Viser innlegg med etiketten Disiplin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Disiplin. Vis alle innlegg

søndag 29. januar 2017

«Når min ånd blir svak»

ENGLISH
Salme 142 var på gårsdagens Bibelleseplan. David skrev salmene og bønnene sine under mange forskjellige omstendigheter. Denne spesielle bønnen ble skrevet da han flyktet og gjemte seg i en hule for å unnslippe Sauls forfølgelse. Han hadde alle grunn til å kjenne seg nedtrykt og motløs, men han skrev med håp:
Når min ånd blir svak,
kjenner du min sti.

Salme 142:4
Det er et sterkt vitnesbyrd om tillit under motgang.
Kanskje Timoteus befant seg i en liknende situasjon da Paulus skrev:

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2 Tim 1:7
David var en ung mann da han befant seg i hulen. Timoteus var en ung mann da han fikk ansvaret for menigheten i Efesos. Begge opplevde de velsignelsen og byrden av Guds kall og salvelse over livene sine. Slik er det for Jesu disipler til alle tider, vår tid er ikke et unntak.

Derfor trenger jeg å bli minnet om at Gud:

  • kjenner min sti
  • gir kraft, kjærlighet og visdom.
Når det gjelder studiet av hvordan Paulus veiledet Timoteus, har jeg allerede fokusert på kjærlighet (1) og delvis også visdom (2), men i morgen vil jeg se nærmere på kraft,

Dagens ‘manna’:

Gud kjenner min sti!
-------------------------------
(1) Se f.eks «Målet for oppdraget definert» og «Et smil på kjærlighetens arena»
(2) NB Tidligere norske utgaver har brukt sindighet i stedet for visdom – begge ordene passer godt med tanken om selvdisiplin. Det temaet dukker opp i «Gudløse myter» og «Det handler om livsstil»

fredag 6. januar 2017

Tren deg i form

ENGLISH
Da Paulus i går kom med oppfordringen: «Øv deg heller i gudsfrykt!», er jeg overbevist om at han tenkte på hva vi kan lære av fysiske øvelser og trening. Ved flere anledninger brukte han bilder fra idrettsarenaen (1), og i dag fortsetter han:
For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.
1 Tim 4:8
Selv om jeg aldri har vært overdrevent sportsinteressert eller blant de mest veltrente, har jeg alltid forsøkt å holde meg i brukbar fysisk form. Det er absolutt «nyttig til noe» (2), ikke minst fordi kroppen er et tempel for Den hellige ånd (3), men også fordi prinsippene for et godt fysisk treningsopplegg kan brukes i oppøvelse i «gudsfrykt». 

Her er noen få eksempler:
  • Effektten av en daglige dose trening er større enn én stor dose pr uke.
  • Trening kan være lystbetont, men det er viktig å trene også når lysten er liten.
  • Trening krever mer disiplin i begynnelsen, men går lettere når det blir en vane.
  • Variert trening kan bedre resultatene.
  • Det gir stort utbytte å være på treningssamlinger med flere.
  • Det kan være en god støtte i å føre treningslogg.
  • Mange har stor nytte av en personlig trener.
Dagens ‘manna’:
Trening i gudsfrykt er «nyttig til alt».
--------------------------------------------
(1) Se f. eks.: «Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den!» 1 Kor 9:24  -  NB Det blir flere henvisninger senere i denne serien.

(2) Jeg vokste opp med 1930 oversettelsen der det het at «den legemlige øvelse er nyttig til lite» - og følte at det var å undervurdere verdien av fysisk trening. Den er definitivt nyttig for å holde kroppen i form, og den påvirker også sinn og tanker.

(3) 1 Kor 3:16-17

torsdag 5. januar 2017

Gudløse myter

ENGLISH
Jeg blir veldig nysgjerring når jeg i dag leser det Paulus skrev til Timoteus:
Vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt.
1 Tim 4:7
Jeg har valgt å bruke gudløs i overskriften i stedet for ugudelig, men det handler mest om magefølelse. Det greske ordet som er brukt, betyr egentlig profant eller verdslig og det er først når ordet knyttes opp mot en person at ugudelig gir mening. 

