ENGLISH
Da jeg i går skrev om å være reiseklar, fikk jeg mange tanker om det å være klar til oppbrudd til enhver tid, og jeg vil dele noen av disse i dag.
Jesu disipler har alltid sett på seg selv som et pilegrimsfolk. De første disiplenes identitet var at de tilhørte «Veien» (1) som tydelig sender et signal om å være underveis og i bevegelse. Det er fastetid, og fastens intensjon er å bryte opp fra vaner for å konsentrere seg om kjernen i evangeliet. Jeg vurderer å bruke siste del av fastetiden til å skrive mer om det å faste.
Paulus var vant med oppbrudd. Noen av dem innebar sterke følelser av kjærlighet og omsorg, som da han tok farvel med de eldste i Efesos (2), andre kom som et resultat av at han ble jaget og derfor ristet støvet av føttene som en advarsel til forfølgerne (3).
Men han var også klar til å legge alle planer til side og bryte opp da han forsto at det var Den hellige ånds ledelse. Det skjedde da han ble kalt til Makedonia (4). Derfor passer vitnesbyrdet hans fra igår på hele livet hans som en Jesu etterfølger:
En liten historie som jeg leste i et misjonsblad da jeg var gutt, gjorde sterkt inntrykk. En misjonær i Afrika ble fortvilet da skosnoren hans røk en morgen. Han visste at det var umulig å få tak i ei skosnor der han var og sukket til Herren. Samme dag fikk han at et brev fra en venn i England. Brevet var skrevet tre måneder tidligere, og i brevet lå det en skosnor. Vennen hadde skrevet: Det er pussig, men Herren ber meg legge ved en skosnor.
Det hadde ikke vært verdens undergang for misjonæren om han ikke hadde fått en skosnor, men jeg tror at opplevelsen av at «Gud ser meg og har kontroll», må ha vært en stor styrke i tjenesten hans. Må Gud velsigne mennesker som bryter opp fra brevskriving for å legge ved en skosnor når Herren ber dem om det. Det er et eksempel på «oppbrudds-kristendom».
Dagens ‘manna’:
(1) Det var det navnet Saulus brukte om Jesu disipler før han selv kom til troen – jfr Apg 9:1-2
(2) Apg 20:36-21:1
(3) Apg 13:50-52
(4) Apg 16:6-10
Da jeg i går skrev om å være reiseklar, fikk jeg mange tanker om det å være klar til oppbrudd til enhver tid, og jeg vil dele noen av disse i dag.
Jesu disipler har alltid sett på seg selv som et pilegrimsfolk. De første disiplenes identitet var at de tilhørte «Veien» (1) som tydelig sender et signal om å være underveis og i bevegelse. Det er fastetid, og fastens intensjon er å bryte opp fra vaner for å konsentrere seg om kjernen i evangeliet. Jeg vurderer å bruke siste del av fastetiden til å skrive mer om det å faste.
Paulus var vant med oppbrudd. Noen av dem innebar sterke følelser av kjærlighet og omsorg, som da han tok farvel med de eldste i Efesos (2), andre kom som et resultat av at han ble jaget og derfor ristet støvet av føttene som en advarsel til forfølgerne (3).
Men han var også klar til å legge alle planer til side og bryte opp da han forsto at det var Den hellige ånds ledelse. Det skjedde da han ble kalt til Makedonia (4). Derfor passer vitnesbyrdet hans fra igår på hele livet hans som en Jesu etterfølger:
«...jeg skal bryte opp»Oppbrudd handler ikke bare om å forflytte seg geografisk. Det kan ganske enkelt bety å bryte opp fra det jeg holder på med akkurat nå for å ringe eller skive en email til en person som Herren minner meg om. Jeg tror disse små daglige «oppbruddene» er utrolig viktig som lydighetshandlinger.
2 Tim 4:6
En liten historie som jeg leste i et misjonsblad da jeg var gutt, gjorde sterkt inntrykk. En misjonær i Afrika ble fortvilet da skosnoren hans røk en morgen. Han visste at det var umulig å få tak i ei skosnor der han var og sukket til Herren. Samme dag fikk han at et brev fra en venn i England. Brevet var skrevet tre måneder tidligere, og i brevet lå det en skosnor. Vennen hadde skrevet: Det er pussig, men Herren ber meg legge ved en skosnor.
Det hadde ikke vært verdens undergang for misjonæren om han ikke hadde fått en skosnor, men jeg tror at opplevelsen av at «Gud ser meg og har kontroll», må ha vært en stor styrke i tjenesten hans. Må Gud velsigne mennesker som bryter opp fra brevskriving for å legge ved en skosnor når Herren ber dem om det. Det er et eksempel på «oppbrudds-kristendom».
Dagens ‘manna’:
Oppbrudd er en del av etterfølgelsen.----------------------------------------
(1) Det var det navnet Saulus brukte om Jesu disipler før han selv kom til troen – jfr Apg 9:1-2
(2) Apg 20:36-21:1
(3) Apg 13:50-52
(4) Apg 16:6-10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar