Hvor hører du vel hjemme? – 5

Det siste landet jeg besøker i år er «Pekeland» (1). Det hørte med til barneoppdragelsen at: «Det er stygt å peke», og det kan være ubehagelig å bli pekt på.

Samtidig kan det være både en stor hjelp og velsignelse. Jeg tror apostlene opplevde det slik da Jesus «pekte dem ut» (2). Oppdraget de fikk var å forkynne. Forkynnelse kan sammenliknes med å peke. 

En som ofte blir framholdt som «Pekeren», er døperen Johannes. Gjennom sin gjerning og sine ord pekte han på Jesus:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! ... han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Joh 1:29-34

Å avslutte et år med å bli minnet om hva jeg er kalt til å peke på, er godt å ta med seg inn i et nytt år. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere som leser bloggen for året som gikk. Det har vært 150.000 lesere i 2016, og det å få meldinger om at det har bidratt til at flere har funnet tilbake til troen i løpet av året er en stor velsignelse. Da blir det enda flere borgere i «Pekeland»

Dagens ‘manna’:

I Guds rike peker vi på Jesus!

-------------------------------------------------
(1) Den aller viktigste julesangen
(2) Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne.
Mark 3:14