Viser innlegg med etiketten Lengsel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lengsel. Vis alle innlegg

søndag 21. mai 2017

Initiativet ligger hos meg – en tid for alt *

ENGLISH
Jesu undervisning om Den hellige ånd var sannsynligvis en del av grunnopplæringen av disiplene. I den samlingen av undervisning som vi har valgt å kalle Bergprekenen er Jesu tydelig på at Den hellige ånd er den beste gaven Far kan gi:
«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!»
Luk 11:13
Da jeg opplevde Den hellige ånd som en virkelig kraft i mitt liv høsten 1972, ble dette verset et av mine favoritt-vers. Da jeg drøye seks år senere ble pappa selv og ønsket det aller beste for barna mine, gjorde verset et enda sterkere inntrykk. Utfordringen er at Gud aldri dytter noe på barna sine som de ikke vil ha. Jeg må be ham om det, slik Jesus var helt klar på. Da kan det kanskje fortone seg litt merkelig at han rett før han for opp til himmelen sa:
«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg.»
Men det er bare merkelig dersom jeg ser på venting som en passiv strategi (1). Jeg kan vanskelig tenke meg noe mer aktivt enn barn som på julaften ser fram imot øyeblikket når pakkene skal åpnes. Den type venting som omtales i Bibelen, er forventning, altså at jeg venter i spenning på at noe skal gå i oppfyllelse. Selve ordet forventning er så langt jeg kan se bare brukt en gang i Bibelen, og da knyttet to folkets håp om at døperen Johannes kanskje var Messias (2).

Når det gjelder å motta Den hellige ånd ligger altså initiativet hos meg. Strategien er å be og vente i forventning.

Dagens ‘manna’:

Gud har tatt initiativ ved å sende Den hellige ånd; mitt er å ta imot.
-------------------------------------------------
(1) Se «En passiv strategi?»
(2) Luk 3:15
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

fredag 24. oktober 2014

Et sterkt ønske

De hadde et klart ønske, grekerne som var kommet til Jerusalem for å feire påske:
De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.»
Joh 12:21

Nok en gang er det «outsiderne» som viser en annerledes interesse for Jesus enn det å være vitne til sensasjon. Kanskje det til og med var signalet Jesus trengte for å bli klar til å fullføre sitt oppdrag? Hva var i så fall det viktige med denne henvendelsen?

Den var et signal om at kunnskapen om ham som noe mer enn en «ordinær» profet også hadde nådd nasjonene utenfor Israel. Hans misjon var universell. Budskapet hadde nådd lenger enn hans eget folk. Han kunne gå til korset. 

For at alle som gjerne vil møte Jesus skal få anledning til det, måtte Jesus dø slik at han kunne møte hele verden gjennom en ny kropp = hver den som tror!

Dagens ‘manna’:

I dag er det mange som gjerne vil møte Jesus
------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 1. april 2012

…lengte til en by!

For et par år siden kom Hilde Dagfinnrud Valen med ei bok med betraktninger i spenningsfeltet mellom savnet av en hage og lengselen til en by.
Boka kan anbefales!
Tittelen utfordrer tanken, og beskriver på mange måter hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Når vi er hjemme lengter vi ut, og når vi er ute lengter vi hjem.

Kan en by erstatte en hage?
Edens hage – det tapte paradis, ja, vi kjenner savnet - Erstatningen er en by som vi lengter etter.

I går skrev jeg om den hjemløses lengsel etter et fedreland, og i dag fortsetter hebreerforkynneren:
    Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
    Hebr 11:16
Jeg stoler på at det blir bra og regner med at byen har noe flotte parkanlegg!

Dagens ’manna’:
    Jeg lengter etter å være der hvor Gud er. Da blir rammen av liten betydning.

onsdag 11. mai 2011

….. fordi …..

Hjelp meg:
  • se, fordi jeg er sett
  • lete, fordi jeg er funnet
  • be, fordi jeg blir bedt for
  • banke på, fordi det er åpnet opp
  • høre, fordi jeg er hørt
  • bære, fordi jeg er båret
  • tilgi, fordi jeg er tilgitt
  • gripe, fordi jeg er grepet:
Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12–14

Når forutsetningene er så gode, hvorfor er det da så vanskelig!

Se også:
Åndelig sjiraff
Sitter på toget

torsdag 21. april 2011

Lengsel og forventning

Det har vært skrevet en del både om lengsel og forventning i denne bloggen. Jeg betrakter ordene som positive selv om begge også kan inneholde smerte. Det kan likevel virke underlig å finne denne uttalelsen i påskedramaet:
    «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide….»
    Luk 22:14–20
Det kan virke som et paradoks å lengte etter noe som er ”begynnelsen til slutten”, men kanskje det var nettopp derfor at disiplene husket uttalelsen?
Men det kan være minst tre forklaringer:
  • Jesus visste at lidelsen var noe han måtte gjennom. Menneskelig sett kan han ha lengtet etter å få det overstått.
  • Jesus så påskemåltidet som en viktig profetisk hendelse: Et bilde på det unike ”måltidsfellesskapet” i Guds rike, både i menighetens og evighetens perspektiv.
  • Jesus så det ikke som begynnelsen til slutten, men som begynnelsen til begynnelsen.
Høyst sannsynlig ligger alle forklaringene bak Jesu lengsel og forventning. Det siste punktet håper jeg å komme tilbake til i løpet av påsken.


I dag reiser jeg sammen med Magna for å ha påskemøter i Nässjö. Jeg gjør det med lengsel og forventning. Det ligger litt smerte i den, men også håp om å bringe håp om en ny begynnelse. Takk for forbønn!

fredag 25. mars 2011

Forskjell på folk?

Jeg har aldri vært i tvil om at det er forskjell på folk. Vi kommer i alle størrelser og farger. Noen ganger møter jeg mennesker som har så forskjellig personlighet og følelsesliv at jeg undres på om vi tilhører samme klode. Adolf Hitler og Frans av Assisi hadde samme skaper, men det er neppe noen som vil påstå at de var like.

Likevel tror jeg sterkt på at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men det finnes vers i Bibelen som utfordrer dette også. Det gjelder f. eks. et vers i dagens tekst:
    Han mettet de sultne med gode gaver,
    men sendte de rike tomhendte fra seg.

    Luk 1:46–56
Det var Maria som sang dette. Men det er f. eks. paralleller både i beretningen om Jesus og den rike unge mannen og i Jesu ord om at det er kun ”de syke som trenger lege” og i saligprisningen av de fattige.

Dersom Gud ikke gjør forskjell på folk hvordan kan jeg da forstå dette?
Dersom hendene mine er fulle av alle andre ting, vil det ikke være rom for å motta noe fra Gud. Han kunne tømt hendene mine med makt for å gitt meg det han vil, men fordi han ikke gjør forskjell på folk lar han også meg beholde min frie vilje. Derfor tror jeg at vi rike i Norge står i fare for å bli fattige i Gud.

onsdag 9. mars 2011

Fall til ro!

Etter å ha vært vitne til medienes dekning av en ”folkefest” i Kollen kan det virke litt rart å hevde at det å ”falle til ro” er en av menneskets dypeste lengsler. Men jeg tror det er slik. Når jeg ber med mennesker er det et av de vanligste bønnemnene. Behovet for ro i forhold til Gud, omgivelser og egne valg.
    ”…vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt.”
    1 Joh 3:18–24
…skriver Johannes. Hans nøkkel til en slik ro er å elske i gjerning og sannhet. Ettersom det er Jesus som er sannheten, er det i ham jeg skal elske. Utenfor ham blir det umulig, og da kommer jeg under fordømmelse. Men i ham faller hjertet til ro, og jeg kan synge slik jeg sang i ungdommen:
    Fall til ro og kjenn at jeg er Herre.
    Fall til ro, ja, sett deg bare ned.
    Fall til ro og vit at jeg er din Gud.
    Jeg vil gi deg av min fred.

    Jeg vil prise Jesus Kristus,
    jeg vil takke Israels Gud.
    Jeg vil lovsynge min Frelser,
    Han som ga meg dette bud:


    Fall til ro og kjenn at jeg er Herre.
    Fall til ro…

tirsdag 1. mars 2011

Autografjegerne

”Vi håper å komme i en situasjon hvor mange vil snakke med oss, ha en bit av oss. Da viser de at de bryr seg om oss. Det er det vi vil. Må vi stå 20 minutter ekstra for å skrive autografer, vet vi at vi får dette igjen på sikt. Og våre utøvere lærer seg ydmykhet.” uttalte Clas Brede Bråthen rett før VM.

Det kan være at dette var et spark til utøvere som løper både fra journalister, publikum og blomsterseremonier. Men om motivet for en autografjeger alltid er så edelt som Clas Bred Bråthen beskriver, skal jeg la være å spekulere over. Men jeg tror det var akkurat det motivet som drev disse karene:
    Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
    Joh 12:20–26
De ville ha en ”bit av ham”, vise at de brydde seg om ham. Jeg vet ikke om de var ute etter autograf, men de forlot nok ”merket”* for livet. Jeg tror at alle møter med Jesus setter et "merke". Jeg stiller meg i autografkøen og vet at han har tid!

* Ef 1:13

onsdag 8. desember 2010

Sjelefrender

Jeg har en klar formening om hva som ligger i begrepet*, men ”googlet” likevel ordet som en referanse. Da fant jeg omtale av Thomas Moores bok ”Sjelefrender”:

Moore... viser at en ved å sette fokus på sjelen, kan finne positive verdier både i smerte og vanskeligheter. Forfatteren formidler sine tanker om hvordan en kan snakke fortrolig, pleie vennskap, utvikle ekteskap, og vise omsorg for et annet menneske slik at den vekker sjelens hengivenhet.

I og med at jeg ikke har lest boka kan jeg ikke anbefale den, men poenget at en relasjon til en ”sjelefrende” kan pleies og utvikles er noe jeg har sterk tro på.

Et tilsvarende ”google-søk” på ”åndsfrende” ga et forvirrende resultat. Det er tydelig at noen bruker begrepet synonymt med ”sjelefrende”, mens andre kobler dette sammen med religiøs aktivitet. Jeg tror at alle mennesker er hele mennesker, som igjen betyr at jeg ikke bare er ”religiøs” i min ”ånd”. Likevel er det slik at ånd søker ånd, sjel søker sjel og kropp søker kropp. Det utelukker ikke at jeg kan ha fellesskap med en sjelefrende på alle plan, men når Jesaja skriver:
    Vi lengter inderlig
    etter deg og ditt navn.
    Om natten stunder min sjel etter deg,
    ja, min ånd i mitt indre søker deg.

    Jes 26:7–9
er det en beskrivelse som er treffende for min Gudslengsel også. Det er min ånd som søker hans, men jeg lengter også etter at han skal prege sjelslivet med alle mine tanker, følelser og hele min personlighet.

Det engelske "soulmates" er mer vanlig i dagligtale (både i Norge og i utlandet) enn det norske "sjelefrender"

lørdag 27. november 2010

Takk for det gamle!

Nei – det er ikke betraktningen for nyttårsaften som har ”før-premiere”, men i dag er den siste dagen i kirkeåret. Så i god Øst-Europa tradisjon tar jeg en liten feiring. Å jobbe der i en evangelisk tradisjon med klar link til ”vesten” fører til at det gjerne markeres dobbelt. Det betyr at ”Nytt år” 'feires' flere ganger. F. eks. ble nytt kirkeår med advent feiret. Internasjonal nyttårsaften likeså.

Jeg må innrømme at det var forvirrende da de også ønsket ”Godt nyttår!” på ”gammel nyttårsaften” den 13. januar – d.v.s. en uke etter ortodoks julaften.
Om det var det kommunistisk slektskapet med Kina som gjorde at kinesisk nyttår også ble markert ved andre nymåne etter vintersolverv er uvisst, men i hvert fall dukker det hvert år opp isskulpturer av dyret for det nye kinesiske året*.

Men i dag går det gamle kirkeåret ut med jubelrop over at Gud har møtt min lengsel:
    Hvor elskelige dine boliger er,
    Herre, Allhærs Gud!
    Min sjel lengtet, ja, fortærtes av lengsel
    etter Herrens tempelgårder.
    Nå jubler hjerte og kropp
    mot den levende Gud.

    Sal 84:2–8
Så – takk, Gud, for det gamle. Jeg ser med advent fram mot det nye!

* F. eks. starter neste kinesiske nyttår (harens år) 3. februar 2011.

onsdag 24. november 2010

Tørst

Illustrasjonsbildet er ikke spesielt godt, men vannet var godt for to tørste fjellvandrere i Rondane for mange år siden. Å finne en bekk med rent og iskaldt fjellvann når jeg er ordentlig tørst er en fantastisk opplevelse. Rennende vann kan være en flott opplevelse rent estetisk, men synergieffekten av også å være tørst gjør at alt forsterkes.

Poenget med å være tørst er viktig i relasjon til Gud. Uten den kan han fort bli et ”estetisk” innslag i tilværelsen. Vakkert nok, men han ønsker å være noe mer for dem han har skapt. Det er bakgrunnen for denne bønnen:
    Likesom hjorten stunder
    etter bekker med rennende vann,
    slik stunder også min sjel
    etter deg, min Gud.
    Min sjel tørster etter Gud,
    etter den levende Gud.
    Når kan jeg få komme
    og tre fram for hans åsyn?

    Salme 42:1–6
Det er Korah-sangerne som uttrykker det på denne måten. Jeg kan identifisere meg med dem både i lengselen i denne bønnen og i gleden som uttrykkes når de opplever å få bønnesvar, for da:
    …synger de og danser og sier:
    «Alle mine kilder er i deg.»

    Salme 87:7

onsdag 21. april 2010

Om nærhet og lengsel

Det er først i de senere år at jeg har begynt å lengte. Jeg var sjelden plaget av det før, men nå hender det at jeg lengter både etter barn, barnebarn, foreldre og ikke minst kona mi, Magna. Det er deilig bare å være sammen.

Dersom du hører til dem som kjenner oss, vet du at Magna og jeg er mye på farten – som oftest hver for oss. Derfor setter vi enormt pris på å få anledning til å være på samme sted samtidig. Vi behøver ikke å være på hver vår side av jordkloden for å lengte – det er nok å være hvert vårt rom for å kjenne at det er noe som mangler.

Lengsel er ikke bare negativt. Det kan være godt å glede seg til å treffes igjen. I tillegg blir den (og de) jeg er glad i veldig nær selv når de er borte – nettopp fordi lengselen gjør at de er til stede i tanken. Kanskje det var det Tor Jonsson fanget i setningen: ”Nærast er du når du er borte” ?
Er det slik med Gudslengselen også? Jesaja skriver:
    Vi lengter inderlig
    etter deg og ditt navn.
    Om natten stunder min sjel etter deg,
    ja, min ånd i mitt indre søker deg.

    Jes 26:7–9
Gud er både nær og langt borte på samme tid. Ja, jeg lengter etter ham, men lengselen gjør at han også er nær. Jeg tror faktisk at å lengte er sunt!

torsdag 17. desember 2009

Let etter meg! - II

Jeg har møtt mange ”skjebner” gjennom livet. En ung mann på Island passer bestemt til kategorien. Da han var gutt skulle hjelpe faren med å lakke et gulv, ble trøtt og sovnet ved siden av lakkboksen i et dårlig ventilert rom. Han våknet, men var ødelagt for livet. Selv om han var midt i tjueårene gikk han fortsatt på søndagsskolen hos oss. De andre var vandt til at det av og til kunne komme ukontrollerte skrik og ble ikke skremt. Det var sjelden han klarte å sitte gjennom en hel time. Fra tid til annen traff jeg ham på byen. ”Jósteinn, vilt þú biðja fyrir mér?” var standard. Selv om jeg visste svaret når jeg spurte: ”Hva vil du jeg skal be om?” ventet jeg til han hadde fått sagt: ”at jeg må finne ro!” –jeg ba og tror at det varte en stund. Han klarte ikke å finne roen selv. Roen måtte finne ham. I det siste verset i Bibelens lengste salme står det:
    Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau.
    Let etter meg, din tjener,
    for jeg har ikke glemt dine bud.

    Salme 119:169-176
Jeg behøver ikke å være ”skadet” for å kjenne at også jeg har behov for å ”bli funnet” i en urolig verden, men når jeg søker ham og han leter etter meg, vet jeg at vi er nødt til å møtes. I det møtet finner jeg ro.

Se også "Let etter meg! - I"

søndag 13. desember 2009

Tro eller vilje?

Kan tro være et spørsmål om vilje? Jeg mener det. Det kommer perioder i et menneskes liv som utfordrer troen så sterkt at det til slutt er viljen som holder fast i troen. Jeg mener også at det finnes bibelsk belegg for en slik påstand:
Denne uka har Johannes døperen vært i fokus. Jesus sier mye fordelaktig om ham, og så henvender han seg til folks vilje til tro:
    Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.
    Matt 11:11-19
I disse dager lanserer Frelsesarmeen CDen ”Lengsel”. En av sangene er jeg ansvarlig for. Den er skrevet for de tunge dagene når viljen bærer troen og troen bærer oss. De to siste versene går slik:
    Når våre spørsmål mangler svar
    Har vi kun deg vår Gud, vår Far
    Herre, hvor skal vi ellers gå,
    Om ikke du er med oss nå
    Denne dag?

    Selv ble du prøvd i ett og alt;
    Stod da en annen ville falt.
    Herre, vi vet hvor vi skal gå,
    Det er kun du som kan forstå
    Denne dag!