Å vite hva det å miste sitt liv betyr – et skritt på reisen

ENGLISH
På reisen opp til Jerusalem intensiverer Jesus undervisningen av de tolv disiplene. De får hele tiden glimt av noe de ikke klarer å forstå:

«For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det»
Matt 16:25

For meg er dette et av Bibelens nøkkelvers for å finne hvile i det mysteriet som livet i Kristus er. 

Det greske ordet som oversettes med ‘liv’, er ordet ‘psyke’, som også kan oversettes med ‘sjel’ – og noen bibeloversettelser velger den varianten, slik også Bibelen 2011 gjør i neste vers (1). Jeg tror ikke Jesus primært tenkte på det ‘fysiske livet’. Derfor foretrekker jeg ‘sjel’, for sjelen er setet for min forstand, mine følelser og min personlighet – inkludert egenviljen. Jeg tror ikke jeg er så forskjellig fra folk flest. Jeg vil forstå, jeg vil føle, jeg vil ha kontrollen over den jeg er. Det er et grunnleggende behov å ville berge livet.

I følge Maslows behovspyramide (se illustrasjonen), er trygghet det jeg søker når mine fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste livet sitt, for så å finne det igjen som en ny skapning i Kristus. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå eller føle alt som skjer, og jeg overlater til ham og forme min personlighet og min vilje.

Det er ikke ‘ett’ skritt, men ‘et’. Fordi det er et skritt jeg må ta hver dag så lenge reisen varer.

Dagens ‘manna’:

Jeg er så glad fordi jeg mistet ‘livet’ og fant et nytt liv

-------------------------------------
(1) Matt 16:26 - Jeg vil bruke dette verset i refleksjonen i morgen

«Husk hvem du er!»

Det høres «selvbevisst» ut å hevde at jeg vet hvem jeg er. Egentlig er det forunderlig og trist at «selvbevisst» i mange sammenheng er negativt ladet. Jeg regner med at det har sin forklaring § 1 i Janteloven: «Du skal ikke tro at du er noe» - Sandemoses fortolkning av kjernen i den skandinaviske folkesjelen. 

Mennesker som er bevisste sin identitet, er trygge mennesker det er godt å være sammen med. I hvert fall så lenge bevisstheten er rotfestet i en normal virkelighetsforståelse og en frisk psyke.

Jesus var bevisst på hvem han var:

Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.Joh 13:13

Kanskje det er nettopp gjennom bevisstheten om sin identitet at Jesus blir et forbilde både for kristne, muslimer og humanister? Denne tydelige identiteten fikk store praktiske konsekvenser for hvordan han levde. Han var «hel» i sin ferd!

Dersom jeg har en utydelig identitet, vil måten jeg lever på bli utydelig. Jeg har mange flotte kristne søsken som gjennom måten de lever på viser at de vet hvem de er. Men i flokken som kaller seg kristne, er det også mye utydelighet som får meg til å undres: Vet de ikke hvem de er - eller vet de ikke hvem Jesus er?

Da jeg i tenårene skulle ut på byen på et eller annet arrangement, fikk jeg aldri formanende ord fra pappa - kun en enkel påminnelse: «Husk hvem du er!». Den har gått i arv til neste generasjon. Det er ligger ingen trussel i påminnelsen – for egentlig er vel «den jeg er» et resultat av hva jeg ønsker å være? Og i Kristus gjøres det mulig!

Dagens ‘manna’:

«Husk hvem du er!»

--------------------------------

PS Dagens lille milepel:
Dette er innlegg # 2000 på denne bloggen med daglig 'manna':
Dersom jeg hadde skrevet et innlegg per år – ville første innlegg blitt skrevet mens Jesus var i slutten av tenårene.
Med et innlegg per måned vil første innlegg blitt skrevet mens William Booth jobbet med kallet sitt i slutten av tenårene i 1848 – altså året før han kom til London. Det hadde i grunnen vært spennende å starte på begge tidspunktene…men det var dessverre ikke mulig.
Med et innlegg per uke ville første innlegg blitt skrevet temmelig samtidig med at jeg selv var i slutten av tenårene og ble utnevnt til offiser i mai 1976 – og når alt kommer til alt kunne jeg ikke ønske meg et mer spennende og rikt liv.... «Jeg vet hvem jeg er!»

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tryggare kan ingen vara

Selv om den norske oversettelsen er relativt tro mot originaltekstens hovedinnhold, liker jeg mye bedre åpningsordene i Lina Sandells original-tekst. Tryggheten gjelder alle sider av livet – ikke bare i farene, men også der!

Gjennom hele sitt evangelium presenterer Johannes den «trygge» Jesus som vet hva han går til og hvorfor:

Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
Joh 13:3

Igjen og igjen understreker Johannes at Jesus ikke var en viljeløs brikke i et guddommelig spill, men at han hadde alt i sin hånd – altså full kontroll. Han kunne velge å fullføre oppdraget eller å la det være.

Jeg er så glad for at jeg kan plassere mitt liv i hans hånd, og være trygg fordi han har kontrollen. Også det er et daglig valg, for jeg har fortsatt min frie vilje. Men det gir meg trygghet å vite at jeg er gjenopprettet i det bildet jeg er utgått fra og at jeg går til Gud.

Dagens ‘manna’:

Tryggare kan ingen vara

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Jeg sitter fast

Skrivesperre? 
Bil i grøfta?
Klarer ikke svare på et vanskelig spørsmål?

Joda - jeg har satt fast på den måten mange ganger, og når jeg sitter fast, er det som regel veldig ergerlig, men ikke alltid:

Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
Joh 10:27-28

Jeg hører hans stemme (i Guds ord hver dag), han kjenner meg og jeg følger ham. Jeg skal aldri gå tapt, og jeg sitter fast i hans hånd. Det er trygt det.

Dagens ‘manna,:

Trygg i hans hånd

…og refrenget fortsetter

Hva enn som skjer jeg er
Trygg i hans hånd
En ukjent framtidsvei
Ei lenger skremmer meg
Jeg er, om enn så svak,
Trygg i hans hånd

(Mannssambandets versjon)
………………………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Elvis, Stanley og Steinar

Disse tre har sannsynligvis aldri møtt hverandre, men de har en ting felles. De synger om Guds hånd. Elvis Presley sang: ”Put your hand in the hand” i 1971, og det var en av de meste populære sangene i min ungdom.

Stanley Ditmer skrev en av den internasjonale Frelsesarmeens mest populære sanger: ”Trygg i hans hånd”, mens Steinar Albrigtsen gjorde en flott og personlig versjon av: ”Min framtid er i Herrens hender” på plata perleporten.

Dette er bare et lite knippe av sanger om et fantastisk tema som har mange støttepunkter i Guds ord:

«Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett.»
Joh 10:22-30

Så, Elvis, jeg tok imot utfordringen og la min hånd i hans et år før du sang om det, og akkurat det, Stanley, gjør at jeg kan vitne sammen med deg om at der er jeg trygg, og når det gjelder fremtiden, Steinar, så ligger den også i hans hender.

Posisjonens preposisjon

Det høres ut som ”smør på flesk”. Men det er en preposisjon som framfor noen forklarer min posisjon eller ”min stilling og min stæinn” slik Jørgen Hattemaker uttrykker det. Det er ekstremt viktig å vite hvor jeg står som et Guds barn. Får jeg ”ro” for det, er veldig mye av skjelettet på plass.

Det er muligens det temaet jeg oftest vender tilbake til i denne bloggen. Jeg har blant annet kalt det ”favorittordet” og jeg har undret meg over om det ”sitter i ryggmargen”.

Jeg har også kalt det ”en nøkkel til frimodighet”. Det ligger nemlig en enorm frihet i å kjenne sin posisjon.

Du har sikkert allerede gjettet at det handler om ’i’ – og at det er kunnskapen om at jeg er ’i’ Kristus og da kommer også vissheten:

jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever ’i’ meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg ’i’ troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
Gal 2:20

Du verden for en glede.

Det ukjente 2011

Helt siden jeg som kadett besøkte Windsor har jeg ved hvert nytt år funnet fram inskripsjonen som står på George VIs sarkofag:

”Jeg sa til mannen som stod ved porten til det nye år: ’Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukjente’ Og han svarte: ’Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg.’” *

Heller ikke i dette året skal jeg vandre i mørket, men være trygg med det lyset jeg har:

Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Joh 8:12

* Se: Berømte taler og Kongens tale

Et vakkert bilde

Det var noen som stusset over at jeg som ungkar og nyutnevnt løytnant hadde en stor plakat på rommet av en ung kvinne som ammet et liten baby. For meg handlet det ikke om erotikk, men om et bilde på fullkommen trygghet og ro. Slik betrakter jeg det fremdeles, og i dag vet jeg at bildet også finnes i Bibelen:

jeg har brakt min sjel til ro
og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor
når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg.
Sal 131:1–3

Det er et vakkert bilde, og David setter det i sammenheng med å vente på Herren. Der er det fullkommen trygghet og ro. Temaet går også igjen i Salme 42 – noe denne lovsangen uttrykker:

Som en hjort lengter etter vann,
jeg lengter etter deg
Bare du gir meg trøst og ro,
hos deg min Gud vil jeg alltid bo.

Oppbrudd

Livet mitt har vært fullt av oppbrudd. På mange måter har det gjort livet utrolig rikt. Jeg har alltid snakket om at det er viktig å leve med ”løse teltplugger”. Samtidig må jeg være ærlig og innrømme at det er slitsomt i lengden.

Til sommeren blir det høyst sannsynlig flytting igjen. Det at vi har vært usikker på tidspunkt for flytting siden vi kom fra Moldova for snart tre år siden, medvirker til slitasje.

Riktignok skal vi ikke flytte langt, men det er likevel snakk om å endring av ”permanent bosted”. ”Permanent” blir et litt underlig ord ettersom det for mitt vedkommende blir snakk om 34. flytting (inkludert flyttinger innen samme by) – men det skulle bare mangle - jeg er jo ganske voksen ;-)

Så lot han sitt folk bryte opp som småfe,
som en hjord i ørkenen førte han dem.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde
Sal 78:52–54

Jeg kan vitne om at jeg kjenner meg igjen i dette.

Søvnproblemer?

Det tradisjonelle rådet er å ”telle sauer”. Jeg har hørt et par alternative råd: ”Hvorfor telle sauer når det er mer effektivt å snakke med hyrden?”
Kanskje denne er enda bedre:
”Når jeg legger meg overlater jeg mine problemer til Vår Herre for han skal jo være våken likevel”:

Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Salme 121:1-8

Ha en velsignet dag – og ”sov godt” når natten kommer!