Å lære å gå

Jeg elsker å bruke 'apostlenes hester'. Derfor elsker jeg å gå i stedet for å kjøre bil. Når jeg i tillegg får anledning til å løpe litt, blir formen enda bedre. Prinsippene er de samme i Guds rike.

De tre første kapitlene i Paulus brev til Efeserne er veldig fokusert på min status eller stilling i Kristus. Paul ønsket å sørge for at leserne kjenner sin posisjon. Når jeg vet hvor jeg sitter, er jeg klar til å reise ag og begynne å gå:

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått
Ef 4:1

Ordet Paul bruker på gresk betyr bokstavelig talt å 'gå' eller ‘vandre’. Det er imidlertid fullt ut mulig å bruke 'leve', slik 2011 oversettelsen og mange nyere oversettelser gjør.

‘Å leve' og 'å gå' har mange likheter. Jeg lever fordi jeg er i live. Jeg trenger ikke å fortelle hjerte mitt at det skal slå eller lungene mine at de skal trekke pusten - det er en del av å være i live. Etter at jeg har lært å gå, trenger jeg ikke å tenke på hvordan jeg reiser meg eller hvordan jeg skal flytte beina for å få riktig bevegelse for å komme dit jeg vil. Jeg trenger bare å vite hvor jeg skal, og så blir ‘vandringen’ en integrert del av livet mitt.

Når Paulus ber meg om å vandre og leve verdig det kallet jeg ble kalt til, fortsetter han å forklare hva han mener det vil si i praksis. Når du leser videre i avsnittet (1), vil du oppdage at han ramser opp egenskaper som kjennetegner  det livet Jesus levde. 
Det handler om å vandre som Jesus i verden i dag. Det er det som er ‘det normale kristne livet’ (2). Det er umulig uten Ham, men Han vil ikke gjøre det uten oss. Når vi begynner å leve på denne måten, blir det en integrert del av oss - vi gjør det uten å tenke på det, eller til og med vite om det (3). Jeg vil ta for meg flere av disse egenskapene i de kommende ukene. 

Dagens ‘manna’:

Det handler om å lære å vandre - som Kristus

-------------------------------------------
* 1930 oversettelsen: Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.
(1) Ef 4:1-16
(2) "Det normale kristenliv" er en annen bok av Watchman Nee -som også skrev "Sitte, vandre, stå". Nee's bøker har betydd mye for min personlige åndelige reise.
(3) ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? …’
Matteus 25:37-40

Å vite hvem jeg er

Da Magna og jeg ble satt inn som ledere i Øst-Europa territoriet, sa jeg følgende i talen min: «Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og hvorfor jeg er her, er jeg en fare for Frelsesarmeens oppdrag!»

Du kan ikke gå inn i et åndelig kamp uten å vite hvem du er og hvorfor du er i en kamp. Det er derfor Bibelen inneholder så mye undervisning om identiteten i Kristus og oppdraget vi er kalt til å være del av.

Paulus har dette som hovedfokus i brevet til Efeserne. Han begynner med identiteten i Kristus, fortsetter å undervise om hva dette betyr i praksis for oppdraget og avslutter med hvordan dette gir oss mulighet til å kunne stå i en åndskamp. Watchman Nee har brukt essensen fra eferserbrevet og presentert det som tre viktige skritt i vår åndelige utvikling. Tittelen på boka er "Sitte, vandre, stå", der det å sitte har alt å gjøre med vår identitet = vår status i Kristus Jesus:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6 (1)

For noen år siden kom en mann som var besatt av ondskap så nær meg at nesen hans rørte nesen min. Det hadde ikke vært noen samtale mellom oss, men han svor og forbannet meg og sa at jeg var djevelens mann. Fordi jeg vet hvem jeg er i Kristus, kunne jeg rolig tale den den onde ånden og sa: "Du vet hvem jeg er. Du vet at jeg er i Kristus, og at det ikke er noe du kan gjøre med meg!" 

Mannen ropte og viftet med armene sine slik at brillene mine ble kastet på fortauet. Da løp mannen bort. Jeg var uskadd og det var brillene mine også. Det var ikke en hyggelig opplevelse, men det var godt å se at selv om de onde ånene er "løgnere" i likhet med deres "far" (2), vet de hva som er sant når de blir konfrontert med sannhet. Når vi vet hvem vi er i Kristus, kan vi gjøre akkurat det Jakob oppfordrer oss til å gjøre:

Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. 
Jakob 4:7

Dagens 'manna':

Jesus er sannheten, og han er sterkere enn "løgnens far" (2)

------------------------------------------------
(1) Les gjerne Ef 1:1-14 og merk deg hvor mange ganger Paulus bruker 'i Kristus', 'i ham' osv.
(2) Når han (djevelen) lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Joh 8:44b

It is about four steps

NORSK
It is a short distance from the idea that the body represents the court of the temple, to this important verse: 

Do not offer the parts of your body to sin, as instruments of wickedness, but rather offer yourselves to God, as those who have been brought from death to life; and offer the parts of your body to him as instruments of righteousness.
Rom 6:13

This verse makes up the third step in Watchman Nee's book "The Normal Christian Life" (1).  The book has sold in more than 1 mill. copies. It was in the sequence of reading this book and studying Romans that I experienced one of my holiness-milestones. Nee states that holiness is the “normal” for a Christian. He sees salvation as “redemption from sin” and holiness as “redemption from what you are without Christ to what you are in Him”. 

This is in line with the teaching of “Full salvation” found both in the teaching of Brengle, and Catherine and William Booth – by the latter expressed wonderfully in the song “O, Boundless Salvation”.

Nee is very conscious to stress the fact that the cross of Jesus is the foundation both for salvation and sanctification! Built on Romans 6 – 8, he gives us four steps to the realisation of “The Normal Christian Life":

 

'Manna' for today:

Holiness is a normal consequense of a life in Christ!

----------------------------------------
(1) Watchman Nee: “The Normal Christian Life” - Kingsway Publications -2005

Det handler om fire trinn

Det er kort vei fra tanken om at kroppen representerer forgården i templet, til dette viktige verset:

Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
Rom 6:13

Verset utgjør det tredje trinnet i Watchman Nee’s fire trinn til hellighet slik han presenterer det i boken «Det normale kristenliv». Boka er fortsatt aktuell og er solgt i over en million eksemplarer.

Det var mens jeg leste denne boka mens jeg studerte Romerbrevet at jeg gjorde en skjellsettende oppdagelse på min pilegrimsreise i hellighet. Nee hevder at hellighet er ‘normalen’ for en kristen. Han ser frelsen som «frigjøring fra synd» og hellighet som «frigjøring fra det jeg er uten Kristus til det jeg er i Ham».
Dette er helt på linje med læren om «Fullkommen frelse» som vi finner både hos Brengle og Catherine og William Booth, - noe som uttrykkes vakkert av sistnevnte i sangen «Å, bunnløse frelse».

Nee understreker sannheten om at Jesu kors er grunnlaget både for frelsen og helliggjørelsen. Bygd på Romerbrevets 6. – 8. kapittel ser Nee fire trinn til virkeliggjørelse av dette i mitt liv:

Dagens ‘manna’:

Hellighet er en normal konsekvens av et liv i Kristus

Tanker om og som «barn»

Jeg vet ikke om du la merke til en artig nyanse i verset jeg stanset for i går: 

«Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld» 
1 Joh 2:12

Dersom jeg går tilbake til vers 1 i samme kapittel, står det: 

«Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.»

Det er en vesentlig forskjell mellom «Mine barn» og «Dere barn». Når Johannes skriver «Mine barn», tror jeg han adresserer «alle barn» - det vil si dem som har benyttet seg av retten til å bli Guds barn (1). Når han skriver «Dere barn» er det for å skille barna fra fedrene og ungdommen. I de påfølgende versene kommer det nemlig en tydelig melding både til fedre og unge.

Jeg tror dette har med åndelig modenhet å gjøre, ikke med fysisk alder. Det første skrittet på troens vei er å forstå at jeg er tilgitt. Så selv om jeg bør være over barne- og ungdomsstadiet både fysisk og åndelig, blir det ikke feil å ta til seg påminnelsen om syndenes tilgivelse for hans navn skyld. 
Men – det må komme noe etter denne frigjørende sannheten. 

I den sammenhengen jeg har hatt min åndelige fostring, kaller vi det helliggjørelse. Derfor var det interessant å se at den siste engelske utgivelsen av Watchman Nees bok «Love not the world» som illustrerte gårsdagens refleksjon, hadde fått undertittelen: «A prophetic call to holy living» (2).

Et slikt profetisk kall må gå til alle grader av modenhet. Da er det jo litt spennende at Johannes ikke skriver til leserne i rekkefølgen: «Barn, unge, foreldre». Jeg har en teori om hvorfor, men den kommer i morgen.

Dagens ‘manna’

Et profetisk kall til å leve hellig for barn, fedre og unge!

--------------------------------
(1) Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 1:12)
(2) "Elsk ikke verden - et profetisk kall til å leve hellig"
 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Elsk ikke verden!

Overskriften jeg bruker i dag er den samme som Bibelselskapet bruker på det neste avsnittet i Første Johannesbrev. Den er også tittelen på en av Watchman Nees bøker, og dersom du er fast leser av bloggen, vet du allerede at hans bøker har betydd mye for meg personlig (1). 

Selve formaningen om å ikke elske verden, kommer først litt senere i brevet, men argumentene som Johannes kommer med i forkant, leder fram mot dette. Mens han til nå har vist at jeg skal vandre i lyset og elske fordi jeg skal være som Jesus, gir han meg nå argumenter som er knyttet til underet som har skjedd med meg:

Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
1 Joh 2:12

Det å få lov til å legge synden og skylden bak seg, er det største underet et menneske kan ta imot (2). Den nye begynnelsen, det nye livet, er i seg selv så grensesprengende at det å elske ham som har gjort dette mulig, skulle være den mest naturlige og normale reaksjonen. Og hans ord er klart: Du elsker meg ved å elske din neste. Men å elske sin neste er ikke det samme som å elske verden - og det er en viktig pressisering.

De neste dagene kommer det flere argumenter fra Johannes.

Dagens ‘manna’:

På grunn av ham har jeg fått tilgivelse for syndene.

------------------------------------
(1) Under etiketten "Watchman Nee" finner du flere referanser til hans bøker
(2) Det er interessant at 2011 oversettelsen ikke sier «har fått syndene deres tilgitt» som f. eks. 1930 oversettelsen gjør: «fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld». Flere oversettelser på andre språk tar også med eiendomspronomenet «deres», men jeg ser ikke at denne tilføyelsen naturlig går fram av grunnteksten. For meg er det en spennende tanke at jeg er tilgitt – som også kan inkludere den kollektive synden og skylden. Det betyr ikke at det kollektive ikke angår meg, men dette kommer jeg sikkert tilbake til senere i "dykket".
  Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å ”tenke” som ”hellig”

Det er mye i Bibelen som er komplisert, og det kan være en fristelse å legge det til side. I utgangspunktet kan det være et godt råd å gjøre akkurat det. William Booth sa at han leste Bibelen som han spiste fisk: Renset kjøttet og la benene til side.

Men når temaet er ”hellighet” er det vanskelig å komme utenom Romerbrevets 7. kapittel. Det er en utfordring. Der kan vi lese om det ”elendige mennesket” og om å gjøre det jeg ikke vil osv. For meg er innholdet mindre komplisert enn plasseringen. Dersom det er slik at Paulus beskriver en åndelig utvikling, representerer kapittelet et ”tilbakeskritt” i forhold til det som er ”oppnådd” i kapittel 6 og som naturlig følges opp i kapittel 8.

Den enkleste løsningen er å gjøre som John Wesley og si at kapittelet beskriver opplevelsen før helliggjørelsen. Dette ble sterkt understreket på en konferanse jeg deltok på for en del år siden og det skapte mye frustrasjon blant delegatene. Det stemte ikke med virkelighetsoppfatningen.

”Vi må nok innrømme at en del av det vi leser ikke er kristne erfaringer, men like fullt er det erfaringer som mange kristne gjør” skriver Watchman Nee i sin kommentar til dette kapittelet.*

Og det er nettopp den personlige erfaringen som skaper frustrasjonen som Paulus beskriver. For Paulus er ”kjød” (nesten uten unntak) ikke synonymt med legemet, men med det gamle mennesket og det som står Gud imot. Dersom det kommer øyeblikk med tvil og depresjoner er det vanskelig å tenke som ”hellig” (hellig = ”det nye mennesket i Kristus” som jeg faktisk er!) og da ser vi kun elendigheten. Det skjedde for Johannes Døperen (jfr. Matt 11:3). 

Det skjedde for Samuel Logan Brengle (jfr. ”Kjerringråd”), og jeg kunne nevnt liknende erfaringer hos rekke av mine "hellige helter". For noen år siden sang vi: 

”Når jeg ser på meg selv får jeg ingen ro, 
Men når jeg ser på Jesus begynner jeg å tro.”

Flere engelske og svenske utgaver oversetter Jes 7:9 slik: 

”Om dere ikke har tro finner dere ikke ro”.

Troen på at jeg faktisk er et nytt menneske i Kristus er en nøkkel til å tenke som ”hellig”. Det blir et valg om hvordan og hvor jeg vil leve. 

Dagens 'manna':

Guds ord gir meg lov til å tenke at jeg er hellig i Kristus - da er det mitt valg å tenke det.

------------------------------------------
1 ”Det normale kristenliv” – Logos, Kvinesdal 1977 s 121
2 "Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt." 2011-oversettelsen

Det normale kristenliv

I går nevnte jeg Watchman Nees fantastiske bok om det normale kristenliv. Boka er fortsatt aktuell og er solgt i over en million eksemplarer.

Jeg kommer tilbake til Tempelallegorien, men vil i dag presentere essensen av Nees budskap. Han hevder at hellighet er det ”normale”. Han ser frelse som: ”tilgivelse for synd” og hellighet som: ”frigjøring fra skyld” eller sagt enda sterkere: ”frelse fra det du er”.*


Nee understreker sannheten om at Jesu kors er grunnlaget både for frelsen og helliggjørelsen.

Bygd på Romerbrevets 6. – 8. kapittel ser Nee fire trinn til virkeliggjørelse av dette i mitt liv:

 (NB - klikk på diagrammet for større versjon!)

Dette kan virke ”teoretisk”, men dersom det blir ”liv” ved at Den hellige ånd får åpenbare det som sannhet, er det en enorm sprengkraft. Jeg glemmer aldri en ettermiddag på Maura i 1979 da jeg satt med Romerne 6 foran meg og ”så” at jeg faktisk var død med Kristus og kunne ”se” det nye mennesket i Kristus. Det er et av mange ”undre” i vandringen med Ham. Et ufattelig mysterium, men en skatt som ingen kan ta fra meg og som fyller meg med glede fremdeles.

Dagens 'manna':

Gud, hjelp meg alltid å se det nye mennesket i Kristus

---------------------------------------
* NB - I morgen kommer jeg med en lengre kommentar til William Booths sang: ”Å, bunnløse frelse” som tar opp dette temaet. Den har ikke tidligere vært publisert her på bloggen, men tas med for spesielt interesserte. Lykke til

”Forgården” min

I ”Tempelallegorien” er jeg nå kommet til forgården. Det vil si kroppen som er sentrum for ”verdensbevisstheten”.

Det var noen restriksjoner når det gjaldt Tempelforgården, men i prinsippet hadde alle mennesker en eller annen form for tilgang til hele eller deler av dette området – inkludert kvinner, hedninger (ikke-jøder) og spedalske. Uten å tøye begrepet tilgang, er ”forgården” min også noe som alle har tilgang til. Kroppen er nemlig synlig. Det jeg gjør med kroppen blir lagt merke til.

Jeg nærmer meg nå det vanskelige temaet ”hellighet i praksis”. Senere i serien vil jeg dukke dypere ned i dette emnet, men i dag skal jeg dvele noen øyeblikk ved en ”hellig kropp”. Dette er et viktig tema. Det utfordrer den greske dualistiske tankegang der ånds- og sjelsliv sto for det som var godt og edelt, mens legemet stod for noe mindreverdig. Det er den dualistiske tankegang som utfordrer et holistisk menneskesyn, ikke det treenige. At Gud kunne komme i ”kjøtt” var (og er?) et mysterium for den rådende tankegang i Jesu samtid*. Dersom jeg utfordrer tanken om at hellighet er mulig for kroppen – utfordrer jeg samtidig dogmet om Jesu guddom.

Hvordan kan dette skje i praksis?

I boka ”Det normale kristenliv” som bygger på Romerbrevet 1-8 berører Watchman Nee dette. Med utgangspunkt i Romerne 6 argumenterer han at kroppen er det nye menneskets tjener. I min ”allegori” vil det si at forgården/kroppen tjener hensikten til det som foregår i det hellige og aller helligste. Kanskje det på dette området er legitimt å bruke utsagnet:”Hensikten helliger middelet!”?

Det kan summeres opp i verset:

Og still ikke lemmene til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og deres lemmer til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
Rom 6:13 

I morgen deler jeg flere av Watchman Nees tanker.

Som dagens 'manna' ta jeg med bordbønnen som presten leser før det store måltidet i Babettes gjestebud:

Må mitt brød i dag mitt legem nære
Må mitt legem sjelens tjener være
Må min sjel vandre fremad Gud til ære

----------------------------------------
* Jfr 1 Joh 4:2

Det er viktig å sitte!

Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned.
Joh 6:10

Tjenerne satt ikke til bords – de tjente dem som satt ved bordene (jfr Luk 17:7-8). Jesus kom for å tjene - ikke for å la seg tjene (Mark 10:45). Han lot folket sette seg slik at de kunne bli betjent med mat. 

Jeg har tidligere sitert Watchman Nees undervisning fra Efeserbrevet om å sitte, vandre og stå*. Vi må først bli bevisste vår stilling: «I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham» (Ef 2:6). I den stillingen blir jeg betjent slik at jeg kan vandre verdig kallet og stå imot den onde.

«Jostein er så travel, la ham sette seg!» Han sier det hver dag slik at han kan betjene meg. Og jeg setter meg og sier: ”Her er jeg!” - Så kommer han med ’manna’ – åndelig mat for dagen som gjør at jeg har noe å gå på, leve på og stå for.

Dagens ’manna’:

Her sitter jeg – takk for det du kommer med!

-------------------------
* Se f. eks "Jeg har vært der!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Stillingsbeskrivelse

Bildet er hentet fra en stillingsutlysning – og det er kun en illustrasjon som viser et par av de informasjonene som er interessante med tanke på en stilling. For det første er det viktig å få informasjon om hva slags stilling det er. Deretter kommer informasjon om arbeidsoppgaver osv.

Efeserbrevet har på mange måter en slik todeling. De tre første kapitlene handler om hva slags stilling jeg har. Paulus er veldig tydelig på at jeg er plassert ”i” Kristus, og satt i himmelen med ham.

I del to – (de tre siste kapitlene) handler det om ”arbeidsoppgavene”, eller med andre ord hvilke konsekvenser stillingen får for livet mitt. I paulinsk teologi, som evangeliske kristne bygger på, er rekkefølgen ikke tilfeldig. Det er veldig viktig at forståelsen av hva som er min stilling ligger til grunn for det jeg gjør i stillingen. Derfor venter Paulus med å komme med sine formaninger til han har gjort alt som står til ham for å informere om stillingen. Men så sier han:

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått  Ef 4:1

På grunnteksten står det ”vandrer” verdig det kallet dere har fått, og det er bakgrunnen for boktittelen ”Sitte, vandre, stå” som Watchman Nee har skrevet. Hva dette verdige livet eller vandringen betyr i praksis vil jeg få rikelig anledning til å komme tilbake til de neste ukene.

Dagens ’manna’

   Jeg vet hvor jeg sitter, og nå skal jeg gå!

Jeg har vært der

Under andre verdenskrig tegnet allierte soldater graffitien ”Kilroy was here” overalt hvor de kom. Ikke rart at nordiske studenter valgte dette navnet da de i 1946 etablerte sitt eget reisebyrå.

Min farmor (bildet) var bare 50 da Herren hentet henne hjem et par år før jeg ble født. Det fortelles at da det gikk mot slutten, var hun stø i sin tro på Gud og himmelen, for, som hun bekjente: ”Jeg har vært der før!”. Bekjennelsen refererte til en opplevelse hun hadde på et møte noen år tidligere. Under et vitnemøte reiste hun seg og opplevde å se like inn i himmelen. De tilstedeværende så at det skjedde noe med henne, og begynte å rope navnet hennes, og Beathe ble ”kalt tilbake” til denne verden i enda noen år.

Jeg har også vært der, eller rettere sagt: Jeg er der allerede, fordi Jesus er der:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6

Dette hører til den sentrale nervetråden i Efeserbrevet: ”Gjort er gjort”. Wathman Nee skriver at det er så viktig at vi lærer å sitte før vi kan lære å gå og stå. Jeg har alltid vært enig med ham også, men ser det nok som enda mer viktig i dag, enn da jeg leste boka hans for 40 år siden.

Nå jobber jeg også i et reisebyrå. Jeg vil gjerne at mennesker skal besøke de viktige stedene på sin åndelige reise og at de skal føle seg hjemme der hvor Jesus er. Det inkluderer himmelen allerede nå!

Dagens ’manna’

Jeg vet hvor jeg sitter!

Å ”tenke” som ”hellig”

Det er mye i Bibelen som er komplisert, og det kan være en fristelse å legge det til side. I utgangspunktet kan det være et godt råd å gjøre akkurat det. William Booth sa at han leste Bibelen som han spiste fisk: Renset kjøttet og la benene til side.

Men når temaet er ”hellighet” er det vanskelig å komme utenom Romerbrevets 7. kapittel. Det er en utfordring. Der kan vi lese om det ”elendige mennesket” og om å gjøre det jeg ikke vil osv. For meg er innholdet mindre komplisert enn plasseringen. Dersom det er slik at Paulus beskriver en åndelig utvikling, representerer kapittelet et ”tilbakeskritt” i forhold til det som er ”oppnådd” i kapittel 6 og som naturlig følges opp i kapittel 8.

Den enkleste løsningen er å gjøre som John Wesley og si at kapittelet beskriver opplevelsen før helliggjørelsen. Dette ble sterkt understreket på en konferanse jeg deltok på for et par år siden og det skapte mye frustrasjon blant delegatene. Det stemte ikke med virkelighetsoppfatningen.

”Vi må nok innrømme at en del av det vi leser ikke er kristne erfaringer, men like fullt er det erfaringer som mange kristne gjør” skriver Watchman Nee i sin kommentar til dette kapittelet. *

Og det er nettopp den personlige erfaringen som skaper frustrasjonen som Paulus beskriver. For Paulus er ”kjød” (nesten uten unntak) ikke synonymt med legemet, men med det gamle mennesket og det som står Gud imot. Dersom det kommer øyeblikk med tvil og depresjoner er det vanskelig å tenke som ”hellig” (hellig = ”det nye mennesket i Kristus” som jeg faktisk er!) og da ser vi kun elendigheten. Det skjedde for Johannes Døperen (jfr. Matt 11:3). Det skjedde for Samuel Logan Brengle (jfr. ”Kjerringråd”), og jeg kunne nevnt liknende erfaringer hos rekke av mine "hellige helter". For noen år siden sang vi:

”Når jeg ser på meg selv får jeg ingen ro,
Men når jeg ser på Jesus begynner jeg å tro.”

Flere engelske og svenske utgaver oversetter Jes 7:9 slik:

”Om dere ikke har tro finner dere ikke ro”.

Troen på at jeg faktisk er et nytt menneske i Kristus er en nøkkel til å tenke som ”hellig”. Det blir et valg om hvordan og hvor jeg vil leve. Åge Samuelsen sang om å leve i Romergaten nr 8. Det hendte nok at han tok en tur til Romergaten nr. 7 han også – for ham tror jeg den gata lå i København.

* ”Det normale kristenliv” – Logos, Kvinesdal 1977 s 121

Det normale kristenliv

I går nevnte jeg Watchman Nees fantastiske bok om det normale kristenliv. Boka er fortsatt aktuell og er solgt i over en million eksemplarer.

Jeg kommer tilbake til Tempelallegorien, men vil i dag presentere essensen av Nees budskap. Han hevder at hellighet er det ”normale”. Han ser frelse som: ”tilgivelse for synd” og hellighet som: ”frigjøring fra skyld” eller sagt enda sterkere: ”frelse fra det du er”.
(Jfr. William Booths sang: ”Å, bunnløse frelse”).

Nee understreker sannheten om at Jesu kors er grunnlaget både for frelsen og helliggjørelsen.

Bygd på Romerbrevets 6. – 8. kapittel ser Nee fire trinn til virkeliggjørelse av dette i mitt liv:
(NB - klikk på diagrammet for større versjon!)
Dette kan virke ”teoretisk”, men dersom det blir ”liv” ved at Den hellige ånd får åpenbare det som sannhet, er det en enorm sprengkraft. Jeg glemmer aldri en ettermiddag på Maura i 1979 da jeg satt med Romerne 6 foran meg og ”så” at jeg faktisk var død med Kristus og kunne ”se” det nye mennesket i Kristus. Det er et av mange ”undre” i vandringen med Ham. Et ufattelig mysterium, men en skatt som ingen kan ta fra meg og som fyller meg med glede fremdeles.

”Forgården” min

I ”Tempelallegorien” er jeg nå kommet til forgården. Det vil si kroppen som er sentrum for ”verdensbevisstheten”.

Det var noen restriksjoner når det gjaldt Tempelforgården, men i prinsippet hadde alle mennesker en eller annen form for tilgang til hele eller deler av dette området – inkludert kvinner, hedninger (ikke-jøder) og spedalske. Uten å tøye begrepet tilgang, er ”forgården” min også noe som alle har tilgang til. Kroppen er nemlig synlig. Det jeg gjør med kroppen blir lagt merke til.

Jeg nærmer meg nå det vanskelige temaet ”hellighet i praksis”. Senere i serien vil jeg dukke dypere ned i dette emnet, men i dag skal jeg dvele noen øyeblikk ved en ”hellig kropp”. Dette er et viktig tema. Det utfordrer den greske dualistiske tankegang der ånds- og sjelsliv sto for det som var godt og edelt, mens legemet stod for noe mindreverdig. Det er den dualistiske tankegang som utfordrer et holistisk menneskesyn, ikke det treenige. At Gud kunne komme i ”kjøtt” var (og er?) et mysterium for den rådende tankegang i Jesu samtid ¹. Dersom jeg utfordrer tanken om at hellighet er mulig for kroppen – utfordrer jeg samtidig dogmet om Jesu guddom.

Hvordan kan dette skje i praksis?

I boka ”Det normale kristenliv” som bygger på Romerbrevet 1-8 berører Watchman Nee dette. Med utgangspunkt i Romerne 6 argumenterer han at kroppen er det nye menneskets tjener. I min ”allegori” vil det si at forgården/kroppen tjener hensikten til det som foregår i det hellige og aller helligste. Kanskje det på dette området er legitimt å bruke utsagnet: ”Hensikten helliger middelet!”?

Det kan summeres opp i verset:

Og still ikke lemmene til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og deres lemmer til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
Rom 6:13

I morgen deler jeg flere av Watchman Nees tanker.

¹ Jfr 1 Joh 4:2

Født på ny - ny skapning

DØD MED KRISTUS - oppreist med ham

4 trinn til virkeliggjørelse av et åndelig mysterium

Rom. 6 - 8			4
		3	Vandring 8:4 "Vi ledes av Ånden" a) Den utøste Ånd b) Den iboende Ånd - En guddommelig person Et mål å bli bevisst: - HAN BOR I MEG!
	2	Innvielse 6:13 "Vi stiller oss fram" Helliggjørelse er ikke å innvie det gamle mennesket,  men å stille det nye mennesket fram for Gud til tjeneste for ham.
1	Tilegnelse 6:11 "Vi regner det for sant" Først vite, så regne det for sant. TRO = regne for sant (Jfr. Heb. 11:1) Tro = nøkkelen til virkeliggjørelse
Kunnskap 6:6 "Vi vet" Åpenbaring tro takk (Helliggjørelse på samme grunn som frelsen)

Etter Watchman Nee’s bok: ”Det normale kristenliv”