At noe er gudløst er mer «nøytralt». Jeg kan bo i et gudløst samfunn uten at det gjør meg gudløs. Gudløshet k (1)an handle om manglende kunnskap eller åpenbaring, mens ugudelighet er et bevisst valg. Samtidig er det mulig for meg å oppføre meg «ugudelig» (dvs på en annen måte enn det Jesus ville ha gjort), men en ugudelig atferd vil ikke automatisk gjøre meg «gudløs».

Det Paulus henviser til, er unyttige tillegg til troen som tydeligvis ble diskutert i menighetene - i dette tilfellet i Efesos. Dette var blant annet diskusjoner om «endeløse slektstavler» (1). Det var sannsynligvis ikke noe galt i slike samtaler, men det har ingen nytteverdi – det er tomt prat (eller ‘gammelkjerringsladder’ som er den direkte oversettelsen fra gresk). Paulus vil at Timoteus og menighetene skal ha fokus på det som «tjener Guds frelsesplan» (1), og da er det viktig å konsentrere seg om det viktigste:

«Øv deg heller i gudsfrykt»
Det skal jeg reflektere mer over i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det handler om disiplinert fokus!
--------------------------------------
(1) "forby enkelte å ... være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro."
1 Tim 1:4

torsdag 24. november 2016

Det handler om livsstil

Hellighet handler på mange måter om livsstil, og livsstil er et resultat av vaner. Det hevdes at det tar tre uker å danne en vane og tre måneder å få en livsstil.

Akkurat den tesen er et viktig fokus i disippeltreningsprogrammet som er utarbeidet av Charles Lake og som vi nå har tatt i bruk i Frelsesarmeen i mange land. Lake knytter dette prinsippet til daglig bibellesning og bønn. Det tar tre uker før dette blir en «vane» og ytterligere tre uker før man savner det dersom man mister en dag, og etter tre måneder er det blitt en livsstil. Særlig i startfasen krever det disiplin, og da kan det være greit å ha en mentor.

Jeg har sett hvordan dette prinsippet har fungert godt i eget og andres liv. Men hvis det er et område hvor det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig, er det når fokuset er disiplin. Hellighet er Guds verk ved nåde alene og et resultat av hans kjærlighet. Bortsett fra å ta imot i tro, er det ingenting jeg kan gjøre for å frelse meg selv eller leve et hellig liv. Frelsen og helliggjørelsen er i Jesus alene. Men de regler som gjelder det fysiske livet er sammenfallende med prinsippene for det åndelige livet.

Min fysiske eksistens er et resultat av mine foreldres kjærlighet. På samme måte som jeg ikke kan «frelse meg selv», kunne jeg heller ikke «skape meg selv». Fra det øyeblikket jeg ble født begynte en utvikling der jeg skulle lære å forvalte mitt eget liv. Det handlet om å lære gode vaner, som for eksempel å spise sunn mat, få nok søvn, sørge for god hygiene og lære mest mulig om livet i den verden som jeg er en borger i. Om jeg ikke hadde fått en eneste god vane, ville jeg fortsatt vært en verdensborger selv om jeg sannsynligvis ikke hadde levd til min nåværende alder ved fullstendig å neglisjere egen kropp og eget liv.

Derfor blir hellighet et spørsmål om hva jeg vil og om disiplin til å få vaner som gjør at jeg kan leve et godt liv i den hellighet jeg har i Jesus Kristus. Det hellige livet har jeg altså del i, men hva jeg gjør med det livet er i stor grad opp til meg. Av og til kan det være godt å ha en mentor som kan komme med oppmuntringer som for eksempel:

«Men du, Guds menneske» (1)
1 Tim 6:11a
Dagens ‘manna’:
Jeg vil at hellighet skal bli en livsstil
----------------------------------------
(1) Paulus sin oppmuntring til den unge Timoteus. Det er ikke usannsynlig at det blir fortsettelsen.

onsdag 22. juli 2015

Hellighet – et spørsmål om vilje?

I min begrepsverden hører disiplin og vilje sammen. Dersom jeg vet hva jeg vil, handler resten om hvordan det skal bli en virkelighet, og da krever det disiplin. Disiplin handler for en stor grad om å skaffe seg gode vaner, og da må jeg ta konkrete valg. 

Det er et viktig fokus i disippeltreningsprogrammet som er utarbeidet av Charles Lake og som vi nå har tatt i bruk i Frelsesarmeen i Norge. Lake hevder for eksempel at det tar tre uker med daglig bibellesning og bønn før dette blir en «vane» og ytterligere tre uker før man savner det dersom man mister en dag. Etter seks uker blir det altså et «tomrom» dersom jeg ikke får lest eller bedt.

Jeg har sett hvordan dette prinsippet har fungert godt både i eget og andres liv. Men hvis det er et område hvor det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig, er det når fokuset er disiplin. Hellighet er Guds verk ved nåde alene. Bortsett fra å ta imot i tro, er det ingenting jeg kan gjøre for å frelse meg selv eller leve et hellig liv. Frelsen og helliggjørelsen er i Jesus alene. Men de regler som gjelder det fysiske livet faller ofte sammen med prinsippene for det åndelige livet. 


Min fysiske eksistens er et resultat av mine foreldres kjærlighet. Jeg kunne ikke «skape meg selv» på samme måte som jeg ikke kunne «frelse meg selv». Fra det øyeblikket jeg ble født begynte en utvikling der jeg skulle lære å forvalte mitt eget liv. Det handlet om å lære gode vaner, som for eksempel å spise sunn mat, få nok søvn, sørge for god hygiene og lære mest mulig om livet i den verden som jeg er en borger i. Om jeg ikke hadde fått en eneste god vane, ville jeg fortsatt vært en verdensborger selv om jeg sannsynligvis ikke hadde levd til min nåværende alder ved fullstendig å neglisjere egen kropp og eget liv.

Derfor blir hellighet et spørsmål om hva jeg vil og om disiplin til å få vaner som gjør at jeg kan leve et godt liv i den hellighet jeg har i Jesus Kristus. Det hellige livet har jeg altså del i, men hva jeg gjør med det livet er i stor grad opp til meg. Det passer å sitere Jesu ord om hvor viktig den personlige innstillingen er:

«Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.»
Joh 7:17
Dagens ‘manna’:
Jeg vet hva jeg vil
----------------------

søndag 17. august 2014

Hjemmesitterne



Det er ikke valg i år – derfor hører vi heller ikke så ofte ordet «hjemmesitterne». Med lav valgdeltakelse under 70% kan hjemmesitterne fort bli det største partiet i landet vårt. Derfor blir hjemmesitterne sett på som en utfordring og noen ganger nesten som en trussel mot demokratiet. 

Men det er ikke bare i politikken hjemmesitterne er en utfordring. Jeg er overbevist om at gruppen kristne hjemmesittere utgjør Norges største kirkesamfunn selv om de fleste sikkert har et nominelt medlemskap i et navngitt kirkesamfunn. Hvorfor er det slik?

Kan det ligge et svar i dagens vers?

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.

Det er lett å finne grunner til at Maria satt hjemme. Hun var i sorg over å ha mistet sin bror. Hun var ganske sikkert skuffet over at Jesus ikke hadde kommet før. Kanskje hun også var skuffet over disiplene?

Om noen få uker er det 40 år siden jeg reiste på Frelsesarmeens offisersskole i London, og i løpet av årene som har gått har jeg møtt mange hjemmesittere. Veldig mange av dem blir hjemme utelukkende fordi de på et eller annet tidspunkt ble skuffet. Ofte er det skuffelse over hvordan det kristne fellesskapet fungerer. Enda verre har de det som ikke bare er skuffet, men er blitt bitre.

Kanskje det er noe å lære av Marta? Hun hadde like mye grunn til skuffelse, men hun velger å gå i møte med Jesus og heller være åpen om det. Kanskje gikk hun i møte med ham bare fordi hun følte seg forpliktet til det – forpliktet fordi hun var eldst? Forpliktelse blir av mange kristne oppfattet som noe negativt og noen vil til og med kalle det «lovisk», men er det ikke det som er disippelskap, at jeg møter opp der Jesus møter opp?
   
Dagens ‘manna’:

Jeg møter opp der Jesus møter opp

PS – det skal bli spennende å se hvor mange som møter opp i Flekkefjord og Sandnes i dag.
----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 3. oktober 2011

Lærestedet

Dette burde kanskje være et innlegg om Jeløya, men jeg lar det ligge i dag. Den eneste koblingen er at det handler om et lærested, men "metoden" er ikke vanlig hos oss ;-)

Tankene mine kretser i dag rundt det å sitte ved en Mesters føtter for å lære. Det er legitimt når det er eleven som gjør valget – mens Jakob advarer mot å henvise noen til denne plassen1,.

Paulus vitnet om at han har fått opplæring ved Gamaliels føtter2, og jeg tenker at han var heldig. Om jeg kunne fått velge å sitte ved føttene til en av de skriftlærde fariseerne ville jeg valgt Gamaliel. Han representerte raushet i stedet for dømmesyke. Litt underlig at en av elevene hans skulle blir en kristendomsforfølger. Gamaliel ville sagt: ”Vent og se om det er fra Gud!” Men Saulus måtte gjøre erfaringen av å stampe mot brodden på egen hånd.

I dagens tekst3, velger Maria også plassen ved Mesterens føtter. Når de lærde underviste, var det vanlig at de satt. De stod mens de leste fra Skriften, og når de satte seg etterpå, ventet folk at de skulle undervise fra det de hadde lest. Det var derfor alle stirret spent på Jesus da han satte seg etter at han hadde han hadde lest sin ”programerklæring” for sitt kall4. Der skulle jeg også gjerne ha vært, men i stedet finner jeg meg en slik plass i et stille hjørne denne dagen også, for jeg sitter allerede med ham i himmelen. 5

Jeg har mye å lære!

1 Jak 2:3
2 Apg 22:3
3 Luk 10:38-42
4 Luk 4:20
5 Ef 2:6

lørdag 1. oktober 2011

Fyre med ved

Jeg liker sommer og varme.
Gårsdagen var skjønn!

Men når vinteren kommer er det en god erstatning å ha en ovn å fyre i. Familien min vet at jeg elsker å fyre, og på Brødsjø har vi fem ildsteder – to av dem er gamle, store, treetasjes Ulefossovner. Gjett om det blir godt og varmt!

Det er en del ”hemmeligheter” når det gjelder å hold ilden levende:
  • Asken må bort,
  • ny ved må tilføres
  • lufttilførselen må være i orden.
…oppfordres det til i dagens tekst.
Å holde kjærligheten levende er som å fyre med ved:

”Asken” må bort
= Nået er viktigere enn det som har vært av både godt og vondt.

”Ny ved” må tilføres
= Kjærligheten er avhengig av ny stimulans.

”Lufttilførselen” må være i orden
= I et åndelig perspektiv er det viktig å ha Ånden med for at kjærligheten skal ha vekstmuligheter, men kjærlighet handler også om å gi hverandre "luft".

Er disse tingene på plass, vil kjærligheten leve enten det dreier seg om søskenkjærlighet i en menighet, relasjonen mellom ektefeller eller formidling av Guds kjærlighet til en fremmed.

tirsdag 6. september 2011

Tungetemming

Selv om jeg har sterke betenkeligheter til om det er riktig, blir jeg imponert over mennesker som klarer å temme ”ville” dyr.

Jeg har en temmelig vill tunge og skulle gjerne hatt en ”tungetemmer”. Jakob er relativt pessimistisk i sine uttalelser når han skriver om tungen:
    Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift.
    Jak 3:8-12
Jeg har ingen problemer med å innse at Jakob har rett. Det er noe jeg ikke makter selv. Men jeg er optimistisk til at Herren er tungetemmer. Jeg preges av dem jeg er sammen med. Dersom tungen skal temmes, må jeg bruke tid sammen med Herren!