‘AHA’ opplevelsen – en tid for alt *

ENGLISH

Det er alltid deilig når brikkene faller på plass. Jesus visste det, og det var derfor han ga disiplene de ekstra 40 dagene med undervisning. Lukas, som ‘gikk nøye gjennom alt’ (1) for å kunne skrive sitt evangelium, beskriver disiplenes ‘AHA’ opplevelse på denne måten:

«Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag»
Luk 24:44-46

Jeg lurer på hva slags materiale Lukas støttet seg til da han skrev den herlige setningen: Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene. 

Jeg velger å tro at det var disiplenes vitnesbyrd om hvordan de plutselig så den veldig viktige sammenhengen mellom skriftene, det som hadde skjedd med Jesus og deres egen rolle i det hele.

Kanskje den beste måten de kunne beskrive denne ‘AHA’ opplevelsen på, var å si at Jesus hadde ‘åpnet forstanden’ deres? 

I tre år hadde de vandret sammen med ham og prøvd å forstå. Da de ikke forsto, mistet de på en måte seg selv fordi de valgte å følge ham på tross av at de ikke forsto. Når nå brikkene plutselig falt på plass, fant de seg selv igjen i en ny innsikt, en ny åpenbaring, et nytt liv (2). Dette var en utrolig viktig forberedelse til den utrustningen som skulle komme i nær framtid, også erfaringen er forankret i skriftene. En kristentro uten skriftene som grunnvoll, er for meg en umulig tanke.

Dagens ‘manna’

Jeg ser sammenhengen mellom Jesus oppdrag og skriftene

---------------------------------------
(1) Luk 1:3-4
(2) Se 'Å vite hva det å miste sitt liv betyr'
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Tenk over det jeg sier!

ENGLISH
Er den oppfordringen et uttrykk for arroganse, eller ligger det noe annet bak den tydelige beskjeden Paulus ga Timoteus?

Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.
2 Tim 2:7

Jeg innrømmer at jeg er fascinert av Paulus. Han er sammensatt, og det hender han kommer med utsagn som kan virke litt arrogante, men det stemmer ikke med totalbildet jeg har av ham. Han ga tydelig uttrykk for at «Nå forstår jeg stykkevis» (1), og ved en anledning ga han også uttrykk for at han delte en personlig mening, og fortsatte med «Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd» (2). Dette siste utsagnet kan tyde på at det er en respons til en eller flere som var av en annen mening og som brukte argumentet «og vi har Guds Ånd!»

Det er interessant at vi kan ha sterke meningsutvekslinger, men likevel være av den samme Ånd. Paulus hadde selv vært i en slik situasjon ved flere anledninger (3). Kanskje det hadde vært uenighet mellom ham og Timoteus også?

Men han ber ikke Timoteus om annet enn å tenke over det han skriver. Han overlater til Herren å gi Timoteus den innsikten han trenger, og jeg tror at han var ydmyk nok til å erkjenne at den kunne være en annen enn den han selv hadde fått.

Dagens ‘manna’:

Jeg skal tenke over ordet, og Herren vil gi den innsikten jeg trenger!

------------------------------------------------
(1) 1 Kor 13:12
(2) 1 Kor 7:39-40
(3) Se f. eks. Apg 15:37-41 og Gal 2:11-14

Det handler om innsikt

Jeg er glad i vakker «utsikt» og jeg elsker ordet «innsikt». Begge begrepene handler om å se. Likevel er det mer enn «ut» og «inn» som skiller dem. Begge ordene kan brukes helt konkret, jeg kan for eksempel både se inn og ut gjennom et vindu. 

Det er derimot sjelden at utsikt blir brukt abstrakt, mens det er svært vanlig å bruke innsikt i en abstrakt forståelse. Det er slik jeg tolker den neste ingrediensen i Peters frukt-oppskrift:

«La ... det rette livet (føyes sammen) med innsikt»
2 Pet 1:5

På gresk brukes ordet gnosis som handler om kunnskap, erkjennelse eller innsikt, og jeg er glad for at de norske bibeloversetterne har valgt «innsikt». Det defineres gjerne som det å se meningsfulle sammenhenger som tidligere ikke var oppfattet (1). 

Jeg synes definisjonen passer veldig godt i et åndelig perspektiv. I tillegg bekrefter det at rekkefølgen på ingrediensen i frukt-oppskriften ikke kan være tilfeldig:

Den begynner med tro som føyes sammen med de viktige verdivalgene jeg gjør. Valgene fører til en ny innsikt, en erkjennelse av at jeg står i en meningsfull sammenheng både i relasjon til Gud og til mine medmennesker. Det er i ferd med å danne seg et grunnlag som gjør at et lite frø kan finne muligheter for å spire. Det gir håp om frukt.

Dagens manna:

Innsikt gir håp om frukt.

---------------------------------------------------
(1) Kilde: Store norske leksikon

«Vet du ikke?»

Sist søndag talte jeg i Beltsi – en by med drøyt 100.000 innbyggere som ligger ca 150 km nord for hovedstaden Chisinau i Moldova. Overskriften var «Vet du ikke?» - Jeg hentet spørsmålet fra 1 Kor 3:16 Vet dere* ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Verbet som brukes, er et av de mest brukte på gresk, og kan brukes om det å ha helt overfladisk kunnskap om noe, til det å sitte med dyp innsikt og kjennskap. Mitt poeng er at det er lite vits å vite at jeg er et Guds tempel dersom den kunnskapen ikke får konsekvenser for livet mitt, og da må jeg også ha innsikt i hva det faktisk innebærer å være et Guds tempel. Dagens vers inneholder det samme spørsmålet?

«Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du* ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?»
Joh 19:10

Selvfølgelig visste begge to det og begge visste at den andre visste. Hvorfor stilte Pilatus spørsmålet da? 
Det kan være at han «kjekket seg» for å vise sin makt, men jeg tror ikke det. Jeg tror han visste at han sto overfor en som hadde mye mer makt. 

Kanskje stilte han spørsmålet for å dobbeltsjekke om Jesus ikke bare visste, men at han også hadde forstått. Der kan det ligge en stor forskjell. Jeg innser for eksempel at jeg har mye kunnskap fra Bibelen som jeg sannsynligvis ikke forstått rekkevidden av, og at til og med det jeg mener å ha grepet fortsatt ligger som et mysterium som jeg bare aner konturene av. Det gjør meg ydmyk, men fungerer også som en drivkraft til å dykke stadig dypere for "å vite" enda mer.

Sannsynligvis var spørsmålet fra Pilatus kun retorisk. Kanskje han til og med ante at svaret på spørsmålet ville likne på det svaret Jesus ga? Jeg tror nemlig at han allerede fra første øyeblikk forsto at «det mennesket» som nå krysset hans vei, aldri ville inngå kompromiss på bekostning av sannheten. Jeg tror Pilatus visste at sannheten er kompromissløs, og da visste han også at Jesus var rede til å dø. Det var det han fryktet, for det var han som måtte utstede dommen.

Dagens ‘manna’:

Sannheten er kompromissløs.

-----------------------------------
* NB På russisk som på engelsk, brukes pluralisformen «dere» både for entall og flertall. Det skal mye til før du blir «dus» med en russisk-talende – men både på engelsk og russisk er du heldigvis «dus» med Vårherre!

Ventetid

Sist fredagskveld, med «salme-maraton» i bakgrunnen, lekte jeg meg med å fornorske diktet «Adventstid» av Johannes Møllehave*. Hans frodige språk og spesielle bildebruk er en kjempeutfordring og gjør seg utvilsomt best på originalspråket - om du ikke kjenner hans dikt og fortellinger anbefales de herved. Adventsdiktet er spekket med ventesituasjoner fra svangerskap og barndom og ender ut i en konklusjon om at det er en glede å vente når det er gleden vi venter på. Kanskje jeg leser det på gudstjenesten i Flekkefjord i dag?

Det ligger et sterkt element av venting i dagens vers fra fotvaskingen også:

Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
Joh 13:7

Møllehaves dikt forteller noe om at livets mange ventetider lærer oss tålmodighet. Det samme skjer når jeg gir slipp på å forstå det Jesus har gjort og det Den hellige ånd gjør, og lærer å hvile i mysteriet. Resultat av en slik ventetid blir frukt av Ånden – som inkluderer både tålmodighet og glede. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Dagens ‘manna’

Troens «siden» betyr glede!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

* Adventstid (på norsk) etter Johannes Møllehave

Nå er det ventetid – og du må vente
Og det første lys skal tennes i din krans
Du drømmer: Tenk om alle lys var tente
Og det var tid for juletreets dans.

Du er ung - det kribler vilt i blodet
Det er så dumt med venting over tid
Men husk: Din mor holdt roen i sitt hode
Da hun gikk rundt med deg og var gravid.

Hun satt hos legen, og hun måtte vente
Ni lange, lange måneder skulle gå,
Så ventet far og mor, og de var spente!
Tro om også du var verd å vente på?

Du ventet og gråt – du ville ikke tie
Du ventet at alt skulle skje så fort
Du ventet fra mammas bryst få die
Og at noen skulle skifte din bleie med lort

Og du har nok ventet mange ganger
På iskaldt vann hver gang du var tørst
Og du har ventet på «natta-sanger»:
Kom og syng – før søvnen kommer først!

Og du har ventet på at det ble sommer
Og ventet en Tann-fe med lengtende «sukk»
Og ventet den dumme filmen som kommer
Og ventet neste ukes «Donald Duck»

Og alltid var det samme vente-tema:
«Nå må du vente – det er ingen sak!»
Og du har ventet på ditt første skjema
Og ventet på at det ble fødselsdag.

I vintermørket føles kuldegyset,
I gamle dager ventet man så spent:
At man ved juletid fikk glimt av lyset
Og så ble håp og glede atter tent.

De danset sol-dans i en munter kjede
Og de fikk varme etter vinterens gys.
De danset rundt med samme gode glede
Slik vi nå danser rundt julelys.

Vi venter på lyset Vårherre tente
Som gjeterne og hele verden så
Og det er alltid en glede å vente
Når det er gleden selv vi venter på.

Og midt i kulden, ventetiden, smerten
Ble lyset tent for oss i Betlehem
Og Gud ble født da lyset kom til verden
Som barn blir født i alle verdens hjem.

Det gikk opp et lys!

Det sies at inuitene har 100 ord for å beskrive snø. Fordi jeg ikke kan språket kan jeg ikke bekrefte påstanden. Første gang jeg hørte det, ble jeg imponert for jeg tenkte at vi har jo bare ett ord - men så begynte jeg å tenke på sludd, slaps, rim, skare, kladde, bråne, fokk, pudder, krystall, klake osv og i tillegg kommer en masse dialekt-varianter. Jeg konkluderte med at vi sikkert har en del snø-ord på norsk også dersom noen tok tid til en skikkelig opptelling.

«Heureka!» skal Arkimedes ha ropt, og det er mange måter å uttrykke ny innsikt på. Knekke koden, løse gåten, «Aha!», få en åpenbaring, oppdage kruttet, ta poenget, «Pling!» og et utall av varianter av å se et eller annet, og det fleipes av og til med det å ha sett lyset eller at det gikk opp et lys for meg.

De som stilte Jesus kloke spørsmål, hadde sett noe. De hadde sett glimt av lys, og Jesus ser at de har sett:

Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.»
Joh 12:35

Jesus snakker om lys både i samtalen med Nikodemus, og når han åpenbarer seg selv som verdens lys. Det er mye mulig at han snakker i dobbel betydning også i dette utsagnet. «Jeg er verdens lys, og jeg er her kun en kort tid!», men det kan også være en oppfordring til å bruke det lys, den innsikt som jeg til enhver tid har for å finne veien videre.

Dagens ‘manna’:

Jeg vandrer videre med det lys han har gitt meg.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvem er kritikkens adressat?

Når det reises kritikk er det alltid viktig å spørre hvem eller hva som er kritikkens mål. Kritikken Judas reiste om sløsing av en kostbar nardussalve som heller kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige, er et glimrende eksempel på at det faktisk kan være uklart hvem kritikken er myntet på. Jesu reaksjon kan tyde på at de tilstedeværende hadde en klar oppfatning om hvem som var adressaten:

Men Jesus sa: «La henne være!»
Joh 12:7a

Selv om kritikken like mye kan ha vært rettet mot Jesus som ikke stoppet sløsingen, er det veldig sannsynlig at Maria straks bebreidet seg selv for det hun hadde gjort: «Jeg burde ikke satt Jesus i en så vanskelig situasjon!» En kritiker kan altså ramme noen han ikke ønsker å ramme selv om kritikken i utgangspunktet kan være berettiget.

Men si nå at Judas hadde kvinnen som adressat for sin kritikk, og tenk om Jesus til og med var enig med ham i synet på at det var ufornuftig sløsing, ville ikke Jesus uansett ha sagt: «La henne være!»?

Jeg tror det. Igjen ser Jesus til hjerte, til motivet. Akkurat der og da hadde Maria grepet noe som kanskje ingen andre i rommet hadde grepet. Hele hennes fokus var på Jesus og det han i nær framtid skulle gjennom. Jesus så hva hun hadde sett, og da er det rom for å handle etter hjertet i stedet for å følge hjernen. 

Disiplene oppdaget det gradvis. Og når Jesus tar Peter opp til eksamen med spørsmålet «Elsker du meg?» svarer han «Ja, Herre, du vet» og tredje gang han svarer på det samme spørsmålet, tilføyer han ordet «alt».

Kanskje var Maria 100% trygg midt i kritikken – kanskje hun eide overbevisningen om at Jesus «vet alt»?

Dagens ‘manna’:

Trygt å vite at Han vet alt! 

………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes