JEG MÅ TENKE FOR Å TAKKE . . .

«Vi har sannelig mye å takke Gud for, men hvis vi vil være takknemlige, må vi bruke vår vilje til å sette våre hjerter i stand til for å gjøre det. Vi klager og klager uten å tenke, men vi må tenke for å takke.»

Jeg er så enig i dette utsagnet, og kunne delt mange eksempler fra mitt eget liv, men velger å bruke Lina Sandells ord i dag:

Jeg kan ikke telle dem alle,

men, å, må jeg takke dess mer!

Guds nådesbevis må jeg kalle

de under jeg rundt om meg ser.

Jeg kan ikke telle dem alle,

men å, må jeg takke dess mer!

«Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.»

1. Tessalonikerbrev 5:18

 

Postet på FACEBOOK

«Jag vill tacka livet»

« ... som gett mig så mycket!» 

Link til sangen

- jeg slutter meg helhjertet til Arja Saijonmaas lovprisning av livet, og takken går helt til livets kilde. Forkynneren hyller ham på denne måten: 

«Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.» 

Forkynneren 3:11a

Som student på sosialhøgskolen på midten av 80-tallet var jeg i praksis på et spesialsykehjem. Praksisrapporten jeg skrev, var en del av en undersøkelse som helsedepartementet hadde bestilt, og i Stavanger ble studenter brukt som ‘feltarbeidere’. I seks uker var jeg på sykehjemmet, og jeg fikk veldig god kontakt med pasientene som var rammet av MS. 

Han som hadde størst nedsatt funksjonsevne, fikk jeg en helt spesiell kontakt med. Vi røkte veldig mange sigaretter sammen – det vil si han inhalerte, mens jeg holdt sigaretten. Det ga ham ro - og meg røykefingre. Vi samtalte mye om livet, og han sa noe jeg aldri kommer til å glemme: 

«Jostein, du synes sikkert at det livet jeg lever ikke har noen verdi, men du må aldri glemme at livet har en egenverdi, jeg elsker livet!» 

Det kom fra en person som ikke kunne røre annet enn nakken. Også den funksjonen var i ferd med å gå tapt, derfor ventet han på det eller siste på det teknologiske markedet – en tale-styrt rullestol. Den ærefrykten for livet som jeg alltid har hatt, ble enda sterkere i løpet av de seks ukene. Jeg elsker livet!

Når jeg deler dette i dag, er det tre grunner:

• Han som skapte oss i sitt bilde er evig
• Om jeg lever eller dør vet jeg at jeg er hjemme i ham
• Jeg tenker på det i dag fordi det er fem år siden livet her på jorden brått kunne vært slutt, og jeg takker for at jeg har fått fem bonus år til å hylle livets giver, og leve det livet som ikke kan rokkes midt i en sårbar verden

Postet på Facebook i anledning 5 årsdagen etter terrorangrepet i Istanbul.

Var det takknemligheten?

Sist fredag, på vei til helgens korpsting, ble jeg oppringt fra søndagsavisen i NRKp2 radio. Spørsmålet var om jeg kunne delta i samtale om temaet ”Er Norge blitt et kynisk og egoistisk land?”

Jeg svarte at det ville jeg prioritere, og fortalte litt om mine synspunkter om at grådigheten er i ferd med å spise oss opp innenfra. Vi gjorde en tentativ avtale, men jeg fikk en sms om at de hadde snakket med en av filosofene som allerede det var inngått avtale med, og han hadde svært sammenfallende synspunkter med mine. Dermed hadde de allerede det de trengte.

Fint, for da kunne jeg konsentrere meg om korpstinget, men dumt fordi jeg har så mange eksempler på hvor utakknemlige vi er blitt i Norge. Når fagforeningsledere for eksemplet kan si at et tilbud om en lønnsøkning på 3,5% er en ”hån”, oppfatter jeg en slik uttalelse som en ”hån” mot resten av verden. 

Vår utakknemlighet gjør oss så fattige at undrene kommer til å gå oss forbi. For var det ikke en takkebønn som gjorde at mennesker kunne spise seg mette i ødemarken?

Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
Joh 6:11

Det er så fort gjort å havne blant dem som syter og klager. Mon om det ikke alltid finnes noe å være takknemlig for, noe som gjør meg glad? Når jeg med takk i hjertet deler det jeg har, vil det bli til mat for mange, og det vil også gi meg et rikere liv.

Dagens ’manna’:

Takknemlighet, takknemlighet, takknemlighet.

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Takk

Jeg ønsker å være raus med å takke. Når jeg gjør opp status, har jeg uendelig mange grunner til å være takknemlig og svært få grunner til å klage. Likevel har klagene en evne til å få oppmerksomhet. De er som den lille svarte flekken på den store hvite duken. Takk og lov for at det går an å sette en blomstervase akkurat der!

Jeg er takknemlig for familie, kolleger, venner og mennesker jeg møter. Sist fredag reiste jeg for eksempel med toget fra Oslo til Moss og fikk en hyggelig samtale med en medpassasjer som jeg aldri har møtt. Sånt gir grunn til å takke, men er det slike opplevelser som ligger til grunn for formaningen om:

… å bære fram … takk for alle mennesker?
1 Tim 2:1

Jeg tror oppfordringen har med seg et element av generell takknemlighet for alle mennesker ene og alene fordi et menneske er så verdifullt. Det kan også ligge et element av å takke Gud på vegne av alle mennesker: Som dine skapninger, takker vi deg Gud. Men fordi denne formaningen står i en sammenheng og kommer til slutt*, tror jeg takken summerer opp to viktige sannheter:

1) En takk for at frelsen er for alle mennesker
2) En takk for at bønnen for dem er hørt

Dagens ’manna’:

Takk for alle mennesker!

___________________________________
* Jeg kommer tilbake til rekkefølgen i morgen.      

Er det mulig?

Jeg kommer aldri til å glemme Adams sukk etterfulgt av ”Er det mulig?” da han som fem-åring skulle overnatte hos oss og oppdaget at mamma hadde glemt å sende med tannbørsten. Han hadde fått forkynt fra ”tidenes morgen” at tannpuss var en viktig del av kveldsstellet, og nå hadde hun glemt det.

Selv en godt innarbeidet rutine er det mulig å glemme. I en Gowans/Larssons musikal er det to barn som synger sangen ”Vi glemte jo nesten å takke”. Å takke Gud burde være en selvfølgelig del av bønnelivet. 

Men går Paulus litt for langt?

Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
Ef 5:20

Er det mulig å takke for ”alt”? Jeg har hatt mange samtaler med troende som står i vanskelige livssituasjoner som blir provoserte av en slik oppfordring. Jeg har selv stått i situasjoner hvor det å takke Gud ville komme langt ned på lista over ”naturlige reaksjoner”. 

Det virker også som et paradoks å takke Gud for noe som jeg vet ikke er hans vilje. Sykdom er et resultat av syndefallet, og dermed ikke Guds opprinnelige vilje. Samtidig er det mange som kan vitne om at Gud vendte den mest håpløse situasjonen til noe positivt. Det er med andre ord mulig å takke ham fordi han kan vende det meningsløse til noe som kan gi mening.
 
Dagens ’manna’:

Takk!

Det som alltid sømmer seg!

De fleste har meninger om hva som sømmer seg eller ikke. Det kan være forskjellig fra kultur til kultur. Innenfor den kristne tradisjon har det ofte vært uskrevne regler om hva som ikke sømmer seg for en kristen. 

Da jeg vokste opp var det gjerne ytre og uvesentlige ting som makeup, øredobber, skjørtelengde, sport på søndager, kino osv – listas lengde varierte fra landsdel til landsdel, og fra konservative til liberale forsamlinger.

Selv om ting er i endring vil det være noe som alltid ville høre til det som er usømmelig:

Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!
Ef 5:3-4

Det er veldig tydelig hva som alltid sømmer seg: Si heller takk til Gud! Jeg er overbevist om at et menneske som med et oppriktig hjerte sier takk til Gud vil bygge en terskel som gjør at det blir unaturlig å krysse over i det usømmelige. Da blir det hellige naturlig og det naturlige hellig – og Jesus som menneske blir synlig i verden gjennom oss.

Dagens ’manna’:

Et takknemlig hjerte vil si takk med mer enn ord.

Takknemlighet

Jeg skal være ærlig. Det kan komme øyeblikk hvor jeg ønsker at jeg hadde et ”vanlig” liv. Ikke slik å forstå at jeg tror livet mitt er veldig uvanlig, men jeg regner for eksempel med at ”klubben” av mennesker som har endret permanent bosted i folkeregisteret 34 ganger når de er 55 år ikke er ekstremt stor.
Likevel er jeg veldig takknemlig for at jeg får stå i en tjeneste.

Når jeg om noen timer setter meg i bilen for å kjøre til Kvås er det med ”skrekkblandet fryd”. Jeg gruer meg veldig, og gleder meg på samme tid. Jeg vet at jeg går til noe viktig hvor jeg skulle ønske jeg hadde kontroll – samtid bønnfaller jeg Gud om å våge å slippe kontrollen. For det er Han som er Gud, og uten Ham er mitt bidrag i beste fall positiv tidtrøyte.

Sånn har jeg det i dag, og så er jeg takknemlig og kan skrive som Paulus:

Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten
1 Tim 1:12–17

Den samme tillit viser Han alle mennesker som viser Ham tillit ved å stille seg til tjeneste.

Dersom Den hellige ånd gir meg lov, kommer jeg til å forkynne om ”Vekstpreposisjoner” de nærmeste dagene. Det vil nok bloggen bære preg av og derfor kommer jeg sannsynligvis til å ”løsrive” meg fra bibelleseplanen til over helgen.

Takk for det gamle!

Nei – det er ikke betraktningen for nyttårsaften som har ”før-premiere”, men i dag er den siste dagen i kirkeåret. Så i god Øst-Europa tradisjon tar jeg en liten feiring. Å jobbe der i en evangelisk tradisjon med klar link til ”vesten” fører til at det gjerne markeres dobbelt. Det betyr at ”Nytt år” 'feires' flere ganger. F. eks. ble nytt kirkeår med advent feiret. Internasjonal nyttårsaften likeså.

Jeg må innrømme at det var forvirrende da de også ønsket ”Godt nyttår!” på ”gammel nyttårsaften” den 13. januar – d.v.s. en uke etter ortodoks julaften.
Om det var det kommunistisk slektskapet med Kina som gjorde at kinesisk nyttår også ble markert ved andre nymåne etter vintersolverv er uvisst, men i hvert fall dukker det hvert år opp isskulpturer av dyret for det nye kinesiske året*.

Men i dag går det gamle kirkeåret ut med jubelrop over at Gud har møtt min lengsel:

Hvor elskelige dine boliger er,
Herre, Allhærs Gud!
Min sjel lengtet, ja, fortærtes av lengsel
etter Herrens tempelgårder.
Nå jubler hjerte og kropp
mot den levende Gud.
Sal 84:2–8

Så – takk, Gud, for det gamle. Jeg ser med advent fram mot det nye!

* F. eks. starter neste kinesiske nyttår (harens år) 3. februar 2011.

Tre takkegrunner

Jeg tror det er mulig å finne noe positivt hos alle. Det er mulig at djevelen utgjør et unntak. Likevel - En kvinne som alltid hadde godt å si om alle ble møtt av en litt "sur" kommentar: "Du har vel noe positivt å si om djevelen også du?" Svaret kom kontant: "Han ligger i hvert fall ikke på latsida!”

Det var ikke vanskelig for Paulus å finne grunner til å takke Gud for medlemmene i menigheten i Tessaloniki. Han nevner tre:

• dere er virksomme i tro,
• arbeider i kjærlighet og
• holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.
1 Tess 1:3

En tro som er utholdende og virksom i kjærlighet er et herlig manna – ikke bare for dagen, men for et helt liv!

Trinn for trinn

Som nygift bodde jeg et år på Nannestad – nærmere bestemt på Maura, og enda mer presist på ”Arken”. Det siste var navnet på Frelsesarmeens lokale i bygda. I andre etasje var leiligheten, og på loftet var kontoret. Vi gjorde en del forbedringer da vi bodde der. Bl.a. fikk vi lagt inn dusj, men det ble også malt litt. I trappen opp til kontoret skrev jeg inn følgende vers, trinn for trinn:

Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.
1 Tess 5:15-21

Ikke så rart at dette minnet dukker opp når jeg leser dagens episteltekst. Det var godt å bli minnet om det den gang, og det er ikke blitt mindre viktig med årene!

Godt å høre!

Jeg vet at Magna er glad i meg. Det har jeg visst i 32 år. Likevel er det godt å høre det igjen og igjen. Hun liker også å høre at jeg er glad i henne, og jeg sier det ofte. Det er mange paralleller mellom denne relasjonen og forholdet jeg har til Gud:

La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn.
Hebr 13:15-16

Jeg har visst at han er glad i meg nesten hele livet. Likevel er det godt å høre det igjen. Jeg vet at han liker å høre at jeg er glad i ham også. Derfor sier jeg det ofte.

Var det noen som klappet?

Jeg kjente jeg ble varm da jeg merket reaksjonen i den store forsamlingen på nærmere 1000 mennesker. Om noen minutter skulle jeg på talerstolen, men noen unge soldater fra Frelsesarmeen var blitt bedt om å synge og på refrenget klappet de i hendene. Jeg bøyde meg over til pastoren for å få bekreftet det jeg fryktet: ”Dere tillater ikke klapping i denne menigheten?” Han nikket bekreftende, og ungdommene måtte stoppes. Litt pinlig, men det gikk greit. ”No hard feelings”.

Vi ser forskjellig på hva som er OK i en gudstjeneste. Det er mange måter å klappe på, og forsamlinger som ikke tillater klapping har gjerne gjort det ut fra det faktum at det ikke alltid er lett å vite hvorfor det klappes. Er det fordi man blir revet med av musikken eller er det fordi man vil hylle Herren?
Jeg hører med til dem som tror Herren fryder seg med oss også når vi i noen øyeblikk jubler i ”sjelen” og ikke i ”ånden” – men vi er altså forskjellige, og jeg tror Han gleder seg over det mangfoldet også. Likevel:

Klapp i hendene, alle folk,
hyll nå Gud med jubelrop!
Det står age av Herren, Den Høyeste,
den store kongen over hele jorden.
Salme 47:2–10

…så jeg fortsetter å klappe med frimodighet der jeg vet at det ikke tas anstøt. Det gjør jeg i bønn like lett som i lovsang. Og jeg tror den store kongen liker at jeg gjør det.

Tusen takk!

Som barn ble jeg opplært til å takke. Vi forsøkte å føre denne ”arven” videre, og nå observerer vi at neste generasjon formidler det videre til barnebarna. Det er godt å møte takknemlige mennesker, og jeg tar meg selv i at det er så fort gjort å ta ting som en selvfølge. Paulus tar et oppgjør med enkelte holdninger i menigheten i Korint:

Hva har du som du ikke har fått?”
1 Kor 4:6-13

Jeg tenker av og til på det når jeg ser en rumensk tigger eller er rasende fordi en annen av dem stakk av med lommeboka mi. Hva har du, Jostein, som du ikke har fått? Jeg ble født av gode foreldre i et land med frihet, skolegang for alle, klar evangelieforkynnelse, muligheter for å bli det jeg måtte ønske. Men det er ingenting av dette som gir meg anledning til å sette meg i relieff i forhold til andre mennesker. Det er mulig å være overbevist om at jeg er verdifull og unik uten at det gjør naboen til en ”grå mus” med lavere kurs. Også det er en gave.
Hva har du, Jostein, som du ikke har fått? Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått!

RETT FOKUS – Hva er oppdraget?

Det har vært spennende å komme til Templet korps. Etter et par måneder med ansvaret for korpset, har jeg funnet mye å takke Gud for:

• Gode ledere til de fleste gruppene
• Mange positive soldater og tilhørige
• Et korps for hele familien
• Et hav av utfordringer både innad og utad
• Mange forbedere
• En menighet som lengter etter Guds nærvær

Det har også blitt noen hverdager – det er mye som krever oppmerksomhet. Det er ikke alltid at en saks grad av viktighet står i forhold til det mål av oppmerksomhet som blir brukt. Slikt sett kan hverdagen som korpsleder fortone seg svært lik det å ha det administrative ansvaret i et verdslig foretak. Man kan fort få følelsen av at tiden og ressursene kunne ha vært anvendt på en bedre måte dersom målestandarden til enhver tid er Guds rikes beste.

Her ligger noe av den daglige utfordringen for oss alle: La oss alltid ha klart for oss hvorfor vi holder på med vårt Gudgitte oppdrag her i Templet. Gjør vi det, vil vi kunne se mye frukt av arbeidet.

Få med deg programmet og informasjonen i dette bladet og vær med i FORBØNNSHÆREN for vekkelse og fornyelse i Templet, Frelsesarmeen og videre utover!

Publisert i ”Tempelnytt” 11 - 2000