Det handler om den første frukten

Det kan sikkert virke litt underlig å fokusere på den første frukten etter at jeg har hatt frukt som tema hver dag i snart fire uker. 

Når jeg stiller spørsmålet: "Hva er den første frukten?", er det sjelden jeg får «riktig» svar. Likevel er den første frukten forutsetningen for all frukt, og derfor kan den lære meg noe viktig:

Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Rom 8:23

Det fine med den første frukten er at det er umulig for meg å produsere Den hellige ånd. Dermed er også standarden satt når det gjelder alle kvalitetene ved Åndens frukt. Når jeg ikke kan «produsere» kilden, hvordan kan jeg da tro at det er mulig for meg å «produsere» produktet av den? Et egenprodusert produkt vil bare bli en dårlig etterligning.

At den tredje personen i guddommen, Den hellige ånd, er den første frukten, sier alt om hva som må til for å bære frukt. Det er Den hellige ånd i meg, og jeg i ham som er eneste muligheten, men hvilken mulighet!!!

Dagens ‘manna’:

Den første frukten setter vekststandarden

-------------------------------------

Det handler om reproduksjon

Når jeg nå er i gang med refleksjoner knyttet til hellighet og frukt, dukker minnene fra mitt første møte med Terry Camsey på slutten av 80-tallet opp. Både den gang, og da jeg møtte ham igjen senere som kursholder i Norge, fokuserte han på noe som ble en vekker for meg.
 
Terry Camsey stilte noen enkle spørsmål:

«Hva er hensikten med et vintre?»
Svaret kom raskt fra publikum:
«Å produsere druer!»
Terry fortsatte:
«Hva er hensikten med en drue?»
Her var det mer nøling og flere svaralternativ, men om litt kom det svaret Terry ønsket:
«Å være frø til et nytt tre».

Terry gikk så tilbake til sitt første spørsmål, og konkluderte med at vintreets hensikt er å produsere vintrær. Frukten er en del av strategien.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at Jesu siste 'Jeg er'-utsagn var: 

«Jeg er det sanne vintre» Joh 15:1

Den frukten som kommer av at jeg er en gren på dette vintreet, skal føre til reproduksjon. Frukten skal være tiltrekkende (1) slik at frøene blir spredd. Den fysiske og åndelige verden gjenspeiler hverandre. Det må være slik ettersom både det fysiske og åndelige har samme opphav. Det å betrakte dem som to adskilte «verdener» er faktisk vranglære og uforenelig med tanken om inkarnasjonen som Guds hellighets metode (2). 

Frukten av et hellig liv har som hensikt å føre mennesker til Jesus. Fruktens hensikt er å føre til reproduksjon, og da er det godt at vår «Far er vinbonden»!

Dagens ‘manna’:

Hellighetens frukt handler om reproduksjon

------------------------------------------------
(1) Se "Det handler om skjønnhet"
(2) Se "Det handler om sekularisering"

Det handler om høst

Det er ikke tvil om at det er høst i denne delen av verden. Temperaturen synker. Det er synlig på Magnas bilde fra markedet: Høst betyr innhøstning, og den feirer vi på Frelsesarmeen i Øst-Europa – gjerne i kombinasjon med at vi gir vår gave til selvfornektelsesinnsamlingen. Da pyntes lokalene med frukt og grønnsaker som deles med dem som trenger det. Det følger velsignelse med en god høst.

Forutsetningen for å høste er at jeg har sådd. Det skremmende i et åndelig perspektiv er at jeg alltid sår. Selv det å bevisst la være å så, er faktisk å så, for jeg høster også frukt av neglisjering. Paulus beskriver dette slik:

Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
Gal 6:7b-9

Dette er den 61. refleksjonen som jeg henter fra «Hellighetens brønn». Dersom målet er å høste hellighet, kommer det an på hvordan jeg sår. Paulus fokuserte på å 'så i Ånden'. Det viser klart at hellighet ikke er noe jeg kan få til i egen kraft. Det må skje i Ånden.

Da døperen Johannes sto fram med sitt budskap, oppfordret han tilhørerne slik:

Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Matt 3:8

Et par vers senere pekte han på ham som kom etter, og sa «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild», han forsto altså at Den hellige ånd var avgjørende for å høste frukt av omvendelsen. Dette er starten på noen dager med høstrefleksjoner.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om å høste

----------------------------------
Se refleksjonen "Drømmen om Torstein"

Å se tegn

Selv om jeg er veldig opptatt av system og at ting må ha sin plass, har jeg en uvane. Dersom det står noe i veien for meg, går jeg rundt det eller trør over det, selv om det er enkelt å flytte på. «Hvorfor flytter du ikke den stolen?» kan Magna spørre. «Hvilken stol?» spør jeg. Jeg har altså gått rundt en stol uten å registrere hva som stod i veien. Det handler sikkert om å gå i egne tanker, eller å være veldig konsentrert på noe som må løses. Da blir gjerne alt annet uviktig.

Men hun må ha vært der før, Maria, for hun oppdaget at noe var flyttet:

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.
Joh 20:1

Hun forstår med en gang at noe har skjedd, men tolker det i første omgang feil. Men selv med muligheten for å tolke et signal feil, tar jeg med meg hvor viktig det er å være våken for ting i tiden som kan være et tegn på at noe har skjedd som er av åndelig betydning. 

«Løft blikket og se på markene!» sa Jesus 
Joh 4:35

Det var en tydelig beskjed om at det er viktig å se for å kunne høste. Det var ikke tvil om at steinen som var flyttet var et viktig signal, men Maria trakk først den mest naturlige forklaringen. Jesus ber oss se og tenke utenfor den «naturlige boksen» - for det var hele fire måneder til den vanlige høsten (Jfr Joh 4:35).

Dagens ‘manna’:

Herre, hjelp meg å se dine tegn!

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En fuglelekse

Jeg er ikke ornitolog, men har alltid stor glede av å observere fugler. ”Se på fuglene!”* sa Jesus. 

Poenget hans var at de verken sår eller høster, men at Gud sørger for dem likevel. Det var en påminnelse om at jeg ikke trenger å bekymre meg for meg selv, men jeg skal ha omsorg for andre. Intuitivt er det mange fuglearter som har et slikt ”omsorgsfellesskap”. Selv om de ikke bokstavelig talt sår og høster, er det mange overvintrende arter som hamstrer insekter og annen næring og gjemmer det – f. eks under barken, slik at det blir niste til vinteren. Den ”gjemte nista” kan like snart bli funnet og spist av en artsfrende som da ”høster det en annen har sådd” – mens det han selv har hamstret blir høstet og spist av en annen igjen. Dette aspektet finner jeg i Jesu ord:

«Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»
Joh 4:38

Disippeloppdraget om å høste er krystallklart, men det innebærer også å så noe som andre igjen vil høste. Vekkelse er når de kristne våkner for at de må høste. Jeg takker Gud for alt jeg har fått høste som andre har sådd, og ber om at andre høster det jeg har sådd. Det blir et omsorgsfellesskap av slikt - en omsorg for hverandres mulighet til fullføre oppdraget. Da blir gleden fullkommen.

Dagens ’manna’:

Jeg høster for å så, og sår for å høste!

-----------------------------------
* Matt 6:26
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En glede må deles!

Det er en påstand, men jeg kan ikke finne eksempler på at en glede som ikke deles har lang levetid. Når jeg er glad for noe, så må gleden deles – og enhver som har en glede å dele, fortjener å bli lyttet til. 

Jeg liker friidrett, men stavhopp er ikke favorittgrenen. Likevel blir jeg smittet av den enorme idrettsgleden som Jelena Isenbajeva viser når hun presterer – og bak henne finnes det et støtteapparat som kan glede seg sammen med henne.

Dersom jeg ikke forstår at den åndelige høsten er tidløs, vil mangel på høstfolk frarøve dem som sår gleden over høsten:

Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
Joh 4:36

For at oppdraget skal fullføres og gleden skal bli fullkommen, må vi se at vi står sammen i oppdraget allerede nå. Det er nettopp det å være ”ett” som gjør gleden fullkommen: «så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn» (Fil 2:2). For at det skal skje må vi løfte blikket og se at det er høst.

Dagens ’manna’:

‘Én sår og en annen høster.’

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Nå er det høst!

Ingen som bor i nærheten av der jeg bor vil benekte den påstanden. Den stemmer med kalenderen, og den stemmer med det vi opplever av vær og temperatur. Årstider kommer og går – slik er det med kronos, tiden som kommer. Jesus utfordrer at tanken min binder seg til tiden. Ingen steder er det tydeligere enn i Johannes:

Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.
Joh 4:35

Jeg regner med at du som leser dette tenker: Nå er Jostein i ferd med å gå i den samme fella som disiplene gjør gang på gang – han blander den fysiske og den åndelig høsten. Og – ja – det er sant. Da disiplene hørte ordet høst, tenkte de at det er fire måneder til, mens Jesus snakket om å løfte blikket for å se at den åndelige høsten er nå! Altså blandet de den fysiske og åndelige høsten.

Utfordringen er bare det at jeg tenker årstider når jeg også tenker åndelig høst. Som disippel skal jeg være med både å så, vanne og høste. I et åndelig perspektiv må jeg alltid være bevisst på Guds tidløshet. I praksis betyr det at alt i den verden kan alt skje samtidig. Når jeg på toppen av alt er nordmann og er vant til at ting vokser sagte, er forventningen til åndelig høst at det kommer til å ta tid. For en troende er det viktig å løfte blikket og se at det er ”kronisk” høst.

Dagens ’manna’:

Nå er det høst!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes