Et valg som utelukker et annet!

En av de negative effektene av den postmodernistiske arven, er trangen til å ha alle valgmuligheter åpne. Derfor blir vi redde for å gjøre forpliktende valg. Det kan gå så langt at man nøler med å takke «ja» til en invitasjon om et par dager, i tilfelle det skulle dukke opp noe mer spennende som man dermed går glipp av. 

Heldigvis har jeg i de siste årene sett tegn som tyder på at den trenden har snudd (1).

Jeg har i grunnen aldri vært redd for å gjøre valg – selv når jeg ikke har oversikt over hva jeg velger bort. Da jeg valgte å følge Jesus og gjennom det valget har lært å elske ham, tror jeg ikke at jeg visste eller skjønte det jeg nå ser klarere enn noen gang: Da jeg valgte å «elske Herren min Gud av hele mitt hjerte» (2), inkluderte det et annet valg:

Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
1 Joh 4:21

Ved å velge å elske Gud, valgte jeg også å elske min bror. Det første valget utelukket muligheten for å velge hat. Å leve et liv i etterfølgelse, er å velge et liv i kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Mitt valg er gjort!

---------------------------------------------
(1) Se f. eks "Soldatinnvielse i Drammen sist søndag"
(2) Luk 10:27
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Forundring i tyranniet

Forundring er noe annet enn undring. Undringen er en positiv drivkraft, mens forundringen eller forbauselsen er en reaksjon på en overraskelse. Jeg skriver dette som en kort innledning til dagens vers:

Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken.
1 Joh 3:13

Nei, jeg er ikke forundret, men jeg tillater meg å undres, og Johannes gir næring til undringen. Forgjengelighet hører med til grunnkreftene i verden. Kjærligheten er en livskraft som gjør opprør mot dødskraften og forgjengeligheten. Det destruktive vil alltid være det konstruktives motpol. I spenningsfeltet lever menneskene – ikke som viljeløse, forutbestemte marionetter, men som selvstendige individer med en fri vilje til å kunne gjøre et valg.

Jeg 'undres' hvorfor vi ikke velger mer av det gode, mens jeg 'forundres' over at godhet fra politisk hold blir oppfattet som tyranni, og at en slik innstilling kan danne grunnlag for landets framtidige integreringspolitikk. «Tyranniet» er faktisk initiert av Jesus selv:

«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.»
Matt 5:44

Jeg undres når jeg ser kristne leve etter disse prinsippene, men jeg er ikke overrasket, for de er preget av at de er i ham og han i dem.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet skaper undring!

-----------------------------
(1) Bildet av Moder Teresa er tatt med slik at jeg ikke skal glemme hvordan en tyrann ser ut.
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å vite hvor jeg går

Da Henryk Sienkiewicz skrev romanen «Quo Vadis» hadde han helt sikkert Peters spørsmål til Jesus i tankene: «Herre, hvor går du hen?» (1). Jesu svar var også spesielt: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg» (2). Noen vers senere tar Tomas opp tråden: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» og Jesu svar er veldig klart: «Jeg er veien…» (3). Senere forsto både Peter, Tomas og de andre disiplene at det var kjærligheten og lyset som var «veien», og derfor ble det navnet også brukt om de første kristne.

I «Quo Vadis» er forfølgelsen av de kristne under Neros styre rammen om romanen. Kontrasten mellom Neros hat og de kristnes kjærlighet trer tydelig fram. Jeg kan bare forestille meg at de kristne på den tiden fant trøst i dagens vers – også det fra Johannes’ hånd:

Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
1 Joh 2:11

Så enkelt, de som hater er blindet av mørket og vet ikke hvor de går. De som elsker med Jesu kjærlighet vet hvor de går. Da blir spørsmålet «Quo Vadis?» overflødig.

Dagens ‘manna’:

Kjærligheten viser vei.

---------------------------------------------------
(1) Joh 13:36
(2) Temaet er behandlet i refleksjonene: «Ikke nå – senere» og «Feil tidspunkt»
(3) Joh 14:5-6
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hvor lyst kan det bli i november?

Hvordan kan november bli årets lyseste måned?

Da jeg i går adresserte mørkets tanker og skrev om hat, tror jeg mange umiddelbart tenkte slik jeg ofte gjør: «Jeg hater ingen». Og – dersom jeg bruker den mest ekstreme definisjonen av hat, er det definitivt sant.

Men så er det disse gråsonene. La meg gi deg et hverdagseksempel. Da jeg bodde i Oslo for et par år siden passerte jeg ofte romfolk som tigget. Jeg misliker sterkt tiggerkulturen, men ikke tiggerne, og klarer som regel å se enkeltmenneskene. Da går det som regel veldig bra når jeg ikke har det for travelt.

Men det var en kvinne blant dem….

Jeg observerte henne på avstand. Hun smilte til alle. Brukte et oppmuntrende «hei», men da jeg kom i uniform endret hun taktikk. Hun fremkalte et lidende ansikt, og stemmen gikk over i moll og klagende sutring. Første gang det skjedde, smilte jeg litt for meg selv. Men da det samme skjedde hver eneste dag, begynte jeg å forakte «spillet». Det tok ikke lang tid før forakten smittet fra «spillet» til «kvinnen». Jeg hadde blitt smittet av noe alvorlig.

For kvinnen fikk det ikke andre konsekvenser enn at hun kanskje gikk glipp av en tier, men min forakt eller ringeakt for et menneske er i hvert fall ikke kjærlighet, og da er det jeg som sitter med problemet og er den tapende og lidende part. Kvinnen hadde egentlig ikke gjort meg noe, likevel blusset «sykdommen» opp hver gang jeg så henne, og noe av dagen var ødelagt. For i henne så jeg min egen elendighet. Den eneste medisinen som virker på slikt, er å la Den hellige ånd styre tanken. For det finnes egentlig bare en vei til mer lys, og den handler om å elske sin neste slik Jesus elsker oss.

Det er det Johannesbrevet handler om:

Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.
1 Joh 2:10

…hvor lyst det kan bli i november avhenger av at hans etterfølgere blir i lyset ved å elske sine medmennesker.

Dagens ‘manna’:

Jeg er en av hans etterfølgere!

---------------------------------------
Bildet er tatt den 19. nov. kl. 16:40 - jeg ønsker meg masse vakkert lys i november i alle betydninger av ordet.
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hvor mørkt er det i november?

Det merkes godt at det er mørketid på den nordlige halvkule. Men på mange måter er det mørketid i utvidet betydning av ordet også. Ja, det er lov å forbanne ondskap, men det er ikke lov å komme med hatsytringer overfor medmennesker på grunnlag av etnisk bakgrunn eller religiøs overbevisning. Vi er alle like verdifulle for Gud.

Igjen kan det ikke sies enklere enn det Johannes gjør:

Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
1 Joh 2:9

Det er ikke nok at de bibelske tekstene om kjærlighet gir meg gode varme følelser, dersom motsatsen – ‘hatet’ – dukker opp i møte med et medmenneske. Faren for at det å hate eller mislike veldig sterkt det som ondt, galt eller urett, fort kan smitte over på den som utfører handlingen, vil alltid ligge latent. Og når det får utvikle seg, kan det fort smitte videre. Til slutt klarer jeg ikke tenke en «frisk» (les ubesmittet) tanke. Paulus har en medisin som er viktigere enn noen gang: «Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10:5b). 

Vi påberoper oss retten til å være kritiske, og ‘ja’ det er ingen lov som forbyr kritisk tenkning. Men før jeg «har tenkt meg trett til døden» vil jeg spørre: «Si så hva du har tenkt, å, Gud!»(1). Noen ganger er jeg glad at jeg allerede vet hva han har tenkt. Tanken i dagens vers er mer enn klar nok, og klarer jeg å leve i lyset, kan akkurat det lyset gjøre november lys.

Dagens ‘manna’:

Jeg bestemmer hvor mørkt det er i november der jeg er!

---------------------------

(1) Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

HMS - forebygging

Som daglig leder har «helse, miljø og sikkerhet» vært en del av mitt ansvarsområde. Det er viktig å legge til rette for gode rutiner som kan forebygge skader på helse og miljø slik at både arbeidstakeres og «kunders» sikkerhet blir ivaretatt på en god måte. Loven pålegger en leder å ta dette på alvor. 

Men det finnes områder hvor det ikke er en juridisk, men moralsk plikt å forbygge skader. Jesu undervisning er et godt eksempel på gode rutiner for å ivareta åndelig helse, miljø og sikkerhet:

Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall.
Joh 16:1

Uttalelsen følger advarselen om motstand, hat og forfølgelse. Etterfølgelse kan også bety tøffe tak og at det vil oppstå situasjoner som kan føre til motløshet. Da kan lysten til å «bryte løpet» blir sterkere enn motivasjonen til å fortsette. Jesus visste det og derfor snakket han åpent og ærlig om det. Han ga informasjon som kan forebygge skade på åndelig helse, miljø og sikkerhet – han er en god daglig leder. Men det å møte motstand er ikke nødvendigvis bare negativt:

Dagens ‘manna’:

Motstand kan også gjøre meg sterkere!

…………………………………..
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Har det grunnløse hatet en grunn?

Ja, jeg tror det, men kan det da kalles grunnløst, slik Jesus gjør i dagens vers?

Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn.*
Joh 15:25

Paradokset er at Jesus henvender seg til representanter fra sin Fars utvalgt folk. Med andre ord en gruppe mennesker som burde visst bedre. Det hadde vært lettere dersom de representerte nedbrytende krefter i samfunnet f. eks. kyniske vinningsforbrytere eller hensynsløse drapsmenn. Men forskjellen mellom de to gruppene ligger kun i atferden. De har en viktig ting felles: De frykter det som truer eller hindrer det de har bygd sine liv på.

Jeg misliker usikkerhet. Jeg liker ikke frykt. Og jeg tror det er det som ofte er grunnen til «grunnløst hat». Det hadde vært lettere dersom jeg innså at det er min egen frykt jeg hater i stedet for å hate det jeg tror er kilden til frykten. Jesu medisin er: Kjennskap. Jeg må bli kjent med mennesker som gjør meg usikker, i stedet for at hatet av usikkerheten ender opp i hat mot dem.

Jesus forklarte forfølgelsen med at de gjør det fordi «de verken kjenner min Far eller meg» (Joh 16:3) – og fortsetter: «Synden er at de ikke tror på meg» (v 9). For å bli kjent med ham må jeg tro på ham. For å bli kjent med et menneske, må jeg møte det menneske slik jeg møter Jesus – ved å tro på ham og gjennom det bli kjent med ham. Det vil i hvert fall gjøre noe med mitt «hat», den andre får ta ansvar for seg. Men for meg er dette evangeliets kraft og mysterium – hat kan forvandles til kjærlighet av ham som kan forvandle alt.

Dagens ‘manna’:

Jesus kan forvandle alt!

………………………………………
* Salme 69:5
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gjerningenes vitnesbyrd

...står helt sentralt i Johannesevangeliet. Jesus kaller gjerningene «et sterkere vitneutsagn enn det Johannes (døperen) ga»*, og nettopp derfor har de som er vitne til dem, ingen unnskyldning for å la være å tro:

Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far.
Joh 15:24

«De» er i denne sammenhengen synonymt med «verden», som jeg igjen tolker som de menneskene som er preget av verden. Det gjaldt ikke alle rundt Jesus. Nikodemus trakk konklusjonen: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» (Joh 3:2) **

Det jeg tar med meg inn i denne dagen er spørsmålet: «Er de gjerninger Jesus gjør gjennom sin kropp i verden i dag av en slik karakter at ‘verden’ forstå hvem som står bak gjerningene?»

Dagens ‘manna’:

Hva vitner mine gjerninger om?

------------------
* Se: «Det sterkeste av alt!» Joh 5:36
** Se: «Vi vet»
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes