Forundring i tyranniet

Forundring er noe annet enn undring. Undringen er en positiv drivkraft, mens forundringen eller forbauselsen er en reaksjon på en overraskelse. Jeg skriver dette som en kort innledning til dagens vers:

Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken.
1 Joh 3:13

Nei, jeg er ikke forundret, men jeg tillater meg å undres, og Johannes gir næring til undringen. Forgjengelighet hører med til grunnkreftene i verden. Kjærligheten er en livskraft som gjør opprør mot dødskraften og forgjengeligheten. Det destruktive vil alltid være det konstruktives motpol. I spenningsfeltet lever menneskene – ikke som viljeløse, forutbestemte marionetter, men som selvstendige individer med en fri vilje til å kunne gjøre et valg.

Jeg 'undres' hvorfor vi ikke velger mer av det gode, mens jeg 'forundres' over at godhet fra politisk hold blir oppfattet som tyranni, og at en slik innstilling kan danne grunnlag for landets framtidige integreringspolitikk. «Tyranniet» er faktisk initiert av Jesus selv:

«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.»
Matt 5:44

Jeg undres når jeg ser kristne leve etter disse prinsippene, men jeg er ikke overrasket, for de er preget av at de er i ham og han i dem.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet skaper undring!

-----------------------------
(1) Bildet av Moder Teresa er tatt med slik at jeg ikke skal glemme hvordan en tyrann ser ut.
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Helt konge

Når jeg først skal leve i et monarki, er jeg takknemlig og stolt av det kongehuset vi har i Norge. Jeg ber selvfølgelig både for kongehuset og regjeringen, og jeg gjør det med glede også når jeg ikke deler regjeringspartienes syn*. For meg vil det alltid være kun én Konge, og det er ham jeg ber til. Det er de verdiene han står for og presenterer som jeg ber om at skal prege kongehuset og regjeringen.

Dialogen mellom Pilatus og Jesus dreier seg om blant annet om kongsmakt:

Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus.
Joh 18:36-37a

Det er veldig interessant at det er Pilatus som har bragt «Konge-temaet» på banen. I følge Johannesfortellingen er det ikke jødene som fører konge-anklagen mot ham, og når Jesus forfølger temaet, er det på bakgrunn av landshøvdingens åpningsspørsmål: «Er du jødenes konge?»

Pilatus stiller etter all sannsynlighet spørsmålet på bakgrunn av hyllingsropet fra inntoget i Jerusalem noen dager tidligere. «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» (Joh 12:13b). Det er fascinerende at Pilatus ser ut til å nærme seg mysteriet selv etter at Jesus har sagt at hans kongsmakt ikke er av denne verden. Med setningen «Du er altså konge?» står landshøvdingen med ett ved siden av de andre undrende menneskene i evangeliger. Til dem hører den samaritanske kvinnen og hennes undring: «Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob?» (Joh 4:12) – en undring som førte henne helt til kjernen «Han skulle vel ikke være Messias?» (Joh 4:29).

De som søker religion blir forvirret. De som søker sannheten og livet, aner at «tampen brenner» når de merker dette livet. Måtte den Jesus som bor i meg, skape undring som leder til erkjennelse. Det hadde vært helt konge.

Dagens ‘manna’:

Jesus er helt Konge

----------------
* 1 Tim 2:1-4
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

NB - la en versjon av denne refleksjonen ut på FB i tilknytning til Kristi kongedag 23.11.24

HER ER LINKEN

En som vet!

Alle – ja, jeg er overbevist om at det ikke finnes unntak, opplever vanskelige situasjoner i løpet av livet. Kall det gjerne kriser. De er en naturlig del av livet. Det er en «krise» å bli født inn i denne verden. Det er en «krise» å gå ut av den – Og i livsløpet i mellom de to ytterpunktene dukker krisene opp med ujevne mellomrom. Da er det godt å slippe å være alene og å vite at det er minst én som vet, én som bryr seg om.

Lærlingene var i krise. De burde forstått, men de forsto ikke. De skjønte bare at det var noe vanskelig som var i ferd med å skje, noe de sannsynligvis helst ikke ville høre. Da var det godt å vite og forstå at han visste:

Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?»
Joh 16:19

Det er godt når det er noen som bryr seg og stiller et direkte spørsmål. Jesus stiller et lukket spørsmål. Det er snilt med "lukkede spørsmål"* når spørsmålsstilleren vet. Da behøver ikke den eller de som sliter med vanskelige spørsmål, være redd for å dumme seg ut med formuleringen. Det er nok med et nikk som bekrefter at «Jeg er sett og blir tatt på alvor».

Det er selvfølgelig godt å vite at «Jesus ser og vet», men det er uendelig godt at han også er på jorden i dem som tror og følger ham. Jeg trenger å bli sett av mine søsken i Herren – og jeg vet at Jesus vil at jeg skal se mine medmennesker som ham. Jeg vet at det av nåde skjer av og til, og ber om mer nåde slik at det skjer oftere.

Dagens ‘manna’:

Gud, la meg se oftere!

----------------------------------------
* For den gode samtalen er det viktig å vite hva slags type spørsmål som skal stilles i de forskjellige situasjonene.Generelt anbefales overvekt av "åpne" spørsmål for å la samtalepartneren utdype svaret, men noen ganger er det lurt å "lukke" for å gripe tak i det som oppfattes som kjernen i problemstillingen.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det er lov å stille spørsmål!

Jeg har aldri forstått religiøse samfunn som ikke tåler at det stilles spørsmål. Det er bevisst at jeg skriver «religiøse» samfunn og ikke «kristne», fordi jeg tror at kristendommens styrke nettopp er samtalen. Samtalen hører livet til – mens den truer religionens makt.

Jo mer jeg leser Bibelen, dess tydeligere ser jeg samtalens viktighet i livsformidlingen. Det er ikke religionen som er gitt all makt på himmel og jord, det er Jesus. Jesus formidles gjennom dem som lever ut  Bibelens ord og ham i hverdagen og som våger å samtale om tro og tvil. 

Til og med den innerste kretsen av lærlinger benyttet seg av det:

Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
Joh 16:17-18

Her snakker lærlingene seg imellom, men jeg tror de er vel vitende om at Jesus lytter i bakgrunnen. Hans åpenhet for spørsmål har kommet tydelig til uttrykk tidligere, så det var neppe frykt for å spørre som var årsaken til at de samtalte med hverandre og ikke direkte med Jesus. Jeg tror den enkelte hadde behov for å finne svar på spørsmålet «Er jeg den eneste som ikke begriper dette?».

Det må ha vært en trøst å oppdage at andre opplevde det på samme måten, slik at de kunne søke råd hos Jesus sammen. Å søke dypere innsikt sammen gjennom bibellesning, samtale om livet og bønn, burde være en naturlig del av alle levende fellesskap av lærlinger. Det er en kombinasjon som fører til vekst.

Dagens ‘manna’:

Spørsmål om liv og tro fører til vekst!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes