Uskyldig

Dersom Johannes har gjengitt hele dialogen mellom Pilatus og Jesus som fant sted før Pilatus trakk sin konklusjon, må landshøvdingen ha hatt en sterk indre overbevisning når han etter så kort tid kan gå ut igjen til folkemengden å proklamere:

«Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»
Joh 18:38b

Derfor blir det et paradoks at det likevel blir Pilatus som er den som skal være den som avsier dødsdommen. Det var ganske enkelt fordi han hadde beslutningsvegring. Han gjorde ikke den jobben han var satt til å gjøre, men lot en lynsjelysten mobb få lov til å foreta et valg. Ledere som vil tilfredsstille alle ender ofte opp med å måtte handle mot sin egen overbevisning. 

En kan lære mye om ledelse ved å studere Pilatus i en presset situasjon. Hans vurdering av Jesus er i mine (og historiens?) øyne korrekt: Han fant ingen skyld hos Jesus. Det var sikkert korrekt i forhold til det romerske lovverket, og sannsynligvis også i forhold til jødenes egne lover.

…og da er det passende å sitere en linje fra Vidar Kristensens sang: Jeg har en venn som har gitt sitt liv:

Dagens ‘manna’:

…når han drepes uskyldig, blir min dødsdom ugyldig.

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er dommen?

Jeg har vært i kulturer hvor tanken er at man først er skyldig dersom man blir tatt på «fersk gjerning». Tanken følges opp med at da er du også allerede dømt. Men selv i slike situasjoner kan man forsøke å finne unnskyldninger, som Adams forsøk på bortforklaring ved å skylde på: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med» (1 Mos 3:12). Adam får det til å høres ut som om det er kvinnens skyld, eller i siste instans Guds. 

Sånt sett liknet min grandnevø litt på vår felles stamfar da han for noen dager siden, ble tatt på «fersken» med blyant i hånden etter å ha tegnet på stueveggen. Bortforklaringen kom spontant: «Det var broren min!!!». Kjenner jeg min niese rett, fikk han en mild, men rettferdig «dom». Men var det ikke egentlig hennes skyld siden det sannsynligvis var hun som hadde kjøpt blyanten?

I Johannes-evangeliet har jeg tidligere stanset for Jesu uttalelse: «Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd»* i innlegget «Domsavsigelse», og i dag utdypes domstanken:

Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.Joh 16:11

Verden blir dømt ut fra hva den gjør med troen på Jesus, men den regjeres av en «fyrste» som er dømt gjennom Jesu død og oppstandelse. Både synd, rettferdighet og dom handler først og fremst om den personlige trosrelasjonen til Jesus. Akkurat det er Den hellige ånds oppgave å vise verden. Mens min oppgave er å vise verden Jesus. Så klart og så enkelt!

Dagens ‘manna’:

Verdens fyrste er dømt!

-----------------------------------
* Joh 3:18

Gjerningenes vitnesbyrd

...står helt sentralt i Johannesevangeliet. Jesus kaller gjerningene «et sterkere vitneutsagn enn det Johannes (døperen) ga»*, og nettopp derfor har de som er vitne til dem, ingen unnskyldning for å la være å tro:

Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far.
Joh 15:24

«De» er i denne sammenhengen synonymt med «verden», som jeg igjen tolker som de menneskene som er preget av verden. Det gjaldt ikke alle rundt Jesus. Nikodemus trakk konklusjonen: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» (Joh 3:2) **

Det jeg tar med meg inn i denne dagen er spørsmålet: «Er de gjerninger Jesus gjør gjennom sin kropp i verden i dag av en slik karakter at ‘verden’ forstå hvem som står bak gjerningene?»

Dagens ‘manna’:

Hva vitner mine gjerninger om?

------------------
* Se: «Det sterkeste av alt!» Joh 5:36
** Se: «Vi vet»
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvem har skylden?

Spørsmålet dukker stadig oftere opp. En psykiatrisk ustabil asylsøker dreper et uskyldig offer – hvem har skylden? Et hus raser sammen i et jordskjelv og mange mennesker forulykker, er det politikerne, seismologene eller entreprenørene som har skylden?

Fordi vi er mennesker skapt i Guds bilde er jeg overbevist om at vi er født med samvittighet, og videre tror jeg at bevisstheten om rettferdighet er en del av samvittigheten. Derfor ønsker vi å plassere skyld, og av samme grunn tar vi skyld inn over oss selv. Vi prøver å unngå den ved å rettferdiggjøre oss selv – det kan «lindre» for en stund, men det vil aldri frigjøre oss. Det finnes bare en løsning som også inkluderer frigjøring. Denne problemstillingen er en av «dybdene» i fortellingen om den blindfødte:

Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
Joh 9:2

Disiplene så at det var en kobling mellom synd og skyld. Det er ikke feil, men kan misbrukes på en slik måte at det blir helt feil. Veldig mye av det destruktive som skjer er en følge av synd, og ofte skyldes det menneskehetens synd – ikke enkeltindividets. Dette er en sentral sannhet i evangeliet, og jeg tror at det er derfor at det er viktig for Johannes å ta med akkurat denne fortellingen.

Dagens ‘manna’:

Jesus gir et glimt av svar på de vanskelige spørsmålene

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes