Viser innlegg med etiketten Framtid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Framtid. Vis alle innlegg

tirsdag 27. oktober 2015

Bekreftelse igjen og igjen

I går skrev jeg om de spesielle relasjonene som kan oppstå mellom mennesker som deler troen, og hvor viktig det er å bekrefte hverandre. Temaet er veldig viktig også utenfor troens arena, men om jeg går tilbake til fortsettelsen av fortellingen som utspiller seg på stranda ved Tiberiassjøen, er det fortsatt «bekreftelse» som ligger som en undertone:
Da Peter fikk se ham (Johannes), sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?»
Joh 21:21
Det er mulig å lese mye inn i dette verset. Den mest hyggelige tanken er at Peter hadde omsorg for Johannes. Og jeg tror faktisk at det kan ha vært tilfelle på tross av Jesu tilsynelatende avvisende svar:
Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
Joh 21:22
Når jeg leser Jesu svar, er det fort gjort å trekke konklusjonen at Jesus mente at Peter var nysgjerrig, men det behøver ikke å være den eneste forklaringen. Kanskje Jesus ville formidle at det går an å vise et menneske omsorg uten å vite noe om hans eller hennes framtid. Nå kan grensen mellom nysgjerrighet og omsorg i mange tilfeller være vanskelig å finne, men kanskje Peter tenkte at dersom han visste mest mulig om hvilke tanker Jesus hadde for Johannes, ville han lettere kunne være til støtte.

Men det er ikke sikkert at det er det beste for et menneske alltid er å vite. Den beste støtten Peter kunne gi Johannes var å holde seg nær til Jesus. Derfor kommer bekreftelsen på det egentlige kallet på nytt: «Følg du meg!». Peter ble altså enda en gang bekreftet. Samtidig ble også Johannes på en måte bekreftet gjennom det Jesus sa. Indirekte kan det tolkes slik: «Uansett hva som skjer med Johannes, er det min vilje som skjer med ham!»

Det er tydelig at akkurat dette skulle komme til å bli en god trøst for Johannes, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Bekreftelse kan komme på en måte jeg ikke venter.
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 19. oktober 2015

En naturlig progresjon?

Spørsmålet kom av seg selv da jeg leste dagens vers:
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Joh 21:14
Siden hendelsen som gjerne kalles Peters fiskefangst er den tredje gangen Jesus åpenbarer seg for disiplene, er det spennende å lete etter en progresjon i disse åpenbaringene. Og den er der:
  1. På kvelden på oppstandelsesdagen viste han seg for dem «bak stengte dører». Han sendte dem ut, og han åndet på dem og sa: «Motta Den hellige ånd!». De ble utrustet med autoritet! 
  2. Åtte dager senere er de fortsatt bak lukkede dører, men de var kanskje ikke «stengte» lenger? – de var nok på gli. Det er et oppgjør med nøling og vaklende tro. 
  3. Tredje gang er de ute i det fri i et arbeid som symboliserer alt det de er kalt til å gjøre for mennesker. Evangeliet relateres til det vanlige livet. Jesus er der de er. Gjennom det han gjør og sier, gir han disiplene enda engang et forbilde. Slik skal dere også gjøre: Oppmuntre til ny innsats, ta imot det disiplene har å bidra med og gi dem mat i alle forståelser av ordet.
Den røde tråden i de tre hendelsene er «freden». I de to første åpenbaringene er fredshilsenen: «Fred være med dere!» med i beretningen. Det er den ikke i den siste fortellingen, men hele fortellingen oser av fred.

Men fortellingen fortsetter. Fred betyr nærvær av Jesus, ikke fravær av utfordringer og forfølgelse.

Dagens ‘manna’:

Jesus ønsker og viser progresjon
--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 3. januar 2015

Skal det være nåtid eller framtid?

Nok en gang vil jeg svare som Ole Brumm og si: «Ja takk, begge deler!»

I går reflekterte jeg litt over «stedet» som Jesus skulle dra for å gjøre i stand – og utfordret tanken om at dette utelukkende handlet om «stedet» etter at livet på jorden er over. Dagens vers forsterker tanken om evighetsperspektivet:

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
Joh 14:3
Men kan ikke dette også gjelde både nåtid og framtid?

Jeg tror definitivt på framtidsperspektivet, men ser at dette også får sin oppfyllelse når Den hellige ånd fyller Jesu nye kropp på pinsedagen. Fra det øyeblikket er Jesus til stede i de troende, dermed blir en samling av troende «stedet» som Jesus har gjort i stand for oss her i tiden – hvor han er «midt iblant oss»*.

Når Jesus sier: «og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er», kan dette tolkes inn i øyeblikket som den totale identifiseringen som kommer til uttrykk i bønnen: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17:21). Det framgår av bønnen at denne enheten ikke er forbeholdt livet etter dette. Snarere tvert imot, har Jesus tidligere i samme bønn bedt: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (Joh 17:15). Derfor må et forberedt «sted» også gjelde her i tiden – og takk for det!

Dagens ‘manna’:

Han er «her»!
-------------------------------------------------
* Matt 18:20 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 9. november 2011

Elvis, Stanley og Steinar

Disse tre har sannsynligvis aldri møtt hverandre, men de har en ting felles. De synger om Guds hånd. Elvis Presley sang: ”Put your hand in the hand” i 1971, og det var en av de meste populære sangene i min ungdom.

Stanley Ditmer skrev en av den internasjonale Frelsesarmeens mest populære sanger: ”Trygg i hans hånd”, mens Steinar Albrigtsen gjorde en flott og personlig versjon av: ”Min framtid er i Herrens hender” på plata perleporten.

Dette er bare et lite knippe av sanger om et fantastisk tema som har mange støttepunkter i Guds ord:
    «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett.»
    Joh 10:22-30
Så, Elvis, jeg tok imot utfordringen og la min hånd i hans et år før du sang om det, og akkurat det, Stanley, gjør at jeg kan vitne sammen med deg om at der er jeg trygg, og når det gjelder fremtiden, Steinar, så ligger den også i hans hender.

onsdag 5. januar 2011

Fra mismot til gjenopprettelse

I går skrev jeg om mismot. Dagens tekst begynner litt mismodig den også: «Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft.» Det hender at jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen.

Heldigvis stoppet ikke profeten der, han fortsetter: «Min rett er likevel hos Herren, min lønn er hos min Gud.» Han er rask til å flytte seg fra ”en dårlig dag på jobben” til troens språk. I det språket ligger nøkkelen, og Guds respons uteblir ikke:
    «det er ikke nok at du er min tjener
    som skal reise opp igjen Jakobs stammer
    og føre de bevarte av Israel tilbake.
    Jeg gjør deg til et lys for folkeslag,
    så min frelse kan nå til jordens ende.»

    Jes 49:4–6
Gud er gjenopprettelsens Gud.
Da jeg på slutten av 2010 søkte Guds hjerte for å finne hva jeg skal fokusere på i bønn og forkynnelse i 2011 var det nettopp gjenopprettelse som ble lagt sterkt på meg. Jeg merker at det sier ”Amen” i hele meg!

tirsdag 4. januar 2011

Ikke plass for mismot?

Jeg har så uendelig mye å være takknemlig for. Samler jeg alt dette, burde det ikke være snev av mismot i livet mitt. Det hender likevel at jeg kan bli mismodig av min egen tilkortkommenhet eller når jeg blir utfordret av ondskapen i verden.

Forfølgelser og drap av mennesker av en annen tro. Det er trusler fra kriger, klima og sårbarheten i det moderne samfunns infrastruktur enten det dreier seg om tilgang på energi eller alt og alles avhengighet av datateknologi som ligger åpen for oppfinnsomme hackere.

Dette er tross alt den hverdagen jeg skal forholde meg til med et godt budskap. Hvordan kan jeg ha mot til å si noe som helst?
    Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.
    2 Kor 4:1–6
Det at det er Gud som er oppdragsgiveren forandrer hele saken. Han har all makt. Den vissheten gir alltid nytt mot.

mandag 3. januar 2011

Det ukjente 2011

Helt siden jeg som kadett besøkte Windsor har jeg ved hvert nytt år funnet fram inskripsjonen som står på George VIs sarkofag:
    ”Jeg sa til mannen som stod ved porten til det nye år: ’Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukjente’ Og han svarte: ’Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg.’” *
Heller ikke i dette året skal jeg vandre i mørket, men være trygg med det lyset jeg har:
    Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
    Joh 8:12
* Se: Berømte taler og Kongens tale

fredag 31. desember 2010

Et vers for året som kommer

På årets siste dag er det godt å bli minnet om et ”favorittvers”:
    For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
    Jer 29:11
Jeg har brukt verset både i sangtekster og i refleksjoner i Krigsropet og på bloggen. Det forteller noe om Guds hensikt og vilje for oss og med oss – og det i et perspektiv før han hadde åpenbart seg for verden i Jesus. Inn i 2011 tar jeg fortsatt verset med meg med vissheten om at han er med meg alle dager inntil verdens ende.

Jeg tar også med meg Andrae Crouch’s sang: