppførselen for øvrig var preget av beruselse.

Jeg var tolken – og dette skjedde bare noen uker før jeg skulle oppleve å se mange mennesker beruset i Den hellige ånd. Ja, jeg opplevde det selv også, og har opplevd det mange ganger siden. Det ga meg også en helt ny forståelse av dagens vers:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
Ef 5:18

Et bevisst standpunkt mot rusmidler betyr ikke at det ikke er lov til å fryde seg i Den hellige ånd og la ham ta kontroll. Paulus ser det som en sunn og god erstatning til rusbruk – Det kan være en viktig påminnelse når avholdsstandpunktet får stadig trangere kår blant de kristne.

Dagens ’manna’:

Jeg vil bli fylt av Ånden hver dag!

Hva er fylde?

Når jeg tenker etter bruker jeg ikke så ofte substantivet. I min dagligtale er det mer vanlig å bruke adjektivet ”fyldig” eller verbet ”fylle” eller ”oppfylle”. 

Det hender kanskje at det kan falle en munter bemerkning om en person som tar mye plass enten bokstavelig eller i overført betydning: ”Så kom han i all sin fylde!”. Det beskriver altså en person som er merkbart til stede. En slik forståelse av ”fylde” kan være god tilnærming når målet er:

”å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp …. og har hele Kristi fylde”
Ef 4:13

Dersom alle tjenestene hadde fokus på at ”Jesus skal være merkbart tilstede” i ”kroppen”, tror jeg det ville gå relativt kort tid før vi som tjenere kunne avlegge rapport: ”Mission accomplished” – ”Oppdrag utført!”

Første skritt er at jeg begynner der hvor jeg har størst innflytelse: Hos meg selv. Det kan jo være at det blir smittsomt ;-)

Dagens ’manna’

Jesus skal være merkbart til stede.

Det absolutt største

Den siste av de fire bønnene som Paulus ber for Efeserne er så kort at jeg fort kan glemme å reflektere over den, men den er en bønn om det største som kan skje:

Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Ef 3:19

Hva betyr det egentlig?
 

I tankene til Paulus er dette synonymt med Kristuslikhet:

For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden.
Kol 2:9-10

Det kan ikke sies tydeligere. Og dersom det ikke er mulig, hvorfor skulle da Paulus bry seg om å be om det?

Dagens ’manna’:

Guds fylde = Kristus-likhet