Hvilket verb er troens viktigste?

Da jeg var rektor på Sagavoll, kom jeg en dag til morgensamling og oppdaget at den som skulle ha samlingen, ikke hadde dukket opp. Normalt ville jeg sagt noen ord selv, men denne morgenen opplevde jeg at Den hellige ånd ville det annerledes. 

Jeg så ut over gruppen av 120 studenter og fikk øye på Lars. Vi hadde hatt mange samtaler om tro, og til tider hatt heftige diskusjoner, men jeg hadde aldri hørt ham avlegge et vitnesbyrd eller si noe i et møte. «Lars, kan ikke du si noe fornuftig til oss i dag?» spurte jeg.
 
Til flokkens overraskelse tok Lars utfordringen på strak arm, og fortalte litt om bakgrunnen sin. Deretter sa han noe som jeg aldri kommer til å glemme: 
«Da jeg kom til Sagavoll, trodde jeg at kristendommen handlet om hvor mye jeg kunne gjøre for Jesus. Dette året har jeg oppdaget at det er enda viktigere å spørre hva han kan gjøre for meg!»

Han hadde flyttet fokus fra å gjøre til å være, og kommet ned til selve grunnlaget. Å være er troens og livets verb. I min bevissthet handler kristentroen utelukkende om liv, og livet holdes oppe av det som aldri forgår: Troen, håpet og kjærligheten.
Sigmund Freud var inne på noe av det samme da han beskrev kjærligheten som livskraften. Riktignok var hans forståelse begrenset til «eros», altså erotikken, mens den kristne livskraften «agape», er den kjærligheten som har andres vel som mål. Der hvor jeg finner en slik kjærlighet, vet jeg at «Jeg er» er tilstede.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13:13

Dersom jeg ikke

• «er» tilstede i eget liv,
• «er» i Jesus og har min identitet der,
• «er» motivert av Guds kjærlighet

nytter det ikke hvor mye jeg «gjør» for Jesus. Det blir i beste fall kun eksemplarisk religionsutøvelse.

I Guds rike er utgangspunktet alltid å være, og fordi det å være bæres oppe av tro, håp og kjærlighet, vil det at «jeg er» alltid få praktiske konsekvenser. Slik er troen og livet!

Dagens ‘manna’

Tro handler om å være

--------------------
FASITEN har vært sitert mange ganger de siste dagene:
For som Kristus er, slik er vi i denne verden. 
1 Joh 4:17b

Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Erotikk og religion…

Selv om det var et eget fag på sosialhøgskolen, kan jeg ikke påberope meg nevneverdig akademisk kompetanse innen psykologi. Et lite innblikk i psykoanalysen og Freuds teser ble det likevel plass til, og en del har jeg plukket med meg underveis. 

Det var interessant å oppdage hvor ofte Freuds «oppdagelser» har bibelske paralleller, men bare nesten.

Jeg har tidligere skrevet om hans tredeling av mennesket i «superego, ego og id», som jeg finner igjen i det bibelske faktum at jeg er skapt i Guds treenige bilde med ånd, sjel og legeme.

Også dagens vers har gir assosiasjoner til Sigmund Freud:

Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden.
1 Joh 3:14

Også Freud er opptatt av spenningen mellom dødsinstinktet (thantatos) og livsinstinktet (eros). Den spenningen er også Johannes opptatt av, men med en liten, men veldig viktig nyanse: Livsinstinktet blir ikke som hos Freud representert med den erotiske kjærligheten, men med agape = nestekjærligheten. Erotikken har sin plass i livet og er en sterk kraft, men det finnes en kjærlighet som har en større dimensjon. Erotikkens funksjon er å videreføre jordelivet, men til denne dag har ingen erotisk kjærlighetshandling overvunnet thanatos. Det har agape. Agape er en smak av kjærligheten som allerede har overvunnet døden.

Jeg takker Gud for erotikken, men den er ikke min religion. Det er derimot Agape slik den kommer til uttrykk hos Jesus. Freud kom veldig nær. Han skjønte at livet handlet om å elske. Så trist at han i sine etterlatte skrifter stoppet med én av måtene å uttrykke den på og ikke kom til selve kjernen. Hadde han gjort det, ville han ha oppdaget den vesentlige forskjellen på eros og agape, og oppdaget «livet» og ikke bare den «triste religionen». For egentlig har Freud rett: Når religionen bare blir livløs religion, blir den en illusjon som henter styrke fra vårt instinktive begjær.

Dagens ‘manna’:

Å leva det er å elska (2)

-------------------------------------
(1) NB min oversettelse – fra: New Introductory Lectures on Psychoanalysis. Jeg regner med at det er en tolkning av dette utsagnet som gjorde at Poul Hoffmann i «Narkotika og sex i Bibelens lys» (Ansgar 1973) skrev at Freud hevdet at «Religion er avsporet seksualitet» (s. 26) – og Hoffmann fortsatte: «Så avskaffet man religion og fikk avsporet seksualitet i stedet».

(2) Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå,
å leva det er i arbeid
mot rikare mål å trå.

Å leva, det er i livet
å finna det største verd;
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd.

Å leva, det er å leggja
all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.

Tekst: Anders Vassbotn

Min ”helligdom”

Paulus sier at menigheten som helhet og den individuelle kristne er som et Guds tempel(1). Templet besto av tre deler: Forgården, Det hellige & Det aller helligste. I tillegg til å være skapt i Guds treenige bildet, er denne måten å illustrere det troende mennesket på det nærmeste vi kommer en bibelsk antropologi om det treenige mennesket. Unntaket er verset som også er inkludert i Frelsesarmeens 10. trosartikkel:

”Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.”
1 Tess 5:23 

Mange vil hevde at dette ene verset, og illustrasjonene jeg har benyttet er altfor spinkelt som grunnlag for en lære om menneskets treenighet. En lære er heller ikke målet. Hensikten er å gjøre det lettere å trenge inn i hellighetens mysterium, og da kan slike illustrasjoner være til hjelp.

Når det er sagt, finnes det mye hos Paulus som tyder på at han tenkte i disse baner – bl.a. skriver han om kjødelige1, sjelelige2 og åndelige3 troende i begynnelsen av sitt første brev til korinterne.

Personlig synes jeg det interessant at Sigmund Freud også fant det hensiktsmessig å forklare mennesket som ”id, ego og superego”. Det er faktisk mulig å trekke paralleller, men her nevner jeg det utelukkende som en kuriositet. De neste dagene vil jeg se nærmere på ”helligdommen” – og jeg vil bevege meg innenfra og utover. 

Dagens 'manna':

Jeg er Guds tempel

------------------------
(1) 1 Kor 3:16 og 1 Kor 6:19
(2) σαρκικός – kjødelige 1 Kor 3:1
(3) ψυχικὸς δὲ ἄνθρωπος – det sjelelige mennesket – 1 Kor 2:14
(4) πνευματικός – åndelige 1 Kor 3:1
Her finner du detaljert illustrasjon av: Templet i Jerusalem

Atferdsterapi

Da jeg gikk på sosialhøgskolen var det morsomt å oppdage at psykologien påberopte seg oppdagelser som allerede er beskrevet i Bibelen. Jeg har tidligere skrevet om slike paralleller hos Sigmund Freud. Atferdsterapien baserer seg på psykologen B. F. Skinners teorier (bildet). Her er Store norske leksikons definisjon:

Atferdsterapi består i å assistere pasienten i å bygge opp et repertoar av atferd som er mer funksjonelt enn det eksisterende. Dette foregår ved forsterkning av ønsket atferd ved ros, premier eller andre former for belønning.

Med dette i bakhodet er det morsomt å lese Paulus:

Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.
Ef 4:28

Paulus så at det var nødvendig med en erstatningsatferd som ville gi en positiv gevinst ved gleden av å ha noe å gi bort. Jeg ønsker ikke å være arrogant, for vitenskapen har bidratt med mye positivt, men samtidig tror jeg veldig mye hadde løst seg selv dersom vi levde etter de bibelske prinsippene.

Med tanke på at Paulus skriver til en menighet, er det interessant at om et medlem hadde et atferdsproblem (her: stjeling) var ”metoden” å hjelpe vedkommende med problemet heller enn å kvitte seg med medlemmet med problemet.

Dagens ’manna’:

Det er også plass for tyver på Kristi kropp – men de skal hjelpes til ny atferd!

Grunnkreftene

Selv om det var et eget fag på sosialhøgskolen kan jeg ikke påberope meg å ha mye kunnskap om psykologi. Et lite innblikk i psykoanalysen og Freud ble det likevel plass til. Det var interessant å se hvor ofte Freuds ”oppdagelser” har bibelske paralleller.

Jeg har tidligere skrevet om hans ”tredeling” av mennesket i "superego, ego og id" , som vi finner igjen i ”ånd, sjel og legeme”, og det samme har jeg gjort over dagens tema: eros og thanatos – kjærlighetskraften og dødskraften.

Den som ikke elsker, blir værende i døden.
1 Joh 3:11-17

Det er likevel en vesentlig forskjell. Den kjærligheten Johannes skriver om er ikke eros, men agape. Det er den kjærligheten som følger det nye livet i Kristus og som er den største av de tre som blir stående.

Min ”helligdom”

Paulus sier at menigheten som helhet og den individuelle kristne er som et Guds tempel¹. Templet besto av tre deler: Forgården, Det hellige & Det aller helligste. I tillegg til å være skapt i Guds treenige bildet, er denne måten å illustrere det troende mennesket på det nærmeste vi kommer en bibelsk antropologi om det treenige mennesket. Unntaket er verset som også er inkludert i Frelsesarmeens 10. trosartikkel:

”Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.”
1 Tess 5:23

Mange vil hevde at dette ene verset, og illustrasjonene jeg har benyttet er altfor spinkelt som grunnlag for en lære om menneskets treenighet. En lære er heller ikke målet. Hensikten er å gjøre det lettere å trenge inn i hellighetens mysterium, og da kan slike illustrasjoner være til hjelp.

Når det er sagt, finnes det mye hos Paulus som tyder på at han tenkte i disse baner – bl.a. skriver han om kjødelige¹, sjelelige² og åndelige³ troende i begynnelsen av sitt første brev til korinterne.

Personlig synes jeg det interessant at Sigmund Freud også fant det hensiktsmessig å forklare mennesket som ”id, ego og superego”. Det er faktisk mulig å trekke paralleller, men her nevner jeg det utelukkende som en kuriositet. De neste dagene vil jeg se nærmere på ”helligdommen” – og jeg vil bevege meg innenfra og utover.

¹1 Kor 3:16 og 1 Kor 6:19
² σαρκικός – kjødelige 1 Kor 3:1
³ ψυχικὸς δὲ ἄνθρωπος – det sjelelige mennesket – 1 Kor 2:14
⁴ πνευματικός – åndelige 1 Kor 3:1
Her finner du detaljert illustrasjon av: Templet i Jerusalem

Eros og thanatos

Sigmund Freud kom flere ganger veldig nær bibelske sannheter i sine forsøk på å forklare mennesket og kreftene som styrer det. Hans beskrivelse av dødsinstinktet (thantatos) og livsinstinktet (eros) er ett eksempel. Spenningen beskrives også i bibelen, men med en liten variasjon: Livsinstinktet blir ikke som hos Freud representert med den erotiske kjærligheten, men med agape = nestekjærligheten. Erotikken har sin plass i livet og er en sterk kraft, men det finnes en kjærlighet som har en større dimensjon. Erotikkens funksjon er å videreføre jordelivet, men til denne dag har ingen erotisk kjærlighetshandling overvunnet thanatos. Det har agape. Agape er en smak av kjærligheten som allerede har overvunnet døden:

Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden.
1 Joh 3:11–17

Jeg takker Gud for erotikken, men den er ikke min religion. Det er derimot Agape slik den kommer til uttrykk hos Jesus. Freud var så nær så nær. Han skjønte at livet handlet om kjærlighet. Så trist at han i sine etterlatte skrifter stoppet med én av måtene å uttrykke den på og ikke kom til selve kjernen.